Vaquero

http://old.municion.org/mapa/central04.htm Det er en del interessant i linken over her: Takk for innspill @45 Long Colt, endelig våknet du, jeg har ventet på deg

"Danger Space" 1000 yard prosjekter, .28 XPL konsepter: Jeg fant ut litt mer om de eksperimentelle patronene, bare litt. Frankford Arsenal begynte i 1910 et prosjekt som ble kalt "Danger Space", prosjektet hadde som mål å utvikle en patron som hadde en kulebane som ikke falt mer enn en manns høyde på 1000 yard, skutt fra markhøyde. Det var flere som hang seg på konseptet med svært like patroner. REM-UMC involverte seg også i prosjektet. Det er også nevnt et kaliber .30 Danger Space eksperiment. I disse forsøkene ble det testet flere kulefasonger i vektklassene 150 - 165 grain. Når manns høyde er nevnt virker det som om hensikten var militært formål. Når det gjelder .30 U.S. Belted, denne benevnes som .30 U.S. XPL Belted Bennet Patent, her antar man at .30-40 Krag hylsen er tatt som utgangspunkt, egentlig ikke vanskelig å se med blotte øye.

For noen av oss samlere er det interessant å merke seg hvordan enkelte land eksperimenterte seg frem til de endelig approberte en patron: Jeg har fått tak i fire stk. Replikapatroner, d.v.s. ikke skarpe patroner, de skal være laget på nøyaktige mål. Det er lite å finne eller lese om disse forsøkspatronene, men de skal være produsert i et lite antall på oppdrag for en interessent. Veidinn som ikke er blant oss lenger og som var aktiv her på forumet tidligere viste disse patronene i en Sommerquiz i 2016, en annen som var aktiv her tidligere nevnte disse fire i 2012. De er oppført i avkryssingsboken til SARA 4th Edition May 2014. De fire er: # .30 Winchester Exp. Belted. (For meg ser det ut som den første patronen med belte, .375 Holland & Holland kom først med belte i 1912). # .32-70 U.S. Navy Exp. A # .32-70 U.S. Navy Exp. B Rimed. # .280 W.C.F. "Danger Space" (Ukjent for meg om den var tenkt som militær patron) Andre eksperiment i samme tidsepoken etter 1900: .30 U.S. Exp. "High Velocity" Rebated hylse 63mm. Ser ut til å være basert .30-06 hylsen. Årene var i 1910. .30 U.S. Exp. "Danger Space" Rebated hylse 63mm. Som en bisetning kan vi også nevne at Norge eksperimenterte med en Krag-Jørgensen 7,62x56,5 i 1891. Ser vi på .30 Winchester Exp. Belted og årene før 1895: Så er det tydelig at amerikanerne hadde tenkt seg frem til hylselengder, de approberte .30 U.S. Army (.30-40 Krag) i 1892 og U.S. Navy gikk for 6mm. Lee Navy i 1895. Når det gjelder 6mm. Lee Navy så hører det med til historien at de eksperimenterte med en .236 Lee Navy som hadde krave, de landet med en kraveløs patron som 6mm. Lee Navy. Videre ser det ut som hylselengder og fasonger fra .32-70 patronene kommer tilbake rett etter 1900 hvor de ville gå videre med .30 kaliberet fra Kragen til en lengre hylse som endte opp med .30-06 til Springfield Modell 1903 infanteririfle. For .30-06 ble det en prøve og feilemetode fra 1901 til endelig i 1906. .280 W.C.F. " Danger Space" er interessant med tanke på andre etterkommere som .280 Remington og 7x64 Brenneke. Jeg kan ikke så mye om disse eksperimentpatronene, men jeg fant det litt interessant å se på utviklingen innenfor en tiårs periode. Samtidig dele det lille jeg har, håper andre her sitter på mer informasjon enn meg.

@madped En ting jeg har erfart med min Winchester modell 94 er at den samler dårlig med varmt løp. Jeg vil anbefale deg å skyte treskuddsserier for å justere sikter, deretter vent til kaldt løp og skyt nye tre til du kommer i mål. Ikke skyt pipa glovarm for deretter å skyte prøva. Start oppskyting med kaldt løp!

