Ole-Johan

Har noen prøvd RWS 9,1g Doppelkern i 6,5x55 på storvilt?

Hvilke sikter brukes av dem som driver med dynamisk rifleskyting?

Henger meg på her, Amatør: er synsfeltet i Aimpoint'ene mindre enn i en lavforstørret kikkert?

Elg kan være problemvilt for mange raser, men de fleste individer vil etter hvert la den være. Du skal først og fremst ta til deg at unge hunder som jager elg, og attpåtil skjeller stålos, har skikkelig god psyke. Dernest innstille deg på at det kan ta litt tid å få den til å la elgen være. Du må bare fortsette slik du har gjort, koble og fye når den jager elg. Og frem til den er elgrein må du skyte det du kan av rådyr for den. Det som er spesielt viktig er å være svært forsiktig i elgjakta, så det ikke blir skutt elg for den. Da kan det være gjort...

Meyer og Mix: Det er dessverre forskjell på reklame og virkelighet, dra de over kronografen og du blir like skuffet som når du kronograferer 9,1 grams 6,5x55... Men det finnes selvsagt variasjoner mellom forskjellige ladninger, fabrikanter og våpen. Sammenligner man ytterpunkter mot hverandre så kan man selvsagt få frem forskjeller.

Ja det er i alle fall 16/70 de har trillet rådyr med på kontinentet i alle år. Hadde vi og våpenprodusentene basert vårt kalibervalg på funksjon, og ikke forretningsmessige spekulasjoner, hadde nok 16/70 fremdeles vært standarden.

Problemet med slike "Buck shot"-ladninger er at de gir så dårlig dekning at de er ubrukelig på hold over 10 meter. Selv med en supertung ladning i 12/89 vil man ikke være i nærheten av samme skuddbilde og dekning som en 12/70 28 grams nr. 4. Det er riktig, som jeg sa, at der er teoretiske - og antagelig praktiske - muligheter for at den lengre 76mm hylsa skulle kunne tåle høyere ladning av et mere saktebrennende krutt og dermed oppnå større hastighet enn ladninger i 70mm hylsa. Men det er ikke noe som fabrikkpatron-produsentene tørr å sysle med. Og selvsagt vil man finne variasjoner mellom høye og lave hastigheter i begge patroner. Som jeg sa, med godt utstyr for å måle kammertrykket er der sikkert noen ms. å hente. Men da begynner det å være såpass spesielt at man også bør vurdere over-boret løpsdiameter, lengre overgangs-konus, og borre choke'n helt cylinder. Da kanskje man vil kunne oppnå samme hastighet og inntregning med en 12/76 som med en 12/70. Men selvsagt med bakdelen av 50% flere unødvendige hagl i rådyrslaktet, og uten at skuddavstanden kan økes.

I teorien, ja. Og kanskje i noen grad i praksis. Men ikke noe som patronprodusentene uten videre gir seg ut på. En hjemmelader med godt utstyr for å måle kammertrykk kunne kanskje oppnå noe.

Det blir fort uklarheter rundt magnum haglpatroner: Gitt at trykket skal være det samme, må en patron med tyngre hagllading få lavere utgangshastighet. Det gjør et det er patronen med den letteste haglladningen som er "Ekspressen". Det er ikke for lite plass for krutt i en 12/70, der er ingen andre begrensninger enn ønsket kammertrykk uansett hylselengde. Det er vekten på haglladningen som bestemmer størrelsen på kruttladningen, derfor er det "mindre plass" for krutt i en 12/76 enn i en 12/70. Vil da en 12/76 med lett haglladning av samme vekt som en 12/70, for eksempel 30 gram, gi større hastighet? Nei, ikke hvis kammertrykket skal være det samme. Videre er der en forskjell i hastighet på bakgrunn av haglnummer fordi grovere hagl gir større motstand i overgangskonus, løp og choke. Kruttladningen må derfor reduseres etter økende hagldiameter selv om total haglvekt er den samme. Det er dette som er grunnen til kryssningspunktet mellom haglegenvekt og hastighet i forhold til inntregning, som er ca. ved hagl nr 4. Det eneste som er fordelen med 12/76 er muligheten med bedre hagldekning i skuddbildet p.g.a. muligheten til høyere haglvekt med større haglantall. Derfor har den ingen fordeler på vilt fra storfugl/gås og oppover (nå var jeg snill, egentlig for normale avstander vil det være snakk om vilt fra ryper og oppover). Kostnaden er lavere utgangshastighet og dårligere inntregning, i tillegg til høyere pris og kraftigere rekyl.

