Ole-Johan

Det er i alle fall så mye enklere når man skal lage middag, hvis viltet er fryst ned uten fjær eller hår. Det tar lang tid å tine hele ryper, og det kan være brannfarlig når man blir nødt til å ty til mikrobølgeovnen sent på lørdagsettermiddagen Når det er sagt, så holder de seg sikkert best i fryseren med fjær, men det er liksom ikke noe alternativ, synes jeg. Et godt nummer to er å la brystfiletene være på brystbeinet. Slik er det enkelt å gjøre opp fugl, og så berger man mest mulig av kjøttsaften. Vakumpakking er fine greier, og man kan krydre før man pakker. Til slutt er det ikke dumt å pakke bitene inn i gråpapir, så slipper man kulderosene på kjøttet.

Nå er vi litt off topik her... Ja det er vel svært sjeldent at ikke lostiden er avgjørende for premiegraden, hos harehundene er det svært langt mellom hunder som ikke får premieringen lostiden har oppfylt. kanskje du har flere tilfeller hos basset der de jager tiden ut, men ikke når opp på egenskapspoengene? Drevprøvereglene for basset er vel en blåkopi av drevprøvereglene for dachs? Det er svært mye enklere å drive en hare i 45 minutter enn i 90, og det er uten tvil enorm forskjell på å holde et rådyrdrev i gang i prøveterrenget i bare 60 minutter i motsetning til 90. M.a.o en beagle som ved gjentatte prøvestarter bare klarer å rote sammen 3.-premier på hare, ville vært JAKTCHAMPION hvis han var en basset...

Siden inatur fikk pc'er ble alt så vanskelig for dem, så det er rart de klarer å skille på elg og ryper. Før, da vi kjøpte jaktkort fra ei blokk på nærmeste Statskogkontor kunne man få jaktkort båre på ender og hare, og slippe vald og tull som har med rypejakta å gjøre. Nå er vi, uansett hva vi jakter, rypejeger eller elgjeger.

En god jeger trenger aldeles ikke være en god skytter. Å ha det gøy på skytebanen, har som regel ingenting med det å bli en god jeger. En god jeger skyter bare så enkle skudd at det etter alle solemerker er umulig å bomme. For riflejakt betyr det anlegg og korte hold. INGEN treffer på 95 av 100 ved frihåndsskyting, slikt hører hjemme når man leker seg på skytebanen. Jeg har aldri trent så lite, og samtidig aldri vært en bedre jaktskytter. Jeg lar mere vilt gå enn jeg skyter, men det jeg skyter på får jeg. Det viktigste er å se såpass mye vilt at man lærer seg å forstå at langt fra alle viltobservasjoner er skuddmuligheter, uansett hvor korte holdene måtte være. Gå heller ut i skogen og lær deg hva som er en god skuddmulighet og hva som ikke er det, enn å tro at du blir en bedre jeger av å øve på håpløsheter på skytebanen.

Poenget er å ikke skyte en masse dårlige treningsskudd., det er ingenting å trene på. Og, som sagt, skal du trene dem bort må du trene svært mye og seriøst. En gang i uka gir ingen som helst effekt. OG alle norske storviltjegere med respekt for viltet og seg selv etterlever 95%-regelen. MEN det fordrer selvsagt at man legger av tullskytingen, og ikke skyter de dårlige skuddene. Det er som med bilkjøring: Man bli ikke spesielt mye bedre å kjøre med årene, men man legger av seg alt tullet som kludrer det til.

Det er dessverre slik at skal du bli bedre til noe må du trene, og skal treningen gi noen effekt må du trene riktig og mye. For de aller aller fleste av oss jegere er det lite vi får hentet her. Det er viktigere å trene på å ikke skyte, det er skuddene du ikke burde skutt som er problemet. For storviltjakt er målsettingen under 5% skadeskyting. M.a.o må du være i stand til, og på diverse hold i diverse skytestillinger, å treffe 95 små ballonger etter hverandre. Tren på å skyte skudd som er så gode at de ville vært dødelige. Ikke trekk av hvis du ikke ser at det blir treff. Aldri "prøve og treffe", KUN skyte når du ser du vil treffe. Avslutt treninga ved det første skuddet som er for dårlig, og tenk hvilket apparat du måtte satt igang hvis det var et dårlig jaktskudd.

Kast svineriet før du får sluttstykket i ansiktet.

Ja ikke sant, det var derfor det var så "god drep" i dem!

