Vaquero

@maralog @Per-Sdere er ikke helt på bærtur! Det har dere aldri vært innen patrongjenkjennelse og kunnskaper langt over snitt. Jeg har i grunn en del .338 patroner men jeg regnet med at dere ville knekke disse for lett. At dere tok 6,5x55 og .338 Federal regnet jeg med og at dette ville lede dere i litt "motbakke" til de to neste .338-patronene. Når det gjelder disse nye "kompakte" korte patronene fra Winchester og Remington og andre så går en lett i surr, de ser ofte like ut. Jeg synes det er interessant med patroner som er helt nye, der savner jeg flere i samlingen min...det gjør jeg stort sett med de som er så gamle som pluss/minus 100 år også. Det kommer en siste fra meg i morgen. Om noen andre vil fortsette med bidrag til nyttårsdagene så følger sikkert jeg og andre interessert med, det er mye kunnskaper blant Kammerets medlemmer med skatter på lur. @Bunkerenog @Ei tohi varjatahar en stygg tendens til å sette meg SJAKK MATT! (kanskje de spiller sjakk når de ikke er pålogget?)

Dagens Quiz for de som er mer oppdatert på de moderne tider: Patronen til venstre er ment som referanse.

Holder vi oss til Norden, Danmark - Sverige og Norge, så er historien om Remington modell 1867 en lang og interessant historie: Rifla ble utviklet til flere ulike modeller i alle disse landene, litt ulike valg av patroner og senere modifisert til røksvake patroner. Rifla var faktisk offisielt våpen militært etter 1900-tallet, i Norge var det offisielt slutt i 1908, som karabiner i kaliber 8x58R. Etter dette hang Remington 1867 med som sivile jaktvåpen helt opp til 70-tallet. Offisiell produksjon som hagle tok slutt i 1966 på Kongsberg. Vi kan si at denne våpenpatenten ble seriøst brukt i 100 år, det samme kan vi si om Krag-Jørgensen og div. Mausere, i over 100 år. En kort avslutning om patronene: Patronen kom først som randtenning til Norge og Sverige som 12x42R (nå var det noe forskjeller på betegnelsene i Norge -Sverige, desimaler osv.) Etter diverse klager på kulene så ble børsemaker Larsens kuler foretrukket i 1871. Derav økte vi hylselengden til ca.44mm. Danmark: Randtenning år 1867 11x40mm. - 11,7x45R Dansk Remington år 1880 - 83 sentertenning, SAA7830. - 11,7x51R år 1896 sentertenning, SAA 8060. Som kjent så ble 11,7x45R brukt av Falck (brannvesen) i år 1929. I SARA blir 11,6x40R Grønlandspatronen beskrevet år ca. 1930 - 1960 sivil 1/2 produksjon. Norge: 12x44R sentertent SAA 8815, år 1875 - 1878, sivil. Patronen holdt det gående i mange år med ulike patronprodusenter og børsemakere som leverte div. våpen på Remington mod.1867. Kongsberg og Husqvarna var kjent for sine hagler. Fikk lyst til å legge inn denne danske Krag-Petersson , den så fin ut. https://www.arma-dania.dk/public/timeline/_ad_gevar_view.php?editid1=87&

Siden vi er i dansk patronhistorie her så vil jeg nevne litt til: Patron #1 er som nevnt i quizen den danske randtenningen 11x41R til Remington 1867, verdt å nevne at Danmark vurderte Krag-Peterson til Marinen, de fikk den levert i dette kaliberet. Patron #2: 11x41R sentertent. Om dette er "Grønlandspatronen" driver jeg fortsatt med å finne ut av. Grønlandspatronen som vises på den danske oversikten har en annen kule enn denne, men den jeg har her har en typisk dansk kule. Danmark hadde også en 11,6x45R, 1880 - 83 som ikke er omtalt på dansk oversikt, men oppført i SARA kilder, Danish Remington 11,7x45R år 1880 - 83 som militærpatron. Derimot er den oppgitt som patron for Falck (brannvesen) 1926 for avliving av dyr fanget i låvebrann. Denne patronen til Falck ble erstattet i 1952 til 11x51R, samme ekspanderende kule som den fra 1926. Falck hadde Remingtongeværer i utrykningskjøretøyene helt ut på 60-tallet. Patroner #3 - #4 - #5 er 11x51R modell M1867/96. Det er ingen ting som jeg finner som viser min 11x41R med NORMA 55 som tilsier at dette er noe annet enn Grønlandspatronen. Alle mål stemmer og de sleit med å skaffe hylser som kunne modifiseres på denne tiden i 1955. Patroner og geværer/karabiner M1885/97 gikk til fangstfolk på Grønland. Den danske oversikten på 9 sider, her ser dere også feilpatronene som @Bunkerenhadde på sin Quiz. https://www.arma-dania.dk/public/timeline/_ad_patroner_list.php?goto=1

