jomjom

Men er ikke kassa og løpet nummerlikt på det nye våpenet? Jeg har da "rifle" på våpenkortet for låskassa pluss originalløpet (Har ikke eget våpenkort for det løpet), og så "pipe" på våpenkortet til ekstraløpet. Trodde dette var det normale? Gir jo ikke mening i å ha to våpenkort med samme nummer på, med "låskasse" på det ene og "pipe" på det andre. Om rifla ikke er nummerlik i utgangspunktet blir det selvfølgelig annerledes.

DIY-prosjekter er alltid artig å følge. Kjør på! Har tenkt en tanke eller to om dette selv også, men selvsagt aldri noe mer enn "dagdrømming"... I mitt hode har det vært step-motor med tilhørende driver styrt av en enkel uC. Sikkert noe remdrift-greier for å gire opp også. Noe enkel kode for å håndtere aksellerasjon, decellerasjon, ulike programmer, variabel "pause" osv skulle jeg nok fått til med mine begrensede programmeringskunnskaper...

Når betalingsviljen er opp mot 10k så er Swarovski SLC noe jeg hadde tenkt på. Noe behageligere priset enn EL-serien, men jammen ikke langt bak på ren optisk ytelse. Ikke fullt så spisset på vekt/ergonomi skal det vel sies. En 42mm av den typen ser det meste, driter en i vekt og drar på med en 56mm så ser en enda mer i mørket. Brukte SLCer er definitivt innenfor prisleiet som foreslås. Noen nye overliggere likeså, om en kan finne en slik.

Er en stor tilhenger av soppstuing til hjortebiffen...

Personlig så har jeg gitt opp stolsekk-konseptet. Blir gjerne et kompromiss mellom ikke kjempegod sekk, og ikke særlig god stol. I stedet så har jeg gått over til en jaktsekk fra Norrøna med god bærekomfort, og den laveste Walkstool Comfort stolen oppi sekken eller under kompresjonsreimene. Sitter bedre og bærer mye bedre. Det skal sies at selv den laveste Walkstool'en godt kunne vært litt lavere. Vurderer å modifisere den litt...

Det er krav om kurset "Ledelse av stae gamle gretne gubber med avvikende meninger og sterkt varierende humør". Kurset går på BI over 10 uker/300 timer og koster kr 160000. Alternativt kan en gjennomføre et kurs som gir samme kompetanse i nærmeste barnehage...

Jeg bruker tofot støtt og stadig. Det vanlige er vel å sette inn et ekstra remfeste, men jeg valgte en litt annen løsning. Har også en 202 classic, men fikk tak i et brukt jaktmatch-skjefte. Fikk børsemaker til å frese et spor på undersiden av jaktmatchforskjeftet og legge inn en slik skinne som er på 200 STR (dog svarteloksert). Dermed setter jeg på versapod i skinnen på et blunk, jeg kan flytte reima frem og tilbake, bruke håndstøtte osv. Synes det er en fin løsning, og siden jaktmatchforskjeftet er bedre å holde i enn classic-forskjeftet så blir det til at classic-forskjeftet ligger i hylla hele tiden... Tror faktisk at det er mulig å bestille dette originalt også, da til Wolverine-utgaven.

(kanskje litt sent svar) Har jaktet i området sist uke (torsdag-søndag) Sett dyr rett ved skiferbruddet på Oppdal (nå på søndag), 3-400 dyr på Nystugghøa/kaldvelldalen. En god del dyr inne i Tjønnglupen/Ytste Åmothytten. Tror også det har vært dyr i området rundt Tythøa. Stort sett fostringsflokker Sikkert noen andre som har mer oppdatert informasjon, men skitt jakt Er ikke "Kongsvold og Drivstua utmåling øst" et Knutshø-kort? (Du snakker vel etter det jeg kan forstå om "Kongsvold og Drivstua utmåling vest", som er Snøhetta-kort ?) Har ikke kort i det området i år, så kan ikke si noe om hvor det er dyr, men det har vel vært nordavær en stund der også. Erfaringsmessig kan det da være en del dyr ute på tangen mellom vinstradalen og drivdalen. De lokale får tipse om nå-situsjonen. Det sies vel litt på rein-telefonen også? For egen del er reinsjakta over for i år. Kalven henger på kroken. Mye gåing for lite kjøtt, men så er det jo ikke kjøttet som er hovedsaken heller. Har hatt noen kjempefine dager i fjellet!

