Vaquero

Fra en gård jeg har har jeg noen "Gjerstadkniver", den ene har OM stempel opp/ned. Den andre er ganske lik, men uten stempel. Disse knivene er slående like Helle Viking, dette er jo en norsk "urdesign", helt enkle hverdagskniver. Ser vi på slirene til disse to så er de ganske like med unntak av mønstergraveringen. Den mest slitte har gått i generasjoner til hverdagsbruk, jeg tror den er ca.100 år pluss/minus. Gården knivene kommer i fra ligger i Aust-Agder og begge knivene kommer fra Gjerstad. O M kan ikke være andre enn O.O.Mostad. Kryss på ryggen har den ikke. Slirenes bakside er også forseggjort. Denne er meget gammel, til tross for godt dekorert slire har kniven likevel blitt brukt flittig til gårdsbruk og fiske. Den er ikke spart på som staskniv. Denne har ingen merking fra knivsmeden. Slirene har det samme snittet på oversiden, trolig fra samme sted.

Stemmer det @QuickLaunch, i min by foregikk det en del konvertering av NM 60, 7,62x51 NATO som ble gjort om til .45 acp. Jeg har en her som kuriositet.

Noen ganger må en stusse litt over hva man finner: Jeg lader 9mm. med plukkhylser, også kalt "gatemiks". Jeg undret meg litt over en tomhylse med RA 61 bunnstempel, disse er jo opprinnelig med Berdan hetter. Hvorfor jeg ikke fikk problemer med å støte ut den brukte tennhetten ga svaret raskt etter en nøye kikk. Noen har tatt seg bryet verdt å bore opp denne hylsen til Boxer hetter! Ja, noen må en bruke tiden til der ute. Jeg legger den til side som et suvenir.

https://svenskjakt.se/start/nyhet/forslaget-till-eu-infor-totalt-blyforbud-i-all-ammunition/

@psg-1Jeg hadde kikkerten med eier på et totimers besøk, eieren forklarte meg om bruk og justering. Så jeg håper at jeg har oppfattet og forstått riktig. Vedkommende eier har ikke brukt rifla på noen år, den står passivt i skapet hans. Han vurderer å starte opp igjen til våren. Det var denne jeg testet for noen år siden og husker litt vakt om, jeg ble "tvunget" til rex skyting, det gikk ganske greit. Kommer jeg over en kikkert vil jeg vurdere kost nytte, hadde vært gøy å hatt en. Selv om det er en merkelig løsning så virker kvaliteten på topp. Jeg håper både du og @Ei tohi varjata kommer til denne tråden om praktisk bruk og innskyting, morsomt det her!

Ser nå at jeg misforsto litt, montasjen har bare en låseskrue midt på, en kan justere kikkertvinkelen opp eller ned mens den er fastskudd.

@Ei tohi varjata Håper jeg ikke ødelegger spenningen til du får riflen din, her er det du får. Litt spesielt hele konseptet, toppjusteringen på kikkerten hvor vi normalt justerer høyden har to ringer i samme "brønn", den ene er høyde og den andre er sidejustering. Justeringen på FOKUS sitter der vi normalt justerer side på vanlige kikkerter. På kikkertmontasjen sitter det to låseskruer, før du strammer til kan man justere høyden/vinkelen på kikkerten, det gjør du på den øverste skruen. Jeg fikk låne en fra en bekjent. Første gangen jeg kikker nærmere på denne. Oppbevaringscoveret kan bæres i belte. Med denne øverste skruen kan en vinkle kikkerten på montasjen opp eller ned. Håpløst for meg som skyter links, det går an å skyte reks også for min del. Kommer jeg over en slik kikkert for en billig penge kan jeg vurdere å kjøpe en for samlingsinteressen. Denne justeringen sitter på toppen av kikkerten, den har to justeringsfunksjoner som vi ser. Beklager litt dårlig bildefokus, men det burde duge. Justeringen på siden er for å justere fokus.

