Vaquero

Det finnes mange fantastiske knivsmeder i Norge, i Norden i det hele tatt er vi kulturrike på dette. Så her er det nok litt "upløyd" mark som kan utforskes av flere kreative hobbysmeder. Jeg skal til messa Camp Villmark i Lillestrøm til helgen. Jeg skal prøve å holde bankkortet trygt i lommeboken. ....ikke lett når en ser så mye lekre kniver.....

# 4 Er Lapua 123 grain FMJ, disse går utrolig bra.

Jeg fikk lyst til å trekke frem en spesiell knivdesign i håp om at andre her inne har noen tilsvarende i egen samling: Dette er en kjent kniv, samtidig ufortjent ukjent. En spesiell svensk kniv. Kniven er et typisk samlerobjekt. Den er opprinnelig fra Eskilstuna i Sverige hvor den har vært produsert av tre kjente knivprodusenter/fabrikker på slutten av 1800-tallet. Kniven ble spesielt kjent gjennom Johan Engström som tok ut patent på konstruksjonen i 1882, likevel skal selve konstruksjonen være produsert tidligere enn dette. De tre fabrikkene i Eskilstuna var: # E.T. Segerström 1864 - 1925. #Johan Engström 1874 - 1915. # Pontus Holmberg 1876 - 1960. Disse knivene finnes i ulike størrelser og lengder, i varierende kvalitet og priser, noen er meget eksklusive. Gamle originale går for relativt høye auksjonspriser, knivene kan også påtreffes på bruktmarkeder i varierende priser. Er man på rett sted og tid og passer prisen bør en vurdere å kjøpe en. Kniven er omtalt som den kniven mange svenske utvandrere hadde med seg til USA. Eskilstuna eksporterte disse knivene i tønner, mye ble emballert i tønner på den tiden. Mitt eksemplar er jeg ikke sikker på hvor er produsert, den er av en rimelig utgave. Denne jeg viser til i denne YouTube filmen var en lekker utgave. Etter det jeg leser så er det noen lokale knivmakere i Sverige som lager slike, gjerne av høy håndverkskvalitet, denne på filmen er nok et stykke "husflid" av høy rang.

Til rifle?

Andre her har også påpekt at SRK SK-5 sitter for hardt i sliren, det er faktisk et lite minus. Når det gjelder SRK Compact så sitter den også godt, men ikke på langt nær som på storebror SK-5. Jeg fant ut at det er enkelt og lettvint å få Compact-kniven ut av slira. Det er bare å legge tommelen på slirekanten som her, og presse tommelen med et bestemt trykk, vipps så kommer den lett løs. På SK-5 sliter jeg mye med klypa med samme teknikk. Å løsne SK-5 fra slira ser ut til å bli en tohåndsløsning for meg. Faktisk lettere enn enkelte andre kniver jeg har i lærslire.

Her snakker vi om lidenskap @brisen

Det er lite omtalt og forklart om dette oppsettet. Egentlig litt norsk rifle/forsvarshistorie som fortjener litt omtale og oppdaterte erfaringer her inne. Når du får sakene i hendene har du skriveplikt her på Kammeret. Ikke glem bilder!

Jeg må si meg delvis enig. Det som kan være grunnlag for bekymring er enkelte som ikke har noen intensjon om å jakte. Det finnes de som tar jegerprøven kun for å få tilgang til ei rifle. Jeg skriver fra erfaringer jeg har opplevd fra noen enkeltpersoner. De tilfeller jeg kjenner til og som jeg har i tankene er at all erfaring og referanse de har til våpen er fra digitale plattformer og div. andre påvirkninger. De har ingen kontakt med andre jegere/jaktmiljøer, ingen tilgang eller økonomi til jakt. Ingen venner i et seriøst miljø som praktiserer seriøs våpenbruk, samtidig er de "verdensmestere" og har klare oppfatninger om hva som er det beste våpen og ammunisjon, uten å ha prøvd eller sett disse våpnene i realiteten. Jeg er godtroende om at denne kategorien er i et mindre tall, men uheldig nok.

Det er jo selvfølgelig litt gøy med gamle effekter i samlingen, ikke minst den gamle Norma esken. Selve reima ser riktig ut, men den er ikke noe annet enn en original skinnreim for svensk Mauser m/1896. Jeg er egentlig på utkikk etter noe mer passende reim, original brasiliansk reim blir nok vanskelig å komme over. Bajonetten er en brasiliansk modell 1908 for denne riflen.

