Nooby

En i klubben kjøpte en slik. Han holdt på å gi opp skytinga på grunn av den. Et veritabelt drittvåpen. Skal du ha en .22 som ser ut som the real thing, legg på en tusenlapp og kjøp GSG 1911. Kanskje den beste ikke-rørtang-pistolen på markedet? Særlig siden du foretrekker HK fremfor en real 1911. http://www.pvas.no/?PageID=1018&ItemID=721" target="_blank" target="_blank Jeg synes du skal holde på beslutningen om .45 først. Jeg har ikke angret på det, men det var ikke måte på mobbing og kaklelyder til å begynne med når jeg skjøt. Den belastningen må man ta når man velger å stikke seg ut. Det jeg selv liker med .45 fremfor 9mm er at den oppfører seg mer dannet, mindre smell og snillere rekyl. Jeg blir skuddredd hver gang jeg skyter 9mm, så jeg har lovet meg selv å aldri kjøpe det kaliberet igjen. Særlig! En annen ting du må ta i betraktning er at det er vanskelig å finne en godt skytende 9mm basismodell. Dette er grunnen til at mange kjøper pimpa 9mm-våpen i 15-30.000kr-klassen. Derimot kommer du veldig langt med en .45 til 7-10.000kr. Mulig det bare er innbillning, men jeg tror virkelig .45ACP er et mer presist kaliber enn 9mm.

Eller enda bedre, du laster ned open source modell selv, og printer ut uten å sponse fordyrende mellomledd Jeg kan godt sponse fordyrende mellomledd når jeg sparer totalt 1,5 mill i utgifter til sært datautstyr. Er enig i at eksempelet halter i og med at jeg skrev om et magasin. Det kan jeg jo lovlig lage selv, og som oftest med en plastprinter. Men valg av eksempel skyldes vel egen smertefull erfaring Det er vel særlig reservedeler i metall som det er noe å vinne på her, og noen av dem er jo registreringspliktige. Det aller vesentligste er uansett at norske importører får en veldig forbedret leveringsdyktighet. Norge er jo Det Glemte Land for våpenprodusentene.

Egentlig burde vi omfavne denne teknologien med glede. Tenk følgende scenario: To dager til jaktstart og magasinet på rifla går sundt. Selvfølgelig ei ukurant amerikansk rifle. Kompisene flirer, naturligvis, jeg som ikke ville ha Tikka kan ha det så godt nå. Nå finnes det ingen vei utenom å trygle SkytebaneKongen om lov til å skyte opp med kompisens HV-mauser. Sånn allernådigst. I beste fall kommer det bestilte magasinet før neste års jakt. Men det var før 3D-printingen kom. For nå mailer jeg bare våpenkortet og bestillingen min til den norske importøren. Han har ikke lenger et kapitalslitende delelager, men en 3D-printer og en datamaskin med alle slags tenkelige og utenkelige deler på. Han finner fram det rette magasinet, printer det ut, duracoater det og sender det tilbake til meg samme dag. Det hadde vært noe det!

Det er fullt mulig å printe ut en AR-15. Du trenger to printere, en plast- og en stålprinter. Plastprinterne er allemannseie allerede. Stålprinterne er grisedyre, og mates med spesialfremstilte stålkuler på 20 mikrometer. Som gjør teknologien enda mer utilgjengelig for hvermannsen. En CNC-maskin er billigere, og gjør akkurat samme jobben - bare omvendt; den carver bort metall istedet for å legge på lag på lag med metall. Derimot er printede plastvåpen som tåler ett (1) skudd muligens lettere tilgjengelig for åndssvake hobbyanarkister som mangler fantasi til å lage en "Use-A-Gun-To-Get-A-Gun" på metallsløyden. Og hvis man vil være avansert: En Sten-gun kan lages på ethvert mekanisk verksted. Så hvorfor gjør vi det da ikke? Kan det ha noe med at vi har rimelig lett tilgang på de våpna vi trenger til skyting og jakt? Jeg skulle mene det.

Kikk litt på denne, STI Escort: http://www.stiguns.com/the-sti-escort/ 645g i .45ACP (er nok litt tyngre i 9x19), 7"/140mm lang. Må nok uansett bestille noe så lite/ukurant. Snakk med http://www.sandnes-arms.com/ eller Haarr Våpen (søk på Finn).