Her er det mye ullent likt, jeg mener å ha sett disse patronene i Sverige for salg. Men jeg handlet ikke disse, det gir litt mening at jeg har sett dem der, Husqvarne har jo vært et allemannseie og flittig brukt til jakt på mange "Katthult-gårder" for ca.100 år siden. Jeg antar at du sikter til en flaskehalspatron. Her er det flere alternativer som kan være vanskelige å se forskjellen på, det er typisk for flaskehalspatroner fra 1870 - 80 årene. Dimensjonene som står skrevet bør ikke stemme helt når du holder i en patron og måler, her er mange like med små marginer. Den jeg har på bildene sleit jeg med å finne ut av. Jeg landet på SAA 5625 (mulig)...Andre alternativer som kan se dønn like ut er: 9,3x47R Scheiben SAA 5620 9,6x47R Scheiben SAA 5625 (som nevnt) 10,5x46,5R Scheiben SAA 6735 10x47R Schützen SAA 6745 10,5x46x5R Schützen SAA 6755 Hadde du holdt disse i hånden hadde du fått vondt i synet ved å skille fra hvem er hvem. Alle overnevnte her ser helt like ut som den patronen jeg har tatt bilde av. Konklusjon, disse patronene er å finne i Sverige. http://www.rex.gl/search.html Jeg kan sende deg en PM med mer utfyllende forklaring.

Det finnes mange fantastiske knivsmeder i Norge, i Norden i det hele tatt er vi kulturrike på dette. Så her er det nok litt "upløyd" mark som kan utforskes av flere kreative hobbysmeder. Jeg skal til messa Camp Villmark i Lillestrøm til helgen. Jeg skal prøve å holde bankkortet trygt i lommeboken. ....ikke lett når en ser så mye lekre kniver.....

# 4 Er Lapua 123 grain FMJ, disse går utrolig bra.

Jeg fikk lyst til å trekke frem en spesiell knivdesign i håp om at andre her inne har noen tilsvarende i egen samling: Dette er en kjent kniv, samtidig ufortjent ukjent. En spesiell svensk kniv. Kniven er et typisk samlerobjekt. Den er opprinnelig fra Eskilstuna i Sverige hvor den har vært produsert av tre kjente knivprodusenter/fabrikker på slutten av 1800-tallet. Kniven ble spesielt kjent gjennom Johan Engström som tok ut patent på konstruksjonen i 1882, likevel skal selve konstruksjonen være produsert tidligere enn dette. De tre fabrikkene i Eskilstuna var: # E.T. Segerström 1864 - 1925. #Johan Engström 1874 - 1915. # Pontus Holmberg 1876 - 1960. Disse knivene finnes i ulike størrelser og lengder, i varierende kvalitet og priser, noen er meget eksklusive. Gamle originale går for relativt høye auksjonspriser, knivene kan også påtreffes på bruktmarkeder i varierende priser. Er man på rett sted og tid og passer prisen bør en vurdere å kjøpe en. Kniven er omtalt som den kniven mange svenske utvandrere hadde med seg til USA. Eskilstuna eksporterte disse knivene i tønner, mye ble emballert i tønner på den tiden. Mitt eksemplar er jeg ikke sikker på hvor er produsert, den er av en rimelig utgave. Denne jeg viser til i denne YouTube filmen var en lekker utgave. Etter det jeg leser så er det noen lokale knivmakere i Sverige som lager slike, gjerne av høy håndverkskvalitet, denne på filmen er nok et stykke "husflid" av høy rang.

Til rifle?

Andre her har også påpekt at SRK SK-5 sitter for hardt i sliren, det er faktisk et lite minus. Når det gjelder SRK Compact så sitter den også godt, men ikke på langt nær som på storebror SK-5. Jeg fant ut at det er enkelt og lettvint å få Compact-kniven ut av slira. Det er bare å legge tommelen på slirekanten som her, og presse tommelen med et bestemt trykk, vipps så kommer den lett løs. På SK-5 sliter jeg mye med klypa med samme teknikk. Å løsne SK-5 fra slira ser ut til å bli en tohåndsløsning for meg. Faktisk lettere enn enkelte andre kniver jeg har i lærslire.

