Bly

Hvis du liker japanske kjøkkenkniver finnes det et verktøyfirma/forhandler i Tyskland som heter Dick. De har mye japanstæsj, og blandt annet diverse kjøkkenkniver "HOCHO" som de heter på japansk. http://www.dick.biz/dick/category/dickcatalog/Traditionelle-Hocho-18_180/detail.jsf

Nå gikk det litt treigt her så jeg tok bilder av kjøkkenknivene min. Knivene er laget etter japans oppskrift, men med utradisjonelle materialer. Har brukt reingevir og mahogany i skaftet. Skulle vel egentlig være bøffelhorn og ett eller annet lyst japansk tre som jeg ikke husker navnet på. I bladene har jeg laminert et monostål med damask, og de er selfølgelig sakseslip på japansk vis.

Må vel innrømme at kniven er insprert av gurkhaenes kukhri. Skaftet er laget av Blackwood (Grenadill). Et fryktelig treslag å jobbe med, det irriterer slimhinnen volsomt, snør og tårer. Fordelen med grenadill kontra ibenholdt er at det ikke sprekker like fort siden det er seiger. Vil kansje påstå at det er det mest robuste skaftemateriale i tre jeg har vært borti. Perfekt for samekniver

Hva med en litt annerledes "Samekniv" Den er ikke spesielt god, da den i likehet med andre samekniver er for stor og tung til å ha med på tur. Men det er jo morro å ha en annen variant av "samekniven".

STR har heller ingen rekylklakker bortimot all rekylenergi absorberes i den bakerste delen av stokken (der den sorte epoxyen er lagt inn). Vil tro at STR og 202 bygger på de samme prinsippene, med unntak av 202s todelte skjefte som gjør at bakre del av stokken må satabilisere hele konstruksjonen uten hjelp fra forskjeftet.

Har en gang bygget en prototype aluminiums/trestokk til en 200 STR. Denne beddet jeg med epoksy. Nå vet jeg ikke hvor store forskjeller det er mellom låsekassa på STR og 202, men jeg fylte alle stedene på STR kassa som kunne "settes i klemm" med epoksy, slipte alle flatene til "rett form" og la på slippmiddel. Deretter utførte jeg beddingen i stokken. Beddingen du ser er dessverre delvis ødelagt da stokken har vært brukt som støpeform, men du får sikker en ide om formen. Fordelen med metoden var at rekylkontaktflaten ble større, som sikker ikke var en ulempe

Har en Zeiss 8x56 og en Leupold MK4 3,5-10x40 med M2 tårn og lys, kan ikke si at jeg synes det er en slående forskjell i optiken. Ved 8x forstørrelse er selvfølgelig Zeissen lysest i skummring. Skrur man ned forstørrelsen på Leupolden til 3,5 er jeg ikke i tvil om at den egner seg best til skumring, da den har belyst retikkel. Retikkelbelysningen på Leupolden synes jeg er meget god sammenlignet med mye annet jeg har sett på kikkerter. Problemet med de fleste er at du blir blendet av belysningen. Dette er ikke tilfelle på Leupolden, men siden belysningen er så svak kan den ikke ses i dagslys. Har ikke forsøkt å sammenligne oppløsningen i optiken på disse to kikkertene, men jeg oppfatter begge som skarpe og klare. De gjør begge den jobben jeg trenger. Fargenyansen er kansje noe hardere (gråere) i Leupolden, men dette oppfatter jeg positivt i en riflekikkert (subjektiv mening). Fordelen med Leupolden er definitivt vekt og størrelse. Med 40 linse kan den monteres lavt på rifla, og med M2 tårnene stikker de ikke alt for langt ut heller. Tårnene har 1/2MOA klikk og fungerer utmerket hvis du ikke må lagge hull mitt i cm'er lappen. En runde går ut til ca.800m. Det er mulig å lage en blokkering slik at tårnet bare går en runde. Noen sier at klikkene til Leupold er mushi. Ja i forhold til Zeiss og S&B, men jeg synes ikke at det er noe ulempe da jeg ikke teller klikk. Leupolden bråker ihvertfall mindre. Er egentlig fornøyd med Leupolden tatt i betraktning at jeg betalte halvparten av hva en S&B med 42 linse koster, som ville vært alternativet. S&Ben ville vært tyngere, jeg hadde ikke fått de ringene jeg ønsket da røret er 34mm, lystårnet ville vært i veien for monteringen. Zeiss har ikke noe alternativ da jeg synes de har for store linser på tilsvarende kikkerter. Eneste ulempen jeg ser med Leupolden er at den ikke har cm klikk som matcher retikkelet (også er den jordbrun ikke sort ).

