Nooby

.32 Auto... Den kan du bruke i grov, var det ikke slik at du ikke ville sperre groven, og det var grunnen til at du gikk for .45 ACP? Du burde vurdere å starte med å kjøpe en matchpistol, selv om den er dyrere. Da ligger fortsatt veien åpen for en .22lr spesialpistol. Min pistolklubbs beste skytter sa en gang: "Bruk dobbelt så mye penger på en matchpistol som det du har råd til." Og han står på pallen i NM år etter år i flere forskjellige klasser. Men han trener nesten bare finpistol. Et godt økonomisk kompromiss er de fabrikkmodifiserte X-esse'ne Dette er nemlig også et ok matchvåpen. Da kan du delta på en hel masse stevner, du har et våpen med nydelig avtrekk og stillbar bredde på kornet, du kan bytte til anatomisk grep ved finbruk, du har ett våpen å forholde deg til, og du blir grisegod å skyte. Du trenger minst 5000 treningsskudd årlig. Regn selv, hvis du sliter med å få råd til en matchpistol, hva som blir dyrest. X-esse til 7000 kr + 5000 skudd à 30 øre. Matchpistol til 15000 kr + 5000 skudd à 30 øre. Eller 45-pistol til 5000 kr + 5000 skudd à 4 kr. Nei, kjøp ett våpen, og bli god på det før du kjøper noe annet. Du vil få en mye bedre læringskurve. En nybegynner hos oss skjøt seg opp fra D til B på ett år på denne måten. Han er ikke regelen men unntaket. Regelen er at folk kjøper 4 våpen som de aldri lærer seg å skyte godt med. Been there, done that. Jeg skulle på død og liv ha ett våpen i hver klasse. Skjøt mye, trente lite. Er selv den evige D-er. Du vil få innvilget alt du peker på hvis du faktisk konkurrerer og/eller kan argumentere for behovet. Da jeg søkte min tredje 22lr-pistol, understreket jeg at vel var de andre to lovlige å bruke, men at de var optimalisert til andre skytegrener og ville være et hinder i den nye grenen. Kombinert med dokumentert konkurranseprotokoll; klakk godkjent.

Takk for mange gode innspill. Takk til OIH for tipset om å frigjøre løpskanalen. Tenker jeg prøver det først. Spredningen øker med varmen i løpet. Tre første i klynge, to siste på vandring. Et beddingproblem? Snusdåsesamling er ok på rådyr, men for dårlig til måke. Tror jeg lytter til fornuften og kjøper en ferdig bygd Seven. Siden jeg lader selv, er alle kaliber i utgangspunktet ikke uaktuelle. En som selger en 358Win på nettet nå. Det høres gøy ut. Og, ja. Jeg har lyst på selvlader, og hadde tenkt at den skulle erstatte den bruken min nåværende Seven har som småviltrifle. Jeg skylder ikke på min Seven. Men når jeg besitter fire jaktrifler og skal ha tre til, blir tiden i tenkeboksen lang. Da er det ofte til hjelp å tenke høyt. Hadde jo ikke tenkt å bikke 7 kulevåpen før jeg "fikk behov for" hagle og kombi. Forresten, er det ikke mulig å omgjøre rifla til systemrifle ved løpsbytte? Slik at jeg kan ha flere løp på en kasse.

Hm. En Mini-14 kan ikke bli meget presis? Finnes det andre halvauto småviltrifler som heller kan anbefales? Jeg ønsker svært gjerne å bytte ut min 223 boltrifle med et halvauto våpen. Gjerne i et mindre kaliber - minst 22 Hornet. Når så mye må gjøres med rifla mi for å få den til å virke optimalt - bedding, tuning, retting av kasse. Så står jeg fortsatt igjen med mye den samme gamle rifla. Føler jeg. Da kunne jeg fått satt i et nytt løp med det samme. Men jeg trenger ikke et nytt 223-løp siden jeg vil ha en halvauto fuglerifle.

Jeg har en Seven i 223 Rem. Den er ubrukelig som småviltrifle, sprer for mye, så jeg har bestemt meg for et bedre våpen til den bruk, kanskje en Mini-14? Men nå er det slik at jeg liker min Seven, den er hendig, og jeg ser for meg at den ville være en god følgesvenn i hjortelia med litt større tut. Et våpen som også kan velte elg når det måtte røyne på. Dette blir et prosjekt for ettervinteren, jeg skal plukke et par rådyr med den før jul hadde jeg tenkt. Rifla skal være klar til neste høst. Problemet er bare kaliberet. Fornuften sier 308 Win. Men jeg misliker på en måte kjedelige (=vanlige) kaliber. Hva med 338 Federal? Eller 7mm-08 Rem? Noen Seven-eiere med erfaring fra løpsskifte?

