Nooby

Har en ordinær Savage 110 med trestokk i 300WM og en ditto sivil Mauser m98 i 338WM. Begge i god bruksstand. Savagen er ikke gjenget og har åpne sikter. Mauseren har en Hausken SD228Ti som er gått ca 250 skudd, blir alltid skrudd av etter skyting. I praksis dekker de samme bruksområde for meg, men min jaktaktivitet kan ikke forsvare to tunge magnumer. Presisjonsmessig er Savagen best, men til norsk storviltjakt er ikke det av praktisk betydning Derimot kan salg av den ene føre til bedre optikk på den andre. Det utslagsgivende blir altså hva pris jeg kan få for våpnene. Spørsmålet er derfor: Hva er verdien på disse våpnene.

Så har norske jegere etablert konsensus om en jaktvåpengarderobe på 6 våpen? Synd i så fall, for loven setter jo ikke en øvre grense på antall jaktvåpen. Selv har jeg ikke behov for flere enn de 5 jeg allerede har, per i dag. Men skulle behovene og økonomien melde seg, så søker jeg bare om det jeg trenger. Min perfekte jaktvåpengarderobe er per i dag: Rifle: 22lr Brno Model 2 m/lyddemper (mengdetrening, skyting av kråkefugl i tunet) 22 Hornet Fallblokkrifle/brytrifle (Småvilt, smygjakt) 223 Rem Boltrifle, matchløp, 4-16x50 (mengdetrening, stasjonær jakt småvilt - prioritet: Rev) 7x65R Fallblokkrifle, lett 3-12x40 kikkert (smygjakt, hjort) 308 Win Selvladerifle Browning BAR Match m. oppfellbare åpne sikte, rødpunktsikte, lett 3-9x40 kikkert + muligheter for lys på rifla (ettersøk, jakt på farlig rovvilt) 308 Win, Browning A-bolt, superlett, kort løp, lett 3-9x40 kikkert (reinsjakt) 300 WinMag SS Boltrifle, langholdsinspirert jaktrifle m GRS-stokk, langt, fluta matchløp, 3-12x56 jaktkikkert, tofot (Seljakt, bøjakt) 338 WinMag tung boltrifle, med kort løp 1-6x30 kikkert (Elg, posteringsjakt) 45-70 Gvt. Leveraction, ghost ring (smygjakt rådyr) Hagle: Kal 12 Benelli M3 Halvauto pumpehagle - magasinkapasitet tilpasset fra fabrikk, selvfølgelig - (mengdetrening, jakt på og ved sjø - ei hagle som tåler alt) Kal 12 Sideligger Lett hagle som passer til lange turer i rypefjellet. Bæres mye, skytes lite.

Gratulerer med godt valg! Er selv lidenskapelig Seven-bruker. Jeg skulle dog gjerne sett det endelige resultatet av pimpingen, legg gjerne ut bildene etter jakta!

