losengår

Denne har jeg også postet i petit tråden, men tenker at det omhandler alle rådyrhunder så legger den her og! Her kommer et spørsmål som jeg regner med mange rådyrjegere sikkert har stått ovenfor. Dette med de helsikes elga!! Saken er: Jeg har en petit på 6 måneder som jeg har brukt mye tid på. Ho er blitt utrolig flink og jeg har hat mange flotte loser. Hun jager rådyr så det plystrer og jeg har faktisk måtte begynne å begrense tiden på losene. Fall har vi også hatt. Så utrolig fornøyd, selv om søker er langt fra tilfredstillende enda. Men det satser jeg på mer trening skal løse utover neste år! MEN... Hun jager det hun finner i skogen. Og i det siste (den siste måneden) har hun fått smaken av elg. Finner hun elg er det rett avgårde. Losen går frem til elgen stopper. Da gir hun gass og står i los lenge. Jeg har hatt opp mot en times los på elg. Og da har jeg fått hentet henne! I dag fikk jeg uttak på elg og en 20 minutters los før jeg fikk stoppet henne. På neste drev fikk jeg på nytt uttak på elg. 20 minutter før hun faktisk gav seg og kom tilbake. Hun står med elgen og jeg har flere ganger sett at elgen gjør sine kjente "angrep" uten at hunden syntes det er skummelt. Hva kan jeg gjøre? Er det grunn til panikk? Eller vil dette gå over og interessen for det viltet vi faktisk skyter øke? Er det vanlig for valpen og holde på som forklart ovenfor? Vil gjerne ha noen gode råd og helst fra erfarene skogsfolk med litt i pappen:)

Her kommer et spørsmål som jeg regner med mange rådyrjegere sikkert har stått ovenfor. Dette med de helsikes elga!! Saken er: Jeg har en petit på 6 måneder som jeg har brukt mye tid på. Ho er blitt utrolig flink og jeg har hat mange flotte loser. Hun jager rådyr så det plystrer og jeg har faktisk måtte begynne å begrense tiden på losene. Fall har vi også hatt. Så utrolig fornøyd, selv om søker er langt fra tilfredstillende enda. Men det satser jeg på mer trening skal løse utover neste år! MEN... Hun jager det hun finner i skogen. Og i det siste (den siste måneden) har hun fått smaken av elg. Finner hun elg er det rett avgårde. Losen går frem til elgen stopper. Da gir hun gass og står i los lenge. Jeg har hatt opp mot en times los på elg. Og da har jeg fått hentet henne! I dag fikk jeg uttak på elg og en 20 minutters los før jeg fikk stoppet henne. På neste drev fikk jeg på nytt uttak på elg. 20 minutter før hun faktisk gav seg og kom tilbake. Hun står med elgen og jeg har flere ganger sett at elgen gjør sine kjente "angrep" uten at hunden syntes det er skummelt. Hva kan jeg gjøre? Er det grunn til panikk? Eller vil dette gå over og interessen for det viltet vi faktisk skyter øke? Er det vanlig for valpen og holde på som forklart ovenfor? Vil gjerne ha noen gode råd og helst fra erfarene skogsfolk med litt i pappen:)

Håper alle hundeeiere er godt i gang med forberedelsene for årets jakt:) Jeg har noen spørsmål jeg håper på litt tanker rundt... Hunden min er 15 uker nå. Jeg fortsetter fortsatt med samme retning som tidligere og føler at hunden blir stadig litt og litt tryggere på skogens mange inntrykk. Jeg er så heldig at jeg kan dra på skogen OFTE. Selv om de fleste turene er relativt korte. Jeg har enda ikke oppsøkt viltrike terrenger. Hunden min har fortsatt ikke "tatt" avgårede spesielt langt. Det lengste er vel 70 meter kanskje. Unormalt at den ikke er på lengre turer? Jeg lurer litt på når jeg skal begynne å gå saaaaakte med hunden? Og når skal jeg oppsøke mer viltrike terrenger? Og til sist? Er det noen andre her med valper fra N kullet til HoffVoff?? Hadde vært stas med litt erfaringer fra eiere av samme kullet....

Jeg gjør som jeg pleier og forventer ingenting av hunden enda altså. Vi går turer i skogen, og jeg lar nok hunden gå litt mer løs enn noen andre. Men sikkert mye mindre enn mange også Jeg har holdt meg unna terreng med mye vilt, selv om jeg har god tilgang på terreng med mye rådyr. Akkurat når jeg skal begynne sikte meg mer inn på disse terrengene er jeg usikker på. Men jeg håper at hunden skal søke mer ut før jeg begynner å bevege meg mer i terrenget med håp om å treffe på vilt. Er det noen nettside der det er mer oppdater info om petit treff? Eller er det kanskje ikke noe slike? Hadde vært utrolig gøy å bli med noen i skogen med en virkelig god petit:)

Det er nok sant og fornuftig som det siees... Hvorfor ta sjansen, tenker jeg. Det lureste er jo helt klart og tilrettelegge og tenke på muligheten for at det ligger moderat jaktlyst. Et spørsmål: Når skal man begynne å bli bekymra for om det er liten jaktlyst i bikkja? Jeg er ikke bekymra nå. Min valp er 15 uker gammel snart, jeg har hatt den i tre uker i dag. Når kan man forvente at hunden søker 100 meter ut foreksempel? Jeg tenker da hvis eieren selvfølglelig er flink til å ta den med på skogen. Er det noen her som vil fortelle litt om sine valper når det gjelder skogstilvenningen og hvor lang tid det tok før det ble noen turer på hunden med litt lengde?

