uMtuli

2-4 patroner i "alle" lommer, litt avhengig av jaktform, men alltid sortert etter haglstørrelse. Bruker også ofte diverse patronholdere av lær med plass til 4, 6 og 8 patroner, som har loops til å sette på vanlig buksebelte. På duejakt har jeg brukt å helle patronene opp i en gammel magasinhylster fra det sørafrikanske forsvaret, som ligger rett foran meg på bakken, når jeg sitter på stolsekken. Får plass til ca 2,5 esker med haglepatroner i en slik. Har patronbelte med plass til 25 patroner, men bruker det svært sjeldent.

Har sett bilder av hagle og rifle laget med piper av Damasteel - så ikke ut til å være brukt noen form for løpsliner Steel patterns Archive - Damasteel®

Har ikke veldig peiling.. Umiddelbart tror jeg at det i utgangspunktet er omtrent samme prosessen. Men det vil likevel være en forskjell på saltvann, rent ferskvann og myrvann. I myr er det i tillegg til garvesyre i selve treet, også garvesyre i vannet. At eik blir til myreik er et resultat av de kjemiske prosessene som foregår i kombinasjonen av organisk materiale, oksygenfattig vann, garvesyre, mineralske salter, temperatur og laaang tid. Myreik har vært ettertraktet som materiale til møbler og mye annet i mange år (avhengig av moten..), og for å spare penger på dyrt materiale begynte mange møbelprodusenter å syrebeise eik for å oppnå samme fargeresultat. Garvesyren i eika reagerer med syren og gir samme fargespekter som myreik.

Drømmer om engang å bygge noe slikt som denne. En dobbelrifle i kaliber 4-bore. Skyter med en 1650 grains kule (ca 107 gram) og 14 drams (ca 265 grains / 17,7 gram) Pyrodex Select krutt. Hastighet er 1425 fps (ca 434 m/s). Han som bygget den er ikke børsemaker, men fikk hjelp av børsemaker til enkelte arbeidsprosesser. Arbeidstid - 3000 timer...

Har aldri hørt om noe slikt med bjørk, og har ikke prøvd det. Slik som forråtnelsesprosessen til bjørk er, spesielt i fuktig klima og uten å avbarkes først, så har jeg mine tvil - selv om at det er i myr. Kanskje har man tenkt på surnet bjørk, men det trenger du ikke grave ned i myr for å lage. Myreik er derimot et velkjent begrep og kan være fine emner - den bør ha ligget i myra iallfall en 1000 års tid, helst mer (så du bør ha tålmodighet og god tid...), for å gi et fint resultat. Fikk en plankebit med myreik fra en dansk myr av brodern for noen år tilbake. Den var C-14 datert til å være ca 5300 år gammel. Myeeik er alt fra mørk brun til helt svart i fargen - desto eldre desto mørkere (svart) er fargen.

Kan jo bli helt dårlig og grønn av misunnelse av slike bilder. Hvor får man kjøpt sånne godsaker som de riflene der ?

Spørs på størrelsen. Mine nøkler til våpenskap og ammoskap er ikke mye lengre enn en vanlig husnøkkel - og jeg har totalt bare 3-4 nøkler på nøkkelknippet alt ettersom.

Å være mer eller mindre skjødesløs med oppbevaring av nøkler til våpenskapet, bare fordi man får erstatning på forsikringen er i mine øyne en uting (uansett om det er våpen eller andre ting av verdi). Drit i erstatningen, ansvaret for at våpnene ikke faller i feil hender er viktigere. Våpen og nøklene til oppbevaringssted er noe man har kontroll på. Alltid! Der jeg vokste opp var det for øvrig svært viktig at våpen ikke falt i feil hender, og skjødesløs oppbevaring var forbundet med straffeansvar (1-2 års fengsel). Noe som helt sikkert har preget meg og som sitter igjen i hodet, men våpenoppbevaring handler uansett ikke bare om hva du får i erstatning ved tyveri.