Et nært familiemedlem hadde nylig fått tak i en Helle Viking "Huckberry". Kniven ble med på en liten skogstur i helgen, jeg må si at den falt i min smak. Etter det jeg har forstått så er denne varianten av Viking beregnet for eksport, laget i et begrenset antall. Den er ikke noe annet enn en ordinær Viking med et påkostet skaft. Knivbladet blir markedsført som laminert blad i karbonstål. For de som liker dette 11 cm. knivbladet så kan en få kjøpt dette som produkt #96. Skaftet har samme fasong som Viking ellers, men påkostet til at kniven ryker over dobbel pris. Etter min smak har den en skikkelig sjarmerende design. Min gamle Viking ligner helst på modellen Saga Siglar, etter mange års bruk forsvinner bladet mer og mer, har sin sjarm det også.

Spennende prosjekt: Jeg har en slik patron med Bertram hylse (nyere dato). Sentertente riflepatroner fra 1870 - 1888 ladet med svartkrutt er jeg fasinert av, så kom røksvakt for fult mot slutten av 1880-årene. 11,15x58R Werndl avløste en eldre patron som 11,4x50R (den var rettvegget) som ble brukt i en enkeltskudds militærrifle Werndl M73 (1873 - 1877). Denne M73 minner mye om den danske 11,7x51R for Remington M67. Litt interessant å se på flaskehalspatroner fra denne epoken, de er veldig like, som oftest lang hals. Jeg skyter litt med en Beaumont fra 1877 med 11.3x51R (.43 Dutch), en rifle som du har med flere bevegelige deler som skriker etter mye puss etter skyting. Jeg bruker Bertram-hylser, når de tar slutt fikk jeg et tips om å omforme en messing haglpatron av mindre kaliber (husker ikke i farten hvilket kaliber.) 11,15X58 Werndl - Cartridge of the World #4 oppgir en militærladning: Kule 370 grain, Krutt Fg 75 grain, MV 1437.

Spennende prosjekt du har der @Lien: Mannlicher har noen interessante mekanismer som du sikkert er godt kjent med. Etter det jeg kan tyde har du en 1888 modell? Den ene er jeg litt usikker på. Som bilde tyder på har du kaliber 8x50R M/88. Det jeg leser er at den opprinnelig kom for svartkrutt i 1888, og ble ladet med svartkrutt frem til 1890, i følge Cartridges of the world (det finnes også flere andre kilder). Senere kom de med en 8x52R i 1890 (M/90), en patron jeg inn til videre mangler i samlingen min (står på ønskelisten, dukker nok opp en dag). Jeg har et klips M/88 med div. bunnstempler fra 1920 - 1923. Den ene patronen har irret seg til en sprekk så det var lett å ta ut kula, overraskende tung kule, 242 grain og mantelen henger på magneten. Håper du kommer med noe mer om prosjektet, patronen og komponenter byr på visse utfordringer, artig! Håper du knekker "koden". Jeg tok et bilde med to andre 8x50R patroner.

Krag modell 1912 er min favoritt, har den ikke selv. Jeg har prøvd den og er enig med deg, 1912 er en passe mellomting av de korteste og lengste Krag-modellene. Krig er noe svinere ingen bør oppleve, mange unge er bare utskrevet (før i tiden også nå) og de får det våpnet de får uten å kunne velge noe som helst. Uansett er det interessant å gjøre noen vurderinger rundt infanteririflenes anvendelighet, pluss og minuspoeng opp mot hverandre. Mange infanteririfler fra ulike land og opphav er overtatt av sivile jegere som de er i originalstand, som regel ikke bedre enn sivile løsninger for jakt.

Det la jeg ikke merke til, alle buormene her på tomta stikker når du er nærmere enn 2 - 3 meter.

Jeg løfter denne tråden igjen, det er mye orm på eiendommen her: Det er gøy å ta naturbilder også. I sommer så langt har jeg gjort mange observasjoner av div. orm, særlig buorm, også flere huggormer, sorte og grå. En huggorm var for nære husene, rett ved muren, denne fanget jeg og satte ut et stykke unna hvor det er mye frosk. 300 meter er visstnok litt for kort unna har jeg lest. Disse buormene her må være det som forekommer uten de gule prikkene bak øynene. På samme plassen har jeg sett buorm med gule prikker.

