Erebor

Har ingen erfaring med Z8i/V8, men dersom du ikke er fullstendig låst til et av disse to så råder jeg deg til å ta en titt på Z6i 1-6x24. Dette siktet har jeg hatt og personlig ville jeg ha gått for den hvis jeg skulle hatt et kikkertsikte til den bruken du skisserer. Det er lettere, har større synsfelt og personlig anser jeg 6x som tilstrekkelig forstørrelse til den elgjakta jeg har vært med på. I tillegg er det jo mulig å kjøpe et (ny)brukt Z6i 1-6x24 til under halve prisen av et brukt Z8i/V8.

Jeg personlig tror at en del av disse tilfellene med vådeskudd, både i Sverige og Norge, ikke ville ha skjedd dersom politiet var sitt ansvar bevisst og var i stand til å behandle våpnene sine som om de var ladd. Hva tror du om det? EDIT: Hvor mye trening trenger man for å klare å legge den tanken til grunn for sin omgang med våpen?

Okei, jeg kjenner ikke til våpenet og kan derfor ikke uttale meg om hva du bør sjekke angående det. Men du bør, som du selv sier, gå over montasjeskruene og aller helst trekke til med riktig moment. Kjenner du noen som har et kikkertsikte du kunne fått lånt kanskje? Det er jo fort gjort å bytte over, og da ville du kanskje fått klarlagt hvor problemet ligger før du evt. tar kontakt med forhandler. Angående treffpunktsendring ved lyddemper av og på er det slettes ikke uvanlig.

Hvilken rifle og montasje er det snakk om? Du sier at du har ristet og vridd, men er dette egentlig en god simulering av kreftene som virker på kikkertsiktet ditt når du trekker av? EDIT: Er det ASV-system på siktet?

Den har (nesten) alt å si.

Gratulerer med flott hjort og bra jakt!

Men i Østfold er det ulv, vet ikke hvordan trådstarter stiller seg til det. Men i mitt hode harmonerer jakt med løs hund og ulv dårlig.

Jeg har etterstrammet på montasjen da jeg hadde R8. Merket ingen forskjell på treffpunkt. Risikoen for treffpunktsendring mellom skudd er nok større hvis du har (for) løs montasje enn om du etterstrammer. Jeg kan ikke se bort fra at din montasje er mer løs enn min var, og således kan etterstramming av din muligens føre til en endring av treffpunkt. Var jeg deg ville jeg ha strammet montasjen og tatt noen kontrollskudd i etterkant. Men som sagt, jeg opplevde ingen treffpunktsendring når jeg etterstrammet.

Faren er relativt stor for at brunsten er over i området du jakter og det å få inn en bukk på lokk etter brunsten er som du nok vet forholdsvis vanskelig. "For seint" å lokke er vel kanskje å ta i, jeg ser ikke bort ifra at du kan trekke inn en nysgjerrig bukk forutsatt virkelighetstro lokkelyd og rette forhold forøvrig. Men sjansen for å få inn en heit revirbukk på geitas hetslyd er nok rimelig lav når vi nå skriver 26. August. Ville personlig ha satset på postering/snikjakt, litt avhengig av hvilket terreng du jakter i, men da røper du hvert fall ikke din egen posisjon overfor skye og vare bukker.

I denne tråden er det mye ladedata, trykk HER

Jeg mener at jakka på Härkila Stealth passer ditt behov.

I mitt hode er det en vesentlig forskjell på å ta et kontrollert, men bestemt avtrekk og det å nappe. Skal man skyte på fugler/dyr som når som helst kan fly sin veg, ta et skritt fremover eller er i bevegelse burde man være i stand til å trekke av på kort tid når muligheten for skudd presenterer seg. Det å holde stille midt i blinken i opptil 10 sekunder fungerer kanskje på banen, men på jakt er det hvert fall så vidt jeg har erfart få slike muligheter. Man kan for eksempel bevege seg med en jevn bevegelse inn mot "senter" (der du vil kula skal treffe), og trekke av. Hvis man forsøker å holde rolig vil man stort sett være på veg bort fra senter i det hjernen din oppfatter at du sikter midt i og trekker av, slik at skuddet vil treffe på et annet sted enn der du ønsket. Hvert fall er det gjerne slik for meg i stillinger som er mer ustødige enn liggende, f.eks. sittende, som jo er generelt sett mer anvendelig i mange jaktsituasjoner.