Egentlig tenkte jeg å ha en enklere Quiz i dag med moderne jaktpatroner, men siden @Bunkerenvar innom dansk tema så tenkte jeg at jeg like godt kunne fortsette med litt dansk. Patron #1: Er 9,6x18 som ikke er listet etter det jeg finner på SARA sine oversikter, bare i danskenes oversikt. Dette er en dansk slaktepatron som kom i ca.1941, patronen er produsert på "plukkhylser" med varierende bunnstempler. Nedkortede hylser fra M1889. Patron #2: Er 6,5x58R Danish, en skytterlagspatron som ble utviklet i 1928 - 33. Patronen er en nedstrupet 6,5 versjon av M1889 8x58RD. Våpenet var den danske approberte Krag-Jørgensen M/1889. Patron #3: Er den kjente danske 8x58RD, denne versjonen er til M/1908 gevær M/89/08 hvor de gikk over til spisse kuler. Den opprinnelige patronen fra 1889 hadde rund kulespiss. Patron #4: Dette er en militær røksvak patron 11x51R til Remington M/1867 Rolling Block, moderniserte modeller med sentertenning så sent som i 1896. Patron #5: Er en randtenning til Remington M/1867, 11,6x41R. Denne er dansk produsert på Tøyhuset, bunnstempel T. Patron #6: Er faktisk dansk, 11mm. Danish Ordnance fra 1881. Denne ble brukt til ombygde pinfire-revolvere M1871/81 og M1865/97 Marinen brukte disse. Patron #7: Er dansk produsert, 9 mm. Bergmann-Bayard (9x23). Danmark approberte denne pistolen i 1910. Patron #8: Mest ment som referanse 9x19 Parabelum. Siden vi holder oss i Danmark i denne Quizen så er den dansk produsert.

Dagens Quiz, skulle være et greit tema. Med en eller annet hard nøtt.

Jeg skal prøve å ikke skrive mer enn nødvendig: https://sites.google.com/site/britmilammo/-450-inch-martini-henry/-45-inch-martini-henry-ball I denne linken vil den som er interessert finne disse viste patronene ved å skrolle i det mørke feltet på venstre side, der finner du mye data inklusivt om ladninger kulevekter og hvordan hylsen er bygget opp i flere lag messing, også tegninger. Meget informativt. @FreeSkierog @Per-Shar rett, det er sikkert andre her som også har visst hva dette er. .577/450 Martini-Henry eller .476 India Police. Denne patronen har spilt en rolle i en britisk epoke under Victoria-tiden, særlig hører dens mest dramatiske scenarioer til Anglo-Zulu War. Vi må heller ikke glemme Egypt og India, hvor ting foregikk. Denne patronen er i seg selv et interessant samlerområde, den finnes i mange varianter og var stadig under utvikling. For å nevne litt om Riflene og denne patronen så var hylsene en svakhet med denne viklede teknikken av messing. Hylsebunnen er en støpt jernplugg som en selvstendig del med sentertenning. Messingen er viklet rundt i flere lag, gjerne to med en messingsylinder som forsterkning 0,5" i høyde fra bunnen. Det var viktig at dette var riktig gjort så de laget et "vindu" i hylsa (inspeksjonshull.) Praktiske problemer skytteren/soldaten kunne støte på var at hylsen satte seg fast, mekanismen kunne bli for tung å åpne (derfor kom det rifler med lengre arm til å åpne fallblokken. Soldaten kunne oppleve at patronen kunne sitte så bom fast at han måtte slå hylsen ut med pussestangen. Det igjen kunne skape et nytt problem, hylsebunnen/jernpluggen kom ut mens den fordømte messingen satt fast like forbannet. Mitt i striden ble rifla et slagvåpen, i beste fall med bajonett. Jeg tok like greit noen ekstra bilder for å vise kikkehullene i hylsene. Ingen av mine her var godkjent for maskingeværer. Den patronen med hvit papir på kula er en Cartridge S.A.Mark III med 480 grain kule og 85 grain ladning svartkrutt Den med rød papir er Cartridge Ball Martini-Henry Carbine Rolled Case Mark III. Disse patronen kan en skrive mye om og ikke minst om rifla og hva britene har involvert seg i på den siste halvdelen av 1800-tallet. Imperietiden, masse historie å fordype seg i. Ser vi på patron nr.3 til høyre så er det en .476 India Police Musket. Patronen har en kule .476" festet i hylsehalsen. Merkingen DF indikerer er produsert hos Dum Dum Arsenal i India, ( i nærheten av Calcutta ) Disse patronene hadde også varianter med buckshot. Som sikkert noen har fått med seg på andre tråder her så liker jeg tinnsoldater, disse figurene her selges av Sierra Toy Soldier Company, jeg har dem ikke ennå, de står på ønskelisten og er ikke prioritert med det første. Jeg ser for meg en brite med hylsa bom fast i kammeret.