Har kjøpt meg et SpeedLock tennstempel m/fjær. En skytter fortalte meg at det må tilpasses til sluttstykket av en børsemaker. Er det noen av dere som kan bekrefte dette? Eller som har erfaring med bare å putte det i og bruke det som det er. På forhånd takk for hjelpen

Du har nok rett, Nilsen308. Jeg har i alle fall for dårlig belegg for påstanden min. Ellers skriver du om storvokst skog, mener du da det samme som meg når jeg skriver om urskog? -Vi kan også kalle det gammelskog, en biotop med alle treets aldre fra spirende nøtt til råtnende rotvelt. Og ingen hogst. Jeg har problemer med å se at en slik skogtype ikke skulle kunne gi mat til mange forskjellige dyr, inkludert hjort. Derimot er storvokste monokulturer plantet på 50-60-tallet for biologiske ørkener å regne. Det burde la seg gjøre å produsere "gammelskog" gjennom å felle trær for å la dem ligge å råtne, plante i osp og annet beversnadder. Så igjen bøene med hvitkløver. Jeg mener: Når jordbruket er uønsket, er det kanskje på tide for bonden å gå over til aktiv viltforvaltning. Det er ikke mye penger i dette heller for bonden, betalingsviljen for jakt har heldigvis ikke nådd idiotiske høyder ennå, men det koster mye mindre arbeid enn konvensjonellt jordbruk. Driften av beitemarkene kan altså omlegges kostnadseffektivt, og brakklegging behøver ikke å bety dårligere vilkår for viltet.

I Norge hadde hjorten sin største utbredelse på 1600-tallet. Lenge før fulldyrkinga var vanlig. Og i en tid med mye urskog. Mange arter er ikke så spesialiserte som vi ofte tror, og kan trives under mange forskjellige forhold. Derfor tror jeg ikke det ser så svart ut for hjorteviltet som du gir uttrykk for.

Prøver å synse/gjette litt jeg også: Jeg tar utgangspunkt i at vi i dag har to typer bønder, familiebonden og selskapsbonden. Eksempelet ditt oppfattet jeg til å være et familiebruk. Gitt at det i stedet er et selskapsbruk, et DA/AS. Her stiller det hele seg litt annerledes, da det juridisk er flere ansvarlige enn de du stadig ser på traktoren. Da kan det være flere bønder som har gått sammen i samdrift, én drifter alle brukene, de andre får betalt for leie av jorda si. De årsverk som genereres av hvert av samdriftens bruk, inngår i DA/AS'ets årsverk. Her kommer stordriftsfordelene inn. Hvis en mann, ved hjelp av innendørsmekanisering som melkeroboter og foringsroboter, kan melke en bøling på 5x12 kyr på samme arbeidstid som 5 bønder brukte på å melke 12 kyr. Da har han produsert fem årsverk. Det er fortsatt noen bønder igjen som driver 1 bruk alene. Disse har betalt for sitt årsverk. AS-bonden har stordriftsfordeler, så han har 5x betalt per årsverk, eller mer korrekt, betalt for 5x1 årsverk. Slik er det mulig for ham å få så mange årsverk. Men i praksis tjener han ikke særlig mer enn en lønnsmottaker. Slik kan en også forklare hvorfor det er så vanskelig å overleve på et familiebruk. Prisene for varene går ned, mens kostnadene går opp. En klassisk bonde som driver slektsgården sin, driver på samme vilkår som AS Samdrift, og kan ende opp med å betale av egen lomme for å produsere, fordi gården er for ineffektiv i forhold til dyrefabrikkene som han konkurrerer med. Og drifte må han - driveplikt må vite.

Tja, mener å ha lest om haglejakt på gjedde i et jaktblad. Jeg slukte i hvert fall historien med søkke og snøre, mulig jeg er i overkant lettlurt.

M67 Jeg snakket om jaktreim, et verktøy som har noen upraktiske egenskaper ut over å gi støtte: Den kan være direkte smertefull å bruke. Og den er vrien å stille skikkelig inn, så folk blir liggende å "kjempe" mot reima/våpenet sitt. Om DFS-reim og skytejakke er tillatt ved oppskyting, falt meg ikke inn. Men det er nok det.

