Hmm, jeg hadde ikke trodd at erstatning kom til å bli nevnt i rapporten. Her snakkes det jo som om kompensasjon for destruksjon av tidligere lovlige halvauto-våpen er selvfølgelig. Har dette noen paralleller til tidligere forbud? Det ble vel ikke tvungen destruksjon av tidligere lovlige våpen når f.eks. .50 BMG våpen ble forbudt, eller halvautomatiske sivile versjoner av militærvåpen som FN FAL ble ulovlig. Utfallet her ble vel at disse våpenene ikke kunne omsettes mer, og ville bli destruert ved våpeneiers bortgang, om jeg husker rett.
Legger ved den aktuelle teksten fra NOU 2011:19 (OPS, lang tekst!):
Ved en slik endring med hensyn til hvilke
halvautomatiske rifler som lovlig kan erverves,
må det tas stilling til hvordan de halvautomatiske
riflene som ikke lenger er godkjent, men som allerede
er lovlig registrert, skal håndteres. Den smidigste
og minst ressurskrevende løsningen – men
også den minst effektive løsningen – vil være at
slike rifler lovlig ervervet ved lovendringens
ikrafttredelse, fortsatt skal kunne omsettes lovlig.
Slike våpen vil da fortsatt være i samfunnet frem
til de blir utrangert, men det vil ikke bli tilført nye
slike våpen.
En mellomløsning vil være at slike våpen kan
beholdes av nåværende eier, men ikke skal kunnevidereselges
til andre. En slik løsning vil også
innebære at våpnene er i samfunnet frem til de
blir utrangert, eventuelt at nåværende eier ikke
lenger fylles kravene til behov, eventuelt skikkethet.
Den mest kostbare, men sikreste løsning, vil
være at allerede godkjente halvautomatiske rifler
som ikke oppfyller de nye reglene, blir å anse
som ulovlige våpen når endringen har trådt i
kraft. Dette innebærer at våpenkortet tilbakekalles
og våpenet må innleveres. Dette vil være den
mest effektive, men også den dyreste løsningen.
Det vil være urimelig å velte de økonomiske
omkostningene ved dette over på den enkelte
våpeneier. Staten bør derfor innløse disse skytevåpnene
mot en erstatning tilsvarende den
antatte bruksverdien for våpeneieren. Erstatningen
vil således normalt ligge over det våpeneieren
vil kunne påregne å få for skytevåpenet ved et
salg i det åpne markedet. Disse medlemmer antar
at en slik ordning vil måtte medføre betydelig
erstatningsutbetalinger fra statens side. I tillegg
til rifler benyttet til praktisk skyting, vil også et
stort antall jaktrifler måtte byttes ut, i første
rekke salongrifler. Disse medlemmer har ikke
forutsetninger for å anslå de budsjettmessige
konsekvenser, utover å anta at det dreier seg om
et betydelig antall millioner kroner. Denne kostnaden
må imidlertid avveies mot den betydelige
sikkerhetsgevinst samfunnet vil oppnå ved at
denne type skytevåpen fjernes. Selv om den samledes
erstatningssum vil måtte anses som betydelig,
vil denne omkostningen likevel være helt ubetydelig
i forhold til det økonomiske tap og ikke
minst menneskelige lidelser samfunnet vil bli
spart for dersom løsningen innebærer at det
avverges én hendelse der et slikt våpens ildkraft
misbrukes ved at det rettes mot mennesker.