Det er mitt inntrykk også, på 100 meter har jeg fått best resultat med Lapua FMJ 123 grain. Sierra 150 grain HPBT MATCH #2190 er gode saker-(når de blir tilgjengelig igjen).

Mauser M/59 kom først i kaliber 7,62x63. Produsert i 8188 eksemplarer til Forsvaret. Den var primært utstyrt med dioptersikte. Den kunne også leveres med sidemontert Hertel & Reuss 4x36 kikkertsikte. Jeg tipper at denne kikkerten fulgte videre med på M/59F1. I følge bøkene til K.E.Hanevik så bestemte Forsvaret seg for at alle M/59 til Heimevernet skulle ombygges til kaliber 7,62x51, det var i 1968. Det skrives ca.8000 eks. Litt underlig å lese serienumrene som ble levert til div. forsvarsgrener og eksport, de avsluttes med Heimevernet nr.59562 - 63328. Mitt eksemplar har serienummer over 63500. jeg kjøpte min fra Forsvaret i 2005, det var siste året de solgte disse til private/tjenestegjørende befal. Jeg betalte kr.1.300,- for min fra uåpnet originaleske, det var på Kongsberg. Hardforkrommede piper er meg fortalt, jeg finner det ikke dokumentert noen steder. Det er meg fortalt at Kongsberg Våpen brukte hardforkrommede MG-piper fra Colt mitraljøser. I så fall må det ha vært i kaliber 7,62x63? Da må det vel ha vært M/59 modellen som fikk disse pipene? Er det noen her som vet mer om dette og som kan bekrefte eller avkrefte? Jeg har ved et par anledninger blitt tilbudt originalkikkert med montasje, jeg har valgt å stå over å bruke noen tusenlapper på det. Jeg har prøvd en gang å skyte med M/59F1 med kikkert, jeg er linksskytter og det blir håpløst. I bøkene til K.E. Hanevik stopper serienumrene på 63328, mitt serienummer over 63500 er ikke oppført.

Gratulerer! Jeg kjenner en som har tjenestegjort med denne rifla som skarpskytter. Noen ganger fant en målet lettere med diopter sikte, deretter finsiktet inn med kikkerten. Jeg har skutt med kikkert med en slik, jeg har ikke kikkerten selv. Håpløst når en er links.

Alltid gøy med pakke i postkassen: I dag fikk jeg min Cold Steel Compact, en kniv jeg seriøst vil vurderer å ha fast i beltet for årets jakt. Den er passe lang med 12,5cm. bladlengde. Kniven sitter ikke så hardt i sliren som på SRK SK-5, jeg får den ut av sliren med en hånd, så vidt. Nå er valg av kniver smak og behag for den enkelte, noen er objektive og løser oppgaven med en gammel Brusletto Hunter eller en enkel Morakniv, å ferdig med det. Noen av oss andre er litt emosjonelle og forfengelige. I nesten 40 år har jeg hatt en Helle Viking i belte, har følt meg "naken" uten den. Men i år blir riggen ny. Jeg ser litt på priser og kost nytte på noe av det jeg har, og jeg har konkludert med at Cold Steel i denne serien SRK er ganske rimelige og solide. Ulempen er å sette opp eggen kjapt og greit, Helle knivene er enkle og greie der. Prisene her er hinsides fra hverandre, ser vi på KA-BAR Short så er den svindyr i forhold til Cold Steel, det samme er Muela RHINO. Muela RHINO har en god lærslire i god kvalitet. KA-BAR har en enkel "speiderslire", ikke av den sikreste sorten med tanke på å miste kniven, de har andre alternativer i plast som på Cold Steel sine. Helle GAUPE som jeg tok med for sammenligning har en typisk "nordisk" slire, kniven sitter trygt og dypt i sliren. Prisen på denne Hellekniven er innenfor kost nytte etter min mening. Jeg legger ved et bilde til sist hvor jeg refererer til prisen hos Kniveksperten. Jeg betalte ikke mer enn ca. kr.1.300 til kr.1.400,- for Muela og KA-BAR for et drøyt år siden, jeg angrer ikke på handelen på disse, men de er ikke verdt pengene sammenlignet med Cold Steel. Jeg kommer garantert til å kjøpe flere kniver jeg praktisk sett ikke trenger. Jeg bruker å få to sukkertøy i pakken på kjøpet, hyggelig det for en som aldri blir helt voksen gutt. Vi merker nå at Nkr. står svakt om dagen.