Vet ikke om det er "trendy" som er det store her. Disse sherpaene leverer jo resultater som bare det både på pris, tidsbruk, ferdig resultat, minimum naturmessig inngripen osv osv, og ryktet sprer seg jo... Et eksempel er stien opp til Skageflå i Geirangerfjorden. Mildt sagt vanskelig tilgjengelig, men samtidig mye traffikert. Den var gjennom tiår en vanskelig nøtt, tilgang med maskiner var umulig og uansett var stor anleggsvirksomhet rimelig uaktuelt i sommerperioden pga. turisttrafikken. Og sikkerheten var utvilsomt et problem. Stien ble vedlikeholdt/oppgradert på et vis ved at Storfjordens Venner sto der på dugnad med et spett i ny og ne, men noe særlig fremdrift ble det jo ikke. Så ble disse Sherpaene forsøkt, og stien var oppgradert på rekordtid. Det ble knapt nok merket at arbeid pågikk i det hele tatt, en måtte i så fall gå stien og legge merke til at et par svartmuskede menn i orange bukser bar stein i stedet for kvikklunsj på ryggen. Dette ble lagt merke til i området og den samme gjengen har fått oppdrag i hele Storfjordområdet hver sommer etter dette. Omtrent parallellt med Skageflå fikk stien til fjellgården Muldal i Tafjord en ansiktsløftning. Der lå forholdene litt mer til rette for bruk av maskiner og det ble brukt en minigraver og en minilaster på belter i tillegg til den gode gamle håndkraften. Her ble oppdraget utført av en norsk entreprenør, og også her ble resultatet helt ypperlig. Så vidt jeg vet gjør denne entreprenøren fortsatt lignende oppgaver i området. Muligens leser de ikke helt de samme anbudene nede i Drammen?

Siste taler har et godt poeng. Det er populært å si "trapper på Besseggen" men det er ikke så veldig korrekt. Der det etableres "trapper", eller mer korrekt "forsterkede stier" på den ruta er ikke på selve besseggen, men mer i områdene hvor erosjon er et stort problem. I det tilfellet mest i skråningene mot memurubu/gjendesheim hvor vannet renner langs stiene og vasker bort vegetasjonen. Trafikken er stor og det er på sin plass å redusere skadene så mye som mulig ved å konsentrere trafikken. Disse tiltakene gjør ikke turen så mye lettere, men bidrar stort i å unngå rene elveløp langs stiene. Om den skal snakke om tilrettelegging som gjør turen lettere så er det mer båt på vannet, hytte i hver ende, vei frem osv. Det er en litt annen diskusjon enn steinene til Sherpaene (dog litt i samme kategori men et par nivåer opp). Et annet eksempel der sherpaene er aktuelle er Den Trondhjemske Postvei over Ljøbrekka på Sunnmøre. Et flott anlegg som naturlig nok ikke brukes til sin originale funksjon, men i dag er en ren turvei. Trenger som alt annet vedlikehold, og kan fint forsvares både for å fremme friluftsliv og av historiske grunner. Neste år er det nok Sherpaer der også, simpelthen fordi det ikke er nordmenn som tar påseg den jobben uten gravemaskin og helikopter...

OK en diskusjon for de spesielt interesserte, men en kommentar likevel... Jeg er absolutt enig i at Nordveggen på Romsdalshorn er en historie for seg selv. Jeg har også signaturer i den nevnte bok fra lang tid tilbake, og har også stått der i senere år og knuget meg inn mot veggen med diverse lausgrufs rasende forbi. Jeg er likevel ikke helt enig i at rapellruta er eneste grunn til problemet. Romsdalshorn er tross alt et meget markant fjell og får en slags klassikerstatus av seg selv. Og nordveggen har jo den fordelen at det er en ganske kort strekning med utsatt terreng, og dermed få taulengder, og så lett at newbies med minimum kunnskap om å legge en kile kan sette seg et mål om å komme seg opp her. Og i samme perioden som du refererer til så har antallet mennesker i Norge som kan håndtere et tau og en sikringsbrems eksplodert, det vil naturlig forsterke bruken av nordveggen da det er mer "klatring" enn normalveien (som var langt mer brukt før, og som jo er mer en slags maraton i lausgrus-krafsing enn klatring). Jeg tror personlig at problemene i nordveggen hadde vært mye de samme uavhengig av anleggingen av de gamle rapellkjettingene. Men det har nok forsterket og muligens fremskyndet problemet, ja.

