Ole-Johan

Se der ja, takker! Vet du noe om regelverk, skyteavstand o.l. ? Det må være en eller annen grunn til at det brukes .22 hornet og ikke .22 lr. eller storviltkalibre så som 6,5x55 og .308 win

Ja DFS har jo strenge regler ang. hvilke våpen som er tillatte og i hvilke kalibre. Det må være noe lignende når det gjelder .22 Hornet i Tyskland, noen som vet?

Jo, en fin liten patron. Og det er sikkert mange som skyter litt jaktfelt med den her i landet. Men det må være ett eller annet som gjør at det finnes en mengde match-rifler i .22 Hornet i Tyskland. Jeg har aldri sett en eneste i Norge.

Jeg ser mange match-rifler i .22 Hornet til salgs på Egun.de OG er nysgjerrig på hvilken skytegren det er de bruker disse riflene til. Er det noen som vet? Og hvorfor i all verden .22 Hornet?

Javisst, men samme max-størrelse. I harde områder (fjellet) overlever bare max-dyrene., men beitene er så gode at max størrelse oppnås. I særlig behagelige og gode områder overlever alle (mitt vald), både min- og max-dyr. Og i spesielt dårlige områder (overbefolket og overbeitet øy) overlever bare max-dyrene, men oppnår ikke sin max-størrelse p.g.a for dårlige levebetingelser. Vårt rådyr er forskjellig fra de sør-europeiske rådyr med tanke på størrelse, de er faktisk nær 5 cm høyere og 50% tyngre med vekt på oppimot 20 kilo.

Det du sier er både rett og feil. I løpet av tidenes gang, gitt de forhold du beskriver, vil genetikken forandres slik at kroppsstørrelsen øker. Detter gjelder bl.a. for vår elg. Og det du beskriver er det vi kaller "naturlig seleksjon" eller på Nynorsk "The fight for the fittest". Under gunstige forhold (merk deg nå) oppnår individet maksimal kroppsstørrelse ut fra sitt DNA. Den blir altså ikke større av god mat, bare så stor som arvematerialet dens sier den kan bli. Under dårligere forhold oppnår den ikke dette. Rådyret vårt har etter all sannsynlighet ikke gjennomgått noen evolusjonelle endringer som gir det økt kroppsvekt i forhold til breddegrader/hardere livsbetingelser. (Men det har det (eller dets nærstående art) i nordøst). Forutsetningen for at rådyrene på kort sikt skulle kunne variere kroppsstørrelsen slik det beskrives (ca 75-150% av middelstørrelsen) etter de forskjellige leveforhold vi har, er at den norske populasjonen sitt genmateriale inneholder en slik enorm variasjon. Og det gjør den etter all sannsynlighet ikke. Jeg tipper variasjonen ligger innenfor 95-105%, men at dårligere leveforhold enn optimalt selvsagt kan hindre at denne kroppsstørrelsen/tyngden oppnås. Skrapdyr vil selvsagt eksistere blant alle arter, når levekårene er så harde og dårlige at den normale kroppsutviklingen hemmes. Eller andre forhold så som sykdom og seine fødsler gir individet dårlige forutsetninger. Det ser man mange eksempler på blant mange arter.

Ja, som jeg sa, alle mine dyr er fra Dønna. Bare sporadisk skyter jeg rådyr andre steder. Jeg mener også at "mine" dyr har den beste og mest varierte fortilgang man kan tenke seg i forhold til forverdi, næringsinnhold og mineralinnhold. Bukkene er særlig fine, og jeg har etter hvert en anseelig samling av sekstaggere som holder gull, sølv og bronse. Før en vitenskapsmann viser meg det, så mener jeg at det er svært lite sannsynlig at genetikken til rådyr i Norge har særlig variasjon. Og mutanter med 50% større kroppsvekt/volum kan jeg ikke få meg til å tro eksisterer, og enda mindre at de er utbredte. Det er selvsagt slik at samme art som over lang tid har utviklet seg i mer eller mindre isolerte populasjoner ved forskjellige breddegrader, viser at individene er større (og dermed tyngre) jo lengre nord de lever. Grunnen til det er bl.a. at større kroppsvolum har mindre overflate og varmetap. Det er mutasjoner som forandrer gen-materialet her som i all annen evolusjon. MEN dette forutsetter vanligvis tid, og for vår elg har dette tatt ca. 10000 år. For å kunne oppnå en økning i 50% av kroppsvekten, må individet ha et større/kraftigere skjelett, flere muskelfibre i hver muskel, større organer osv. Vårt rådyr har neppe gener for dette. Hvis en slik kroppsvekt skulle oppnås med bare fett, snakker vi om et fettvolum som begynner å være like stort som det normale kroppsvolum. Mankehøyde og muskelmasse vil ikke påvirkes av at dyret har mer enn nok tilgang til næring, kun en noe større produksjon av fett på lager. Det er dette som gjør at rådyrene i "salatbollen" min ikke er større og tyngre enn andre steder. Ei knallfeit gjell-geit oppnår ikke annet enn et par-tre kilo ekstra fett, som ser mye tyngre ut enn det er og gir flere meiseboller enn man kunne tro. Nei, nei, nei: Ikke løgner. Jakt- og fiskeskrøner er kultur!

