Bly

Fant frem et YouTube klipp som viser prosessen hvordan japanske sverd blir til. Klarer man å se forbi alt pisspreiket, så gir det håndverksmessige et ikke så dumt bilde av prosessen Denne er helt super og uten pisspreik, men har til gjengjeld nokså intens musikk Det er sikkert mye bra på YouTube om emnet for de som letter.

Jeg har praktisert dette ofte på gåsejakt. Om ikke "øyeblikket" er helt i øyeblikket, så er det nært nok til at det ikke betyr noe. Angående videoen, så skjønner jeg ikke at noen gidder å stille spørsmål med hva man ser??? En typisk "kammerholdning" og problematisering? Det eneste jeg hadde problemer med, var å skjønne hva som ble sagt (naturlig nok ) Ellers var jo videoen tipp topp og tommel opp, jeg fikk jaktfeber og ble umiddelbart misunnelig

Hvis du vil kjøpe kan jeg sikkert selge deg et par tre meter eller hva du nå ønsker av C60 i 10x50 mm. Det du vil ha ligger i hvert fall innenfor dimensjonene.

Jeg begynte for så vidt min "smikarriere" som 20 åring på samme grunnlag. Jeg har over en 10 års periode stort sett nesten bare smid Japansk, og da i hovedsak sverd. Hvor mange 1000 timer jeg har holdt på aner jeg ikke, men for å si det forsiktig så satt jeg aldri igjen med følelsen av å bli "utlært". Det er nok en grunn til at japanere bruker hele livet på å bli utlært og god. Nå har jeg ikke smid de siste 10 åra, og tror nok ikke at jeg kommer til å gjøre det med det første heller, men jeg har nok fortsatt litt peiling og erfaring innen emnet. Jeg vet ikke hvor mye du bryr deg om herdelinja? Den er en nokså distinkt del av "autentisk" japansk vil jeg si. Damask er kanskje ikke så viktig går jeg ut i fra? Slik du beskriver det så er det nok ikke et tema. Hvis jeg skulle gjort det enkelt ville jeg slipt sverdet ut av et stykke materiale som hadde store nok dimensjoner og forsøkt å herde det slik at det ble en herdelinje. Jeg har noen triks på hvordan enkelt oppnå et nokså bra resultat I mine øyne bør du nok ha nærmere 8 enn 6 mm tykkelse på bladet ditt om du snakker katana eller tachi. På de virkelig store sverdene kanskje enda mere. Koshinogi (linjen i tuppen som ender opp i ryggen) er også ofte et sted hvor tykkelsen er betydelig om sverdet skal "virke friskt" Det stålet jeg ville valgt til formålet er "fjærstål". Det er ikke så ulikt (tolk begrepet med en klype salt , Metallurgen kommer nok og arresterer meg straks) det japaneren bruker i sine sverd. Du vil i hvert fall ha et karboninhold på 0,5-0,7% og litt silisium i legeringen. Silisium var kanskje noe av det som gjorde japanske sverd til magi. Et stål jeg brukte var C60. Lavt karboninhold gir gjerne en bredere herdelinje og muligheter for mere detaljer. Moderne "kunstneriske" japanske sverd får ofte kritikk for nettopp dette. Jeg kan sikkert skrive en sinnsyk avhandling om hvordan og hvorfor, så det er antagelig bedre om du spør hvis du lurer på noe.

Jeg er nå egentlig litt nysgjerrig på hva trådstarter har tenkt å fore rifla med

Ååå, da så.

Hvis du klarer å leve med 6,8 mm ekstra på dine 8", så kan du kjøpe Schultz & Larsen

Med dagens CNC teknologi burde det ikke være noe problem å lage gjenger i stede. Om man absolutt ville kunne man legge på en låseskrue i tillegg siden brukergruppen ikke er ingeniører med mekanisk forståelse. Den "parallell klossen" tror jeg er en dårlig ide da det virker som om låsekassene har ørsmå forskjellige diameter, og trenger forskjellig grad av "lukking" for å holde pipa (om det gir noen mening?)

