Jibrag

ABC Fritid har Sonic 45 både på Røra i NT og på Lade.

Jakt minimum hver tredje dag fra slutten av oktober til jul. Så fortjener dem fri.

Og hva foreslår du vi skal holde på med på etterjulsvinteren de dagene gaupekvota er fylt? Strikke?

De fleste som tar seg råd til slikt jakter da vel stort sett kun i penvær...

Brno 601 kommer med ferdig freste spor i låskassa, 19mm mener jeg det er (sjekka opp for en kunde senest i dag men det var denne teflonen da...). Samme system som på Brno, bl.a 550. Flere produsenter som har ringer spesielt tilpasset Brno/Cz sitt system, bl.a Leupold, Warne m.fl.

Vet av flere som har slitt enormt med storviltprøven, men som er dønn sikre i skogen. Rett og slett fordi på banen MÅ de skyte 5 skudd mot blinken under en del press fra tilskuere (og seg selv, formodentligvis) mens i skogen skyter de kun i de (få) situasjonene de føler seg konfortabel til å skyte. Fatter'n var med på jakt noen sesonger for en del tid tilbake, og var en konstant trussel mot skivestativene på den lokale skytebanen. Var mens det var anvisning, og det ble anvist 2'ere og 4'ere i fleng. Men han fikk lura til prøven fire-fem sesonger på rad. Satt på elgpost, posterte litt på rådyra, og skjøt i sin jegerkarriære ett skudd som resulterte i ett stk rådyr.

Vet ikke om jeg skyter bedre eller dårligere i skogen, men på banen merker jeg veldig ofte at jeg tyner på ekstra for å treffe midt i. I skogen holder jeg i bogen og trekker av. Om jeg treffer bogen er kanskje litt hipp som happ, men... Neida, det har en tendens til å gå riktig så bra... Poenget er at selv om skyteferdighetene kanskje er de samme på bane og i skogen, er det alltid en stor forskjell mellom det å drive trenings/konkurranseskyting på papp og det å skyte på vilt når det eneste målet er et dødelig skudd.

Produsentens side er her: http://www.sasta.com/listproduct2.php?submenu=1&submenu2=118〈=EN Har litt erfaring med Sasta, ikke brukererfaring men erfaring med å selge produktene. Og det er en litt merkelig affære. Sasta er et stort merke i en del land, de har både jakt- og fritidsklær og topp-produktene (de med ekte goretex) er high-end produkter i de landene det drives skikkelig markedsføring. I tillegg har de produkter med Sasta sin egen exp-membran, som er noe rimeligere. De har jo også ekstrem-fritidsklær, bl.a en expedition-dress med prislapp over 10.000. Med rett markedsføring tror jeg Sasta ville hatt samme popularitet i Norge som Norrøna og Härkila... Men markedsføringen er litt sviktende, og da er det vanskelig å selge et produkt i omtrent samme prisleie som Härkila... Men jeg er ikke i tvil om at kvaliteten holder mål, i allefall på high-end produktene.

De hadde vel kommet i flyt-sonen... En del av bakgrunnen for at de bommer sånn med gaupekvotene er jo den endringa som naturvernforbundet m.fl tvang frem for noen år tilbake. Før ble kvota satt rett før jakta, med de nyeste registreringene som bakgrunn. Nå settes kvota i november med bakgrunn i NINA sin prognose for bestand etter forrige års jakt samt prognose for yngling. Og når prognosen er alt for lav blir også kvotene alt for lave... Og grunnen til endringa? Jo, det var slik at naturvernforbundet m.fl skulle ha klageadgang med behandling før jakta starta. Og argumentet de bruker hvert år, er at kunnskapen om bestanden er for dårlig (er jo ikke noe rart, kvota er jo satt før sporingssesongen!) og dermed får de medhold fra MD...

Nei, de siktene som selges nå (Black Series) ble lansert i 2010, og er av en helt annen produksjon enn de gamle modellene (gikk ironisk nok under modellbetegnelsene "pro" og "premium" av ukjente og ditto ulogiske årsaker).