Off topic: Instruktørene der jeg skyter opp anbefaler oss faktisk å ikke bruke reim. Reim kan muligens være en løsning for jegere som kan skyte, men som er blitt veike eller skadde gjennom årene. Derimot er den bare i veien for folk som mangler grunntrening/peiling. En annen ting er at liggende skyting skaper en ren stresstilling . Å skyte sittende/knestående er nesten like stabilt, bare mer behagelig enn liggende. Derfor er de å foretrekke når stresset er maksimalt. On topic: En børsemaker fortalte meg hvorfor produsentene la inn denne "feilen" med et (ofte mykt) skjefte som trykket på løpet: Det øker faktisk presisjonen på kald pipe ved å dempe svingningene. En slags sjokkdemper. Dette er nyttig på jakt hvor første skuddet teller.

+1Eller i det minste like viktig. Jeg har nettopp lært å sette virkelig pris på mekanisk kvalitet: Jeg tryna noe skikkelig da jeg skulle forsere et gjerde på vei hjem fra post i natt. Med våpenet i hånda, naturligvis. Da jeg kom hjem og skulle ta skadene i øyesyn, hadde riktignok kikkerten fått seg noen stygge suvenirer i finishen. Men optikken virker, trådkorset er ok. Jeg må prøveskyte våpenet igjen, men jeg slipper å kjøpe ny kikkert midt i jakta. Det er mitt eneste sikte blant de store merkevarene. Og jeg kan nyte å sitte på post og gjennom siktet se detaljer i steiner og trær som jeg ikke lenger kan se med det blotte øye. (Nei, ble ingen bukk i kveld heller )

Sjå den umiddelbare konteksten til innlegget ditt; M67 som lovpriser forslaget om HK MR223 som velegna til rekruttering. Når du til det svarar at me må huska at det er begrensa tilgang til mange skytebanar, er det lett å sjå på innlegget ditt som ei problematisering av ei eventuell auka rekruttering.

Det kan vel ikkje vera eit problem at det kan verta for mange som vil skyta vel?

Høggern: AG3 er normert DFS-våpen, ville undra meg sterkt om du fekk problem med det. Nei, prøv det same ein annan gong, same bane, annan dialekt (så han ikkje kjenner deg att) og spør om du kan nytta bana i dag for å kontrollskyta mini-14'en din. Du har nemleg sett på nytt kikkertsikte, og treng vita kor rifla går før jakta. Forresten... Kunne du få bruka elektronikken?

GM2 kjem med ei problemstilling me bør tenka over her. Hvis det den eine gongen er så at våpenlova verkar positivt for våpeneigarane, og den andre gongen er det forvaltninga si tilsidesetjing av våpenlova som verkar positivt for våpeneigarane. Skal ein då vera konsekvent og forlanga korrekt handsaming i omsyn til lova, uavhengig av om det er behageleg eller ikkje? Eller skal ein bruka lova selektivt mot forvaltninga for å oppnå mest mogleg, uavhengig av kva ein har krav på? Kort sagt: Skal ein kreva å få eit avslag som er i tråd med lova si ånd like så mykje som eit tilslag i tråd med lova si ånd? Eg er overtydd om at om me går krokvegar, då er me ikkje verdige tilliten frå samfunnet som vårt våpeneige faktisk kviler på? Då kan me bare skulda oss sjølv om det vert vanskelegare i framtida. Eg meiner me må vera konsekvente på å bruka lova som sanningsvitne. Ikkje forvaltninga. Og me må alltid huska at lovgjevaren, Stortinget, representerer alle nordmenn, samfunnet. Difor vil det heller ikkje bera rett av stad å misbruka tilliten samfunnet har til oss. Det er nemleg det som skjer når me les lova og tolkar den ord for ord, utan å ta omsyn til kva hensikt samfunnet hadde med lova. Då legg me ord i munnen på lovgjevaren vår, samfunnet, som det aldri har meint. Ved neste krossveg og ny lovformulering, vil ikkje ein slik praksis vera til vår fordel.