Som representant for klatremiljøet, aktiv jeger og til og med DNT-medlem og bruker av deres hyttenett i ny og ne, så synes jeg det er en oppkonstruert fremstilling å sette opp klatremiljøet som en motpol mot alt det DNT står for. Ikke er forsterking av stier, som det her er snakk om, noe som bare DNT driver med heller. Ja, bolteetikk og sporløs ferdsel er ting som klatremiljøet både er stolte over og som skaper (til tider het) debatt, men det er langt fra slik at klatremiljøet ikke står ovenfor de samme utfordringene som DNT og til dels løser de på lignende måter. Bynære klatrefelt tilrettelegges til den store gullmedaljen, populære klatreruter i fjellet får gjerne boltede standplasser (dog som regel i dialog med førstebestiger om det er mulig) og mer eller mindre tilrettelagte rapellruter, og jammen lager vi våre "røde T'er" vi også i form av hyllemeter på hyllemeter av uberdetaljerte førere. Det er jo slik at det ikke er særlig populært å sette en bolt rett ved siden av et flott riss, henge igjen faste tau og annet svineri, og av og til blir det jo litt polsk riksdag når en skal bli enige om noe som alle ser at trengs (f.eks den nevnte rapellruta på Romsdalshorn), men i bunn og grunn er filosofien mye den samme. Og det er jo heller ikke slik at "trappene" (det er vel mer snakk om forsterking av eksisterende stier) legges på nye steder for at folk som ellers ikke hadde gått dit nå skal komme seg dit. Det er i mye større grad forsterking av eksisterende og mye brukte stier for å minske problemer med erosjon etc.

Electrolux Assistent heter den visst etter litt googling. Og det er vel arvegods fra bestemora også, men den går fortsatt som en kule. Edit: ser at nåtidens Electrolux Assistent er en helt annen konstruksjon enn den vi har.

Fruen har en Electrolux (tror jeg) med kjøttkvern som egentlig imponerer litt. Dette er typen der deigkroken/vispa står stille, mens bollen går rundt. Når kjøttkverna monteres så må hele greia vippes over på siden. Til brødbaking etc. er den ikke helt topp da jeg synes bollen er litt liten for 4 brød, men min erfaring er at kjøttkverna er minst like bra som på mutters Kenwood Major. Den er sikkert ikke på høyde med en dedikert kjøttkvern, men den kverner ihvertfall greit det av min sjuendedel av 3-4 elger som skal bli kjøttdeig.

prøv å legg ut en jobbannonse og legg ved dette bildet. Blir neppe mange norske søkere vil jeg tro... http://ap.mnocdn.no/migration_catalog/a ... 0420112134

... og stier til fjellgarder i Storfjorden og stier opp til breen i Jølster. Stier som tidligere ble lagt til rette på samme måte av nordmenn... Prøv å få en nordmann til å flytte på en stein i dag uten gravemaskin eller helikopter... Sherpaene gjør en veldig imponerende jobb med det de finner på stedet. Dette er ikke snakk om store inngrep. Utelukkende positivt at gamle tilrettelagte stier vedlikeholdes og at det kan legges litt til rette for mindre slitasje der massene ferdes.