Nøkler til våpenskap / ammoskap er på nøkkelknippet jeg alltid har med meg, når jeg er ute av huset. Alltid ! På forrige bosted ble reservenøklene oppbevart i skjult hulrom bak veggpanelet i et annet rom i huset. Lykke til med å finne det - tyskerne klarte det ikke under krigen, enda de hadde blitt tipset om at det var våpendeler i huset og ransaket det hele 3 ganger. Hvor reservenøkler oppbevares i dag er hemmelig, men gjemmested er minst like bra.

Har også sett flere eksempler på asymmetriske knivskaft rundt om på forskjellige knivtreff. Aasmund Voldbakken laget flere slike skaft frem til han døde i 1990. Har sett andre lage slike skaft siden da også, men kan ikke nevne noen navn ? Har selv bare laget et slikt skaft, og det blir bare med det ene. Som @stigamundsen skriver, så passer det svært dårlig i alle andre grep enn akkurat det ene. Skal kniven brukes seriøst til allsidig arbeid, uansett hva dette er, så bør skaftet være symmetrisk for å kunne bruke et bredt spekter av grep mens man jobber med kniven. Eksempel på asymmetrisk knivskaft laget av Aasmund Voldbakken: AAV-02e.jpg (image) (blogger.com)

Mye man kan være enig i, i den kronikken der. Personlig kommer jeg til å bruke bly så lenge jeg kan, men gidder ikke bli lovbryter uansett hvor dustete og tullete et forbud er….det får litt for store konsekvenser i forhold til mye annet jeg holder på med og steder man reiser til... Som @hjortefot.com er jeg glad for at jeg har ganske greit med tungsten, vismut og stål på lager fra da bly ble tillatt igjen….kjøpt på billigsalg fordi ingen lengre ville ha det… Jeg jakter såpass mye i Danmark, hvor det i mange år har vært blyforbud, at jeg har erfart og vet at såkalte miljøpatroner (av god kvalitet!) funger helt toppers – det er bare et spørsmål om avstand og nok tid på banen til å få gode skyteferdigheter...

Bamse er vel "klinket" sammen, eller rettere satt sammen med "press-fit" i en hydraulisk presse eller noe (det er ingen synlig klink i toppen av øvre holk). Da blir det vanskelig å demontere skaftet uten å ødelegge noe i større eller mindre grad. Vanskelig å si uten å ha sett og merket akkurat hvor løst emnet er. Men umiddelbart er det sannsynligvis mye enklere å fikse problemet ved å dytte så mye epoksylim inn i mellomrommene i hver ende av treemnet som du får til. Er det snakk om veldig lite, og nesten ingen mellomrom, kan det være at tyntflytende superlim funker bedre. Det kan i siste tilfelle også være at en "klinke" dunk med en hammer i enden kan fikse problemet - iallfall midlertidig.

Så veldig lite til nordmennene der, men vet at de var en del av kontingenten. Tror det var politi og ikke militært bidrag fra Norge. Derimot var danskene mer aktive, og de var satt opp med M75 (samme som AG3) og SIG pistoler – iallfall de jeg så i bushen der.

Regner med at det skulle stått MDG...

Melodi Grand Prix – Wikipedia

Haglelading er ikke like rett frem som lading for rifle…og siden du tydeligvis ikke har tidligere erfaring med lading av haglepatroner, er det bra at du spør. Men når du bare avfeier svar og kommentarer fra en av de her på forumet, som faktisk har veldig greie på haglelading,….da blir det litt dumt… Jeg opprettet opprinnelig brukernavn her på kammeret pga spørsmål om haglelading. Har ikke drevet mye med det siden da, og er avhengig av å låne presse, men jeg vet nok til å vite at haglelading definitivt ikke bare er «uproblematisk» i forhold til komponenter m.m.… Les gjerne tråden som er linket til over, og gjerne bøkene om haglelading fra RCBS, Lyman m.fl. Du får dem og mye mer info på Ballistic Products - Shotshell reloading supplies, components, & accessories: Ballistic Products