@Lindskog Glad for at du har hatt nytte av det eg har skrive. Eg har ikkje gått tilbake på noko av det eg har skrive, slik som Hassel får det til å sjå ut som. Eg har faktisk ikkje ført argumentasjonen min til endes ennå, fordi tråden tok ein annan vending. - Via kryssbruk til popcorntråd. Det er ikkje vits i å diskutera detaljar i forvaltninga før ein er samd om det grunnleggjande i lovverket. @Hassel Er det grunnsynet på lovverket du etterspør her, eller gjer du berre narr av ein(to) meiningsmotstandar? Det er i praksis berre to konsekvente måtar å tolka eit lovverk på: 1) Bokstavtru ord for ord-tolkning. 2) Å sjå på lova som eit uttrykk for lovgjevars vilje og la tolkinga vera styrt av denne viljen. Kva tolkning står du for, og kvifor?

Trekker berre inn eit apropos her: Når ein brukar omgrepet "lova", er det viktig at det vert brukt likt av alle. Elles risikerer ein berre at folk som er samde driv og sablar ned kvarandre i retoriske evighetstrådar. Meiner me lova som "Våpenlova", eller lova som heile smæla av forarbeid, lov, forskrift, rundskriv, domfellingar osb.? Om me ikkje har lik bruk av omgrepa her, ender me berre opp med ein kontraproduktiv diskusjon.Sjølv har eg gått hardt ut mot Hassel basert på mi forutsetning av at han brukte same definisjonen av omgrepa som eg. Nå ser eg at så ikkje er tilfelle. For meg vert dette eit "rykk attende til start", og eg må lesa tråden om att. Eg er nemleg meir interessert i argumenta dykkar enn eg er i å vinna ein diskusjon.

Men då har du overført dokumentasjonsplikta til jegeren, subsidiært naturvernarar med lange linser.

FN G1 Det du seier er isolert sett fornuftig når det går på ansvarleggjering av einskilde jegaren. Men erfaring frå same ordlyden i andre lovar tilseier at det kan gje uønska effektar for jegerstanden som heilskap. Ikkje-lida-i-utrengsmål-paragrafen trekker inn uendeleg mange fleire variablar enn bruk av rett kule. Difor vert heile jakta ramma. Har ein jeger brukt feil kule/kaliber i dag og gjort skade, så vert "feil kule/kaliber"-halen sett på eselet. Jegeren blir ansvarleggjort. Har jegeren derimot brukt feil kule, medan "kule/kaliberkravet" er "ikkje-lida-i-utrengsmål", så vert "har påført dyret unødig liding" klistra til handlinga. Kva som er unødig liding, liding i utrengsmål, blir eit vurderingsspørsmål på ein glideskala. Jegeren vert ansvarleggjort, men det fører til at heile jegerstanden får sin rett til å påføra liding avgrensa av den eine si uansvarlege handling. Uavhengig av kulene dei brukar.

Hup.. det forekmmer meg en mulig kilde til din uenighet her. For den prossesen er ikke rundskriv lenger, men har blitt tatt inn i forskriften http://www.lovdata.no/for/sf/jd/td-20090625-0904-005.html § 13. [...]Tillatelse etter første ledd gis kun til slik våpentype som lovlig kan brukes innenfor de lovlige skyteprogrammer som vedkommende skytterorganisasjon administrerer. Det er kun tillatt å erverve og inneha ett våpen per program. Hvor skytterorganisasjonens krav til spesifikasjoner på våpen til øvelses- og konkurranseskyting er identiske for flere programmer i samme eller andre godkjente skytterorganisasjoner, tillates det kun å erverve og inneha ett våpen til bruk i disse programmene.[...] Min understrekning. Dette er et av de viktige punktene jeg mener ligger til grunn for at loverket ikke åpner opp for kryssbruk, men må forstås i lys av det man underskriver på ervervskjemaet. Om kryssbruk allment skulle ha vært lov, hvorfor er i så tilfelle spesifisert blant anne i forskriftens §13 når det ikke skal innvilges fler våpen, fordi de kan brukes i fler grener og forbund? Dette kan tolkast, slik du ser ut til å gjera det som: Eitt våpen til bruk i [kvart av] desse programma. Hadde det ikkje vore fleire grensepåler, hadde me kunna einast om dette som ei gyldig tolkning. Det eg derimot sikta til er det rundskrivet omtalar i kapittel 3.5.1.2.3 andre ledd: Her er det ikkje lenger mogleg å tolka eitt våpen per program. Altså: Har du eit våpen godkjent til eitt bruk/forbund som kan brukast til eit anna bruk/forbund: Då skal du bruka det, du får ikkje innvilga nytt våpen. Når ein held saman forskrifta som du siterer, og rundskrivet, er to ting tydeleg: 1) Det er ikkje ønskeleg av myndighetene at ein skyttar erverver fleire våpen til same skyteform. Og: 2) Det er uønska at ein skyttar som eig eit våpen innvilga til ei skyteform får innvilga eit liknande våpen til ei anna skyteform. Det eg meiner er altså at kryssbruk ikkje er meint som ei tillating frå myndighetene. Kryssbruk er meint som ei avgrensing, og er både ønska og oppmuntra av myndighetene. Dette kjem ikkje eksplisitt fram når det gjeld tilhøvet mellom jaktvåpen og konkurransevåpen, men sidan det ligg så pass sterke føringar på konkurransevåpen, er det å forventa at forvaltninga prøver å få dette til å harmonera med alle våpen. Noko Tretvoll alt har fått erfart problemer med.