Det hersker mange misforståelser rundt haglkaliber og haglpatroner. Og det er ikke magnum som er magnum slik vi tenker det fra riflepatroner. 12/70 har høyere utgangshastighet enn 12/76 gitt at de er ladet til samme trykk og har samme hagldiameter. Grunnen er at det er haglladningen som er magnum i 76'en, og tyngre prosjektilvekt får lavere hastighet. Videre er der et kryssningspunkt mellom haglstørrelse og trykk/hastighet, som gjør at man oppnår maksimal inntregning med ca. hagl nr. 4. Konsekvensen av denne virkeligheten er at magnum haglpatroner er for det minste viltet, der det er ønskelig med tettest mulig skuddbilde, og lettest mulig ladning når det er snakk om større dyr hvor hvert hagls bevegelsesenergi er viktig. For rådyr vil man oppnå tett nok dekning med hagl nr. 4 ut til maksimalt skuddhold med 28 grams ladning. Denne vil gi betydelig bedre inntrenging enn en langt tregere 50% tyngre magnumladning. Altså: 12/70 for det største viltet, og 12/76 (for ikke å snakke om 12/89) for det minste. Konklusjoner er altså at 12/76 i alle tilfeller er en unødvendig gimmic med unødvendig høy pris, rekyl og haglinnhold.

Er det noen som vet hva .25-20 WCF er tillat til?

Jeg er interessert i å kjøpe ei svarthund tispe. Ho skal være min lurhund, og jeg har all verdens tid til henne mellom båndtvangstart 1. april til båndtvang slutt 21. august. Målet er både JCH og UCH. Bror min over veien har hjortefarm, og det er rikelig med elg i terrengene rundt her jeg bor. Alt ligger til rette. Jeg har fellingsrett på to elger. Det er ønskelig for meg å komme i kontakt med oppdretter som er ute etter en slik som meg. Eksteriøret er også viktig siden vi konkurrerer i utstillingsringen hele året i Norge, Sverige og Finland. Det blir neppe skutt all verdens elg for svarthunden min, men det blir trent ekstremt mye, det blir gått mange jaktprøver og enda flere utstillinger.

Trias er i kvalitet og utførelse i utgangspunktet lik gamle Trumpf og Neptun. MEN i alle tilfeller er dette avhengig av utførelse. Det var slik at delene blir produsert og lagt i hyller, løpsbuntene også. Når våpenet var bestilt startet byggingen, og det ble sortert på kvaliteten til delene: De beste til toppmodellene, og de ordinære til standard og mindre påkostede utførelser. Jeg har en Neptun Primus, og den er av en helt annen kvalitet i løpspolering inn- og utvendig enn en standart Trumpf. Og samme kvalitetsforskjellen gjelder nok ofte hele våpenet. MEN det skal vi skal huske på at Trias aldri har vært i standard-programmet til Krieghoff, den har hele tiden vært et våpen etter mer eller mindre spesialbestilling. Så det er ikke usannsynlig at den uansett ligger i toppskiktet, siden det neppe har ligget mye Triasdeler på delelageret hos Krieghoff.

I min ungdom brukte jeg lærbukse på jakt. De må smøres med tynn lærolje for å være vanntette, men den samme smorninga gjør dem klamme og kalde. MEN de var suverene ved elgjakta hvor man enten sitter på post eller tusler rolig med hunden. Suverene fordi man ved vomming etterpå bare kunne gå i nærmeste bekk og vaske av blod og annet gørr, så var buksa like fin igjen. Til kvelden kunne den brukes til selskap. Kul og praktisk bukse, egentlig.

Som du selv er inne på: Et resultat av å være hjemmelader er at man blir gjerrig... La alt "gull" av tomhylser du ser i søppelbøtter være akkurat det: Søppel. Og kjøp dine egne nye hylser, ev. lade om fabrikk-ammo du selv har skutt. Dette er en god regel uansett kaliber og våpen, men spesielt i de svakere bryt-våpnene, som i tillegg ofte har kammerdimensjoner som ikke godtar hva som helst, eller som er så romme at hylsene ekspanderer så mye at det blir problemer å presse dem om i en trang standard-die. Mitt råd er altså: Slutt å spekulere og kast hylsene, og lad kun nye eller egne engangs-skutte hylser.

Forskjellene i å drive hare er nok større mellom individene eller mellom rasene. Alle rasene har sine karaktertrekk, fordeler og bakdeler. MEN når det gjelder Dunker, så har du i alle fall alle interessante oppdrettere her i Norge. OG skulle du være interessert i noe av karaktertrekkene i Hamilton og Finskestøver, så har du muligheten for det i en Dunker. Ellers har Dunkeren flere karaktertrekk som er veldig tiltalende: De er vanligvis MEGET rolige og sindige, både hjemme og i skogen, de har vanligvis MEGET sterke labber, de er vanligvis MEGET gode jagere med korrekt målbruk, og de har vanligvis MEGET godt hårlag. De er videre stort sett MEGET sunne, og har MEGET høy fertilitet. La svenske være svenske, finne være finne, og kjøp Dunker med innslag av begge!