I en annen tråd om termisk utstyr, ble det referert til denne tråden i forbindelse med at det ble nevnt at nytt kommende lovverk i verste fall kunne si at jakt bare blir tillatt fra soloppgang til solnedgang, slik det er i andre av våre nordiske naboland. I Danmark er det jo greit, for der står det helt konkret i loven hva som er lov og hva som ikke er det… Generelt er det bare lov å jakte fra soloppgang til solnedgang, med noen få unntakelser. Det har irritert meg noe så innmari, de gangene jeg er nede hos brodern på bukkejakta i mai måned, og jeg står og ser på den fine premiebukken bare 10-15 minutter før soloppgang…og ikke kan skyte den lovligt (typisk så er den jo borte i det øyeblikket at klokka runder "skytetid")….eller den dukker opp rett etter solnedgang… Dette blir håndhevet ganske strengt, og det er i tillegg en hard indre justis blant jegerne også. Mht at det selv i flate Danmark varierer når solen står opp og går ned, alt etter hvor i landet man oppholder seg, så er det den danske værtjenesten tilsvarende www.yr.no som er gjeldende. Før jakta starter er man pliktig til å sette seg inn i den lokale tiden for sol opp og sol ned. Jeg gikk på kostskole (College) i Sør Afrika på 80’tallet, og der var det en geografilærer…. Han var i tillegg deputy Headmaster, trener for førstelaget i rugby, ex RLI (Rhodesian Light Infantry) sersjant, skikkelig tøff og hard og var fryktet blant alle elever på grunn av hans nådeløse bruk av hans personlige spanskrør med innkapslet blyhagl i tuppen….og så var han medlem av The Flat Earth Society ! Han vervet til og med enkelte av de privilegerte elevene (de med full honours, spesielle stipend og svært økonomisk velstående familieforhold…det siste var vanligvis viktigst, også i forhold til å oppnå det andre) til dette society, hvor de reiste til speeches på andre skoler osv. Rare greier….og selv om at jeg stussa noe innmari på det greiene der, så skjønte jeg aldri om han var dønn seriøs, eller hele greia bare var en stor joke fra han sin side, om at jorden var flat….selv nå i godt voksen alder lurer jeg… ikke på om jorden er flat…men om han virkelig var seriøs…alt tyder på det!

For sliping for hånd med vanlige bryner gir denne videoen en veldig grei innføring. Det er slik at jeg selv også sliper tollekniver og andre kniver med skandinavisk egg, når jeg gjør det for hånd. Ser nå, at han også bruker nagurastein til å lage slipepasta, så da snakker vi litt nerding også. Bra…