Det skal ikke kunne være særlig stor forskjell på vekten i de forskjellige landsdelene, hvis vi snakker om dyr i normalt godt hold. Rådyret er for ungt i Norge for å kunne ha forandret genetikken etter breddegradene. Jeg har rundet 100 rådyr på Dønna, om lag halvparten av dem voksne. Dette må kunne sies å være Norges mest velfødde rådyrbestand, da det produseres 200 tonn grønnsaker og 400 tonn grønnfor i valdet. De voksne dyrene har en slaktevekt på mellom 17 og 19 kilo, og kje veier opptil 10 kilo til jul. Intet menneske i verden ville kunne skille dem fra hverandre vektmessig i levende tilstand, og vanskelig selv når de henger flådd i slakteriet. Dette gjør det så løyligt når folk snakker om DET store rådyret som løp borti Storskogen, den flotte bukken de skjøt på 32, geita på 29 og kjeet på 18... Jegere en nok ikke dårligere enn fiskere til å legge på vekta

Du må ha et eget fortre til oktagon-pipa, det blir selvsagt forskjell på pipekanalen. De aller fleste kiplauf's har et fortre uten frilagt løp, og mye av løpstilpasningen ligger i fortreet. Derfor har vanligvis vekselløp til en kiplauf eget fortre, uansett om pipeprofilen er den samme.

Nå avler jeg bare rasereint, og har ikke interesse for blandingshunder. MEN skulle man tenke på å krysse elghundraser (finnspetsen er det i Finland) for å komme frem til optimale resultater, er gråhund og finnspets meget interessant! Gråhund kan nok ofte være i meste laget av søk, påhengelighet og påholdenhet. Finnspetsen kan nok ofte være noe i underkant. Midt i mellom burde være perfekt! Videre har finnspetsen ofte svært god kontakt med fører, og har et losmål og en oppførsel under losen som er enestående bra. Men avl er ikke enkelt, og det er vanskelig å vite hvordan det blir før man har prøvd. Prøv å få plassert valpene hos elgjegere, det kan bli svært bra brukshunder. Det kan også bli svært gode hunder på smårovvilt og endatil på bjørn!

Jeg har vært borti det samme, og lurer på om det ikke var 7mm Norma helmantel i Hornady die. Det som skjedde var at kula passet for godt i top-punch'eren/collet'en, slik at kula kiltes så fast i den at den ble dratt ut av hylsehalsen igjen. Jeg satte den i en drill og slipte med sammenrullet slipepapir og åpnet den opp litt. Da kiltes ikke kula fast lenger.

Jeg har bare gode erfaringer med min Krieghoff Classic i 9,3x74R, med hakemontert Zeiss Victory 1,5-6x42. Dette er ei så god allround-rifle, med så god presisjon, at jeg egentlig ville hatt den i et mindre kaliber. Jeg skyter sjeldent mere enn et par elger i året, men mange rådyr og annet mindre vilt. Kanskje noen med ei small-bore sbs dobbelrifle har det motsatt og vil bytte?

Når man snakker om hagle på rådyr er det viktig å være oppmerksom på følgende: Hagldiameter og -vekt er det samme uansett kaliber. Lettere ladning gir hvert enkelt hagl større hastighet og dermed større inntregning. Hagl nr. 3 vil i de fleste tilfeller representere et kryssningspunkt for hastighet-energi-inntregning. Dvs. at den maksimale inntregningsevnen er der, og grovere/finere hagl har dårligere inntregningsevne. En 28 grams ladning i åpen boring gir god nok dekning på 20 meter på et rådyr. Altså: Magnumladninger er praktiske for små dyr/fugler, lette ladninger i nr. 3 er praktiske for større dyr. Dagens haglmaterialer gir videre muligheter utover bly: Tungsten/Matrix-hagl har langt lavere friksjon enn bly og trenger derfor bedre inn i pels, kroppsvev og bein. Den beste rådyrpatronen er derfor en 28 grams Tungsten/Matrix i nr. 3, om den skytes fra kaliber 20, 16 eller 12 spiller ingen rolle.