Det blir enklest som @Rugerdud beskriver, jeg kan legge ved noen bilder av min løsning som er lik beskrivelsen over. Jeg laget en foring mellom tofoten og stokken, to firkanter klippet fra en sykkelslange. Jeg limet inn en lang treplugg i hullet hvor pussestaven satt, med Araldite. Skruefeste til tofotet kan komme i konflikt med staven. Samtidig får skruen mer tregods og feste.

Det er nok flere av oss her inne som har en diagnose... Får man ikke plass i våpenskapet, så er det bare å kjøpe annet gøy. Disse Pumaknivene har sjel. Jeg husker fra barndommen (på slutten av 60-tallet) at en klassekamerat hadde en Pumakniv med seg på skolen, vi studerte den nøye i friminuttet, ingen ble skadet eller så noe uanstendig i dette. På barneskolen byttet enkelte av oss kniver oss i mellom, dette var ikke unormalt. Mye var hyggeligere før....

Stemmer det @Ståle R, jeg har boka: Faktisk en ganske interessant bok på 104 sider som forklarer mye om militær bruk og stridsteknikk, men også en god del annet teknisk nyttig for en soldat for 70 år siden. Boken er utgitt i 1956, sikkert like aktuell lærdom for 120 siden. Det finnes en del tabeller i boken som er tilpasset patronen 7,62x63. Det er mange slike fine illustrasjoner i boken, vi ser også at tid og praksis har endret seg mye.

Helt typisk som @Ei tohi varjata og @Ståle R beskriver: Mosin-Naganten jeg har går fint på 300 meter sikte og treffer midt i på 100 meter, men det skyldes nok min hjemmelading og andre kuler enn de originale. Derimot MAS-36 som jeg også skyter en del med så må jeg stort sett skyte "rullende blink" det vil si rett under svarten. Da går det noenlunde rett inn på 100 meteren. Beklager å "bøsse" til tråden med noen bilder som ikke har med Mauser å gjøre, men har samme siktefilosofi som på infanteririfler fra same epoken, høyt treffpunkt på 100 meter. Mas-36 har nedre sikteinnstilling på 200 meter, jeg hadde noen bilder her i dok.mappen, treffresultater skutt på rullende blink.

Det er åpenbart at denne rifla går bra, dersom den som trekker av er konsentrert nok. Jeg hadde en fin dag på banen i går, det ble 40 skudd hjemmeladet med 154 grain Hornady #2830. Jeg har ennå ikke fått testet alle mine kulealternativer. Så langt har jeg kun skutt 125 skudd siden jeg fikk den, Ikke mye erfaringsgrunnlag så langt. Avtrekk og sikter må tilvennes. Av alt jeg har testet så er treffpunktet varierende høyt, fra 10 - 20 cm. over siktepunktet. Jeg får ikke stilt lavere ned enn 300 meter på skuret. Ingen andre rifler jeg har med skur og korn har denne designen (spiss kile og kon) på jernsiktene. Skytelyset var under noen serier forstyrret av sollyset, skytestillingen var liggende med anlegg. dårligste serier var ca. 10 cm. på denne feltskiva. Den beste som vist her er ca.5 cm. Jeg hadde flere serier noenlunde tilsvarende. Jeg har ikke topp syn som før, men jeg må si at jeg er fornøyd med meg selv og rifla. En annen ting er å ha forsvarlig kontroll under jakt, lys avstand osv. Først og fremst er det mest for "koseskyting". Konklusjon, det går an å ta noen utfordringer med gammelt utstyr. Avstand 100 meter.

Jeg skulle gjerne hatt en strøken No.4 selv. En bekjent av meg har denne No.4, jeg tok bilde for noen få år siden. Som du ser så har han også en sliten Mosin Nagant mod.44. Jeg har et par bekjente med Enfield som jeg hjelper litt med hjemmelading, jeg har et RCBS Die-Sett i .303 British, kjekt å ha.

Ser ut som et pent eksemplar, den bør du prøve å få kloa i.