Råder deg til å ta et kjapt søk her inne eller ute på det vide internettet dersom du er interessert i å lese om opplevelser med sprukne boltmuffer på Tikka T3. Den sprakk også på min T3, og den ble derfor byttet ut i en av stål. Hvorfor kjøpe gamle versjoner? Det blir opp til hver enkelt, men fortsatt er det mange som kjøper Sauer 202, Blaser R93 og andre gamle versjoner når de skal ha nye våpen. Tikka T3 er et godt våpen til en rimelig penge, om man vil bruke noen tusenlapper ekstra for å få en T3x blir en jo også en vurderingssak for hver enkelt. Skulle jeg kjøpt et nytt våpen i den prisklassen ville det blitt en Sauer 101, men det er en annen sak

Nei, si det. Det er ikke nødvendigvis slik at Jørund Liens test er fasit på hvilken presisjon Tikka T3x er i stand til å levere heller, men jeg tok det med som en merknad i mitt svar til trådstarter, da er han klar over det og står evt. fritt til å forkaste det, undersøke videre osv.

Jørund Lien testet T3x for en stund tilbake og var ikke spesielt imponert med bla. presisjonen og konkluderte vel mer eller mindre med at T3 var mer value for money. Jeg ville kjøpt en T3 med berserkstokk og skiftet boltmuffa til en i metall (mener den kan fåes både i aluminium og stål). Så står du fritt til å legge mer penger i optikk som er en fornuftig prioritering.

I følge rapporten "Nasjonal drapsoversikt 2015" ble det i Norge i fjor registrert 22 drapssaker. I ti av disse er det blitt benyttet kniv, i 4 saker var drapsvåpenet et skytevåpen, hhv. et drap begått med hagle og tre drap begått med pistol. Disse 4 drapssakene utgjør ca. 18 % av det totale antallet drapssaker i 2015. Om våpnene er lovlig ervervet sier rapporten dessverre ingen ting om.

Har hørt at prisen kommer til å holde seg. z6i og z8i dekker ikke helt de samme bruksområdene spør du meg. Altså, z6i har fortsatt livets rett ved dagens pris siden de to modellene skiller seg såppas fra hverandre. Høyere vekt på z8i, mange har ikke behov for 8x forstørrelse. For mange som vil ha et jaktsikte er kanskje ikke parallaksejustering noe de har spesielt stort behov for heller. Det er vel heller ikke slik at z8i er et så mye bedre kikkertsikte at z6i ikke er et alternativ dersom ikke prisen dumpes. Et relevant eksempel er prisen på Zeiss HT, denne har vel holdt seg relativt stabil, selv etter lanseringen av Zeiss V8.

Link til hele forskriften finner du ved å trykke HER En løs, på drevet halsende hund vil følge etter viltet og "lose" samtidig, dette skiller seg fra hunderasene vi tradisjonelt benytter til løshundjakt som f.eks. Norsk Elghund Grå og Jämthund som loser når elgen står stille eller går unna, henholdsvis stålos og ganglos. For løshundrasene er det ingen maksimal tillatt boghøyde.

HER har du linken til sørharens vurdering på den såkalte svartelista. Flere arter på denne listen har normal jakttid, f.eks. Muflon, Dåhjort og Kanadagås. Ikke noe merkelig i det, prinsippet om fredning i hekketida står sterkere enn ønsket om å fjerne den fra norsk natur. HER finner du hele listen: Det konkrete svaret på trådstarters spørsmål har "32-40 Win" allerede gitt:

Hei, min justerbare kolbekam er original og ble gjort hos kolvkam.se, resultatet er selvfølgelig bra. Hagemo Jakt og Friluft har vært eneste formidler av kolvkam.se's tjenester i Norge, om det finnes flere nå vet jeg ikke. Jeg vet at Magne Holmbro er flink og har lagd justerbare kolber på Blaser, tror kanskje Hagemo J&F formidler for han også. Kan evt. ta kontakt med Holmbro direkte eller gå gjennom Jørn Hagemo og forhøre deg.