Her snakker vi om lidenskap @brisen

Det er lite omtalt og forklart om dette oppsettet. Egentlig litt norsk rifle/forsvarshistorie som fortjener litt omtale og oppdaterte erfaringer her inne. Når du får sakene i hendene har du skriveplikt her på Kammeret. Ikke glem bilder!

Jeg må si meg delvis enig. Det som kan være grunnlag for bekymring er enkelte som ikke har noen intensjon om å jakte. Det finnes de som tar jegerprøven kun for å få tilgang til ei rifle. Jeg skriver fra erfaringer jeg har opplevd fra noen enkeltpersoner. De tilfeller jeg kjenner til og som jeg har i tankene er at all erfaring og referanse de har til våpen er fra digitale plattformer og div. andre påvirkninger. De har ingen kontakt med andre jegere/jaktmiljøer, ingen tilgang eller økonomi til jakt. Ingen venner i et seriøst miljø som praktiserer seriøs våpenbruk, samtidig er de "verdensmestere" og har klare oppfatninger om hva som er det beste våpen og ammunisjon, uten å ha prøvd eller sett disse våpnene i realiteten. Jeg er godtroende om at denne kategorien er i et mindre tall, men uheldig nok.

Det er jo selvfølgelig litt gøy med gamle effekter i samlingen, ikke minst den gamle Norma esken. Selve reima ser riktig ut, men den er ikke noe annet enn en original skinnreim for svensk Mauser m/1896. Jeg er egentlig på utkikk etter noe mer passende reim, original brasiliansk reim blir nok vanskelig å komme over. Bajonetten er en brasiliansk modell 1908 for denne riflen.

Det er mitt inntrykk også, på 100 meter har jeg fått best resultat med Lapua FMJ 123 grain. Sierra 150 grain HPBT MATCH #2190 er gode saker-(når de blir tilgjengelig igjen).

Mauser M/59 kom først i kaliber 7,62x63. Produsert i 8188 eksemplarer til Forsvaret. Den var primært utstyrt med dioptersikte. Den kunne også leveres med sidemontert Hertel & Reuss 4x36 kikkertsikte. Jeg tipper at denne kikkerten fulgte videre med på M/59F1. I følge bøkene til K.E.Hanevik så bestemte Forsvaret seg for at alle M/59 til Heimevernet skulle ombygges til kaliber 7,62x51, det var i 1968. Det skrives ca.8000 eks. Litt underlig å lese serienumrene som ble levert til div. forsvarsgrener og eksport, de avsluttes med Heimevernet nr.59562 - 63328. Mitt eksemplar har serienummer over 63500. jeg kjøpte min fra Forsvaret i 2005, det var siste året de solgte disse til private/tjenestegjørende befal. Jeg betalte kr.1.300,- for min fra uåpnet originaleske, det var på Kongsberg. Hardforkrommede piper er meg fortalt, jeg finner det ikke dokumentert noen steder. Det er meg fortalt at Kongsberg Våpen brukte hardforkrommede MG-piper fra Colt mitraljøser. I så fall må det ha vært i kaliber 7,62x63? Da må det vel ha vært M/59 modellen som fikk disse pipene? Er det noen her som vet mer om dette og som kan bekrefte eller avkrefte? Jeg har ved et par anledninger blitt tilbudt originalkikkert med montasje, jeg har valgt å stå over å bruke noen tusenlapper på det. Jeg har prøvd en gang å skyte med M/59F1 med kikkert, jeg er linksskytter og det blir håpløst. I bøkene til K.E. Hanevik stopper serienumrene på 63328, mitt serienummer over 63500 er ikke oppført.