Etterpåklokskap, kanskje? Men litt morsomt... Miljøvernavdelingenes innstilling til kvote (NT,ST,M&R): "Den faglig begrunnede kvoten som ble lagt til grunn for vedtaket var på 31 dyr " (for hele regionen) Fylkesmannens miljøvernavdeling i NT 1.februar 2011: "Miljøverndepartementet (MD) opprettholder rovviltnemndas vedtak med endringen av 10. januar 2011. Dette innebærer at det ved jaktstart i dag kan felles totalt 25 gauper i Nord-Trøndelag" Fylkesmannens miljøvernavdeling i NT 1.april 2011: "Under årets kvotejakt på gaupe ble det felt 40 gauper i Nord-Trøndelag." Konklusjon: Kvoten som Fylkesmannen innstilte var en TOTAL skivebom. Men det visste vi jo forsåvidt. Too little, too late? : "Leder i den regionale rovdyrnemnda, Toril Melheim Strand, mener likevel at uttaket av gaupe ikke er stort nok i Trøndelag. – Nei, det ser ikke sånn ut. Vi skulle helst ha tatt ut enda flere, sier hun."

Har montert ei vannfast finèrplate med hengsel i topp slik at den dekker inngangen til hundehuset (inni garasjen) med 1 cm utstikk slik at hundene får vippa den opp med nesa. Hundene brukte ca 0.5 sekunder på å forstå hvordan dette fungerte og smetter gjennom som om den ikke hadde vært der... Og det er drevere, så det er ikke allverdens til omløp... Har også montert en krok på denne, slik at jeg kan stenge de inne på natta (etter noe klaging fra naboene)

Ja, jeg leste deg egentlig sånn, men bestemte meg for å være litt tverr. Rett og slett fordi det er som regel dette man får høre - hvis det er store rovdyrtap, virker det som om de fleste forutsetter at bøndene sitter på ræva og venter på å få skjemaet for erstatningssøknad i fanget. Et betimelig spørsmål er kanskje om du tror det hjelper med tilsyn. Vi er et spesielt beitelag ettersom det slippes inn i samme område fra tre kanter (tre kommuner), og vi organiserer egentlig tilsynet hver for oss, i hver vår del av beiteområdet. Dermed går vi minimum tre ganger så mye tilsyn som vi etter regelverket er pålagt (men dette er jo mattilsynets minimum uansett). I tillegg er området såpass nært bygda at det ferdes mye folk der. Tildels veldig mye folk, spesielt i enkelte deler av området. Og nå har vi altså nattpatrulje noen netter i uka i tillegg. Et område på ca 5x7 km, dvs grovt sett 35 kvadratkilometer, hvorav kanskje 2/3 beites jevnlig, altså kanskje 20-25 kvadratkilometer skogsterreng der rovviltskade kan oppstå. Hvordan skal man gå fram for å avverge tap i slike områder?

Jeg fikk gjenfortalt et sitat fra en som hadde jobba som gjeter i grensefjella i Nord-Trøndelag i 20-30 år eller hva det nå enn var. I allefall en som hadde vært på "saufjellet" stort sett hele somrene siden rovviltstammene begynte å øke på 80-tallet. Dette i et av områdene som i dag har tapsprosenter rundt 15%. I løpet av alle disse åra hadde han sett jerv en gang og gaupe to ganger. Idèen du fremlegger ligger nært opp mot det som hadde vært optimalt, dvs at en hadde fått tatt ut problemindivider akkurat der og da når problemet oppstår. Jeg tror derimot ikke det er så veldig realistisk å tro at det blir spesielt effektivt.

Har du tenkt over hvordan SNO teller i slike tilfeller. Felles tispa i januar - 1 jerv av lisenskvoten. Tas tispa og valpene i mars, 4 jerv av skadefellingskvoten... Et statistisk mareritt, kanskje...?