Da har jeg fått låne litt av gode venner på bygda: Dette verktøyet er fint, jeg har savnet den til KV59, og nå har jeg en Mauser 1908 som skal strippes, da er denne kjekk. Brownells hadde denne, nå kan den ikke restnoteres. Brownells kaller den Cross Bolt Wrench. Finnes det andre leverandører? Ellers fikk jeg lånt en interessant bok på 448 sider.

Dagens Quiz: Enkelte vil nok si at denne var for lett? Mulig det, alt bør ikke være så vanskelig. Den som kan en del om denne har sikkert interessante kommentarer. Om denne rifla og epoken har det foregått mye som kan bidra til småhistorier fra felten som angår bruken av våpenet. Ser en nøye på disse patronene så er det noen detaljer som kan fortelles om og som for mange noe de aldri har hørt om.

Nå får vi se etter hvert hvordan en "langmauser" m/1908 gjør det i 7x57 Mauser, men det tar vi Mausertråden. Jeg tror du har rett, en god skytter med langkrag M/1894 skal vøre en tøff konkurrent. Min Mas-36 har ikke sjans mot en m/1894. Når vi ser på videoen til pondoro over her, The mad minute, hvor mye bedre eller dårligere forutsetninger har en "Stangskytter" av den gamle kragskolen stått i dette med Krag? Etter det jeg har sett på forskjellig filmsnutter om "The mad minute" så har jeg inntrykk av at en norsk stangskytter skyter bedre? Jeg vet ikke, jeg har ikke prøvd eller er trent i teknikken.

Det ser ut til å være ivaretatt med en blymantel. Området ved den røde pilen er svært mykt og ser ut til å være tykkere under hylsehalsen, resten over er hardt som stål/jern.

Nei, jeg tror ikke det, men 1" Nordenfelt hadde det. Ikke 11x56R. etter alt det jeg har sett. Der kom @Per-Smed fasiten. Bra, dette ikke spesielt vanskelig, det handler om å være spesielt interessert, jeg forstår at skyttere og jegere flest ikke er like opptatt av patroner fra svunnen tid eller nyere ting som faller for spesielt interesserte. Britene har som alt annet militært skrevet bøker om disse maskingeværene, Nordenfelt drev også på med ubåter, imponerende. 11x56R utviklet i 1880 -89 fikk Nordenfelt sitt navn, hvem som konstruerte selve patronen har jeg ikke funnet ut av. Et maskingevær i svartkrutt! Det må ha vært et "smokeshow". https://www.cartridgecollector.net/1-nordenvelt https://en.wikipedia.org/wiki/Thorsten_Nordenfelt