Har disse papp-patronene mellomladning i plast med haglkopp, eller har de den gode gamle av kork og voks?

Ikke gi han opp! Jeg hadde en beagle en gang, på omtrent samme alder, som ble skuddredd da jeg skjøt første haren for han. Han var ikke spesielt nærme, men tværstoppet jaget. Jag fikk han til å jage igjen, men det samme skjedde hver gang jeg skjøt, eller hvis han hørte noe som kunne ligne et skudd... MEN i løpet av påfølgende båndtvangsperiode glemte han hele greia, og fungerte helt topp påfølgende høst.

Når det gjelder våpen med flere løp som er loddet sammen, så er de som regel ekstremt presise. I de aller fleste tilfeller samler de, med rett ammunisjon, bedre en s.k. varmintrifler. MEN de varmesprer, så presisjonstesting er en tålmodighetsprøve. Som Dere sier er ingen like, og det skiller mellom ammo-typer i samme våpen. MEN dette er de mest presise og fantastiske jaktvåpen man kan ha!

Nei: Det er et fantastisk godt eksempel på hvor biologisk uviten menigmann er. Dens sang kimer i ørene på hver og en av oss hele sommerhalvåret, men uten at noe spør seg hvilken art det er eller hvordan den ser ut. Den burde helt klart vært like kjent som vårt største landrovdyr, eller rypa for den saks skyld.

Det blir litt vanskelig å ta seriøst beskrivelser der det observeres mere rypepredatorer enn ryper. Igjen: Tårnfalk, dvergfalk og spurvehauk spiser mindre ryper enn rein. Rypepredatorene jaktfalk og kongeørn finnes svært sjeldent i populasjoner som gjør noen stor skade på rypebestanden. Det er egg- og kyllingpredatorer som utgjør den store effekten. Menneskelig påvirkning har utryddet og desimert arter. I alle tilfeller er det ved utryddelse snakk om særdeles maltilpassede nisjearter som sannsynligvis ville ha fått problemer uansett (Darwin: arter både forsvinner og oppstår), f.eks geirfuglen. Ellers er det snakk om tilfeller der mennesket setter inn svært store ressurser på å beskatte arten, ofte sett i fiskeri og hvalfangst hvor milliarder investeres i beskatning. Rypene våre er en av våre mest produktive dyr, stort sett er det bare amfibiene som har større potensiale. Rypa som andrekonsument, sammen med en hel mengde arter med omtrent samme reproduksjonspotensiale, ville kreve en enorm innsats å utrydde. Vi har ca 150 hekkende såkalte "småfuglarter", som i følge ornitologer har et elendig reproduksjonsår. Rypa er ikke i en særstilling på noen måte i forhold til disse, og jakt eller ikke har ingen effekt. Er det forresten noen av dere selvoppnevne fuglebiologer som kan svare på hvilken fugleart som er Norges vanligste både i utbredelse og antall UTEN å måtte google først? Neppe mange, dessverre... Det burde være like enkelt å svare på som hva fargene er i Norges Flagg!

Det trådstarter egentlig vil med tråden er å diskutere rypeforvaltning. OG kanskje understreke at fagfolk i forvaltningen egentlig er mest interessert i å skape- og opprettholde sin egen arbeidsplass? Hvis det er slik at rypa er en art i en dynamikk med toppår og bunnår, så vil sannsynligvis ikke forvaltning eller tiltak rundt jakten påvirke bestanden i neste syklus. Altså er rypeforvaltning kun et kortsiktig middel med diskutabel kortvarig effekt, helt uten langtidseffekt. M.a.o vil en eventuell effekt av rypeforvaltning kun i tilfelle virke på og jevne ut svingningene, ikke på totalbestanden gjennom en syklus. MEN Svingningene er, hevet over enhver tvil, naturlige. Å forsøke å endre dem er å forsøke å endre naturen.

Interessant! Jeg må få henge meg på her: Jeg er ute etter en støtende/kortdrivende hund til rådyr og hare, for bruk i små, viltrike teiger mot postrekke. Ønsket er et moderat søk på inntil 200 meter, los ved uttak - og gjerne to-tre hundre meters drev. Er det vanlig at jakt-cockeren gir los ved uttak?

