Vaquero

Trenger litt hjelp til tolking av bunnstempel her: Nå er 7,90x57 eller 7,92x57 to ulike patroner hvor kulediameteren er forskjellig, også prosjektildesign. Disse tyske mauserpatronene er et svært omfattende samlerområde, et samlerområde jeg ikke samler dypt på. Likevel er det gøy og interessant med militærpatroner fra Europas stridende parter rett før og under første verdenskrig, ikke ofte en snubler over militære patroner tilknyttet fra disse dramatiske årene 1914 -1918. DM: Deutsche Metallpatronenfabrik eksisterte fra 1889 til 1896 hvor de ble endret til dannelsen av DWM, Deutsche Waffen und Munitionsfabriken. DWM overtok lagrene av DM-hylser og produserte patroner med dette bunnstempelet til etter 1900. De som kjenner til denne tyske mauserpatronen er klar over at patronen ble endret til 7,92 kaliber i 1905 hvor de gikk over til spisse kuler i .323" diameter mot 1888 modellen som har diameter .318". Så selv etter 1905 var fortsatt modell 1888 patroner i bruk militært. 8x57 er et gigantisk område innen bunnstempler - hylselegeringer - kuletyper - produsenter på hylser - krutt osv. For dem som er opptatt av dette kan de drive på i en menneskealder på å samle, jeg er ingen ekspert. Hva er E17?

Jeg vil ikke utgi meg som kyndig børsemaker, det første som slår meg er å ikke svekke låskassa ved å frese ut her eller der.

Det hadde vært stas med en Winchester modell 1895 i et eksotisk kaliber med noenlunde grei tilgang på ladekomponenter. Eks. i kaliber .30-40 Krag eller 7,62x54R. Den russiske versjonen som kom under første verdenskrig er litt lang og tung, derimot kom det noen lettere og hendigere versjoner i .30-40 Krag (.30 US). Winchester modell 1895 har en interessant historie fra krig og fred. Rifla ble introdusert i 1895 for kaliber .30-40 Krag og merkelig nok for to svartkruttpatroner da verdens våpen og ammunisjonsindustri var opptatt med å kappes om røksvakt krutt. Mens svartkruttepoken var i ferd med å dø ut lanserte Winchester to svartkruttpatroner i kaliber .40-72 W.C.F. og .38-72 W.C.F. ( i 1895! ) Disse to patronene .40-72 W.C.F. og .38-72 ble ingen suksess. Rifla i disse svartkruttversjonene forsvant fort, patronene gikk ut av listene i 1936, derfor er det sjeldent å komme over disse patronene til samling. Modell 95 ble også kamret for de kraveløse .30-03 Govt. og 7,92x57 og i .30-06, det finnes noen modeller 95 som har kaliber i .270 Winchester. En virkelig klassiker for storvilt er .405 W.C.F. Her i Norge kan tilgangen på hylser og kuler være utstabilt tilgjengelige. Derimot er det enklere med tre morsomme kravepatroner som .303 British og .30-40 Krag eller 7,62x54R. 7,62x54R for den russiske ordren levert under første verdenskrig er de fleste riflene preget av røft bruk og tidens tann, at det skulle finnes et pent eksemplar i Finnland er nok ikke umulig, mange havnet der, også i Spania - (Russisk bistand til borgerkrigen) . Rifler i kaliber .303 British forkommer en del i Canada. 40-72 W.C.F. og .38-72 W.C.F. er ikke helt like, det er noen små dimensjonsforskjeller. .40-72 W.C.F. leverte en 300 grain kule v/0 i overkant av 1400 ft. Den legendariske .405 W.C.F. for røksvakt krutt kom i 1904 og presterte i samme kulevekt 2200 ft. Litt tidligere i 1903 lanserte Winchester sin .35 W.C.F, denne leverer kuler fra 200 - 250 grain i hastighetsområdet 2100 ft. - 2500 ft. litt avhengig av kulevekten. Winchester lot denne patronen utgå på midten av 30-tallet. Det litt spesielle med den russiske mod.1895 var at den fikk en klipssporløsning utvendig på låskassa, samme ladeklipset som til Mosin-Nagant

The Old Man and the Sea Ernest Hemingway kom med denne boken i 1952, i 1954 fikk han Nobelprisen i litteratur: Det er ingen bok, men et tynt hefte på 69 sider som beskriver den cubanske fiskeren Santiago som får sin livs fangst. Jeg leste boken fordi det var Ernest Hemingway, og samtidig nysgjerrig på hva som skulle til for å få en så gjev pris. Boken føltes som en kjedelig fortelling på minst 500 sider. En kan noen ganger undre seg over en Nobelkomite som kan komme frem til en utkåret kandidat, dette var ingen stor leseropplevelse for meg eller en bekjent som mente det samme. Smak og behag....