Og einskilde er usamde i at denne premissen er heimla i våpenlova

Tretvoll: Du skriv at kryssbruk fører til ei slags utvatning av skillet [konkurransevåpen-jaktvåpen]. Det skillet finst eigentleg berre teoretisk etter at rundskrivet fortolka forskrifta. Rundskrivet gir politiet rett til å nekta eit våpen til eitt bruk fordi du har tilsvarande våpen til anna bruk. På denne måten ligg grunngjevinga for samanblanding innbakt i rundskrivet. Det er difor du møter på problem med å få godkjent i utgangspunktet kurante søknader. Eg trur ikkje me kan forverra situasjonen med kryssbruk. Fordi regelverket faktisk krev kryssbruk av oss. Det er nemleg ei slik forståing rundskrivet vil at politiet kringom skal ha til behov. Bane-Saueren er alt nå, etter reglane, å rekna som jaktvåpen, så framt du ikkje kan godtgjera at den er lite egna. Slik som ditt haglekjøp vart redda fordi hagla du hadde ikkje var lovleg til jakt.

Altså: Viltet må gjerne lida Det er ein bodskap det kan bli vanskeleg å selga når me søker storsamfunnet om tillit til å driva på med jakt. Nokre dyrevernarar gjekk i si tid bananas over den same formuleringa då den var i den gamle dyrevernlova. og meinte det var uakseptabelt at dyr skulle lida i det heile, og deira effektive lobby jobba så at lovteksta vart dramatisk endra. Det me risikerer er at den samme gjengen får vatn på mølla for å forby jakt. Det skal ikkje mange skadeskytingar etter innføring av denne paragrafen før spørsmålet ikkje lenger dreier seg om humane kaliber og kuleval-, men om ein kan tillata folk å påføra dyra liding for moro skyld. Edit: Sette inn smileys

Eg har omsider forstått deg slik at for deg er lov=lov+forskrift+rundskriv+skjema++. Når du ikkje er konsekvent på dette, men også omtalar omgrepa kvar for seg utan nærmare avgrensning, rotar det til diskursen. Dette er kan hende grunnen til at de ikkje når fram med bodskapen dykkar. Eg har heile tida vore stringent på omgrepsbruken. Eg har sagt lov når eg har omtala våpenlova, forskrift når eg har omtala våpenforskrifta, rundskriv (subsidiært bortforklaring) når eg har meint rundskriv. Det er ryddig for ein konstruktiv debatt å halda omgrepa frå kvarandre. At andre likar rot i tankar og argumentasjon får vera deira sak. Eg har argumentert for kvifor skjemaet er ugyldig. Du kallar det ein eller annan bisarr grunn. At du ikkje finn grunnen, kan berre skuldast at du ikkje les det eg skriv. Det utmerka du deg med også førre gongen; du går ikkje inn i argumentasjonen, men tyr til karakteristikkar og omskrivningar. Dette beklager eg . Eg vil gjerne at du grunngjev kvifor eg tar feil. Eg vil ha meg fråbedt nedlatande insinuasjonar som denne: "Er det virkelig slik at man innbiller seg at teksten er en lovlig og gyldig tekst bare fordi man er sikker på hvordan den vil bli tolket av en domsstol?" Det er bare kontraproduktiv trolling, og eg går ikkje inn på det nivået Kan hende var formuleringa gyldig ein gong, kan hende aldri. Du argumenterer for eit "ein gong gyldig, alltid gyldig". Sidan du frontar ei flytande rettsforståing, taler du mot deg sjølv.