Til Henrik123 Fin stokk Jeg tror nok at et lag med 200grams duken er litt lite, ville brukt minimum to, men dette er synsing. På min egen kolbe er det to lag, og det virker rimelig sterkt. Kolben tåler fint at jeg står på den. Hvor mye spantkonstruksjonen stabiliserer i forhold til divinycellen er vanskelig å si. Tverspantete mine er tre lag i stokkens lengderettnig og et lag i høyderettningen. Senterlaget som stikker ut (grepet) er fem lag. På denne stokken blir jeg nok å legge tre til fem lag utvendig avhengig av vekt. Stokken bør ikke overstige 1kg. Det jeg sa tidligere i tråden om at epoksyen nok veier mest, ved denne konstruksjonsmåten, var med tanke på at når man håndopplegger lagende vil det bli en del overskuddsepoksy som bidrar til vektøkning. For å unngå dette er nok vakumpakking en effektiv metode, mer fiber mindre epoksy. Med vakumpakking kan man begynne å snakke om at det lønner seg å bruke karbonfiber for og spare vekt. Et tips når du skal legge opp lagene er å pensle på epoksy, la den tørke til den er klebrig. Stryk duken utover, som nå sitter fast i det klebrige laget. Mat inn et nytt lag med epoksy i duken til den er mettet, la det tørke til den er klebrig. Legg på nytt lag med duk osv. Når jeg sier klebrig mener jeg at du kan ta på epoksyen uten at den slipper fra underlaget. Ulempen med denne metoden er at den er tidkrevende.

Jeg har kjøpt duk hos Fargerike som forhandler Westsystem. Hvis du spør er det sikkert noen som kan svare på hvordan dukene er oppbygget. De fleste selger nok en duk som veier 200g, da den kan bli helt gjennomsiktig. Til johan: Det er nok sikkert en grunn til at båtindustrien bruker divinycell og ikke XPS i sine konstruksjoner.

Hvis du skal bruke epoxy, så er den ment brukt med vevde materialer. Et annet tips: Kjøp en duk som har "fiskebeinsmønster", den er mye lettere å forme rundt kanter enn den som er "kryssvevd". Tror Biltema bare selger "kryssvevd" duk, men er ikke sikker.

Du har mye bedre progresjon i prosjektet enn jeg har Ser at du velger å fortsette med blå isopor. Tror nok du kommer til å finne ut at for og kompensere manglende styrke i avstandsmaterialet, så må skaller bli veldig tykt. Hvis motivasjonen for å bygge er og redusere vekta, tror jeg fort du vil finne ut at glassfiberarmert ekpoksy er tungt. Selv har jeg valgt å spante divinycellen for å få maksimal styrke og stivhet, da dette er viktigere enn vekta. Den dingsen som var avbildet og veide ca.200g, er jeg sikker på kan bygges til og veie 50-75g uten spanter. Som sagt Lindberg leverer divinycell (atlasfome) i størrelser helt opp til ca.2,5x1x0,2m. Burde holde til de fleste rifler. I mitt neste prosjekt kommer jeg til å prøve og bygge lettest mulig (kansje jeg til og med bruker karbonduk og vakumpose). En ting er ihvertfall sikkert, det blir masiv divinycellkjerne. Dette matreialet er helt fantastisk i vekt styrkeforhold Uansett blir det spennende å se hvordan kolden din utvikler seg, og om du får til å bruke isoporen

Hei, Bra prosjekt Holder på med noe lignende og kan jo dele noen erfaringer. Først: Hvis jeg var deg ville jeg kastet den blå isoporen. Min oppfattning er at den er altfor myk, samt at den er dårlig å jobbe med. Bruk heller divinycell. Divinycell kan du kjøpe fra f.eks www.lindberg-lund.no, eller gjøre som meg, hente det i søppelkonteineren hos et båtbyggeri Biltema har foresten også divinycell, men matta er tynn og terningene er små. Hos Lindberg kan du nok kjøpe den akkurat slik du vil. Selv har jeg brukt teringer av divinycel laminert med epoksyarmert glassfiber som spanter Så har jeg brukt vinkelsliper og fil for å ta ut formen Når du er fornøyd med formen kan du begynne å legge glassfiber på utsiden Her ser du lag to som er tilsatt farge Så langt veier denne klumpen ca.200g Så noe om problemstillingene dine: 1. Jeg er sikker på at dersom du benytter divinycell og glassfiberarmert epoksy, så kommer vingene til å bli stive i massevis 2. Nå vet ikke jeg hvordan 202en er oppbygd med hensyn på festing av stokk til låsekassa, men jeg ville ikke benyttet tre. Lag heller noe i glassfiber. 3. Ikke bruk tre for å feste reim/tofot eller andre ting til stokken. Dette er jo en av svakhetene med en trestokk. Bruk glasfiber og epoxy. Så på slutten en liten tanke om karbonfiber. Når man bygger på denne måten tror jeg ikke man kan spare noe særlig med vekt ved å bytte ut glassfiber med carbon. Det er nok epoksyen som veier mest. Lykke til

Ser at T3 i 300WM har samme riflestigning som 308 (1:11) er dette gunstig? Nå har jeg aldri ladet 300WM og har ikke noe erfaring med dette kaliberet, men hadde det ikke vært bedre med en stignig i pipa på 10 eller mindre. Ville det ikke vært en fordel å kunne skytte de virkelig tunge kulene 210 / 240gr? Er det noen som har erfaring med hvilke kuler man kan stabilisere med T3en?