Ja, godt du passer på meg @Cardinal Når jeg satt og grublet tenkte jeg 11 år drøyt over 10 år! Så skrev jeg noe annet, nå har jeg tatt en bolle og forhåpentligvis på rett kjøl igjen. Patroner blir mye tørre tall på en gang

Det har gått et drøyt år nå, fikk du prøvd den? Patronen er konstruert av en Arthur B. Alphin i 1990 til ære for den kjente safarijegeren Peter Hathaway Capstick. Peter. H. Capstick f. 1940 d.1996 er her i Norge kjent for sin bok "Døden i det høye gresset", den som ikke har lest den har gått glipp av en fantastisk forfatter med fortellerevner. Kynoch har patronen i sin liste og oppgir data som 500 grain kule v/0 2150 ft. Patronen er spennende i seg selv og krever sikkert mye av eieren, rekyl og kostnader, patroner, komponenter m.m. .458 Lott er nok enklere. Patronen passer til rifler som håndterer .375 H&H, laget på samme lest. Hylselengde 72,3 mm. For sammenligning en .308. 470 Capstick og en hylseslektning .375 Magnum er begge fra Kynoch. https://www.kynochammunition.co.uk/470 Capstick.html

.450 3 1/4" Black Powder Express (".450 BPE") er gammel britisk storviltpatron med historisk sus, den benevnes også som .450 3 1/4" Boxer. Det er tråder her på Kammeret som omtaler bruk og ladning til .450 3 1/4" BPE og 450 Nitro Express. Ikke så merkelig siden det er laget mange rifler, dobbeltrifler og div. fallblokk / bakladerrifler i dette historiske og utbredte kaliberet. Det var opprinnelig skotten Alexander Henry som utviklet patronen i årene 1867-70 med en 480 grain kule med tanke på militære forsøk. De militære testene fant den lange patronen litt for plundrete og valgte heller den kortere flaskehalspatronen fra Eley Brothers i 1871. Militæret gikk som kjent for Martini-Henry i kaliber .577/450. .450 3 1/4" BPE fikk videre en lysende karriere som sivil storviltpatron med en lettere kule som 270 - 365 grain med en høyere utgangshastighet, derav Express som ble et motebegrep på flere andre patroner. Jeg har to varianter av patronen, den ene har en "Coiled" hylse og den andre er en vanlig hel trukket messing. (Håper på sikt å få kloa i en .450 Nitro Express med mantlet kule.) .45-120 3 1/4" Sharps kom i 1878 - 79. Litt andre mål, hylsa er ca.1mm. tynnere rett ved rimmen. Rimmen er også noe tykkere, ellers ganske lik i dimensjonene. .45-120 patroner og våpen er opprinnelig ikke beregnet for Nitro Express trykknivåer Varianten med Coiled hylse (nr.3 fra venstre) har en jernbase/hylsebunn som biter på magneten, det samme som på 577/.450" Martini-Henry patronene med "Coiled hylser". .450 Nitro Express: Ble introdusert av John Rigby i 1898 med røksvakt krutt og vesentlig høyere trykk for tilpassede låskasser. .450 3 1/4" Nitro Black derimot var ladet svakere med Corditekrutt (70 grain Cordite) for å tilpasse ytelsene og trykket til svartkruttladningene som gikk opp til 120 grain. Det er en historie videre om trykkproblemer p.g.a. temperaturforskjeller i England og i Afrika - India, cordite var følsom på høyere temperaturer. Det skrives om at "Black" hadde 480 grain kule. Det er interessant å se disse hylsene med tvinnet messing (Coiled brass). Mange av de tidelige britiske patronene fra 1870 -1880 årene ble laget slik. Fra venstre: .360/9,3x57 BPE. Årene 1867 - 1873. .577/450" Martini-Henry, 2 stk. År 1871. .476" India Police Musket. .450" 3 1/4" Black Powder Express. Utviklet i årene 1867 - 73. Denne linken til Kynoch er som en uimotståelig konfekt: https://www.kynochammunition.co.uk/cartridge collection.html Bruk pekeren og trykk på patronene i linken og opplysninger med data kommer opp.