Åpne sikter er nesten ikke å se på jegertreningen: Ikke så merkelig heller, kikkerten har gitt de fleste (alle) bedre forutsettninger for human jakt. Likevel er det noen "særinger" med diopterløsninger på bøylerifler. Det sier seg selv at vi snakker om hold under 100 meter i egnet lys og greie skuddsituasjoner. Jeg skjøt opp til storviltprøven med min Mauser M/1908 i kaliber 7x57 Mauser. Jeg har per nå skutt opp med tre rifler, en er 7mm,Rem.Mag. med kikkert. Generelt i dag er det pisolskytterne som har skur og korn som standard sikter. Jeg skyter mye med åpne sikter, skur korn og diopter. Det en må være bevisst på er at det er en sak å skyte på banen med sorte og hvite kontraster på skivene, en møter andre sikteutfordringene i felt. Lyskrevende - målet forsvinner bak kornet, målet gir dårlige kontraster osv. Alt blir mer utydelig jo lenger avstanden blir. Eldre infanteririfler: Jeg har skutt med mange typer infanteririfler (boltmekanismer), div. Krag - ulike modeller Mausere - Enfield - Mosin Naganter - Schmidt Rubin rettrekker. Den morsomste rifla jeg har og som jeg skyter en del med er en fransk MAS-36 med diopter, den har de dårligste siktene enn alle andre som er nevnt her. Jeg jakter IKKE med den, den er mindre forutsigbar på hvor du treffer. Jeg har skutt på forsvarets grønne hel og halvfigurer ut til 300 meter med KV59F1 med diopter med godt resultat. MAS-36 på 200 meter og grønn halvfigur er maks utfordring på bane med gode lysforhold, siktene er grove. For å se figuren må en sikte lavt på profilen/skiva, skuddet sitter ca. 10 - 20 cm over siktepunktet, egentlig litt logisk, da ser man i det minste målet over kornet. Jeg tenker stadig på de stakkars infanteristene som måtte bruke slike våpen i felt, utydelige mål som er kamuflert og ofte dårlig lys. Jeg fant en glemt rådyrblink på låven: Jeg satte den opp på 80 meter og skjøt konsekvent sittende på en sammenleggbar og nedkortet stol som jeg bruker på post. Lysforholdene var hardt forstyrrende lys fra siden. Mauseren gikk strålende på første og siste forsøk, siktet ca.10 cm. under treffpunktet, lavere får jeg ikke baksikte. MAS-36 hadde jeg ikke favorittkula til for hånden, der ble det mye fomling, se lappingen på bilde under. Jeg lot en gang to DFS-skyttere prøve MAS-36 på banen, 100 meter. Den ene traff ikke skiva, den andre traff litt her og der. Tenk dere en ikke helt spesialist fersk infanterist!! Den rifla krever mye trening. MAS`en er en av de bedre med tanke på lynrask omladning med klips og kjappe repeteringer, korthold strid helt i toppklassen blant boltrifler. Det er fem skudd pr. serie, her er to skudd tett i ett hull.

Det er Sellier & Bellot, jeg har et par varianter 8mm. i samlingen min, og en løs kule. Jeg er enig med @Rugerdud, jeg ville heller ladet helt om med eget valgt krutt. Redusert ladningen også med tanke på at NM60 hylsa også har et mindre hylsevolum. Jeg har mottatt en del dødsboammunisjon oppgjennom tiden, det er nesten ikke grenser for hva jeg har sett av kreative løsninger. Jeg fikk en del NM60 hylser for få år siden som det var satt i egne Berdanhetter og ladet med 180 grain Sierra blyspiss. Jeg tømte ut alt og (brente kruttet) brukte kulene til trening i vanlige .308-hylser. De hjemmetukla/hettene i NM60 hylsene ladet jeg om nå nylig og skjøt dem opp med en litt redusert ladning N-140 krutt og 147 grain GGG kuler. Det ble 70 skudd med "gratis hetter". Da hadde jeg i det minste egen kontroll. Skyt & Kast.