På knivene mine, bruker jeg et utvalg av Arkansas naturstein og japanske vannbryner til bryning av eggen. Arkansas steinene har jeg ikke peiling på korning/finhet på. Den ene er en mellomstor grå Smith’s Arkansas stein – den er steingammel.. (noe jeg fikk til bursdag for 40 år siden eller noe sånt). Den andre har jeg kjøpt selv og er mye finere (en hvit type) og brukes bare til finpolering av eggen. Imidlertid er jeg de siste årene begynt å bruke japanske slipesteiner mer og mer. Har stein i 240, 400, 800, 1000, 1500, 3000 og 6000. Til den siste bruker jeg i tillegg Nagurastein som poleringspasta, og er egentlig forbeholdt japanske kokkekniver. Nå er det å gå såpass langt opp i korning vel egentlig bare for spesielt interesserte nerder. Som @Mikkelh skriver, så kommer man langt bare med 800 og 3000 (eventuelt med 1500 som mellomstein, og mange vil kanskje egentlig gitt seg der). All bryning gjør jeg bare for hånd. Jeg har slipe/brynesett fra både Lansky og Spyderco, men jeg bruker dem så godt som aldri (er iallfall flere år siden jeg sist brukte dem). Akkurat de keramiske stavene til Spyderco er imidlertid en kjapp og grei måte å få en god egg på kniver under bruk. Etter bryning på stein bruker jeg å polere eggen på en lærstropp satt opp med polerpasta. Har forskjellige stropper. Noen er bare en enkel lærstropp, og andre er limt på treplanker for å få et fastere underlag. Pasta som jeg bruker er av forskjellige typer, men grønn slipepasta er veldig bra. Diverse former for pasta basert på aluminiumoksyd, kromoksyd, diamantpasta, Tormek nonamepoleringspasta osv fungere veldig bra. Jeg liker ikke maskiner av typen Worksharp KO og tilsvarende, men må innrømme at jeg egentlig har null peiling på dem, da jeg overhodet ikke har noen som helst erfaring med dem. All bryning og vedlikehold av egg foretrekker jeg å gjøre for hånd på stein/lærstropp. Krever eggen vesentlig mer vedlikehold enn bryning, som eksempelvis å få vekk hakk i eggen, eller at den må settes helt opp på nytt er saken en annen. Her vil jeg imidlertid hellere anbefale en Tormek, da dette er veldig bra saker. Tormek er først og fremst egnet til å sette opp en ny egg på kniven, og ikke til finbryning og lett polering av eggen under bruk. Du har selvfølgelig lær med brynepasta på sidehjulet til bryning, men det er overkill å kjøpe en Tormek bare for bryning. MEN…til å sette opp ny egg er den helt fantastisk, og jeg bare gi den de beste anbefalinger mulig !! Den slår alt annet jeg har prøvd av tilsvarende maskiner, og det er den jeg bruker mest til å sette opp den siste fine eggen på alle knivene jeg lager selv. For tradisjonelle skandinaviske egger (populært benevnt som scandi grind på utenlandsk), så er den helt overlegen til å sette eggen opp på nytt. Når jeg sliper ut nye knivblader (under produksjon), så gjøres dette på en frekvensstyrt båndsliper (Håkansson slipemaskin). Eggen på «skandinaviske» kniver lager jeg ferdig på båndsliperen, og på flatslipte jaktkniver osv sliper jeg vanligvis den lille mikro eggen (secondary edge) på Tormek’en og polerer etterpå. All videre vedlikeholdssliping og eventuell reparasjon av eggen, etter at kniven er ferdig og har vært i bruk, gjør jeg på Tormek’en (bortsett fra konvekse egger). Skal eggen bare brynes så gjør jeg det for hånd med stein og lær som beskrevet over.

@stigamundsen Du kan eventuelt sjekke med Morten Håkonsen. Jeg mener, at han fortsatt hadde noen liggende ganske "nylig" (rett før korona'en kom til landet...). https://mhkniv.no

Hmmm….4 dager etter den tragiske hendelsen på Kongsberg, og litt kreativ vinkling med teleobjektiv… Greit at man kan si at vinkling osv av selve blinken kunne (burde) vært plassert annerledes, men @M67 har helt rett. Minner meg ellers mye om en av karakterene i tegneserien Pondus….journalisten Eddie...

Det er kanskje litt forskjell på de som driver med tradisjonell treskjæring og de som driver med spikking av skjeer og figurer. Tradisjonell treskjæring er vel i dag som oftest rettet mot former av utsmykking og kunst, mens de som driver med spikking og bygdetradisjoner retter seg mer mot sleiver, skjeer, figurer og diverse bruksredskaper. Du kan eventuelt kontakte Mari Fallet Mosand i Bø for tips, og eventuelt kurs. Hun driver firmaet Krokvokst – Lokalprodusert Trehandverk, korger, pil, kunst, og kurs. Kniver som kan brukes til spikking får du kjøpt de fleste steder, men skal du ha mer spesialiserte spikkekniver, skjekniver, huljern, teksler og godt treskjærerverktøy må du temmelig sikkert på nettet for å kjøpe, med mindre du bor i nærheten av noen av de få velassorterte butikkene som har slikt på lager. Har selv god erfaring med Sløyd Detaljer, som er nevnt over, men kan også anbefale Verktoy AS i Stavanger. Finnes i tillegg mye bra fra utlandet...