Lee Enfield er en av mine favoritter, jeg har aldri vært en lykkelig eier av en: Det var oppløftene å lese at løpet innvendig var bra! Om en børsemakeren sier kjør på så kan det sikkert ikke koste mye å ta kroningen i samme slengen. Når du får liv i rifla hadde det vært gøy å lese og se noen bilder om fremdriften og skyting til slutt? Jeg har klådd på flere Enfield-rifler og ladet en del for bekjente som ikke har ladeutstyr selv, jeg arvet et die-sett en gang, skulle jeg få kloa i en Lee Enfield så er jeg klar. Jeg bruker samme kulene til Mosin-Nagant, derfor har jeg en del .311" - .312" kuler. Jeg har mye forskjellig i patronsamlingen min i .303 British, et interessant samlerområde. Jeg fikk lyst til å vise noen eksempler: De to øverste bildene: Legg merke til at britene krympet kula nede på halsen hvor kula hadde en krymperille som stikker dypere ned i hylsehalsen. Patronen helt til høyre er en Raufoss, den er krympet øverst i halsen på vanlig måte. Flyvåpenet i Norge hadde mitraljøser i .303 British og Raufoss produserte patroner i en kort periode. Tre bunnstempler er kjent fra RA 1927 - 1932 - 1934. Kommer du over de to første så må du ikke skyte dem, jeg mener en av dem er meget sjeldne, finner du et annet årstall er det en sensasjon. Bildene med soldatfiguren WW1 viser en rundneset kule produsert i India ved Dum Dum fabrikken i året 1914, spesielt eksemplar. Legg merke til krymperillens plassering på de tre til venstre, høyre er Raufoss 1934. Spesiell patron fra India, Dum Dum fabrikken i nærheten av Calcutta, produsert i 1914.

Nå skal jeg være forsiktig med å bedømme din Enfield, men den ser sliten ut. Hvordan ser løpet ut innvendig? En sjekk hos børsemaker kan være lurt. Når dette er et arvegods kan den jo ha en betydning for deg, jeg ville overveid lønnsomheten om kostnadene hos en børsemaker, om du finner en som vil gjøre noe. Er det store skader på løpet innvendig eller andre ting som reduserer sikkerheten med å skyte med den så er det nesten bortkastet å bruke penger på denne. Det er lite en børsemaker kan gjøre, annet enn å friske den litt opp, trearbeidet kan du egentlig fikse selv. Uansett er det lurt/god innvestering å få en kyndig til å bedømme om den er trygg eller ikke. Skaff deg skrujern/file til som passer skruene, før du skrur bruk rustløsende olje på deler og skruer du skal skru på. Prøv å restaurere stokken og gi den en grundig oljebehandling utvendig og innvendig, la det virke, særlig overtreet. Treverket bør styrkes før du skyter med den. Slark mellom treverk og metall eller andre steder kan fikses med beddemasse. Denne rifla på bildene mine ble kjøpt av en bekjent for få år siden, han ga ca. kr.3.000,- eller 3.500,- Men det er en annen historie enn det du spør om. Denne bekjenten skulle skille treverk og metall for en grundig oljebehandling, jeg rådet ham først til å passe på tilpassede skrujern. Utålmodig gikk han likevel løs på skruene og skadet de fleste skruene stygt, han fikk etter hvert kjøpt nye skruer på nettet et sted, jeg vet ikke hvor...

Dagens Quiz: Patronen til venstre, hva er det? Patronen til høyre er ment som referanse og skulle være kjent. Ved å la spørsmålet stoppe der tror jeg at flere vil famle litt, den ser i utgangspunktet ut som mange andre patroner fra samme tidsepoken. Jeg kan røpe litt, vi snakker om en svenske her, ikke nødvendigvis et svensk prosjekt. Prosjektilet henger godt på magneten.

Takk for anerkjennende og oppløftende ord @Ruger #1, jeg skal prøve å holde meg på beina her, fallhøyden ble plutselig stor. Det er mange kapasiteter her på Kammeret som jeg lærer mye av, heldigvis. Når vi tenker tilbake til 1900-tallet da Norge hadde et innbyggertall på 2.240.000 individer så var vi et lite land. Forsvaret var heller ikke stort. Vi hadde likevel fremsynte beslutningstagere og innovative konstruktører, fra kammerladere og ikke minst Oberst Krag. Vi hadde svensk/norsk patronkommisjon og geværkomiteer som gikk for 6,5x55, ganske fremsynt og vågalt pionerarbeide. Etter 1905 hadde vi våre nasjonale egne komiteer som jobbet for å finne og approbere en pistol, det var mange kandidater fra utlandet og våre egne innovative konstruktører fikk slippe til, de var jo tross alt norske. Sunngaards pistoler hadde lette kuler og svært høy utgangshastighet, særlig 6,5 Sunngaard, den er oppgitt til v/0= 600 m/s. 8mm. finner jeg lite om. I 1914 falt det meste på plass, vi approberte 1911 pistolen fra Colt, den fikk noen små modifikasjoner og fikk betegnelsen M/1914. Alternativene tatt i betraktning så var dette et klokt valg. At Sunngaard og andre måtte vike for 11,25m/m (.45 acp) i denne pistolen var nok et lykketreff, etter min overbevisning. Min 8mm. Sunngaard har ikke bunnstempel, det ser ut som 8mm. patronene var uten stempel, derimot hadde enkelte 6,5 Sunngaard Eley bunnstempel og 6,35 som bunnstempel.