Da har nok arrangøren vært litt for gnien på skytetidene. Korteste skytetid bør bare unntaksvis være under 12 sekund. Selv skyter jeg Super Blackhawk 7 1/2", og har aldri hatt tidsnød. Derimot er det mange som sliter med orgiginalskjeftene i tre. De gjør nemlig at våpenet ruller i hånda. Og da må man ta nytt grep for hvert skudd. Monteres gummigrep, elimineres dette problemet - hvis du har store nok never, da. Da vil forskjellen fra en DA-revolver være litt høyere kjernelinje, og at du spenner hanen når våpenet "faller ned" i rekylen. Og til dere som synes ladingen er plundrete: De andre på laget får bare vente - man tar den tiden man trenger i løypa. Å stresse opp en medskytter ved å kommentere at han bruker mer tid på å bli klar enn de andre er dårlig sportsånd.

Vingemutterens siste innlegg er ett av få vettuge innlegg i denne tråden; den anbefaler oss å se lenger enn riflepipa vår, innse at vi har et kollektivt problem. Og tenke kollektivt og handle konstruktivt. Engasjere oss i makta. Det er i hvert fall mer nyttig enn å bruke krefter på flisespikking rundt paragrafer. Apropos "Militært utseende våpen" som folk er så fortørna over: Styresmaktene trenger lover og regler i gråsonen. Dvs. lover som gir dem mulighet til å handle vilkårlig, gi dem utvidet handlingsrom. Dette er en slik lov. Mangelen på definisjon er nettop det som, for styresmaktene, gjør loven interessant og anvendelig. Husk at makt som må be om lov ikke er makt. Det er ikke grenser for hvor langt dette forbudet kan ramme en normal jegers våpengarderobe hvis vrangviljen i forvaltninga er stor nok. Er det ikke politisk vilje til å la oss drive med det vi driver med, finnes det ingen jus i verden som kan redde hobbyen vår. Er det politisk vilje, vil det bli en "sovende paragraf"; AR-15 vil bli brukt til jakt med paragrafens velsignelse. Machiavelli skrev at suksess er maktens eneste målestokk. Har makten hatt suksess med å begrense vår handlingsfrihet som jegere og skyttere? I så fall har det vært i maktens interesse. Da vet vi hvem makta egentlig er. Så gjenstår de å se om den halve millionen norske jegere ønsker å endre på situasjonen sin. Eller i det minste liker det slik de har det. Om de ser verdien av å bruke mer krefter på det store bildet fremfor å grine over paragrafer som uansett lar seg endre med rette folk i rett posisjon.

Forutsetning nr. 1 for kulevåpen til jakt må være at det har god presisjon. All verdens synseregler kommer i annen rekke. Det er ikke ok å jakte med dobbeltrifler og leveractionrifler som har stor egenspredning. Hiv dem til metallgjenvinning og lag AR-15 av dem. En AR-15 gir alltid mer enn god nok presisjon. Men jakt- og skytter-Norge har alltid vært ultrakonservativt. Jeg husker grininga når polymerskjeftene kom. Klaginga over blanke, rustfrie piper. Baklengs inn i framtida! Alltid. Fremad! ...Å søren. Hvorfor er gjennomsnittsalderen for jegere over 40 år? og stigende? Hvorfor må Hr. Skyting-på-brødskiva-jegeren alltid fronte boltriflas fortreffelighet? Og klage på halvautoen? For den ser så stygg ut. Og den har ikke bolt til å vise hvor fort man kan repetere. Og så ligner den på børsene i Platoon. Og kua husker ikke at den var kalv: Mange unge menn synes det er tøfft med militære effekter. Det vokser man stort sett av seg. Men gleden ved å treffe der du sikter? Den bare vokser. Så la ungdommen jakte med det de vil, innenfor forsvarlighetens grenser, og forby dobbeltrifler. Nei, er våpenet godt nok til å treffe simle-pappen på 400m, så får den som vil, jakte med det, mener jeg. Og for de av oss som ennå ikke har skjønt det: Jaktriflene våre er drepeverktøy Om de har bolt og valnøtt eller er halvauto legobørse; De er konstruert for effektivt å ta liv. Ser en slik på dem, så forelsker en seg kanskje litt mindre i premiumfinishen, gravyren, "legoen" og alt det andre stæsjet som er lagd for å kamuflere hvor stygge de egentlig er. Hvor like de er. Hvor hensiktsmessige de er. Som verktøy til sitt bruk.