11,15x60 Schüler (11,2x60 Mauser) er en interessant beskuelse. Patronen ble utviklet av Schüler i ca.1904 - 08. Schüler er en fabrikk i Suhl i Tyskland med familietradisjoner over flere Schüler-generasjoner fra tidlig 1700-tallet. (Egentlig en historie for seg). 11,15x60 Schüler er en direkte kopi fra Mausers 11,15x60R model 1871, både Schüler og Mauserpatronen blir også beskrevet som 11,2x60. Patronen er utviklet for røyksvakt krutt med en rebated rim som er lik bunndiameteren til 8x57I M/88, altså 11,90 mm. Patronen er selvfølgelig ment for å passe låsekassa og støtbunnen i sluttstykket til Mauser modell 1898. Patronen har som nevnt sitt hylseopphav fra Mauser modell 1871 som var en ren svartkruttpatron, trykkforskjeller er derfor stor. Det skal vissnok la seg gjøre å avfyre en Schüler i en 1871 låsekasse, (har en muligheten, ikke gjør det.) Det skrives at 11,2x60 Schüler ble produsert frem til ca.1940. Patronen viser tydelige gener/anatomi fra svartkruttepoken, lang hals. Oppgitte data for 11,15x60: Kule 370 grain v/0 1500 ft. Kule 332 grain v/0 2130 - 2198 ft. Oppgitte data for sammenligning med 11,2x60R Mauser modell 1871: Kule 370 grain v/0 1430 ft. Svartkrutt For sammenligning har jeg tatt med en 8x57I som har vante dimensjoner, mitt eksemplar av 11,2x60R M/71 er en sivil jaktpatron. Jeg savner en original militærpatron Mauser M/1871&71/84, jeg regner med å finne en etter hvert. Patronen kom i flere kuletyper, bl.a. FMJ - Blyspiss - og som her hva man skal kalle den. Sammensatt av kobber som drivbånd/kontaktflate og en merkelig integrert kobberring. .500 Jeffery som ikke er ukjent er opprinnelig en Schüler. Det er interessant å merke seg at denne er en av flere Schüler-patroner for storvilt. Det er også en patron til som heter 11,2x72 Schüler.

Ja, det finnes noen flere eksempler på denne ringen rundt hettene. Jeg mener at enkelte 9x19 fra England hadde noe lignende, slippammunisjon. Jeg har bare uåpnede pakker, jeg mener å huske det. Når det gjelder .30-06 fra diverse land så finner vi noe av det samme. Gidder ikke å ta bilde fra samlingen, men denne linken har fine bilder, det er bare å skrolle nedover til div. land. https://militarycartridges.com/category/083-30-06/

Jeg kikket på det samme her hjemme, jeg tror @bubo har rett. Jeg har utelukket Jarmann - Hagen - Larsen - og 8x58RD. 8x58RD ble mye brukt i Remington geværer. Alt dette for å tenke sannsynlig lokal ammunisjonsbruk og våpen. Samtidig så har tyske okkupanter hatt med seg div. 8mm. Mannlicher patroner med "plan" hylsebunn. Det eneste jeg finner og som kan ligne er det samme som bubo. Dersom du har et skyvelær som skulle avkrefte .303 british, kan vi ta en ny runde. I linken under her kan du også lete litt. .303 british har jo også en naturlig forklaring her i Norge. https://militarycartridges.com/category/115-303/

Litt lei å tyde. Diameter rundt randen og tykkeste mål nede hadde gjort det litt lettere, og om mulig kritt i bunnstempel? Funnet i hagen, hvilken historieaktivitet kan denne plassen ha hatt? Hylsen bør ikke ha vært avfyrt på stedet, barn/andre kan ha fraktet hylser fra et annet sted.