Tenkte jeg kunne dele en erfaring som jeg har gjort med pussing av riflepiper og presisjon. (Må presisere at dette er ingen påstått sannhet, men en observasjon som har stemt for meg basert på min skytting). Den første riflepipa jeg begynte å skyte med var en .243 win.(Sako Varminter). Denne pusset jeg med bronsebørste, alle mulige typer olje, solventer, skum, plugget den og fylte den med mantelfjerning etc..etc. Pipa var helt utrolig hormonel. Fjernet jeg all mantelen ville ikke pipa levere samlinger på sitt beste før det var skutt min. 20 skudd. Rundt 70-80 skudd forsvant presisjonen igjen. Mellom disse skuddene leverte den en gjennomsnittlig presisjon under 20mm og gjerne ned mot 10-15mm (på 100m) med de beste ladningene. Denne pipa levde ca. 3000 skudd før skuddbildet åpnet seg. Rett og slett en frustrerende pipe da jeg aldri hadde kontroll på om den ville levere den samlingen jeg forventet. Byttet ut pipen med en 200str pipe i .308 som jeg kappet til passe lengde. Denne pipa blir kunn pusset med JB-pasta og pussepropper (VFG) som er ca. 0,5mm større enn kaliberet for at den skal gå trangt igjennom. Jeg pusser i snitt mellom hvert 50-100 skudd, og til all synlig mantel er vekke fra munningen og 5-10cm ned i pipa. Når jeg oppbevarer løpet konserverer jeg det med en tynn olje (Gunslick el. Kleenbore), for så og fjerne den med en VFG propp før skyting. Dette gjør jeg også om jeg ikke pusser med JB-pasta. Denne pipa leverer sammlinger under 20mm uansett om det er første eller siste skudd. Har testet dette med å skyte de 5 første i en samling for deretter og skyte de 5 siste skuddene på samme samling ved flere anledninger. Pipa er nå skutt ca.3000 uten forandringer. Den samme erfaringen har jeg fra STRen i 6,5 som jeg behandler på akkurat samme måte. Den pipa som står i nå er skutt ca.3500 og sammler eksepsjonelt bra. Kunne nesten ha vært brukt til BR. Jeg har nok vært heldig med dette eksemplaret. (Men jeg ser jo at mange har meget god presisjon i sine STRer om de luker vekk dårlige ammo, dårlige bedinger/momentproblemer og oljeproblemet mellom pipe og kassa) Hadde vært interessant og visst om andre har tilsvarende erfaringer med pusseregimer. (Når jeg har sagt dette, så må jeg også si at jeg oppfatter .243 win. som et mer hormonelt kaliber enn 6,5 og .308, basert på høy hastighet og mantlig.)

Ser at det er litt interesse rundt Tirpitz-stål. Kan jo si litt om Tirpitz-stålet, siden jeg har prøvd å smi litt med det for noen år siden. Stålet var opprinelig kjøpt fra Tromsø skipsverft som skrap metall. Stålet var ikke spesielt godt å smi med, ”seigt”. Som nevt tidligere i tråden har det ingen egenskaper som gjør det til et godt knivstål, og spesielt ikke eggstål. Men dersom man lager en damask og holde stålet ute av eggen vil det etse pent mot andre egnede knivstål. Skal også sies at stålet ikke var lett å essesveise. Stefans kniver i Tirpitz-stål var et varemerke. Hans opprinnelse var jo tross alt Tysklad.

Tenkte jeg skulle følge tråen til NyGammel om dette med etikk og moral rundt langholdsjakt. NyGammel sier at dersom dyret blir avlivet og felt på human måte så dyret får minst mulig lidelser, og dør momentant så er vel egentlig ikke jaktformen så nøye. Jeg mener at skal du skyte dyr på lange hold, så må man være edruelig å ta inn over seg at det er flere elementer som bidrar til usikkerhet enn ved korte hold. Da tenker jeg spesielt på vindavdrift og dyrets bevegelser (kulas lange flytid før den treffer målet). Det går til en viss grad ann å lære seg disse elementene, men man er ikke synsk. Jeg er ikke i tvil at dersom Poacher skytter 100 dyr på 1000 m i forskjellig tereng, kontra 100 på 100 m, vil prosenten av skadeskutte dyr være høyest ved 1000 m. Dette har jeg personlig ingen problemer med, er man opportunistisk i jaktformen og ønsker å beherske flere forhold en korte hold, må man være villig til og risikere høyere skadeskytingsprosent på vilt. Mulig jeg slapp en uetisk bombe nå...