Jeg er ikke så kjent med de riflene siden jeg finner de uinteressant, men er ikke den eneste forskjellen at A'en har løst magasin og Garand ikke? I så fall burde det være en enkel sak og tilpasse stokken?

Siden dere vil ha gammelt "skrot" kan dere oppgradere med denne http://www.agcomposites.com/riflestock/default.html

Det er med salongammo som all annen ammo. Først må rifla "like" den, og skal du skyte langt må hastigheten i tillegg være jevn. "Billig" ammo har ikke jevn fart, dessverre. Skulle ønske det fantes, men jeg har enda til gode å se det. Skal man ikke skyte lengere enn 50-60 meter kan en prøve alt mulig av billig ammo. En eller annen tilfredsstiller nok. Er poenget å skyte langt kan man lese seg opp på hvilken ammo som leverer jevn hastighet og prøve hvilken av de rifla liker best. De trenger ikke alle å gå bra i akkurat din rifle. Er man litt smart, så har man lagt merk til at enkelte merker leverer forskjellig sortering på ammoen. Du kan med andre ord kjøpe en nokså billig ammo for å trene med, og når det gjelder, bruker du den dyre sorteringen som er jevnere og har færre slengere med tanke på hastighet. Enkelt og greit

En dårlig patron blir vel ikke bedre av at man presser om fasongen på kula. Har den ujevn fart så har den ujevn fart uansett fasong på kula

Fordi det er mindre arbeidskrevende, lettere å bli kvitt all rust om den sitter dypt, i tillegg får du best heft for lakken. Skal du pusse med papir ville jeg i hvertfall ikke brukt vann sammen med papiret.

Det stilige med pulverlakk er at utstyret ikke koster så mye lengere. http://www.gasolin.no/index.php?main_page=product_info&cPath=10322_10324&products_id=10909 Er mye fint man kan lakke med pulver, men jeg tror ikke jeg hadde giddet å vurdere det til våpen. Cerakote er definitivt et mye bedre egnet produkt til den jobben. Også ville jeg heller sandblåst de rustne delene i stedet for å dyppe hele rukla i kjemikaliebad.

Det du opplever er ikke uvanlig. Når man er "ny" hagleskytter svinger treffprosenten veldig. Det er nok mange parametre som påvirker det du opplever, men i hovedtrekk er det fordi du mangler "rett rutine". Kanskje er det største problemet når man er fersk skytter at man ikke oppfatter selv hva man gjør feil når man bommer. Med tiden vil du nok utvikle en forståelse for hva du gjorde feil når du ikke traff. Å komme dit krever trening. Det er ikke gjort på noen få hundre skudd. For meg tok det noen år. I starten er det som regel helt "intuitiv skyting" som gir resultat. Med en gang du begynner "å tenke" på hva du gjør, så bommer du. Hvis du har fått riktig hjelp til å verifisere om hagla passer, kommer du neppe til å ha glede av å endre på den. Du ender bare opp med å skifte premisser for hvordan du må skyte med den. Etter hvert som du lærer å skyte vil du oppdage at balansen og vekta i våpenet betyr mye. Det kan godt hende at det var nettopp det du "kjente" da du fikk låne instruktørens Beretta, som du syntes var veldig god. Det er pussig nok "stor" forskjell på ei "jakthagle" og ei "banehagle". (Jeg vet ikke hva du har skutt med, men antar du har prøvd ei lengere og ei tyngere hagle). Eneste veien til å skyte bra er og få hjelp av noen som kan veilede, og trene/terpe på det du lærer. Det ser for meg ut som om du har skjønt akkurat det. Lykke til

Det var jo en litt mere GRAVERENDE feil Beklager kunne ikke holde meg Det er nok ikke tvil om at Browning er flinkere enn Beretta på metalarbeid og det mekaniske, men de er ikke like flinke på tre og utforming av stokkene etter min mening. Det blir gjerne valgets kvaler mellom disse to, og ikke minst, hvilken passer.