Bra at du ikkje går "taktisk" fram - slikt øydelegg tilliten me er avhengige av hos politiet, på sikt. Etter alle solemerke skulle du få dette innvilga. Likevel, ein ting til du kan gripa etter, og som er halmstrået til alle som har ein overmåte vrang Onkel og ein magnum som står i veien: Sjekk ut grepsbreidda. At skjeftet skal vera i hht. ISSF's bestemmelser for 25m grovpistol, innebær ei maksgrense på 50mm. Fram med skyvelæret. Evt. bytt til/ lag deg eit skjefte med brei botn. Det står ikkje eksplisitt i regelverket at det må konkurrerast med egna våpen, men det går implisitt av eit regelverk som definerer felt som konkurranse med 6 skot per standplass, at ein skal lada våpenet med 6 skot. Eg hadde ikkje vore redd for eit avslag på det grunnlaget - bare ein ekstrarunde i POD . Spel alltid på lag med forvaltninga, det løner seg aldri å kødda med overmakta: Underbygg søknaden med dei relevante paragrafane, og ta aller helst med eit notat kor du forklarer behovet med eigne ord. Dette har fungert godt for meg. Har ein eit reellt behov, skal forvaltninga innfri søknaden.

Med tanke på rekyl og effekt er det svært liten forskjell på 308 og 30-06. For deg som lader selv, vil den forskjellen kunne elimineres. Ellers gir 30-06 litt større frihet med tanke på settedybde ved lange kuler. 308 er først og fremst kort og presis, ofte regnet som det beste 30-kaliberet. Ved bruk av lyddemper må du regne med å pusse våpen som om det var korroderende ammo du bruker. Dette slipper du ved bruk av rekyldemper, som demper rekyl litt bedre og attpåtil er litegranne billigere. Så om du ikke ønsker andre effekter enn rekyldemping, er det ingen grunn til lyddemper.

Jeg skrev det der om nettskjæring siden våpenet var tiltenkt en kvinnehånd; god nettskjæring og kvasse grepsplater hindrer at våpenet ruller i hånden, selv om en ikke holder i skaftet til krampa tar en. Alle pleier anbefale det de har selv, men det er unyttig her. Jeg har en Springfield Custom 5". De kan du i utgangspunktet gi opp å få tak i her i Norge lenger da det mangler importledd. STI er en billig-"custom"-produsent som er veldig anerkjent i min klubb. Dessverre har de økt i prisklasse, så de er ikke lenger så konkurransedyktige som de var. Les Baer http://www.intersport-bogstadveien.no/d ... &pageId=21 er merket jeg personlig ville satset på. De var i tillegg overraskende billige. Det finnes andre merker, men det er bare disse jeg kan uttale meg om.

Til fruen: Hva med en 1911 med sylskarp nettskjæring. Eller en SIG P220? Eller kanskje ikke... -da gir du henne jo ingen handicap. Du må regne med å se deg slått av henne, for det er en virkelig strålende pistol

Kjært barn har mange navn: "Pokaler" - 45ACP-hylser. Gleden en 1911-skytter har av å finne en "pokal", kan sammenlignes med euforien over å ha vunnet en militærfeltkonkurranse.

Selv har jeg en Mauser i 338WinMag med 55 cm løp. Jeg syntes faktisk løpet var i korteste laget, med baktung rifle (har tung stokk) og svær munningsflamme som resultat. Skrudde på en SD228 Titan, og vips ble rifla perfekt balansert. Dette var min første demper, og resultatet var mer et lykketreff enn en følge av gode resonnementer. Jeg vil peke på noen momenter som jeg mener spiller inn ved valg av løpslengde: -Balanse/vekt: *Løp - Vekt/lengde *Stokk - vekt *Demper - vekt/"overbygg" -Jo mer løpet kappes, jo snevrere blir valgmulighetene rundt kruttyper. De seineste kruttypene mister litt av poenget, hvorfor brenne av halve kruttladningen i demperen? Listen kan sikkert gjøres lenger.