Ja dette var to helt forskjellige meninger... Men det er vel litt sånn... forskjellige metoder som alle kan ende med suksess. Og selvfølgelig kan sikkert begge metodene ende i katastrofe. Så hva gjør man? Jeg elsker jo å gåt tur i skogen og langs skogsveier med bikkja løs. Det er enkelt og hunden elsker det. I tillegg gjør den jo mye og opplever mye den ikke ville gjort i et band. Men tanken på at noen hunder trenger et klart skille for å forstå hva som er "tur" og hva som er jakt er jo litt skremmende. Men skal ikke en jakthund bli så ivrig at den vil jage og søke uansett når den har sjansen? Hvis jaktlysten er enorm vil den vel benytte vær eneste sjanse til å finne vilt? Jeg gjør som jeg alltid har gjort: Jeg går til plassen jeg skal slippe med hunden i bånn. Hun begynner å bli tøffere og kan "lett" ta seg en liten sveiv på tjue tretti meter. Jeg kobler hunden og rusler baksporene tilbake. Om jeg skal slutte helt med turene uten bånd er jeg litt usikker på. Men jeg vil ikke risikere det verst tenkelige: Å få en hund som ikke virker. Jeg syntes ihvertfall at alle tilbakemeldinger er utrolig lærerike for en nybegynner i faget.

Det dukker stadig opp noen spørsmål langs veien så jeg fyrer løs igjen... Bella er nå 14 uker gammel og vi bruker dagene til dagligdagse ting og skogstilvenning. Sitte i skogen og la bikkja gjøre sitt:) Ho begynner å bli litt tøffere og har seg noen turer ute av syne, selv om det ikke er snakk om mer enn toppen 30 meter:) Fremgang. Jeg pleier jo og gå mye tur i skogen. Nå er det jo slik at jeg ikke skal gå med hunden, men la den gjøre seg kjent og "søke" ut selv. Men er det slik at dere aldri går med hunden i det hele tatt? I skogen altså... Har ikke hunden godt av å gå tur i skogen og mestre alle hinderne på veien? Takker for alle gode råd:)

Skriver en liten oppdatering om Bella, dedn fremtidige jaktmaskinen. Jeg bruker mye tid om dagen på hunden. Vi er sammen nesten hele døgnet og jeg velger og ta "den Lange" turen til skogs nesten hver dag. Jeg kjører fem minutter og går 100 meter inn i skogen. Her setter jeg meg ned en god halvtime mens hunden gjør som den vil. De kortere turene bruker jeg i nærområdet hjemme og her har hunden virkelig blitt trygg. Ho tar av sted og er borte noen minutter og elsker naboens hager. Denne tiden bruker jeg til å trene innkalling og hverdagslydighet. I går hadde vi vår faste tur til skogs. Jeg satt på en stubbe og leste dagens nyheter da jeg plutselig fikk se en ivrig hund i øyekroken. Hun snuste febrilskt og "tok avsted". Det var akkurat som om hun følgte en duftspor. Jeg satt helt stiv og kjente hjerte dunket. Jeg var ikke bare stolt. Jeg var oppriktig glad. Hunden snuste på kryss og tvers til den var på ca 40 meter. Da fikk jeg øye på den igjen. Hun snudde seg mot meg og satte et stivt blikk i eieren sin. Hun satte seg på huk og la fra seg en hundekabel før hun løp tilbake til meg og la seg innenfor de to meterene hun trives best. Øyeblikket jeg hadde ventet på viste seg og kun være en lit sær bikkje som måtte finne akkurat den riktige plassen å gå på do. Litt skuffet gikk jeg hjemover og tenkte på hvor mye jeg egntlig gleder meg til det løsner. Men jeg er en tålmodig mann og fortsetter som før. Jeg har virkelig trua på dette:) Bildet fra Bella sitt første møte med et rådyr:

Ser det jeg skrev kan misforstås. Jeg mener ikke at terrenget er lite OG krevende. Men at jeg velger terreng som er lite krevende. Altså IKKE krevende. Terrenget jeg bruker er åpent og flatt. Så det er absolutt ikke et krevende terreng. Jeg gjør vel akkurat som deg. Sitter synlig til så hunden alltid kan se meg. Jeg håper og tror at hun våkner litt mer når tryggheten siger på. Jeg kommer nok til å fortsette som jeg gjør en stund til. Korte turer, i LITE-krevende terreng:) Tusen takk for tilbakemeldinger. Jeg har som mål å gjøre dette riktig. Så jeg fortsetter å spørre når utfordringene melder seg.