Det må ikke diskuteres hvorvidt rypa blir tatt av en predator eller ikke, det blir nemlig alle sammen (unntatt de som dør i ulykker). Det man diskuterer er når. Slik er det for alle førstekonsumenter ("gressetere"). Ingen får noen lykkelig alderdom, alle bli før eller siden spist av en kjøtteter (andrekonsument) som igjen (hvis den er en liten art) blir spist av en kjøtteter (tredjekonsument). Dynamikken vil videre selvsagt være slik at større skjevheter mellom 1. 2. og 3. konsument, vil slå ut på hverandre. Det er her hønsehauken i hovedsak opptrer som tredjekonsument og dermed begrenser predasjonen på storfugl. Jaktfalk er andrekonsument i forhold til rypa, og tar sjeldent kråker og andre rypepredatorer. Dynamikken vil da ikke slå likeledes ut... Artskunnskapen er over det jevne forholdsvis dårlig. Selv er jeg en av de få som har fordypet meg såpass at jeg kan skille det meste ut fra karakteristika selv om jeg ikke har et klart bilde av fjærdrakt og størrelse. OG det er svært sjeldent jeg ser de mest interessante og sjeldneste artene. I dagligtalen blir tallrike arter som spurvehauk til hønsehauk, dvergfalk til vandrefalk, tårnfalk til jaktfalk og fjellvåk til kongeørn. På samme måte betegner de fleste bærplukkere alt som flyr i skogen for storfugl, rugde-jerper-duer-orrfugl. På samme måte er alle ugler kattugler. Begrepet "sekkeand" kommer også fra samme uvitenhet, dessverre. Vi hadde (dessverre for reven og dens lidelser) fantastiske småviltår årene etter at reveskabben hadde knekket revebestanden i hele Skandinavia. Nå er reven selektert til å tåle midden, og bestanden er tilbake til det normale. Reven er nok den "Store Stygge Ulven" i predasjonsdynamikken for småviltet. Ellers må vi huske på at bunnårene er like unormale som toppårene, eller rettere sagt normale. Begge er ytterpunkter som vanskelig kan vedvare.

Ja, kongeørn er hovedpredator på voksen tiur. Men det utgjør minimalt da predasjon på egg og unger av kråkefugler, røyskatt, mår og ekorn er langt større. Det virker selvsagt meget godt og fjerne alle hovedpredatorer (90 % av predasjonen), men det er uaktuelt da stortingsvedtakene for det er umulige å få.

"Men i områder med lite kråkefugl og mår, kan hønsehauken være til ulempe for skogsfuglbestanden, da skogsfuglen vil utgjøre en større prosent av hønsehaukens meny." Det er her du bommer: Det er nettopp p.g.a. hønsehauken du har sike områder med lite kråkefugl og mår. Skyt hauken og du får kråke og mår sporenstraks tilbake. Hønsehauken er en "overraskelsesjeger" som skogsfuglen har tilpasset seg: De trykker og hønsehauken suser forbi og tar det som forsøker å stikke av. Hønsehauk tar aldri egg og unger i reiret, noe som røyskatt, mår og ekorn er ekspert på.

Akkurat. Du må lære deg å takke hønsehauken hver gang du ser den, Storfuglens beskytter! Svenskene kaller hønsehauken duvhøk, selv om det er vandrefalken som er den store duepredatoren og hønsehaukene i Sverige som i Norge først og fremst tar kråker, skriker, ekorn, røyskatt og mår.

Ja sammenhengen er slik Ptarmigan sier, hønsehauken predaterer på en hel rekke skogsfuglpredatorer. En ting kan alle være helt sikre på: Ung hønsehauk og hubro er de beste og mest effektive kråkejegerne vi har, og de er gull verdt! Tilbakegangen av hønsehauk og hubro er altså en av hovedgrunnene til at vi har unormalt mye kråke. Det var nettopp et innslag på nyhetene der ornitologer sier det meste av småfugl i Norge har hatt det dårligste hekkeåret som er registrert. De ser det på den lave fangsten av trekkfugl i sine fangstanlegg for ringmerking. Alle våre småfugler er fredet, med unntak av noen trostearter, slik at ingen tiltak finnes. Reguleringen i norske statsterreng er nettopp forvaltet etter samme modell som benyttes i Sverige for deres statsterreng. Det er t.o.m. den samme programvaren som benyttes til jaktkortregistrering. Breisjøberget har adoptert systemet, og baserer forvaltningen sin på forskning som viser at jakt har en negativ innvirkning lokalt på små bestander. MEN det vil etter all sannsynlighet være en grense en eller annen plass, ut fra de forutsetninger som måtte finnes, for hvor LITEN en kullstørrelse må være FØR begrenset jakt vil ha en effekt. Jfr. hjortevilt med kullstørrelse 1-3, hvor begrensing i jakt er helt nødvendig. For en art med kullstørrelse 8-12, som at på til har evnen til nytt kull hvis det første blir røvet, skulle etter all sannsynlighet være langt utenfor mulighetene for å skape en effekt på sikt uansett hva vi gjør. Våre fredede arter har alle lav reproduksjon, det er derfor de er sårbare. Svært få, om noen(fjellrev), av disse har vel en kullstørrelse som er over 4?