Slik du bruker begrepet "flertalls diktatur" er det vanlig å definere Demokrati, eller folkestyre som det også kalles. Jeg skulle ellers likt å se noen henvisning til det andre vrøvlet du slapp ut av deg, men regner med det er et like forvrengt bilde, som ligger til bak denne som andre interessante tolkninger du har. Merk at det ofte kan være lurt å se på meldingen budbringeren har, kontra det å anta at budbringeren er en lavpannet fiende. Men viss indre logikk er det jo i det du skriver, om du tror at man som i Star Wars og Harry Potter bare trenger å mene noe nok, være standhaftig mot det onde imperiet og kjempe den rettferdige kamp - så er det jo litt meningsløst å ikke gå tungt ut i media for forklare de uvitende hvilket åk de egentlig ligger under. Til å være selverklært filosof er du sørgelig lite interessert i andres kunnskap. Du kommer ikke unna at du fremstår å være blant Kammerets mest framtredende defaitister. Min oppsummering av ditt grunnsyn er meget god den, den bruker til og med en underdanig hund som allusjon. Hva mer kan du kreve? Hvis det ikke er dette du mener, kommer det av at du a)ikke vet hva du skriver, b)ikke skriver det du mener eller c)ikke mener det du skriver. For tiden er det slik at flertallet har fratatt oss en rifletype (de skumle) pga. utseende, og ikke på bakgrunn av en metodisk utarbeidet sannhet om rifletypen. Dermed sitter vi med en synseliste over OK våpen, og ikke en liste over prinsipper for hva som gjør et våpen OK. Våpeneierne har godtatt dette premisset (feil utseende => forbudt våpen), og det må vi fordi det er demokrati. (!?) Innen dette premisset (utseende, ikke demokrati ) er forfektet og falt, har vi i realiteten ingen sikkerhet for eiendomsretten til noen av våpnene våre. For hva erklæres skumle våpen neste gang? Våpen som sier pang? Våpen som ikke sier pang? I ytterste konsekvens har vi heller ikke sikkerhet for noe annet vi eier. Synsing er grunnlag godt nok for avgjørelser i et flertallsdiktatur, noe også du sier at gjerne forveksles med demokrati. "Demokrati" på norsk betyr at det 51% synes er ok, det er gjeldende lov for 100%. Så hvis 51% synes det er ok å hoppe på havet, så hopp. Alla ihopa. I motsetning til i et opplyst demokrati hvor i det minste åpenbar idioti lukes ut gjennom debatt og dialektiske utledninger av sannheter. Når framprovoserte våpeneierne sist en idiot-rettssak i den hensikt å tape, bare for å vise hvor dårlig stilt lovverket er? Jeg hadde digga det hvis noen ble "tatt" for eksempel for å jakte med en rosa tacticool rifle med svært magasin. En eller annen sak som hadde avslørt hvordan vi tier om regler som ubegripelig nok går i vår favør, men som ingen har måttet forklare hvorfor. (Hysj: De stokkene er lov, men ikke bruk dem, er du snill, ellers kommer synserne og tar rifla også) Eller som viser hvordan vi gjerne motarbeider endring av regler som går oss imot, selv om de skulle ha et logisk grunnlag. (Nei, kom ikke her å ta fra oss de store magasinene. Om vi vil jakte med et 50-skudds-magasin øker jo ikke det ildkraften på jakt, der brukes det uansett bare 3 skudd, korspåhalsen. Hvasa? Kan rifla brukes også utenom jakt?) Dette er politisk, men siden det også er våpenrelatert, lar jeg det gå: Hvis det skulle være det minste tvil: Jeg forakter ikke demokrati, jeg forakter idioti (av mange oppfattet som selvforakt ). Problemet vårt, ikke bare som nasjon, men som våpeneiere, er den totale mangelen på prinsipper/idéer. Slikt forduftet som kjent med postmodernismen, og det som fortsatt hindrer total kollaps er overleverte lovverk av eldre dato. Når det er forvitret tilstrekkelig, er sivilt våpeneie historie og kun to mulige utganger for samfunnet foreligger. Hvilke det er, er leserens plikt i et demokrati å selv vite. Det eneste man lærer av historien er at den gjentar seg, men at folk normalt sett overrumples fordi de færreste tror at den kan gjenta seg nå. Jeg mener det er håpløst å kjempe en kamp for våre våpen uten et fundament, og innen et slikt fundament foreligger, kan vi faktisk heller ikke med demokratiet i hånd, forsvare å eie noe våpen som helst. Siden så mange, deg selv Hassel inkludert, insistrerer på denne håpløse, fundamentfrie, kamp, har jeg talt imot. Kall det gjerne vrøvl og et forvrengt bilde. Du har i det minste aldri gått imot meg på sak. Jeg må innrømme å ikke ha lest de bøkene du refererer til, men etter ditt tilsvar å dømme, har jeg ikke gått glipp av særlig mye. Men jeg forstår at jeg skal oppfatte det som en harselas. Du har dermed ikke rett i at jeg ikke ser på meldingen din. Som den lille mann som ikke kan gå tungt ut i media (kjøttvekta rår, som sagt), prøver jeg å forderve ungdommen i det små. Man høster hva man sår, det er en livslov. Kanskje jeg kunne få en annen til å tenke. Og han er kanskje ikke en liten mann som jeg. Sånn. Dette redegjorde kanskje for mitt forvrengte bilde? Det er dog en utakknemlig jobb å stadig tømme latterliggjøringens giftbeger. Bånnski.