Jeg har gjort litt på siktene til både Winchesteren og Marlin, begge har framsikter/korn fra Skinner. Som vi alle vet, dersom man bygger opp konstruksjonen på framsikter vil vi måtte kompensere dette videre på baksikter. Det må harmoneres på et vis med muligheter for høydejusteringer. Dersom en velger Skinnersights anbefaler jeg at man kjøper reservedeler og div. adapterhull for diopter, jeg mistet et adapter en gang og hadde heldigvis flere på lager. Jeg kjøpte også flere korn for å ha litt å tære på dersom jeg bommet med dårlig filejobb. (Jeg bommet en gang..) Skinner selger også en liten flaske med blånering, kjekt etter at du har filt ned kornet. Rifla ble kjøpt ny i november 2012 og har frem til i dag passert 1900 skudd, jeg har ingen ting å utsette på den, den fungerer som forventet. Jeg sotet adapterstammen og testet kjappe skudd mot feltfigurer, traff perfekt. Kan være aktuelt på korte hold i dårlig lys.

@bobby http://www.skinnersights.com/front_sights_5.html Det er å få kjøpt hos Skinnersights. Jeg oppgraderte mitt frontsikte fra Skinner. Jeg kjøpte en gang et dioptersikte fra Lyman, mye det samme som Williams. Williams er nok et hakk høyere i kvalitet dersom du har en variant i stål. Når jeg fikk satt på et diopter fant jeg originalkornet upassende, som du også har funnet ut. Jeg fikk en verktøymaker jeg kjente til å lage et nytt korn for meg, jeg gikk i fellen med god bredde på kornet, samtidig bygget kornet mye høyde på kornklakken/braketten så jeg måtte file kornet mye ned (lite korn og mye klakk, det jeg siktet på forsvant bak mye stål). Kornklakken og korntykkelsen dominerte siktebildet sjenerende mye. Til slutt fikk jeg kjøpt et smalere korn hos Skinner med god høyde for egen filejobb og justering. En børsemaker fjernet kornklakken og satte på Skinners korn. Jeg har filt ned kornet til passende høyde, i dag har jeg mye mer åpning i diopteret da klakken som frontsiktet satt på forsvant. Kornklakken på frontsiktet var også loddet fast til pipen i følge børsemakeren, når det var gjort ble det en "fresejobb" for det nye kornet. Mitt råd, fjern alt på frontsiktet, få en børsemaker til å frese et spor til nytt korn, kjøp et så høyt korn som mulig og slip ned til passe høyde. Slik ser mitt ut i dag etter at jeg fjernet kornklakken. Min forfengelighet fristet meg til å blende sporet etter baksiktet, denne dovtail blanks kjøpte jeg også av Skinner. Det lave kornet satt på den originale kornklakken, dette gjorde at mye av kornklakken tok mye av det visuelle/lys i diopteråpningen.

Ja, studsare No.35

Ingen spennende nyhet, tvert i mot gammel ammunisjon: Jeg var heldig og kom over noen gamle esker fra Norma og en gammel eske SAKO. Ingen av dem har EAN-strekkoder. Jeg tipper at de eldste kan være 40 - 50 år. Spesielt her er SAKO sine patroner, 6 gram FMJ med rund nese. Når jeg kjøpte min Winchester mod.94 i 1981 fikk jeg med meg to pakker SAKO som hadde 150 grain kuler med spiss blyspiss, et kulevalg på 30-30WCF som jeg heller ikke har sett på andre fabrikkladninger siden. SAKO-patronene fra 1981 hadde samme layout som her. SAKO hylsene var seiglivet og holdt lenge. Alle eskene er fulle, har ingen samlerverdi, men jeg lurer på om jeg skal legge noen av SAKO sine til side som en liten kuriositet, jeg tror de kan være tiltenkt en enkeltskuddsrifle og toppjakt/fugl.

Dette støvet er fint som mel, @Humbo har helt rett. Jeg hadde også vurdert å reklamere på boksen, forhandleren husker deg nok dersom boksen er kjøpt for få dager siden. Antar at handelen står i protokollen. Kanskje litt sent nå som du har brukt bokseåpner m/div.

Jeg har opplevd det samme en gang, jeg kjøpte en boks pistolkrutt fra klubben min. Boksen var virkelig gammel, riktignok for en god del år siden, en gul metallboks fra Vihtavuori. Det var rust innvendig i boksen, jeg fikk beholde boksen og åpnet den med bokseåpner og fant svaret. Kruttet ble brent, og jeg fikk selvfølgelig en ny boks i plast. Forvalteren ville kvitte seg med de gamle boksene.

De fleste som skyter 47/70 her i Norge bruker stort sett blykuler. Blykuler med fett blir det mye av siden de fleste som skyter en del lader selv. Nå er det jo også en del som bruker belagte kuler av div. løsninger.