Kjører kombinasjonen MSR XGK (med parafin) til lengre turer og en liten kompakt gassbrenner til sommerbruk og kortere turer. XGKen er en panservogn som tåler alt, med få deler, ekstremt driftsikker selv på vinterstid og varmer som bare f. Bruker parafin til å forvarme også, bare å stikke armen ut av teltåpningen for å unngå soting inne i teltet, og kaster den ut etter fyring. Føler meg tryggere med parafin enn bensin, energi per vektenehet er høyere og lukt/søl/forvarming problematikken håndteres greit. Eneste minuset med XGKen er at den ikke akkurat er stille (uten at jeg bryr meg så mye om det). Summa summarum er at jeg ville valgt MSR XGK igjen om jeg skulle kjøpe multifuel-brenner i dag. At den ikke brenner gass er ikke et problem for meg da jeg uansett ønsker en mindre brenner til gassbruk. Whisperliten er mer stille enn XGKen. litt lettere, men også litt mer pinglete. Men skal være en meget god brenner det også. Gassbrenneren jeg bruker er en liten nett sak fra Optimus som sammen med en middels gassboks passer inn i et lite kokekar/panne. Ofte tar jeg med et annet kjelesett og putter primusen inn i det i stedet, men er jeg på tur alene klarer jeg meg gjerne med mini-kokekaret. Ulempen med denne lille brenneren er at den ikke fordeler varmen veldig godt ved steking. Ved varming av vann/væske er det ikke noe problem. Steker en mye bacon e.l. på tur så kan det kanskje lønne seg å styre unna de aller minste gass-brennerne og heller velge en med litt større hode. Oppdager at jeg stadig velger gassbrenneren, så sant det ikke er sent på høsten. Mange vil nok kunne klare seg med kun gassbrenner dersom sene høstturer og overnatting i telt vinterstid ikke er av interesse. Uansett synes jeg en slik kombinasjon av litt mer robust parafinbrenner og liten lett gassbrenner er det ideelle for allsidig turbruk.

Nå har jeg ikke helt skjønt poenget med å samle på uåpnede flasker brennevin, men hver sin lyst. Personlig prøver jeg å ha et bredt utvalg whisky til enhver tid, men ingen av flaskene står så lenge uåpnet og så fyller jeg i stedet på med nye flasker med ujevne mellomrom. Modningen av whisky opphører jo i det den forlater fatet, men det er ingen grunn til at den ikke skal være like god etter mange år. Så sant den ikke er lagret i vinduskarmen, på toppen av skapet i sollyset eller på andre dumme måter. Du skriver ikke om noen av flaskene er spesialutgaver, limited bottlings eller lignende, og det er jo ikke nedlagte destillerier. Slike kan ha høy verdi. Men er det standardwhiskyer blir det likevel noen tusenlapper av det, selv om du neppe blir nedringt av whiskyentusiaster. Skulle jeg gitt noe råd så ville det være å utdanne egen gane litt sammen med venner, jaktlag osv osv i stedet for å selge...

Den kommer vel i forskjellige høyder og med forskjellige føtter. Jeg har den korteste, med gummiføtter, og er fornøyd med den. Bruksområdet mitt er stort sett skyting på blink på/utenfor bane. Det blir vel kanskje litt smak og behag hvilken type en velger? Min er i stål, unntatt selve føttene som er aluminium. Den kom med "standardfestet" som går på remfeste som er skrudd i stokken. Jeg kjøpte festet for skinne utenom. Hvor det er best å kjøpe slikt vet jeg ikke. Det er noen år siden jeg kjøpte min og mener at jeg plukket den opp hos en eller annen utstyrspusher. Det ekstra festet/adapteret kjøpte jeg på Midway tror jeg.

Versapod fungerer helt fint, jeg har en slik løsning på min Sauer 202 (med innfelt skinne fra 200 STR i forskjeftet). Versapodfestet har et hull for feste av quick-release reimfester. Det er vel også andre tofot-typer som passer i en slik skinne. Søk etter "anschutz-skinne" eller "UIT-skinne". Jeg bruker samme tofoten, men med et annet feste, på salongen også. Det festet festes ved å ta av selve remfestet slik at bare delen som er skrudd inn i skjeftet sitter igjen. Også her kan reima festes på versapodfestet. Mulig en slik løsning fungerer på KKC også, vet ikke hvordan remfestet ser ut der. Noen setter vel også den pluggen som Versapoden tres inn på direkte inn i fremkant av forskjeftet. Da kommer ihvertfall svingpunktet til versapoden nærmere løpet.