Får du lagt lankene på en S&W model-16, 32-kaliber, er ikke det feil heller.

Det later til at du mener at siden kjøttvekta rår, så er det slik det skal være. I så fall er det bare å slutte å debattere og resignere under flertallsdiktaturet. Skal man følge din til nå kjente nøkkeltaktikk?: "Legge seg på rygg og blotte strupe, så går det over skal du se, og vi får ha gønnerne i fred." Jeg er stygt redd for at våre meningsmotstandere ikke har ganske samme innstilling.

Nei. Som antydet har jeg ikke slike stokker selv. Jeg bare nevnte den fordi den var så pen...

Løpene er lange nok. De korteste riflene har 862mm totallengde. Som er 22mm lenger enn minstekravet. Akkurat holder i massevis, men du skal ikke gjøre mye feil med gjengejobben før du må kjøpe nytt løp

Diskuterte dette med en toppskytter i klubben i dag, og han ga følgende forklaring på eget valg av spesialpistol: 22lr. Det er ikke umulig å vinne med en Walther PP i 32acp, men det er guffent å leite etter hylsene. Han, og de fleste andre på pallen, bruker Hämmerli X-esse. Driftssikkerheten har vist seg å være så som så med X-esse. Selv har jeg brukt Beretta M-71 (=22lr) med hell.

Korrekt observert ang. olympiske skyttere, Hassel, og det skyldes at "normale" stokker er hurtigere i bruk enn lurium-stokkene. Fordi man har tommelen over kolben som Lindskog presiserer. "Pistolgrep"-stokker har fortrinn som går på ergonomi og presisjon, men det er på bekostning av hurtighet - det er ikke uvanlig at de dyreste langholdsriggene har nettopp tacticoole stokker. Og kom ikke å fortell at langholdsskyttere fester gadgets som ikke har praktisk betydning til rifla si. Ei hagle med pistolgrep-stokk er, slik jeg ser det, et ekstremt spesialisert våpen, og en selvmotsigelse ved praktisk jakt - presisjonsskyting med hagle? Videre takk for redegjøring om poenget bak innskyvbare kolber. Men at en våpendel er funnet opp for å dekke et militært behov, betyr ikke at den ikke kan få ærbar bruk i sivile våpen. Det mest brukte eksempelet er kikkertsiktet. Selv har jeg regnet med at de innfellbare stokkene er mer praktiske når rifla skal pakkes i sekken når man skal på fjelltur. Skulle jeg skaffet meg en slik stokk, ville det vært av denne grunn. Om jeg vil ha den økte ergonomien og den reduserte hurtigheten en tacticool stokk gir, er det mitt valg, med max 3 patroner i våpenet er ikke hurtighet noe viktig uansett. @Roffa: 1: Hva er det som gjør at en slik stokk må være stygg? http://www.mountsplus.com/AR-15_Accesso ... -PINK.html 2: Vekt er objektivt. Tyngde er relativt. Det som er lett for en er tungt for en annen. 3: Når har det vært feil i skytterverdenen å ha noe kult som ikke er praktisk? Folk kjøper gjerne en lett enkeltskuddsrifle i se-på-meg-kaliber som 460 WM. Eller jakter elg med 6,5x55. Og ingen sier noe på det.