Jeg har ikke lyddempere på noen av mine våpen, så jeg har null erfaring. Det som bringer noen tanker er blykuler som har en tendens til å slynge kulefett. Hvis det er folk her inne som kan si noe om det hadde det oppklart noe?

Enig om det, men det finnes nok noen hundre i skytbar stand. Det er en grunn til at hylser er utsolgt for øyeblikket her i landet. I tilleg finnes det de som har finske M39 som er den finske versjonen av Mosin-Nagant. Det finnes derimot ganske mange plomberte Mosin-Naganter. Jeg tror neppe det er mange her i landet som skyter over 100 skudd i året med dette kaliberet, skarpe patroner i salg har vært uttørket i lang tid.

@Ekrekallen Jeg er en kropp på 76 kg. og 175 cm. og mesterer en herlig smell og rekyl fra 45/70, børsa lever og varsler om sitt temperament etter avtrekk. Jeg har et yngre familemedlem (med høyere kroppsmasseindeks enn meg ) som digger bøylerifler, men "feiger" desverre ut når vi kommer til Marlin i 45/70! Du må ikke sette "pysetut" på den. Håper du får mange fine jaktopplevelser med børsa, det er stas å felle vilt med klassiske våpen.

Jeg bruker dette kaliberet, heldigvis har jeg bra med Lapua hylser inn til videre. De du viser fra S&B har jeg ladet opp mot 10 - 15 ganger. Greie hylser når kammer og die-sett passer sammen uten å stresse messingen nevneverdig, som i mitt tilfelle. Lapua hylsene har jeg ladet opp mot 20 ganger ++, med litt frafall/svinn under veis. Vil du selge er jeg interessert, men jeg kan vente dersom en nøden skytter trenger dem mer "desperat" enn meg.

Godt oppsummert hele innlegget ditt @M67, bly og kobber er nok det minste problemet, slik vi skyttere kjenner det i håndvåpen ammunisjon. Det kjenner vi til, og det er relevant for alle som skyter sivilt eller militært. Kjemiske stoffer er uten tvil en stor utfordring i et stridsmiljø, eks. utarmet uran fra ammunisjon som har vært brukt utgjør et alvorlig miljøproblem, dette er etter det soldater sier etter utenlandstjenester og div. skrifter. Her hjemme eks. i HV har jeg sanket inn våpenolje som ble tatt ut av bruk grunnet PCB, det var for ca.20 år siden. Ellers har vi sett kruttsorter som har blitt svartelistet og tatt ut av salg og produksjon, noe vi hjemmeladere erfarte her for få år tilbake. Når jeg tjenestegjorde på Leopard stridsvogn ble vi sterkt advart mot å komme i kontakt med hydraulikkoljen i systemet. Når det gjelder sjokkbølger under skyting med artillerivåpen kan jeg forstå at det kan være mindre bra. Jeg husker at jeg bevitnet skarpskyting med Leopard hvor jeg sto ca. 100 meter eller nærmere og følte intense lydsjokkbølger, det gikk gjennom marg og bein. Inne i stridsvognen var det overkommelig. Med tanke på de som står tett på en ildgivende kanon må det påvirke visse organer, begrepet granatsjokk gir en viss mening for de som opplever nedslag. Krigsmaktene har nok et langt register med miljøgifter og annet som skader mennesker og miljø som bivirkninger. Sivil industri har stadig pågående opprydding i miljøskadelige stoffer og utslipp, det er ikke unikt for bare forsvaret.

https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2023/07/23/195936535/studie-hoyere-als-forekomster-blant-krigsveteraner Jeg har null peiling på medisin, jeg spør her til de som kan litt? Soldatveteraner fremkommer i denne artikkelen om at de har en tendens til å utvikle ALS p.g.a. eksponering mot kjemiske stridsmidler, kjemiske stridsmidler høres skummelt ut. Artikkelen legger trykk på eksponering for bly og kobber, jeg kan ikke forestille meg at en soldat skulle være mer utsatt for bly og kobber enn en ivrig sivil skytter og hjemmelader. Vi fleste her har nok fått med seg at en del miljøammo/blyfritt har gitt uheldige symptomer. Jeg forstår ikke helt det med bly og kobber, de spiser ikke disse to råstoffene. De har sikkert et interessant symptom å kartlegge, mulig artikkelen er mangelfullt utformet?