Ja, jo, kanskje, hvem vet? Isolert forskning viser mange ting, bl.a. at det er mere storfugl i biotoper med hønsehauk enn uten. Det er mye som henger ihop i naturen, og det er mye vi ikke forstår. Små forandringer kan gi større endringer enn hva vi forutser. Variasjonene og den nå langsiktige nedgangen er helt klart naturlig, siden jegere uansett hvordan vi vrir og vender på det står for en forholdsvis liten innvirkning totalt sett. Det som skjer nå kan vi temmelig sikkert konkludere med er at en rekke negative forhold for rypa slår til samtidig. Som alle er enige i er begrensning i jakta det eneste positive tiltaket for rypa vi i praksis kan iverksette. Det er det forvaltningen nå gjør, selv om det ikke er noen garantier for at det er bedre enn å gjøre ingenting.

Rypa har svært kort gjennomsnittlig levealder, noe som tilsier at det er kyllingene som er stamfuglen. Det må være svært diskutabelt hvilken effekt man oppnår av å stormhøste kyllinger i ei uke eller to før rovfuglen tar dem. Det meste av predasjonen foregår vel mens kyllingene er egg eller ikke flyvedyktige? Kan det være slik at jakt med stående fuglehund selekterer ryper som trykker dårlig? Det å trykke er rypas fremste overlevelses-strategi. Men de som trykker best blir skutt, mens de som trykker dårligst overlever jakta. Tar tidligjakta da ut feil fugl? Vil dette påvirke rypas genetikk negativt slik at predasjonen øker? Det er mange ting som tyder på at klimaendringene kan være årsaken til bestandsnedgangen, og at vi ikke lengre får oppleve slike store bestander som før.

Disse utilsiktede avfyringene er aldeles ingen grunn for sutring. Vi har ca. 15000 politifolk her i landet, og kanskje går halvparten av dem daglig bevæpnet? Jobber de 2000 timer i året blir det 75000000 ladde pistoltimer. Det er vel klart at det i løpet av 75 millioner timer går av ett og annet skudd. Og om det etter all usannsynlighet skulle skade eller drepe noen så hva så? Vi har over 2500 dødsulykker i året i Norge, og flere enn 100000 behandles på sykehus for skader. Hallo'en?? Hvor vil dere begynne for å begrense skadene? Avvæpne politiet? Tullinger:)

Nei ikke sant. Vi må også ta fra politiet bilene, det hender selvsagt at de kjører på noen eller noe. Og avskaffe varetekt og fengsling, ikke alle kommer levende fra det heller. Ikke glem at vi jegere gjerne vådeskyter en jaktkompis eller to i løpet av jaktsesongen, men det kan ikke bety at vi skal slutte å jakte? Og hvor mange dreper vi med bilene våre??? Det du snakker om er nullvisjoner som ikke en gang Walt Disney trodde på!

Det er adskillig mange tusen politipistoler som skal tømmes ved endt skift hver dag, og det ville vært usannsynlig å tro at ikke en og annen ville slippe et skudd nå og da. DERFOR har vi alle sikkerhetsrutiner rundt våpenbruk, jfr. "hold våpenet i sikker retning". Vi har vel alle opplevd at det blir sluppet et skudd (jeg liker ikke å kalle det vådeskudd så lenge ingen blir truffet) på skytebanen, men det er uproblematisk når sikkerhetsrutinene følges. Det er derfor vi har dem! Politiet lader, og tømmer våpenet sitt på kontoret eller i garderoben, og det er selvsagt litt mer dramatisk når det rikosjerer kuler rundt i dusjen. MEN jeg tror det er veldig lærerikt at det blir satt ett og annet skudd i politimesterens skrivebord, for å si det sånn. Dette er et internt problem, som ikke berører andre enn politiet selv i sitt eget hus, og dette finner de ut av på egen hånd.