En inspirerende link: http://www.nrk.no/ho/elger-pa-rekke-og-rad-1.11623273

Nå ble jeg bange, så jeg gikk gjennom henvisningene dine for å se om det virkelig er rimelig klart at montering av foldekolber er ulovlig. Og jeg kom til at, nei, Vingemutteren, det er ikke så enkelt. Innledningsvis står det, jeg siterer fra 2009/009, 3.6.3.1: Merk at det her står eksplisitt at innfellbare kolber kan være lovlige, det står bare ikke hva som er kriteriene.Etter lista over tillatte halvauto jaktvåpen står det: I første sitatet er innfellbar kolbe lovlig, i andre sitatet tabu. Et klart paradoks. For å vise at det er tale om kolbens innvirkning på totallengde, og ikke typen kolbe isolert sett, må vi gå til PODs egen tolkning i 3.6.7, her sitert i sin helhet: Mine uthevingerDet kan, ved første øyekast, se ut som setningen - 'Det samme gjelder en endring av fast kolbe til innfellbar kolbe.' - viser tilbake til den foregående leddsetningen '...[regnes] som vesentlig endring.' Her er det lett å gjøre en setningsanalytisk feiltolkning, og tro at dette betyr: "Endring av fast kolbe til innfellbar kolbe [regnes] som vesentlig endring." Dette er feil Det som står er: "Avkortning av kolbe [...] regnes som vesentlig endring". Alle øvrige innskutte bisetninger er der bare for å utdype dette. Og det er hele denne perioden som POD understreker at gjelder i fortsettelsen: 'Det samme gjelder en endring av fast kolbe til innfellbar kolbe.' Avkortning av kolbe, slik at våpenets totallengde blir kortere enn minste tillatte lengde, er det som regnes som vesentlig endring. Det er bare hvis innfellbare kolber gjør våpenet kortere enn 840mm at POD regner endringen som vesentlig. @Erlend Meyer: Videre forklares det hva POD mener med ulovlig nedkorting av pipe, sitat: Lovlig lengde på riflepiper er 400mm eller lenger ifølge Våpenforskriftens §2.

Later til å være en kulekonstruksjon som tiden har løpt fra: Hentet fra http://www.ballisticstudies.com/Knowled ... field.html" Likevel skal den nok ikke kategorisk avvises. Ballisticstudies.com setter PowerPoint og Silvertip i samme bås, og TS har brukt Silvertip før, tydeligvis med hell. Edit: Selv kjøper jeg slik ammunisjon, gjerne i odde/dyre kaliber, for trening/oppskyting, og så skyter jeg inn rifla med ammoen jeg skal jakte med etter at prøven er tatt. I tillegg til å være billig ammo, får jeg ofte gode hylser til senere lading. I 30-06 er nok den fordelen minimal.

Bumper denne. Anyone?

b) "Drop-outs" virker ofte veldig planlagt. Gjengangeren er at folk dumper innom klubben, tar sikkerhetskurs, skyter i 6mnd, blir medlem i den lokale NSF-klubben, kjøper fire gigapanger og forsvinner fra banen som "passiv" medlem. Svært ofte ser vi hvem som vil forsvinne allerede på sikkerhetskurset. Så lenge skytteren betaler medlemsskap og kan dokumentere aktivitet for politi, kan disse personene operere under radaren og dukke opp for å utføre våpenrelaterte illgjerninger. Prosentandelen håndvåpen-drap utgjør 64% av alle skytevåpen-drap siste 10 år. Jeg finner ikke tallene for sivile skytevåpen fordelt på type, men jeg opplever tallet problematisk høyt. Mitt inntrykk er at skyttere flest skyter rifle, og derfor er mengden håndvåpen-drap det aller største enkeltproblemet for oss å ta tak i. I denne gruppen finner vi også medlemmer som er månedlig innom klubben og prater skit i klubblokalet sammen med oss andre, men som nesten aldri skyter våpnene sine. Jeg finner ikke disse å være noe problem, men kan likevel ikke saklig differensiere mellom disse og de førstnevnte som aldri viser seg i klubben. I sin tid gjorde NSF seg lekre for NIF (Norges idrettsforbund) og ble tatt opp som underforbund. Dette medførte at den interne kontrollfunksjonen i klubbene ble pulverisert. Politiet forventer kanskje at vi fortsatt outer folk som ikke oppleves som skikket fra klubbene, men det har vi ikke lenger lov til, dermed har vi et kontrollvakuum. Før kunne klubbene nekte uønskede elementer adgang. NIF gjør det umulig å løse et slikt problem på lavest mulig nivå gjennom sitt regelverk. Idretten skal ikke utestenge noen. Et alternativ er at alle håndvåpen-klubber fører digitale trenings-/konkurranselogger, og jevnlig sender oppdaterte lister til politiet. Politiet kan i sin tur gjøre kjappe spørringer i denne databasen, og finner dermed den faktiske aktiviteten til hver skytter, uavhengig av hvilken klubb aktiviteten har funnet sted i. Dette vil gjøre at vi som skyttere slipper å skule mot hverandre og mistenke hverandre for å ikke være aktive nok - og dermed potensielle terrorister. At det blir vanskeligere å slippe unna radaren, gjør også at flere vil komme på banen, miljøet vil styrkes og skytesporten vil revitaliseres. c)Mistanke er et mye for tynt grunnlag å gjøre slike inngrep som beslag på. Mistanke er kort sagt: A sier at B har gjort det. Politiet hanker B inn for avhør. Konklusjon: Våpen inndras for minst to år? Uavhengig av alvorlighetsgrad? Det er på det rene at dette er en fornedring av rettssikkerheten til folk. I alle saker ellers hvor det gjøres beslag, får de pågrepne automatisk status som siktet - hvorfor skulle våpenbeslag være annerledes? Skal man frata folk eiendom i den hensikt å forebygge, skal "siktet"-status foreligge, forholdet bør ha en strafferamme på minst 6 mndr, og hvis saken ender med "intet straffbart forhold" eller henleggelse, må inndratte våpen umiddelbart leveres tilbake til eier.