Har vært i en situasjon hvor det nettopp var fordi at vi hadde memorert kartdetaljer i forveien, at vi relativt raskt skjønte at vi ikke kunne være på rett plass i forhold til der vi skulle vært. På et oppdrag på slutten av 1980’ tallet ble vi dropped med helikopter om natten ca 60 km på "feil" side av grensen, og 15 km fra det punkt hvor vi skulle opprette en observasjonspost (OP). Av taktiske grunner (motorstøy fra helikopter, spredte landsbyer, målets karakter osv) skulle vi gå de siste 15 km frem til observasjonspunkt. Kart var med, men alle mann (3 mann patrulje) hadde memorert kartdetaljer og ruten i forveien. Kort tid etter droppet ble vi oppmerksom på at terrenget ikke stemte overens med det vi hadde memorert i forhold til kompasskurs osv. Gikk i dekning, og på dagtid tok vi en krysspeiling på et elveleie, noen distinkte koppies (fjellknauser) og kanten av en gresslette, og fant ut at vi hadde blitt dropped nesten 2 km nord for det drop point vi skulle vært. Fikk korrigert kompasskurs og med litt ekstra innsats kom vi frem til målet i løpet av neste natt. Fikk opprettet OP og fullførte oppdraget i løpet av de påfølgende 2 ukene.

Som @Sakoen75 sier - er man på langtur, så bruk gjerne kvelden i forveien til å studere kartet over ruten man skal gå neste dag. Da kjenner man igjen terrengformasjoner underveis mens man går, og det er mye enklere å orientere seg underveis. Ulempen ved å bruke moderne hjelpemidler som GPS, er at man har en tendens til å stole 100% eller mer på «dingsen», og følger den «blindt» mens man er mye mindre oppmerksom og observant på terrenget man beveger seg igjennom. Kanskje et dårlig eksempel, men bare ta en tur med en drosje hvor sjåføren baserer seg kun på GPS’en….siste tur kostet meg myyye mer enn nødvendig, og var iallfall 7-8 minutter lengre enn nødvendig i forhold til strake veien som jeg kjente fra å ha vært i området tidligere. GPS’en viste av en eller annen grunn ikke den raskeste veien - jeg satt selv slik i bilen at jeg kunne se ruteforslaget som kom opp på GPS'en. Well…forresten….kanskje er den programmert til å ha noe med penger å gjøre… Vet ikke om følgende kan være et tips. Speiderne har noe som heter «Kims lek», som har sin opprinnelse fra måten engelske Lord Baden-Powel trente unge gutter til å observere og rapportere under Boerkrigen. Det er eksempelvis 10, 15 eller 20 forskjellige ting plassert under et teppe som man får se i 1 minutt før teppet legges over igjen. Man måtte memorere hva man så, og etterpå måtte dette skrives ned på en liste. I hæren brukte vi mye samme type teknikk til trening av observasjon (delvis samme som ovenstående eller å gå en rute/ligge i skjul og i ettertid beskrive ting og observasjoner i detalj), og var et av grunnlagene for den funksjon jeg hadde der.

Må innrømme at akkurat der sliter jeg en del også... Jeg hater byer, og befinner meg så lite som mulig på sånne plasser... Derfor sier et gatenavn meg ingen verdens ting. jeg er nødt til å ha en terrengformasjon, bygning, park, statue eller lignende får å kunne følge en veibeskrivelse. Å gå etter beskrivelsen Storgata, Lillegata, osv osv hjelper meg ikke noen ting.