Noen ganger kommer en over en svært ukjent patron med en spesiell historie: Det som er både gøy og interessant med patronsamling er at en blir penset inn på ukjente spor og historier, som f.eks denne 10,4 mm G 150. Når en har en benevnelse på en patron må en forsøke å finne ut mest mulig, en patron fortjener en historiefortelling eller en omtale. Denne patronen finner en ikke i bøker jeg har eller har sett. Derfor finner jeg ikke ut mer enn det hvem som helst andre her kan spore opp ved å Google, jeg fant to interessante treff som jeg legger ved i tråden her. Kort oppsummert så har denne riflen vært bestilt av en sveitsisk "Stay bihind " gruppe benevnt som P-26 og som var så hemmelig at regjeringen i Sveits ikke kjente til den. Når den ble kjent i 1990 ble P-26 oppløst. Denne heldempede riflen skal angivelig ha vært tiltenkt avstand ut til 200 meter. Patroner er ikke noe annet enn en .41 Magnum revolverpatron med en 409 grain kule (26,5 gram). v/0 blir oppgitt til 315 m/s. https://www.youtube.com/watch?v=VHopVhV1vWA https://modernfirearms.net/en/sniper-rifles/standart-caliber-rifles/switzerland-standart-caliber-rifles/g-150-2/ For sammenligning har jeg satt opp en ordinær .41 Magnum revolverpatron og en 9x19 pistolpatron.

Jeg løfter denne tråden litt til: Jeg har kommet over en eldre variant av denne .360 Express, denne patronen har flere betegnelser som .360/Colled Black Powder eller 9,3x57R / .360. Denne jeg sikter til denne gangen er den med messingviklet hylse. Disse viklede hylsene er vel helst i dag mer kjent for samlere enn for moderne brukere av patroner. Litt interessant tilbakeblikk på patron/hylseutvikling. Særlig britene brukte mye denne teknikken, Flere britiske patroner militære og sivile som ble introdusert i 1866 - til ut på 1870 årene så slik ut. .577 Snider som kom i 1866 var slik, den lenger eksisterende patronen for Martini-Henry .577/450 hadde flere varianter med viklede messinghylser. Grove Express-patroner med svartkrutt for jakt i det britiske Imperiet som i Afrika og India kom med slike hylser. Det er alltid gøy å komme over denne typen antikviteter. Når det gjelder gamle jaktpatroner med hullspiss: Som vi ser så hadde disse en løsning med en hullspissbeskytter i form av et kobberstykke i spissen. De tidligste kunne ha en treplugg i spissen. Hva som er tilfelle på mitt eksemplar her er litt vanskelig å bedømme, jeg vil ikke pirke for mye å ødelegge (det er veldig smått). Men det er tilfelle at treplugg ble benyttet på fabrikkpatroner. Jeg har enkelt satt opp utviklingen på hylsene til .577/450 Martini-Henry og .360 Express ser vi også her at patronen ble med frem til moderne mantlede jaktkuler.

.550 Magnum er en lite omtalt patron, ikke så rart siden den primært er aktuell for farlig vilt i Afrika. Dessuten er heller ikke ammunisjonen en hyllevare her i Norge, det blir uansett et prosjekt for en og annen spesielt interessert. Patronen er designet av Neal Shirley som har tatt utgangspunktet i en .460 Wby.Mag. .460 Wby. hylsen skiller seg noe ut fra andre patroner med magnumbelte siden den har en større hylsebunn enn de vanlige som slekter på diameteren til .375 H&H. .550 Magnum kan lages ved å utvide hylsehalsen til .460 Wby. Får man tak i et løpsemne kan en bygge om f.eks.CZ 550, eller andre rifler med magnumlengder låskasser. Det betyr at man ikke bør strekke det så langt som til custom byggede rifler til svimlende summer. .550 Magnum kan prestere å levere en 700 grain kule i en hastighet på 2400 f.p.s. Mitt eksemplar er ikke skarp, men likevel interessant å studere, for sammenligninger har jeg satt opp noen andre eksotiske grovkalibere. Jeg har ikke tenkt å skrive så mye mer, men denne linken skulle forklare bedre enn meg. https://470mbogo.wordpress.com/big-bore-compendium/550-magnum/ https://www.shakariconnection.com/550-magnum.html Det siste bilde viser et oppsett på: A. 458 Win.Mag. B. 450 Watts C. 458 Lott. D. 460 Wby.Mag. E. 500 Jeffery.

Ladeporten er forskjellig på Pre 64 og de nyere, også blånering med mer. Den jeg har har den siste versjonen av ladeport, litt simplere enn den maskinerte som er på Pre 64. Jeg tillot meg å bruke bilde ditt, håper det går greit? Det ser ut som du har en godt bevart Pre 64, fin sak den der! Jeg hadde en Pre 64 modell 94 på hånden en gang for en billig penge. Jeg var ung og måtte prioritere familie, jeg var "raka fant". Kaliberet var 25-35 WCF. Jeg savner tilbudet den dag i dag