Du er vel bestemt på finne eller svenske, men allikevel: Etter to finner kjøpte jeg en x-dunker, altså en krysning mellom finne og dunker registrert som dunker (dunker har et innkrysningsprosjekt gående). Det angret jeg ikke på! Dunkeren i dag er bedre enn den noen gang har vært, og du finner linjer med innslag av både finne, hamilton og hygen. Dette er dødsinteressante hunder, som viser stort potensiale på bakgrunn av "innkrysningseffekten". Og det er selvsagt bare de aller beste finner og hamiltoner som benyttes i innkrysningen. Går du for en slik hund, gjør du også noe meget nyttig for dunkerrasen, som behøver flere slike som deg. Se på Dunkerringens sider, og kontakt avlsrådet. De kobler deg helt sikkert med det mest interessante som er på gang i inneværende avlssesong.

Det er enklere å ha to hunder enn en, tre er samme arbeidet som en. Først når du har fire, blir det mere daglig arbeide med hundene enn om du hadde bare en. Det forutsetter selvsagt at su ikke bruker ferie og fritid på å reise uten hund. Med to beagler har du hunder nok til å jakte hele den lyse delen av døgnet på tidlighøsten, og du kan jakte mange dager i strekk. Du har også hund selv om den ene har løpetid, er skadet eller av andre grunner ikke fungerer optimalt. Skulle du være uheldig å miste en hund, er du heller ikke hundløs. Løp og kjøp!

Nå har jeg bare sett en med egne øyne, en østtysk Sauer fra sent sekstitall. Der var loddingen røket fra munningen og bakover. Hmm... der skulle det vel være minst trykk og varme? Kanskje grunnen var slett håndverk?

Det er i alle fall hevet over enhver tvil at det nå og da hender at loddingen ryker, Amatørs og Per-S sin forklaring på hvorfor er logisk. Moderne flerløpsvåpen har gjerne tykkere løp, sølvlodding eller friliggende løp. De tåler sikkert mere, men hvor mye? Homogene kuler er vel egentlig noe dritt nesten uansett. Sånn er det ofte med "nye" oppfinnelser, det er en grunn til at folk før i tiden ikke var så dumme at de gjorde det slik...

Syvmillimetrene er nok ikke ukjente allround-konger, det er neppe noe annet kaliber som er like mye brukt - alle kontinenter inkluderte! I Europa er vel 7x57'en ennå mest brukt, men det er ikke tvil om at 7x64 øker allround-potensialet betraktelig. Patronen er meget fleksibel, og alt av kuler og kulevekter er lett tilgjengelig. For det største viltet har 7mm'eren en fantastisk SD med de tyngste kulene, men vil selvsagt begrenses noe med tanke på ekspandert diameter sammenlignet med de store grove. MEN på andre siden er alle muligheter tilgjengelig for det mindre hjorteviltet! Tar du den amerikanske 7x64'en, .280 Remington, så kan du lade med alle de flotte engangsskutte normahylsene som fyller alle søppelbøttene på landets skytebaner. De er vanligvis bare å kjøre rett i .280-dien! Føler du allikevel at 7mm blir for magert for svin og elg, så er jo 30-06 like fortreffelig som den alltid har vært. 8x57 ville jeg styrt unna hvis det ikke kun dreide seg om svin og elg - utvalget med lettere kuler er magret og sjelden lagervare.

Du kan søke hjelp hos Trond Alvestad på hjemmelading.no

På Mattilsynets sider finner du en del om krav til størrelse på hundegårder, innendørs "bokser", størrelse for bur, krav til hundehusets utførelse, lengde på tjorebånd., mm mm. Du bør i alle fall ha samme størrelse på hundehuset som det som kreves til bur (for kortere opphold), og det er at hunden skal kunne stå oppreist i normal stilling, skal kunne snu seg, og skal kunne ligge normalt i utstrakt stilling.

Fungerer .308 win. i sub-hastighet med 1:12 i riflestigning? Hvilken kule og krutt bruker du?

En drilling er vel ikke dårligere enn de fleste jakthaglene. Men kan sikkert ikke sammenlignes med ei konkurransehagle. Typisk løpslengde er vel 63,5 cm, og det er nok ærlig og si at en drilling er mest ei hårvilthagle. Med det menes vel at man sikter med siktemidlene når man skyter, og at den ikke har den "svingen" ei fin hagle har. Det bli ei slik sik og skyt-hagle, med eller uten kikkertsiktet montert. Når det er sagt, så mener jeg helt klart at den er et våpen helt uten sidestykke for slik variert jakt som du beskriver.