Selvfølgelig er det relevant, før en i det hele tatt kan montere en normal, god kikkertmontasje på en M98 har de fleste (de færreste har utstyr og ferdighet til å gjøre en slik jobb selv) brukt +/-1500kr. Les det eg skriv, eg nemner ikkje boring av kasse. Det ser ut for at mange ombyggingar ikkje er utsette for kostnadsanalysar i forkant. Ein borer i låskassa, smir om hevarm - og bordet fangar, vips har ein enda opp med å bruke 8-10 tusen. Deretter ser ein seg tilbake: Korfor vart det så dyrt å spare pengar, mon tru? Då kjem kostnadsanalysen. Sjølvmedlidenheten over det store tapet er så mykje meir berettiga om kostnaden har vore høg. Difor legg ein på prisen til montasje og (helst) ein premiumkikkert. Resultatet er ei akking og veing over at - "eg har brukt 25-30 tusen på ei gammal børse, eg kunne kjøpt ein Blaser for den prisen", med dårleg skjult stolthet over å ha laga seg ei unik rifle. Alternativet hadde naturlegvis ikkje vore ein Blaser, men ein Blaser -kikkert -montasje =Tikka. Den mest økomomisk gjennomtenkte ombygginga såg eg forresten på skytebana i går: HV-mauser, "original" i 30-06: 1000 kr Omsmidd arm, boring kasse: 1000 kr Totalt børse: 2000 kr Montasjer: 1000 kr Meopta 3-12x56 m/lys: 10000 kr Totalt sikte: 11000 kr Komplett postrigg: 13000 kr Dette vitnar om ein jeger på budsjett som vågar å sjå godt framfor å sjå godt ut.

Eg veit tråden er gammal, men generelt vil eg seie: Bygg gjerne om, men legg minst mogleg i prosjektet dersom lønsemd er eit poeng. Mange på denne tråden gjer dessutan eit nummer ut av kostnad til kikkertsikte/montasje. Det er eigentleg ikkje relevant for kostnad til ombygging, sidan alle rifler må ha eit sikte. Eg kjøpte FLY-Mauser som mi første rifle. Den vart tidleg førtidspensjonert... Etter eit par år bakerst i skapet, ville eg gje "traktorrifla" ein siste sjanse. Eg fjerna torturkappa bak, sette på ei Uncle Mike haglekolbekappe, kondomtype, til 200 kr. Eit supert reserve- og mengdetreningsvåpen. Og det har kosta meg totalt 800 kr!

...og den automatiske ettersøksmodulen i rifla kobles inn. Denne søker på en radiosender montert bakerst i kula. Denne frigis når kula ekspanderer og følger dyret uavhengig av gjennomskyting.

Den formuleringen kan bli uggen av andre grunner også. Ser for meg noen som dumper en ulovlig rifle på eiendommen din. Da innehar du riflen. Folk har kommet i heisen fordi det er blitt funnet narkotika i et gjerde på eiendommen deres. Dette omvender bevisbyrden, folk må bevise at de er uskyldige, noe som også undergraver rettssikkerheten til de øvrige borgerne. Ikke bare våpeneierne.

Siktelinje = linjen mellom for- og baksikte. Lav siktelinje (dvs. siktelinje nær kjernelinjen) reduserer parallaksefeilen og er en av utallige ubetydelige fordeler som vi pistolskyttere forelsker oss i. Kjernelinje = senterlinjen gjennom løpet. Lav kjernelinje = kjernelinje nærmest mulig hånden. Dette medfører lite munningsvipp. På konvensjonelle revolvere ligger denne naturligvis "milevidt" over grepet i motsetning til pistoler flest. Eneste måten å komme problemet til livs på er å holde så høyt grep som mulig på skjeftet. Der kan f.eks. en påsveist beverhale være til hjelp.