Føler det er på tide med et par spørsmål til dere erfarene petit eiere. Har hatt min valp i 8 dager nå. 5 av disse dagene har vi vært minst en tur på skogen. Skogstilvenning. Jeg er sammen med valpen min veldig mye. Jeg er så heldig at jeg kan ha den med på jobb hver eneste dag. Jeg har lest myyyye om skogstilvenning. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg har mer tro på noen formler enn andre. Jeg er glad i tanken om at hunden skal jobbe selv, at jegeren må være tålmodig og sitte. JEg elsker å sitte stille i skogen, så det å sette meg ned en liten time er bare helt topp. Jeg liker måten Jens Overvik forklarer godt på sin hjemmeside. Mange deler jo denne grunnleggende måten å tenke på. Så... Slik har jeg gjort det: Jeg kjører ut til et eller annet skogsterreng med en baktanke om at det skal være et lite krevende terreng. Vi rusler knappe hundre meter inn i skogen. Jeg setter meg ned og leser aviser på mobilen eller bare nyter hele settingen. Når hunden er sammen med meg bare ignorerer jeg den og kikker på noe annet. Hopper den på meg og maser, gjør jeg det samme. Jeg sitter her en liten time før jeg rusler samme veien tilbake til bilen. Vi har nok hatt fem slike turer nå. Siste uken. Dette gjør Bella (hunden): Hun vil helst rusle bak meg når vi går ut i skogen. Det er tydeligvis tryggest at jeg leder vei. Jeg vil selvfølgelig helst at hunden leder vei. Selv om det er jeg som bestemmer hvor vi skal være:) Når vi er fremme holder hunden seg innenfor to meter. Hun gnager på en pinne, maser litt på meg, spiser litt mose og graver litt i bakken. Men det er ikke snakk om å ta ut ti meter for så å komme tilbake, før hun tar en ny tur ut. Hun syntes det er veldig betryggende å være i nærheten av matfar. Er det noen grunn til panikk? Eller trenger hun bare mer tid før hun tar seg en ti meters tur? Hjemme i nærområdet er hun blitt veldig trygg. Her kan hun gjerne ta seg en tur uten å bry seg om at hun ikke ser meg, hun følger sporene etter nabolagets katter og er skikkelig bajas. Akkurat sånn vil jeg jo ha henne i skogen og:) Når vi går tilbake til bilen er det akkurat som om hun våkner. Vi går de samme sporene tilbake og hun løper i forveien. Sikkert pga de kjente luktene i sporene vi gikk? Hva tenker folket om oppskriften? Og hvor lang tid tar det egentlig før hunden tar seg disse ti til tretti meters turene alle prater om? Bildet er fra skogstilvenningen i går:

I går var første turen på skogen med min nye jeger. Jeg har store forhåpninger og planer med hunden og foreløpig har det kun vært bli kjent tid hjemme og på jobb. Dette er den roligste hunden jeg har vært borti. Ho er utrolig snill og roer seg fort i de fleste settinger. Til og med når vi hadde vår første skogstilvenning i går var det en rolig jente som var med på tur. Bildet er fra skogstilvenningen i går:) Hjemme begynner ho å bli trygg og har ingen problemer med å "rømme" til naboen for så å komme rasende tilbake. Jeg tenker jakt i hver eneste situasjon og er strålende fornøyd med det og:)

ENDELIG!!! Valp er i hus og gleden er enorm over å endelig ha overtalt fruen til å få familiemedlem og jaktkompanjong! Ninni fra HOFFVOFF skal gi meg mange gleder i årene fremover. Valpen er akkurat kommet hjem og skogstilvenning og blikjent turer er på menyen fremover.

Hei... Jeg prøvde først å legge denne under petit basset tråden, men det fikk jeg ikke til gitt. Jeg har lenge siklet på denne rasen og har brukt laaaaang tid på å snuse rundt. Men jeg lurer på et par ting. Pelsen: Mange petiter har "krøllete" pels og noen har stri pels. Har dette med pelsstellet å gjøre? Eller er det en genetisk greie? Jeg syntes jo den strie utgaven er finere og virker mye mer praktisk.

Ja det er jeg klar over. Spørsmålet er om reven reagerer mer på lyd fra bytter den er vant med fra før. Lokker man med hareskrik der reven de siste 10 årene har livnæret seg av rådyr/mus/fugl... vil den da reagere mindre ettersom det er en "ukjent" lyd. Eller er innstinktet på skadet vilt så sterkt at den tenner uansett...? Er vel mange revejegere med noen år på baken som har en tanke?

Har grublet litt på en sak... Jeg prøver meg på lokking av rev ettersom det er overflod av den der vi jakter rådyr. Dette er en relativt stor øy. Her har det ikke vært mye hare de siste 10 årene, men det beynner faktisk å hoppe noen harer der igjen nå. Hvordan reagerer reven på nødskriket fra hare hvis det har vært lite hare de siste 10 årene. Lønner det seg å bruke andre øåter eller er reven instinktivt hekta på skadet hare? Tanker?