Selvfølgelig @Per-S. Ingeniør Harald Sunngaards forsøkspistoler tidlig på 1900-tallet. Patronen er angitt opphav året 1909. Sunngaard hadde flere modeller han jobbet iherdig med å få solgt og approbert i Norge, etter hvert også i andre land. Harald Sunngaard var født i 1872 og døde i 1936, etter hans død overtok Frode Mortensen som så sent som i 1964 fortsatte arbeidet med å få pistolen vurdert av Forsvaret. Det var egentlig Sunngaards kaliber 6,5 versjoner som ble forsket og fokusert mest på. Flere norske pistolkonstruktører ble vurdert frem til de endelige testene i 1914, som følger: Børsemaker Terje Aanonsen Fidjeland - Ingeniør Gustav Adolf Hansen - Oberst Ole Herman Johannes Krag - og Ingeniør Harald Sunngaard. De hadde alle flere forsøksmodeller. H.Sunngaards patroner var det noen hylser som ble produsert av Eley og noen selvdreiede. Av H.Sunngaards pistoler finnes det i dag 10 kjente eksemplarer i følge boken til K.E.Hanevik, bare en pistol i 8mm. er kjent, den er i Sveits. Dersom en vil vite mer om de norske forsøkspistolene så vil jeg anbefale boken til Karl Egil Hanevik som har godt dokumentert denne norske våpenhistorien. Boken er: Kongsberg-Colten, boken omhandler mye mer enn bare pistolen 11,25m/m M/1914.

Aaserud hadde disse i følge en katalog jeg har fra utgaven 1991/92. Det var tider det, for oss nerder.

Lenge siden vi har hatt Quiz: Jeg tenkte å gjennomføre en patron eller et par til hver dag frem til årets siste dag. Noen er nok litt kinkige å bestemme. Jeg tenker å trekke frem noen gamle og noen moderne, men som vi vanligvis ikke ser så ofte. Hva er patronen til venstre? De to til høyre skulle være godt kjente og mest ment som referanse.

Hva slags våpen, kaliber og prosjektil?

@Per-STakk for det, kokt linolje. Biltema hadde kokt linolje så jeg, var der i dag. Obs! Bygg fortalte meg at det var forbudt å selge kokt eller rå linolje, det var fjernet fra sortimentet. Derimot lenger bort i gata fikk jeg kjøpt 40 stk. 7x57 Mauser patroner (Uff uff vi snakker om skarpe skudd, helt lovlig.) Det er litt igjen som fortsatt er lovlig, i et land hvor stortingspresidenten fikk et juletre i hodet under felling, deretter båret inn på tinget i gul refleksjakke og hjelm, pyntet deretter i verneantrekk med en stor plakat/advarsel på gulvet om at arbeid pågår (så det på nyhetene). Det er disse som bestemmer hva vi får lov til å kjøpe å eie. Linolje er visst i faresonen som lovlig produkt. Jeg får kjøpe mens det finnes.

Den vanligste dødsårsaken på Toten er: Hærm ælj - gulvkaldt - dårlig hjemmebrent - gått glipp av et godt børsekjøp. Fra spøk til alvor, dette er et stykke "Custom" infanteribørse: Ser vi bort fra forsvarets Mauser M/98kF1 (HV-Mauseren) hærpa til 30-06 så finnes det ganske mye annet snadder der ute av Mausere, jeg har sett noen. Det finnes en del om en tar seg tid til å kikke litt rundt, eller en ringerunde. Det er laget mye bra i flere modeller Mausere fra flere land, ikke minst fra Brno. Ofte er prisene overkommelige. Når det gjelder denne modell 1908 så er jeg mektig imponert over tilpasningene stål - treverk, høy presisjon hele veien. Når vi tenker på at brasilianerne bestilte 100.000 av disse for over hundre år siden så er standarden fra Mauser en klasse for seg. Alt på denne rifla er uten slark eller slurv. Det som gjenstår er å fikse stokken med riktig oljebehandling som igjen vil gi børsa et oppløftende inntrykk, og bedre rustet til rekyl. Overtreet må styrkes mot varmeskyting. Jeg har nå flere rifler i denne kategorien, håper jeg ikke er for påtrengende med bilder.... Ja, det er en ting jeg må fikse litt på, det er en polering som hindrer oppskrapning av hylsene et sted på vei inn i kammeret. Jeg kjeder meg ikke på banen med disse!