Kva er det som gjer at lange kasser er så veldig negativt? Eller kvifor normale/korte kasser er så ubetydelig mykje betre? Får man kanskje bolten i fjeset når man lader om? Eller blir rifla veldig framtung? Anyone?

Hmm. Så Kammerets "Rifle"-seksjon er egentlig "Storvilt"-seksjonen? Mitt grøvste kaliber er langt unna Per-S' standard, så mine meninger er diskvalifiserte. Men la gå: Jeg jakter vilt tom. rådyr med 6,5. Jeg liker å "vite" hvor jeg har truffet i skuddøyeblikket. 6,5-en er bare så presis. Alle variabler/bommer er sjåførfeil. Det er spesiellt nyttig egenskap ved småviltjakt. Derfor hadde jeg ikke vært i tvil til bruken trådstarter skisserer: Jeg ville valgt 6,5x55. Til dere som irriterer dere over enda en 6,5-krangletråd: Lev med det! Les en annen tråd eller stikk og fisk. Temaet er utdebattert, men ikke alle kammerater kan "alt" om temaet. Meg selv inkludert. Jeg trives med en ny tråd om temaet. Mange av de "gamle" trådene på 30+ sider er uinteressante for meg fordi de er så lange og har dødd ut. Denne tråden er et friskt pust, helt ny og lever sitt eget liv. Digger det

Min første rifle var og er 30-06. Fordi den var ubetydelig mye raskere enn 308 Nei, hvorfor misliker mange 6,5-en? Rasjonalitet er ikke menneskets fremste egenskap. Ytterst få velger kaliber på rent saklig grunnlag. Det koker fort ned til overleverte (vrang-)forestillinger om kaliberet. Og tilsvarende om alternativene. Hatet rundt 6,5x55 vil jeg utvilsomt gi DFS hovedæren for, og ikke allverdens endeløse ettersøk. DFS er ei salig og sekterisk røre av besserwissere som mener de driver den eneste skytesporten med livets rett, og at de er de eneste som har kunnskap om skyting. (Mitt forhold til DFS er kanskje heller ikke så rasjonelt at det gjør noe ) Det er disse besserwisserne som flittigst forkynner dogmer som: "Det er ikke kaliberet som dreper, men plasseringen av kulen". Slikt sludder, og all arrogansen, gjør at en masse jegere misliker både DFS og alt som følger med. Som pingvindress og 6,5x55. Men fortsatt omsettes store mengder 6,5x55 for å bli brukt i storviltjakt . Tryggest å kjøpe noe kjent, vettu. Faktum er at 6,5 taper terreng som relevant jaktvåpen. Ikke bare fordi det har en usikker fremtid som storviltkaliber. Først og fremst pga. lyddemperne. En dempet .300 WSM gir ikke skytteren verre juling enn en udempet 6,5. Så hvorfor i alleste har jeg da selv en 6,5x55...

Winge kunne hatt et bedre service-rykte. Min reserveløsning var derfor å ikke sende inn rifla før jeg fikk bekreftet at delene var kommet. Nå driver jeg og treningsskyter. Er veldig nøye med hvor jeg peker rifla når jeg kamrer skuddet - er min måte å være ansvarlig på i ventetida Skal skyte opp til uka, så er i hvertfall det gjort til Winge vet noe mer. Er ikke noe skjedd hos Winge innen jaktstart, blir rifla jobb for min lokale våpensmed. Da er utbedringen og fabrikkgarantien hos Winge avskrevet som tap for min del. Våger ikke å jakte med den, så da er det jo greitt å ha en gammelmauser baki skapet - svikter aldri...

Det optimale er nok alt. 1. Spesialbestillt frå customshop med .38-tønne. (Særleg sidan tittelen er "Første revolver", ikkje "Eneste revolver". ) Det er faktisk seldt 686'ar med reine .38-tønner i Norge, så slike tønner finst.

Vanleg prosedyre er Først: Slip om til round-butt Deretter: Kapp løpet Fordel med denne måten er: Våpenet blir meir intuitivt til hurtig skyting enn med square-butt; Siktelinja blir litt lenger (kvar millimeter tel i spesial). Har du gjort dette rektig står det Smith på eine sida og Wesson på andre. Lukke til