Nå skal ikke jeg påstå at jeg er noen ekspert på emnet, men er ikke dette en Z som er produsert i USA? Z ble vel produsert både i Tyskland og USA, de tyske hadde vel T coating og de amerikanske MC. Jeg hadde ihvertfall en Z med fast 6 ganger forstørring og MC coating en tid, den var etter det jeg husker produsert i USA. Var jo en bra kikkert det også.

Flott innlegg og flott våpen! En utrolig merittliste for en imponerende allsidig skytter!

Kjent beskrivelse for en som jakter skogsfugl på støkk. Den tiuren er utrolig gjev, og veldig vanskelig å få has på! Det er jo også litt av sjarmen med denne jakta. Selv om jeg har skutt mange orrfugl, så har jeg kun fått en tiur, og den føler jeg jo var litt juks siden jeg så den sprang unna på bakken og inn i en skjørtegran. Når jeg gikk innpå grana så fikk jeg se den før den letta og fikk på et skudd gjennom greinene som tok luven av den og med et oppfølgingsskudd når den kom ut var den død. Jeg har også hatt en lignende opplevelse som den du beskriver. Der hadde tiuren litt overhøyde fra en liten li, og kunne seile avgårde et stykke på stive vinger. Jeg var jo overbevist om at den var bra truffet (fjæra føyk og skuddreaksjonen var tydelig), men siden den kunne seile et stykke og forsvinne inn mellom trærne så ble leteorådet stort og selv om jeg leta i et par timer var den umulig å finne. Hadde jeg hatt hund da så hadde jeg helt sikkert funnet den igjen. Slik du beskriver din situasjon så var nok tiuren skadeskutt, og hadde du hatt hund så hadde du funnet den. Som sagt så har jeg ikke funnet igjen tiur som jeg vet var skadeskutt selv, men eneste metode er vel å fysisk trampe inn i alle potensielle skjulesteder. Antar at den skadeskutte tiuren trykker hardt, og da vil den ikke avsløre seg om du bare går tett inntil eventuelle skjulesteder. Om den stikker seg vekk og så dør vil så klart ikke den metoden fungere heller.

På en jaktradio brukes den samme antennen i tx (send) og rx (mottak) og i utgangspunktet vil en antenne som er såkalt "dårlig matchet" (om det er feil antenne, vanninntrenging, skadet konnektor eller hva det nå er) gi samme utslag i det såkalte linkbudsjettet begge veier da antennesystemet er "resiprokt" (likt begge veier på fagspråket). Det er imidlertid to forskjellige linkbudsjetter da kompisens radio kanskje har 20 dB bedre mottaksfølsomhet enn din, og da er det ikke de 3 dBene du har i mismatch-tap i antennen din som gjør utslaget. Skal jeg tippe (antar at brukerfeil er utelukket) så er det i mottakeren du har et problem. Testen du gjør med å skru ned squelchen er en bra test siden du da tester selve mottakeren (er signalet hørbart er det over følsomhetsterskel ikke over en kunstig satt squelch-terskel), men du må nesten sammenligne ned noe. F.eks om du har med en ekstra (god) radio med skrudd ned squelch og så se hvor mye nærmere kompisen må komme for at en hører like bra i den dårlige radioen som i den gode. Uansett så vil en slik test ikke avsløre annet enn at du eventuelt har et problem. Deretter er det nok testinstrumentering som trengs...

V-com er vel et såkalt unbranded produkt som norsk importør henter fra kina og setter sitt navn på. Trenger ikke å være noe galt med det i seg selv, men hos enkelte slike produsenter tas det noe lett på produksjonstesten slik at det slipper gjennom flere "mandagseksemplarer" enn hos produsenter som gjerne også produserer i kina men under eget brand. Importøren av unbranded produkter må gjerne gjøre litt ekstra QA for å sikre jevn kvalitet og jeg tipper det er her det har sviktet. Til gjengjeld er kanskje kundeservicen bra slik at du får ny radio uten spørsmål. Når det gjelder jaktradio så ser jeg ikke noe poeng i å kjøpe noe annet enn de anerkjente da prisen ikke er så mye høyere. Spør gjerne en radioamatør og han nikker nok gjenkjennende til icom, yaesu, zodiac m.fl. v-com har han sikkert ikke hørt om...