Talet på skytevåpen-drap er redusert meir enn vekstrata for drap generelt skulle tilseia. Var påstanden din rett, ville prosentdelen skytevåpen-drap vore den same gjennom desse 30 åra. Men sanninga er at den er redusert frå 26% (siste 30 år. Adressa-tal, trøndelagsfylka. Har ikkje funne Kripos-tala i farten.) til 16% av samtlige drap (siste 10 år. Kripos-tal, heile landet.) Det har vore vanleg å tala om at 1/4 av alle drap i Noreg vert utført med skytevåpen. Fasiten i dag er nærmare 1/6. Det var truleg dette Gjørv-kommisjonen hadde oppdaga og som gjorde at dei brukte Kripos-statistikken over dei siste 20 åra. Slik kunne dei komma til eit tal på 23% skytevåpen-drap, noko som berre understøtter påstanden min om at me har ein nedadgåande trend. Dersom denne prosentdelen skulle bli så liten at den er vanskeleg å seia noko fornuftig om, vil me trygt kunna hevda at vald med skytevåpen er ikkje eksisterande som problem. Eg har inga meining om utviklinga av drapsrata i høve våpenlova i tidsrommet 1965-1985. Den kan ikkje meinast noko om før det ligg føre tal. Og sjølv med tal har den berre moderat interesse, det er tal som er over ein generasjon gamle. På den tida røyka hippiar rev i Slottsparken for fysste gongen, homofile vart lovleg hetsa og kvinner måtte søka om abort. For å setja det litt i perspektiv. Derimot er det underliggande spørsmålet om våpenlovgjeving generelt har noko å seia for drapsstatistikken, interessant. Og du har eit soleklart poeng i at det ikkje treng vera korrelasjon mellom strengare våpenlov og samtidig nedgang i våpen-drap. Noko eg finn er interessant er utviklinga i den norske kulturen i det gitte tidsrommet. Det me veit er at kulturen nettopp i tidsrommet 1965-1985 endra seg dramatisk frå ein monokultur kor dei aller fleste kjende seg personlig forplikta på det same, kristne, verdigrunnlaget - uavhengig av om dei trudde eller ikkje - til ein pluralistisk kultur kor alle forma sitt eige verdigrunnlag. Dette kokte opp i '68-ar-rørsla, og kokte ut i postmodernismen på 90-talet. Fellesnemnaren blei at alt er greitt så lenge du ikkje vert teken. "Eg er så lei meg for at eg vart tatt" er ei ikkje ukjent frase i dag, det er ingen som lenger påstår at noko er rett eller gale. Difor fortel Staten oss stadig vekk at lovverket må fylgjast for einkvar pris. (At 2.verdskrigen lærte oss at somme lover er ulovlege, skal eg ikkje nemna her.) Lovverket måtte difor støtt justerast for å passa til den nye kulturen. Kontrolltiltak måtte setjast i verk, fordi ein ikkje lenger kunne rekna med at folk øvde sjølvkontroll. Tillatingslover som våpenlova måtte innskrenkast i takt med at samvitet til massane vart stadig mindre einsretta (styrte av statsreligion) og stadig meir av eigne innfall. Pluraliseringa av samfunnet fører altså til at lovgjevar reduserer det sivile handlingsrommet. Me kan ikkje få både ytre fridom (liberal lovgjeving) og indre fridom (frislept samvit), då får me eit uforutsigbart samfunn. Fjernet overflødig sitering av siste innlegg i henhold til regelverket. Mod.S.