Hadde jeg kunnet velge ville jeg vært uten gravering. De rullegraveringene er helt for jævlig stygg spør du meg. En vakker dag når inspirasjonen tar fullstendig overhånd, skal jeg slipe ned min og cerakote hele greia

Uten å spekulere, så synes jeg bildekk på en skytebane er en uting. Jeg har selv vært på en pistolbane hvor ei slapt lada blykule fra en 45 ACP kom i retur etter og truffet et dekk. For å si det sånn, kula måtte plukkes ut av veggen bak meg. Jeg hadde ikke briller på, og tror ikke det hadde hjulpet heller om kula hadde tatt den veien. Myke/fjærende materialer og blykuler i lav fart hører ikke sammen som sikker bakgrunn på en skytebane etter min mening.

Det finnes plastforinger/shims som endrer droppet på kolben. Kan hende det hjelper deg. http://www.brownells.no/epages/Norge.sf/no_NO/?ObjectPath=/Shops/Norge/Products/40737913000231/SubProducts/913000231

Nå har jeg puslet som "hobby" børsemaker siden jeg kjøpte mitt første våpen. Er det noe jeg har lært, så er det å alltid ha minst ei rifle og ei hagle som kan brukes til en hver tid. Man vet aldri når man trenger dem, og det er ingen ting som er så kjipt som å være uten børse når man blir tilbudt jakt, konkurranse eller hva det måtte være. Mitt råd er å skaffe prosjektbørser etter hvert og ikke først

Det avtrekket koster jo nesten 4000,- Det blir ikke billig om man skal bytte alle deler som kan erstattets med bedre 100 gram avtreksvekt er jo også uinteressant for de fleste. Spesielt om man skal skyte PRS. Det fine med STR er at selv om avtrekket er 1500 gram, så er det sinsykt enkelt å skyte bra med det. Kjøper man STR i deler kan man få avtrekket på 500 gram for de som vil ha så lette avtrekk. Jeg vil ikke ha det. På Sakoene ligger jeg rett under kiloet. Det holder for meg. Alle aftermarket deler som kan kjøpes til Remington hjelper jo egentlig ikke på ei trasig rifle i utgangspunktet. Det blir som å sminke en gris. Alle disse taktikule greiene gjør jo ikke at man treffer bedre, kanskje snarere tvert om? Dyrt blir det også. T3 er ikke ei dårlig rifle, men jeg synes man får betydelig mere for pengene i en STR

Reservedeler trenger man stort sett når man roter bort delene Det som er kjekt og kunne bytte på STR, er tennstiftfjæra. Da holder man lukketiden hele tiden til et minimum. Også ryker det til slutt en og annen plastbunn på magasinene om man bruker de hardt. Fordelen med STR over Tikka T3 "hva den nå enn kalles", er uten tvil et mye bedre avtrekk. Jeg skyter med begge avtrekkene og er ikke i tvil om at jeg henter mere ut av STR avtrekket. Hvis det er snakk om å bruke 6,5x55 er det for meg helt klart mere og hente ut av en STR enn en Tikka i forhold til pris.

Neeeei? Det er nå på generelt grunnlag veldig viktig å passe på naboen. Finnmark har fått reinpolitiet, da kan vel søringene få hjortepolitiet (Faen så "dumme vi" er i dette landet )

Det med forskjell på treverket ville jeg tatt med en stor klype salt. Uansett hvilken du velger må den oljes regelmessig for at den ikke skal tørke ut og sprekke. Noen stokker sprekker, uansett fordi treet er for dårlig tilpasset eller har feil i strukturen i forhold til utforming. Jeg skal ikke være bastant på garanti, men tror det er lettere å reklamere til den lokale sjappa/Schou enn hos Jaktdepoet. Men om det forsvarer prisforskjellen har jeg ingen formeninger om. Personlig synes jeg alltid at det er greiest å kjøpe ei hagle jeg har holdt i hendene og prøvd, uansett pris eller merke.

Da er det jo flaks at jeg alltid har med nok ammo og ganske så beleilig at jeg ikke snuser