Hvem har fremsatt den påstanden? Hvis du fant den i mitt nest siste innlegg har du i så fall misforstått. Det at beitet på sommeren ikke er en begrensende faktor vil si at tilgangen/kvaliteten på sommerbeitet ikke er av en slik art at det begrenser bestandskondisjonen eller bestandsveksten. Mange steder i Norge er heller ikke vinterbeitet en begrensende faktor, lave vintertemperaturer og store snømengder er en større trussel for rådyras overlevelse. Rådyret har stor flate i forhold til volum, og taper således mer varme til omgivelsene enn f.eks. elg som har et langt mer positivt forhold mellom kroppsvolum og overflate. Dette gjør at rådyrene er svært utsatt for lave vintertemperaturer. Synker kroppstemperaturen under en viss grense hjelper det ikke at magen er full av fôr, for da stopper sentrale deler av dyrets fordøyelse. For to bukker som er like gamle og lever i det samme området vil man kunne observere forskjeller i f.eks. kropps- og gevirstørrelse, hvorfor er det slik? Hvis miljøet de oppholder seg i er likt vil svaret finnes i de to bukkenes genmateriale. Den bukken som til enhver tid er best tilpasset miljøet vil i størst grad få videreført sine gener, dette er hjørnesteinen i tradisjonell evolusjonslære og av mange evolusjonsbiologer ansett for å være grunnlaget for hvordan vi forstår evolusjonen av jordas arter. Evolusjonen er ikke noe som foregikk før i tiden, den pågår hele tiden, og dermed vil det være rimelig å anta at de bukkene som klarer seg best er i besittelse av den mest fordelaktige kombinasjonen av gener. Anbefaler deg å lese om f.eks. Zahavi's handikaphypotese, her ligger mye av grunnlaget for tankegangen om at f.eks. kropps- og gevirstørrelse avhenger av individets fitness, som er et resultat av individets tilpasning. Det er ikke annerledes for rådyr, men genene har en innvirkning. Antar at spørsmålet er retorisk, men svarer allikevel. Nei, bukkene bruker først og fremst energi på kroppsvekst og kjønnsmodning den første perioden av livet. Først når dette er på plass vil det, gitt at dyret har et genetisk grunnlag og de rette miljømessige forutsetninger, lønne seg å utvikle et flott gevir. Dette er forbundet med en stor kostnad, og således vil hverken unge eller gamle dyr ha råd til å utvikle og vedlileholde signalet (geviret), derfor reduseres det ettersom bukken er på det vi kaller "retur". Miljøet, herunder, men ikke begrenset til, beitegrunnlag og tilgjengelige mineraler i fôret har en betydelig innvirkning her, men gitt det samme miljøet vil bukken med de mest fordelaktige genene lykkes best, og det innebefatter både betydelig kropps- og gevirstørrelse.

Hva med 140 grains A-max og 150 grains Rhino? Selv har jeg ingen erfaring med noen av de, men ser at de ofte nevnes når gode 6,5 mm storviltkuler diskuteres. Kan være verdt å ta et søk på forumet. EDIT: 140 grains A-frame var kulen jeg ville frem til, navnet er til forveksling likt i farten

Sommerbeitet er ikke den begrensende faktoren, det er til og med sjeldent at vinterbeitet er en begrensende faktor. Store snømengder og streng kulde tar livet av rådyrene på vinteren, svært mange fryser ihjel på full mage. Ja, og i store deler av Norge er ikke rådyrbestanden like solid, som følger av klima, lite kulturlandskap ift. landene som benyttes som eksempel i tråden, og langt større innslag av predatorer m.m. Derfor vil den norske bestanden være mer sårbar for et uttak av bukk både før og etter brunst. Mange steder trenger vi de bukkene vi har til å drive reproduksjon på høsten. Vi har ikke råd til å skyte bort revirbukken på våren og således skape et vakuum, situasjonen er ikke nødvendigvis slik at det står en annen bukk parat til å ta over. Jegermeistern bruker fjordlandskapet som et eksempel på terrengformasjoner som legger restriksjoner på dyras evne til å spre seg, slike finnes det mange av i norsk natur, kanskje i større grad enn i andre land som nevnes i tråden. Norge skiller seg mye fra England, Skottland, Tyskland, Polen, Danmark osv. og sånn sett har en sammenligning med disse landene og deres forvaltningsstrategi begrenset verdi for oss her til lands.

Jeg har ingen inngående kjennskap til den norske rådyrbestanden som helhet. Men basert på den kunnskapen jeg besitter om rådyrene i visse deler av Oppland vil jeg tørre å påstå at det vil være negativt å ha et uttak av bukk både vår og høst. Personlig vil jeg foretrekke å jakte, og ikke minst spise, dyr som har gått en hel vår og sommer og spist seg opp i stedet for å jakte på magre dyr som akkurat har kommet seg helskinnet gjennom en krevende vinter.

Var en uttalelse på robsoft hvor det ble hevdet at slitasjen fortonte seg mer som bulker i akkurat det tilfellet. Eieren av den børsa endte opp med å bytte til stålkasse så vidt jeg husker. Men virker ikke som det er noe utbredt problem.