Jeg skal ikke prøve å være takstmann, men prisen over dammen kan være hinsides markedet her på berget. Eks. En Springfield Krag i 30-40 kaliber sto hos en våpenhandler her i mitt distrikt i noen år, prisen var ca. kr.5.000,- Original stand og grei finnish. Jeg tror den ble slukt i et konkursbo. I USA snakker vi om prisklassen tett oppunder kr.30.000,- Jeg har en Colt Trooper i kaliber 22LR. Denne prises til ca. kr.15.000,- ($ 1.500) over over dammen, her i Norge er det betydelig under. En Kongsberg M/1914 (Kongsberg Colten) går visstnok laaaangt over norsk markedspris, det samme gjør visst Colt Diamondback i .22LR. Colt i det hele tatt kan ofte være priset langt over norske markedspriser. Å føle seg frem til markedsprisene i USA kan være langt unna det en kan forvente seg i et norsk marked. Her i Norge er det bare å legge ut følere å se hva et norsk marked vil betale. Ofte kan våpen og samlerammunisjon være høyere priset i opprinnelsesland. Markedet i USA kan være merkelig høyt og merkelig lavt på enkelte våpen og noen andre ting. P.S. Kunne vært interessant å sett et nærbilde av låskassa på motsatt side?

Jeg måler hylsebunndiameter på .35 Whelen og .35 Brown-Whelen til 11,95mm. .30-06 patronen måler 11,90mm. Marginer innenfor like.

.35 Brown-Whelen ser spennende ut. https://loaddata.com/Cartridge/35-Brown-Whelen/399 Hvor vanskelig skal en gjøre det for seg selv, det finnes nokk alternativer til elg her i Norden. For noen er prosessen med ukurante patroner en hobby for seg selv, og her er en slik mulighet, hylser kan bli litt mye styr å få tak på. Die-sett bør kunne bestilles, så er det å få brotsjet et kammer, alt dette tar nok litt tid. Sånn kjapt ser det ut som det er mulig å få en 250 grains kule ut av pipa med 100 m/s mer enn .35 Whelen, om det trengs er en annen diskusjon.

At finnene hadde Arisaka rifler i sine oppsetninger er godt kjent for de som har lest litt militærhistorie. Disse riflene kom finnene i hende innledningsvis fra russiske beholdninger under og rett etter Tsarrikets fall. Finland startet sin frigjøringskamp og samtidig en blodig borgerkrig i 1918. Finnene hadde etter hvert flere modeller Arisaka rifler (japanske) som i seg selv er en lang historie. Etter hvert solgte de noen av riflene sine til Estland og Albania, likevel satt de på en del overskudd av disse riflene som ble avhendet til sivile jegere på 30-tallet. Samtidig hadde hæren et stort overskudd av ammunisjon/hylser som de ville kvitte seg med. Med dette som resultat laget Sako en 7mm. patron på Arisaka hylsene, utvidet fra 6,5 til 7mm. Finnene produserte ikke 6,5x50SR Arisaka ammunisjon selv, de brukte japanske patroner og import fra England produserte av Kynoch. Finske jaktgarderober er ikke ukjent med finske 7mm. kaliber. Først fikk de denne 7x50SR på tidlig 30-tallet, deretter rett etter krigen kom Sako med sin rifle modell L46 i kaliber 7x33 Sako. Lapua kom samtidig med en 7x54 basert på 6,5x55 hylsen. 7x33 Sako er i dag den eneste som har en viss utbredelse hvor komponenter fortsatt er å få tak i. 7x50SR er nok helt ute av manns minne i dag, den blir beskrevet som "Finnish Sporting" og "Running Deer". 7x50SR ble produsert med en bred miks av hylsefabrikat, japanske og Kynoch hylser, Kynoch hylsene er kjent med bunnstempel fra 1914 -1918 (14 - 18). Mitt eksemplar er Kynoch K 16. For sammenligning har jeg satt opp en kinesisk produsert 6,5x50SR. 7x50SR blir kategorisert som kommersiell villkatt. (CW) SAA 2775.

http://old.municion.org/mapa/central04.htm Det er en del interessant i linken over her: Takk for innspill @45 Long Colt, endelig våknet du, jeg har ventet på deg

"Danger Space" 1000 yard prosjekter, .28 XPL konsepter: Jeg fant ut litt mer om de eksperimentelle patronene, bare litt. Frankford Arsenal begynte i 1910 et prosjekt som ble kalt "Danger Space", prosjektet hadde som mål å utvikle en patron som hadde en kulebane som ikke falt mer enn en manns høyde på 1000 yard, skutt fra markhøyde. Det var flere som hang seg på konseptet med svært like patroner. REM-UMC involverte seg også i prosjektet. Det er også nevnt et kaliber .30 Danger Space eksperiment. I disse forsøkene ble det testet flere kulefasonger i vektklassene 150 - 165 grain. Når manns høyde er nevnt virker det som om hensikten var militært formål. Når det gjelder .30 U.S. Belted, denne benevnes som .30 U.S. XPL Belted Bennet Patent, her antar man at .30-40 Krag hylsen er tatt som utgangspunkt, egentlig ikke vanskelig å se med blotte øye.