Prøv Norma Jaktmatch 7,8 gram, det er alltid greit å ha ei fabrikkladning som går godt. I min drilling går den utrolig godt. Du kan sikkert få i gang disse ingeniørene som er på kammeret på en lang diskusjon om brytvåpen, trykk og krefter, men jeg tror du kan slå deg til ro med at drillingen din tåler ladningene til patronen den er produsert i. Når det er sagt, så betyr selvsagt ikke det at den vil tåle overladninger. Det er et smekkert våpen, og man kan anta at sikkerhetsmarginene ikke er all verden. Sotede hylser kan være tegn på så lavt trykk at hylsa ikke kleber og tetter i kammeret. Øker du gradvis ladningene til hettene flater ut og kratrer kan det være et tegn på overtrykk. Begge deler kan være ødeleggende både for drillingen din og i verste fall deg selv. Halspressing utsetter ikke hylsekroppen for unødvendig pressing, og kan føre til lengre levetid for hylsa. Men det kan også føre til at patronene kammrer trangt, og dermed gir økt belastning på lås-geometrien i drillingen.

Ja si det... Forleden skjøt jeg på 75 meters hold et rådyrkje bak bogen rett igjennom begge lunger med 9,3x74r ladet med 18,5 gr. Oryx. Kje'et viste ingen skuddtegn, eller tegn til å være truffet, og løp 300m før det falt. Jeg måtte sette sporselen på dachs'en for å finne det. På den bakgrunn føler jeg at det ikke er særlig interessant å diskutere hva som er forskjellen i kraft på .308 og 6,5. Hva i all verden skulle forskjellen kunne gi av utslag?

Det blir kanskje bedre hvis du sliper litt av nerkanten av dia di? Ellers er det slik at toleransene i kamre, hylser og dier i R-kalibrene later til å variere mye. Men du skal være glad for at kammeret ditt er trangt, og ikke romt. Ellers har jeg funnet ut at det er enklere, og ikke dyrere, å sende en pose engangsskutte hylser til RCBS og få laget en custom-die. Det blir i alle fall bra og brukbart, og man slipper å kjøpe diesett etter diesett for å finne noe som passer.

Jeg gjorde det motsatte i en Valmet kombi i 7x65R: Jeg satte i en utdrager for rillepatron, og kjørte 30-06'hylser rett i 7x65R-dia. Kammermålene er så like, at det er mulig å omforme 7x65R til 30-06R, men ikke glem å trimme til riktig lengde. For å få dette til å fungere trenger du bare å få en børsemaker til å brotsje plass til rim'en, og kanskje skifte utdrageren. Ellers må du sjekke hylsevolumet, som blir noe mindre i 7x65R-hylsene. MEN, som det er foreslått: 30R Blazer er nettopp konstruert for å renske opp 30-06'kammer slik at man får en R-patron. Blazer'en har større hylsevolum, og vil gi mere å gå på enn en 7x65R/30-06'villkatt'en. OG du får muligheten for fabrikkpatroner!

Hvor skal søknaden sendes? Til lokalt politidistrikt?

Ja du vet det vi kaller "vier" er en hel vitenskap bare det! Så her er det en del arter å orientere seg i... Vanlig selje roter seg dårlig, tipper du oppnår 0-5%. Før fikk man kjøpt et hormon for å smøre på som hjalp noe, men slikt er forbudt i dag. Alaskavier og Pil vil rote seg 95-100% hvis forholdene er gode, og gjerne rundt 50% selv under dårlige forhold.

Ingen regel er uten unntak, men du vil få svært lav prosent som selv-roter seg av artene selje, rogn og osp. Jeg trur ikke størrelsen på kvistene har så mye og si, men de mindre tørker sikkert fortere ut enn de større hvis det er tørt i bakken. Det som er viktig er at kvisten har noen skudd under jorden da det er disse greinskuddene som danner røttene, og skudd over jorden for danning av greiner med lauvverk. Jeg trur det går an å pode eple på nærstående arter, kanskje på rogn.

Er det kanskje andre vanntette kamera'er som er bedre?

Det er ikke alle arter som "roter seg" ved at man stikker en pinne med skudd ned i bakken, vanlig selje og rogn er blant disse... Men flere av vier-artene gjør det, for ikke å snakke om alaskavier og pil, og bærbusker som rips, solbær og stikkelsbær.

Trur ikke jeg kjøper kamera brukt. Har du noe erfaring med det?

Har noen erfaring med Uovision UM 535 ? Jeg er ute etter et mms/e-post-kamera som er vanntett, greit å stille inn, med ok bildekvalitet, med mulighet for eksternt batteri og som gjerne holder en stund.

Vi har noen finske venner som i Vapentidningen har testet en del kuler og kalibre i testmedier med knokler. Dette for å illudere treff lavt i skulderleddet. Testene deres viser at svært få ikke-homogene kuler greier testen, og 6,5x55 med konvensjonelle kuler har ingen mulighet...