Hassel skrev: Hassel har rett i at Adressas statistikk er mangelfull, men mangelen består ikke i utelatelse av kategoriene uaktsomme drap og legesbeskadigelse med døden til følge.Uaktsomme drap inkluderer jo alt fra trafikkulykker til vådeskudd, og er i en helt annen ende av skalaen, knapt innenfor skalaen. Legemsbeskadigelse med døden til følge er som oftest et annet navn på slosskamp som gikk for langt. Skulle disse to kategoriene bli tatt med, ville det ført til en utvanning av statistikken. Dette er kanskje gunstig for oss våpeneiere, fordi våpen ville forduftet i statistikken. Jeg er redd inkludering av uaktsomme drap og legemsbeskadigelse bare er en form for statistisk strutselek. Vi hadde ikke fått tall som sa noe vesentlig om drap og drapsvåpen, men forkludret virkelighetsbildet for oss selv først og fremst. Mangelen i Adressas statistikk består i at avisa har tatt utgangspunkt i siktelsene, ikke i dommene, og dermed er antallet forsettlige drap flere enn det er grunnlag for. (Enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist i retten.) Tre av de domfelte ble dømt til sikring på bakgrunn av psykose, tre til tvungent psykisk helsevern, også pga psykose. Legger man til de to som ble frikjent, er det totalt 8 som skal ut av statistikken. Tar man bort disse får man fortsatt representative tall for gruppen statistikken er ment for, forsettlige og overlagte drap. Det er derimot ikke rett at statistikken ikke er representativ for landsgjennomsnittet. To av 19 fylker, som også inkluderer en av landets storbyer, er statistisk representative tall, og vil alltid være det. Noe annet er det at statistikkens tall ikke kan direkte overføres til hele landet, men bare indikerer nasjonale trender. Eksempel: At det er sant at tjenestevåpen ikke har blitt brukt til drap i Trøndelag etter 2003, betyr ikke at det ikke har skjedd andre steder i landet. At Adressa har valgt tilfeldige år, er ingen korrekt påstand, da avisa har tatt for seg et sammenhengende tidsrom av signifikant varighet. Faktisk mye lenger tidsrom enn Kripos bruker i sine statistikker. Noe som gjør det mulig for oss å se trender det ville vært vanskelig å se uten. Ikke minst trøndelags-trenden at det har vært en markant nedgang i skytevåpen-drap gjennom samme tidsrom som våpenlovene har blitt strengere. Dette er en indikator, og fasiten får vi ikke før noen av oss gidder gå gjennom Kripos' tall for de siste 30 år, og ser om det er like markant over hele landet. Men siden tallene har statistisk relevans for hele landet, er det lite trolig at de nasjonale tallene for 30-års-perioden ikke også er nedadgående. Det burde gi de av oss som kategorisk mener strengere våpenlover er fy-fy, noe å tenke på.

To av drapene i Adressa, http://www.adressa.no/nyheter/sortronde ... 14419.ece# førte til frifinnelse pga. selvforsvar. Begge disse var med skytevåpen. Altså har bare 18 av de 20 skytevåpen-drapene noe å gjøre i denne statistikken.