For noen av oss samlere er det interessant å merke seg hvordan enkelte land eksperimenterte seg frem til de endelig approberte en patron: Jeg har fått tak i fire stk. Replikapatroner, d.v.s. ikke skarpe patroner, de skal være laget på nøyaktige mål. Det er lite å finne eller lese om disse forsøkspatronene, men de skal være produsert i et lite antall på oppdrag for en interessent. Veidinn som ikke er blant oss lenger og som var aktiv her på forumet tidligere viste disse patronene i en Sommerquiz i 2016, en annen som var aktiv her tidligere nevnte disse fire i 2012. De er oppført i avkryssingsboken til SARA 4th Edition May 2014. De fire er: # .30 Winchester Exp. Belted. (For meg ser det ut som den første patronen med belte, .375 Holland & Holland kom først med belte i 1912). # .32-70 U.S. Navy Exp. A # .32-70 U.S. Navy Exp. B Rimed. # .280 W.C.F. "Danger Space" (Ukjent for meg om den var tenkt som militær patron) Andre eksperiment i samme tidsepoken etter 1900: .30 U.S. Exp. "High Velocity" Rebated hylse 63mm. Ser ut til å være basert .30-06 hylsen. Årene var i 1910. .30 U.S. Exp. "Danger Space" Rebated hylse 63mm. Som en bisetning kan vi også nevne at Norge eksperimenterte med en Krag-Jørgensen 7,62x56,5 i 1891. Ser vi på .30 Winchester Exp. Belted og årene før 1895: Så er det tydelig at amerikanerne hadde tenkt seg frem til hylselengder, de approberte .30 U.S. Army (.30-40 Krag) i 1892 og U.S. Navy gikk for 6mm. Lee Navy i 1895. Når det gjelder 6mm. Lee Navy så hører det med til historien at de eksperimenterte med en .236 Lee Navy som hadde krave, de landet med en kraveløs patron som 6mm. Lee Navy. Videre ser det ut som hylselengder og fasonger fra .32-70 patronene kommer tilbake rett etter 1900 hvor de ville gå videre med .30 kaliberet fra Kragen til en lengre hylse som endte opp med .30-06 til Springfield Modell 1903 infanteririfle. For .30-06 ble det en prøve og feilemetode fra 1901 til endelig i 1906. .280 W.C.F. " Danger Space" er interessant med tanke på andre etterkommere som .280 Remington og 7x64 Brenneke. Jeg kan ikke så mye om disse eksperimentpatronene, men jeg fant det litt interessant å se på utviklingen innenfor en tiårs periode. Samtidig dele det lille jeg har, håper andre her sitter på mer informasjon enn meg.

@madped En ting jeg har erfart med min Winchester modell 94 er at den samler dårlig med varmt løp. Jeg vil anbefale deg å skyte treskuddsserier for å justere sikter, deretter vent til kaldt løp og skyt nye tre til du kommer i mål. Ikke skyt pipa glovarm for deretter å skyte prøva. Start oppskyting med kaldt løp!

Et nært familiemedlem hadde nylig fått tak i en Helle Viking "Huckberry". Kniven ble med på en liten skogstur i helgen, jeg må si at den falt i min smak. Etter det jeg har forstått så er denne varianten av Viking beregnet for eksport, laget i et begrenset antall. Den er ikke noe annet enn en ordinær Viking med et påkostet skaft. Knivbladet blir markedsført som laminert blad i karbonstål. For de som liker dette 11 cm. knivbladet så kan en få kjøpt dette som produkt #96. Skaftet har samme fasong som Viking ellers, men påkostet til at kniven ryker over dobbel pris. Etter min smak har den en skikkelig sjarmerende design. Min gamle Viking ligner helst på modellen Saga Siglar, etter mange års bruk forsvinner bladet mer og mer, har sin sjarm det også.