Halsen på en original hylse m/kule måler .313" Halsen på en original RWS-patron m/kule måler også .313" Omformede 30-06 hylser med kule måler .322" Den omformede fabrikknye hylsen i .30-06 som kamret måler .316" Jeg skal fikle og forske litt videre. Blir det for mye styr så får en heller stelle godt med riktige hylser til kr.2.000,- pr.100 stk.

Det gikk ikke helt som jeg håpet på: Rifla er i hus og jeg testet hylsene/patronene med noen dummyer uten krutt og hetter. Jeg har sjekket mating og om de kamrer. Hylsene fra enkelte 30-06 vil ikke kamre helt, i så fall må jeg bruke makt på på hevarmen ned det siste lille stykket. En 30-06 hylse gikk greit, forskjellen i hylsenes historie er: 30-06 hylser som er skutt og sizet i 30-06 die nekter å kamre glatt. Jeg tok en fabrikkny 30-06 patron (Remington) tømte den for kule og krutt, omformet den fabrikknye hylsen til 7x57 Mauser, den går fint i kammeret. Jeg håper på å finne en hylse som er skutt og som ikke har vært innom en 30-06 die og se hvordan det går. Ellers er rifla i topp stand uten om en ting som irriterer, den skraper opp hylsene ved innføring til kammeret, her må nok en polering til. Om jeg gjør det selv eller en børsemaker får vi se på etter hvert. Ellers har jeg lagt ut rifla med flere bilder i Mausertåden her på Kammeret. Ladning og testskyting får vente litt til jeg har fått oljebehandlet stokken. Som tråden startet med om 6,5x55 hylser så kan jeg si at denne konverterte hylsen 6,5 ikke kamrer selv etter FL sizing i 7x57 Mauser die.

Selv om jeg har en KV Mauser M/59F1 fra før så er ikke den så mye å skrive om, men jeg håper å dele noen erfaringer med en Brasiliansk Mauser Modell 1908 i kaliber 7x57 Mauser. Dette skulle vel holde til å bli godtatt i denne tråden, ellers er det mye vakkert i denne Mauser tråden: Jeg har endelig fått kloa i denne nyanskaffelsen, 8 våpen i jaktgarderoben har for min del åpnet for en ny "skrotbørse", jeg liker å skyte og jakte med nostalgiske ting. Denne brasilianeren, riktignok tysk produsert akter jeg å ikke skyte med nå med det første, stokken og overtreet er knusktørt. Jeg frykter for at overtreet kan sprekke, noe som ikke er uvanlig på slike børser som er 100 år/pluss. Jeg trenger litt tips om stokkoljebehandling? Jeg fikk tidligere en flaske med en "privat" blanding av linolje og mulig blandet med terpentin? Denne flasken er tom og jeg får ikke tak i resepten. Den har fungert bra på andre våpen jeg har i denne kategorien. Noen sier at jeg kan kjøre på med Ballistol? Jeg håper å treffe en "Gourmetgnager" her inne som kan mer enn meg om trestokkbehandling? Litt enkle data på rifla: Lengde: 125 cm. (blir som en langkrag M/1894) Løpslengde: 74 cm. og riflestigning 1-8,2" Vekt: 3,9 kg. Rifla fremstår som strøken, speilblankt løp innvendig. Den kan umulig være brukt i felten eller skutt mye med. Det er et par ting som skiller seg ut sammenlignet med andre Mausere jeg har klådd på, magasinbunnen sperrer ikke sluttstykket på tomt magasin. Ladeklips som brukes på andre nyere Mausere Mod.98 passer ikke, denne her har et bredere spor for klips. Har en plass i garderoben så er det mye gøy i denne kategorien å få kjøpt i prisklassen Kr.3.000,- til Kr.5.000,-