Du var frustrerende sein til å oppfatte det jeg skrev. Jeg gikk likevel altfor langt da jeg kødda med rettskrivinga di. Det er en grense jeg ikke ønsker å krysse, til det er språk for sensitivt for folk. Jeg betrakter folk som bruker språk som hersketeknikk som drittsekker, og levner meg selv liten ære for dette. Beklager.

Rett skal være rett: Wheelgunner686 skrev om Tromså, ikke Tromsø. Dessuten er det ikke feil å anta at de 6 skytevåpnene som er ubestemte i statistikken er stjålne og ikke-stjålne tjenestevåpen...

Wheelgunner686: Gjør meg den tjenesten å lese det du kommenterer neste gang.

En tendens kommer klart fram i denne statistikken: Vi har hatt en klar nedgang i antall overlagte og forsettlige drap med skytevåpen: Tiåret 1983-1992: 11 mennesker drept med skytevåpen Tiåret 1993-2002: 6 mennesker drept med skytevåpen Tiåret 2003-2012: 3 mennesker drept med skytevåpen Sammenfatter vi tallene med tiltak gjordt av lovgiver i de samme tidsrommene, er det sannsynlig at dette ikke er en tilfeldig nedgang. I tiåret 1983-1992 var de fleste drap med skytevåpen utført med hagler. Gradvis innføring av våpenskap har fulgt gradvis nedgang i drap med skytevåpen. Drap med tjenestevåpen har ikke forekommet etter 2003.

For å unngå å bli teknisk, understreker jeg at vi her taler om mennesker som blir drept. Jeg har hentet ut noen rådata fra artikkelen som kan være nyttig for det videre ordskiftet. Drap fordelt på våpen: Kniv: 26 mennesker drept (34,2%) Skytevåpen:20 mennesker drept (26,3%) Kvelning: 13 mennesker drept (17,1%) Vold: 4 mennerker drept (5,3%) Øks: 4 mennesker drept (5,3%) Ildspåsettelse:2 mennesker drept (2,6%) Balltre: 1 menneske drept (1,3%) Gift: 1 menneske drept (1,3%) Hammer: 1 menneske drept (1,3%) Stein: 1 menneske drept (1,3%) Øks+kniv: 1 menneske drept (1,3%) Ukjent våpen: 2 mennesker drept (2,6%) Videre fordeling av drap fordelt på type skytevåpen er vanskelig fordi det ikke er konsekvent oppgitt hvilke skytevåpen som er brukt. Likevel har vi noen tall: Hagle: 7 mennesker drept Skytevåpen (ikke nærmere spesifisert): 6 mennesker drept Tjenestevåpen (AG3/MP5): 3 mennesker drept Konkurransepistol: 1 menneske drept Pistol: 1 menneske drept Revolver: 1 menneske drept Rifle: 1 menneske drept

Som sagt: Bare et pliktløp...

Er du sikker på det? Ja. Hihi. DFS startet riktignok med noe de kaller felt mange år før oss, men der er en vesentlig forskjell: Det er bare et pliktløp på grunn av formålsparagrafen. DFS betyr i realiteten Dead Fixated Shooting, og forbundet hadde klart seg utmerket hadde man tatt vekk den såkalte felten sin. Hos pistolskytterne er feltskytingen selve hjørnesteinen. Tok man vekk den, forsvant hele sporten. Derfor er det hele tiden utvikling i pistol-feltskyting. Det skytes på papp, oppdukkende mål, forsvinnende mål, bevegelige mål. Det skytes oppover, nedover, bortover. Det legges mye kreativitet i løypene, som skal være forskjellige fra stevne til stevne. Dessuten blir NM-løypene konsekvent lagt til områder tåkelagt av mygg eller med regn fra alle retninger, bare for å gjøre det hele mer interessant. Så til dere overseriøse DFS'ere som klør i tastaturet nå: Den som ikke kan ta sannhet og spøk med en klype salt, får et bittert liv.