Gratulerer! Jeg kjenner en som har tjenestegjort med denne rifla som skarpskytter. Noen ganger fant en målet lettere med diopter sikte, deretter finsiktet inn med kikkerten. Jeg har skutt med kikkert med en slik, jeg har ikke kikkerten selv. Håpløst når en er links.

Alltid gøy med pakke i postkassen: I dag fikk jeg min Cold Steel Compact, en kniv jeg seriøst vil vurderer å ha fast i beltet for årets jakt. Den er passe lang med 12,5cm. bladlengde. Kniven sitter ikke så hardt i sliren som på SRK SK-5, jeg får den ut av sliren med en hånd, så vidt. Nå er valg av kniver smak og behag for den enkelte, noen er objektive og løser oppgaven med en gammel Brusletto Hunter eller en enkel Morakniv, å ferdig med det. Noen av oss andre er litt emosjonelle og forfengelige. I nesten 40 år har jeg hatt en Helle Viking i belte, har følt meg "naken" uten den. Men i år blir riggen ny. Jeg ser litt på priser og kost nytte på noe av det jeg har, og jeg har konkludert med at Cold Steel i denne serien SRK er ganske rimelige og solide. Ulempen er å sette opp eggen kjapt og greit, Helle knivene er enkle og greie der. Prisene her er hinsides fra hverandre, ser vi på KA-BAR Short så er den svindyr i forhold til Cold Steel, det samme er Muela RHINO. Muela RHINO har en god lærslire i god kvalitet. KA-BAR har en enkel "speiderslire", ikke av den sikreste sorten med tanke på å miste kniven, de har andre alternativer i plast som på Cold Steel sine. Helle GAUPE som jeg tok med for sammenligning har en typisk "nordisk" slire, kniven sitter trygt og dypt i sliren. Prisen på denne Hellekniven er innenfor kost nytte etter min mening. Jeg legger ved et bilde til sist hvor jeg refererer til prisen hos Kniveksperten. Jeg betalte ikke mer enn ca. kr.1.300 til kr.1.400,- for Muela og KA-BAR for et drøyt år siden, jeg angrer ikke på handelen på disse, men de er ikke verdt pengene sammenlignet med Cold Steel. Jeg kommer garantert til å kjøpe flere kniver jeg praktisk sett ikke trenger. Jeg bruker å få to sukkertøy i pakken på kjøpet, hyggelig det for en som aldri blir helt voksen gutt. Vi merker nå at Nkr. står svakt om dagen.

Det blir enklest som @Rugerdud beskriver, jeg kan legge ved noen bilder av min løsning som er lik beskrivelsen over. Jeg laget en foring mellom tofoten og stokken, to firkanter klippet fra en sykkelslange. Jeg limet inn en lang treplugg i hullet hvor pussestaven satt, med Araldite. Skruefeste til tofotet kan komme i konflikt med staven. Samtidig får skruen mer tregods og feste.

Det er nok flere av oss her inne som har en diagnose... Får man ikke plass i våpenskapet, så er det bare å kjøpe annet gøy. Disse Pumaknivene har sjel. Jeg husker fra barndommen (på slutten av 60-tallet) at en klassekamerat hadde en Pumakniv med seg på skolen, vi studerte den nøye i friminuttet, ingen ble skadet eller så noe uanstendig i dette. På barneskolen byttet enkelte av oss kniver oss i mellom, dette var ikke unormalt. Mye var hyggeligere før....

Stemmer det @Ståle R, jeg har boka: Faktisk en ganske interessant bok på 104 sider som forklarer mye om militær bruk og stridsteknikk, men også en god del annet teknisk nyttig for en soldat for 70 år siden. Boken er utgitt i 1956, sikkert like aktuell lærdom for 120 siden. Det finnes en del tabeller i boken som er tilpasset patronen 7,62x63. Det er mange slike fine illustrasjoner i boken, vi ser også at tid og praksis har endret seg mye.