Jo da, Helle Viking har eksistert i noen år. Jeg fikk min julaften 1985: Jeg har hatt mye glede/nytte av den. Den er på ingen måte en staskniv, den er en enkel sjarmerende hverdagskniv uten noe dill dall. Som tidligere nevnt i tråden bruker jeg den til bukåpning av skutt hjortevilt, samtidig har den fulgt med på alle fisketurer siden den gangen jeg fikk den. Jeg kommer mulig til å erstatte den med noe nytt i år, men på fisketurene på myra mi skal den fortsatt brukes som en fast tradisjon. Dette bilde tok jeg sommeren 1986, første året Vikingen ble tatt med på turene mine. Som vi ser er knivbladet i original størrelse. På bildene over i tråden ser vi hvor redusert knivbladet har blitt etter flittig bruk og sliping. Jeg har min egen skogeiendom hvor jeg har denne myra, her skjuler det seg dype bekker i det høye gresset og noen synlige små åpne kulper, her er det bra med ørret. Her er det fisk å hente, og en passe jobb for en trofast Helle Viking. Her er det også fisk å få, denne åpne vanngropa i myra blir omtalt som "Hestehola" her på gården. For 90 - 100 år siden falt en hest i vannet/hola her. Folk kom strømmende til fra de fjerne nabogårder for å redde hesten. Det gikk bra med hesten. Bilde under her viser en Helle Viking med redusert størrelse på knivbladet. Fisk fra Hestehola. Ingen fisketur uten Helle Viking på denne myra.

Når jeg pakker sekken for en dagstur på skogen blir jeg like forundret hver gang på hvor tung den er, jeg pakker jo ned minst mulig, vekt blir det. Jeg har alltid med meg en liten sammenleggbar sag, den veier lite. En liten turøks har jeg noen ganger drasset på. En Bowie frister mye om dagen, jeg kikker stadig etter en kandidat. Med tanke på min Muela Sarrio som jeg kjøpte på en ferietur så er det en "billigkniv" i samme prisklassen som Cold Steel SRK, kvaliteten på stålet er nok vesentlig høyere hos Cold Steel. Muelaen blir kun brukt til partering, og til det er den fin å jobbe med. Det hadde vært stas med en skikkelig Bowie i tillegg til en hendig jaktkniv. Når en ser på prisene til Bowier med akseptabel kvalitet så er sikkert ikke nytte - kostverdien rasjonell sammenlignet med en god liten rimelig turøks. Det er mange Bowiekniver som frister, men jeg strekker meg ikke over kr.4.000,- Det handler ikke om fornuft, det handler om å ha det litt gøy på tur. Selvfølgelig har jeg alltid Zippoen i belte, det er litt mer stas enn med en billig gasslighter eller fyrstikker. Dessuten så lukter Zippo bensin godt, god stemning når bålet skal tennes. Kost-nytte, Zippoen koster flere hundre kroner mer enn en fyrstikkeske eller en billig gasslighter. Et lite minus med slike kniver er at det krever litt utstyr for å skjerpe eggen, helst en innendørsjobb.

Jeg mistet min første og siste kniv når jeg var ca. 6 år. Det sitter som et sår den dag i dag, etter ca. 60 år. Håper dette var siste gangen.

Jeg har ingen metallurgiske kunnskaper om kniver og stål, jeg er en forbruker som kjøper det jeg tror er bra og som mulig har grei kvalitet. https://kniveksperten.no/cold-steel-trail-master-bowie.html Cold Steel har etter det jeg tror kniver som holder god kvalitet etter det du betaler for, de har flere kniver i "Bowie-kategorien" som tåler sammenligning med nærliggende konkurrenter. Denne Cold Steel-Bowien minner meg mye om en Muela Sarrio som jeg har. Muelaen min har en bladlengde på 19 cm. Denne bruker jeg kun til slakt/partering. Jeg kjøpte den for ca. Kr.700,- på Gran Canaria en gang. Muela tilbyr fortsatt Sarrio, men i annen design og skaft. Jeg har aldri hatt Muela Sarrio i belte på jakt, kun liggende på lur for partering av kjøtt, som en kjøkkenkniv, der er jeg veldig fornøyd. Minus med Cold Steel og andre moderne kniver er at de krever spesiell behandling for å sette opp eggen igjen, tungvint og upraktisk når slakte og parteringsjobben er i full gang, for å spare tid må du ha en kniv til på lur. Personlig er jeg ikke helt rasjonell når det gjelder optimalt utstyr, jeg velger utstyr ut fra subjektive hensyn, dessverre. Uansett så har jeg det gøy, jeg er ikke proff, jeg driver med hobby på fritid. Cold Steel Trail Master Bowie. Forbausende lik min Muela Sarrio, hvem har kopiert hvem? Denne Muela Sarrio minner meg sterkt om Cold Steel sin Bowie, men med bare 19 cm. bladlengde. Her har jeg delt opp kjøtt fra rådyr. Kniven fungerer helt perfekt til dette, men som alt-mulig-kniv til jakt er den upraktisk som en hvilken som helst "Bowie". Muela og Cold Steel har sikkert ikke samme stål, uten at jeg har undersøkt dette nærmere.