For det første, du vet ingenting om hvilke tilsynsordninger vi har. Til opplysning blir det gått beitetilsyn mange ganger over minimumskravet som stilles av Mattilsynet, og i tillegg har vi i år fått tilsagn på midler til å ansette nattpatrulje. Halvparten av hva vi søkte om, dvs at vi kanskje får ut en mann tredjehver natt, men det er noe i allefall. For det andre, alternativet for min del er å ha dyra på inngjerda skogsbeite og innmark/kulturbeiter. Jeg har en del rett ovafor gården her, som normalt sett skal kunne huse litt over halvparten av dyra. Med gjødsling kan det gå. Problemet er bare at gaupa bruker ca 2-3 timer fra sanketrøa på almenningen ned hit, og det er som regel denne leia vi sporer gaupa. Tapene har vært like store de siste åra, men tilveksten bedre på almenningen. Altså løser ikke dette noe. Du kan forøvrig slutte å forutsette at saubønder er dumme og kyniske. For femte (eller er det sjette) år på rad er det dokumentert over dobbelt så mange familiegrupper av gaupe i Nord-Trøndelag som bestandsmålet tilsier. Dette etter at flere familiegrupper vi VET er forskjellige har blitt slått sammen av NINA. Det er i allefall ingen tvil om at rovviltforvaltninga ikke er spesielt ansvarsbevisst.

Synes ikke dette er noen floskel, men eksakt hvor "spot on" man må være før det er bra nok på f.eks ei rifle til vanlig jaktbruk er vel like fullt et spørsmål... Selve våpenet vil vel som regel ha en rimelig grei vektfordeling, men når vi begynner å lesse på med stæsj kan det bli en annen sak... Kapping av løp, tunge dempere, trestokk vs syntet osv. Har en Sako Vixen, ukappa med BR Reflex T8 ståldemper montert. På den merker jeg godt at balanse har noe å si... Må holde ned stokken, enten ved å klipe meg fast med høyrehånda eller skyve våpenet mot skuldra. Likeledes har jeg håndtert en del våpen med løp kappa maks for montering av demper, og uten demperen kjennes disse "merkelige" ut. Ustødige... For å tenke litt høyt - Det optimale er vel et balansepunkt på rifla som ligger et godt stykke i forkant av avtrekkerbøylen. Dvs at vekten fordeler seg mellom de tre anleggspunktene mot kroppen (skulder, høyre hånd, venstre hånd) med mest vekt på venstre hånd. (80-10-10?) Hvis våpenet er veldig fremtungt må en med venstre hånd trekke våpenet mot kroppen for å få godt anlegg mot skulder, hvis våpenet er veldig baktungt vil en få lite vekt i venstre hånd og det blir vanskeligere å holde våpenet stødig.

Alt vi kler på oss under jakta er i praksis et kompromiss. Det drives jakt i 20 varmegrader og 30 minus, i vindstille og full storm, noen jegere sitter bom stille i 6-7 timer mens andre går hardt i 6-7 timer (for så gjerne å sette seg ned). Til lags åt alle kan ingen gjera, heter det vel. Alle membraner er også et kompromiss mellom vanntetthet og "pusteegenskaper". En membran skal jo holde vann i flytende form ute, mens den skal slippe vann i dampform (svette) ut. I produktspesifikasjonene er det nok også evnen til å holde vann ute (vannsøyle i mm) man fokuserer mest på, mens pusteegenskap (g vann/24h) sjeldnere oppgis. Grovt sett vil en membran som er veldig god til å holde vann ute, være desto dårligere til å slippe damp ut. Her varierer det en del mellom ulike kvaliteter på membran, selvsagt. Det er derimot ingenting som er bedre til å slippe damp ut enn lufteåpninger - og her har en del jaktdresser for dårlige løsninger, og i tillegg er kanskje vi jegere også for dårlige til å bruke løsningene. De dressene som har tatt dette lengst er kanskje Predator-dressene til Swedish Chasseur, eksempelvis Ursus, der du har glidelås fra midja ned til knærne på buksene. Tanken er enkel - slipp ut fukt ved å lufte, hold deg varm med å gå...

Resultatet av dette kan jo raskt bli at vi får betydelig færre ettersøksekvipasjer, enda større vansker med å finne noen som stiller opp, og totalt sett en enda dårligere gjennomføring av ettersøksordninga. Synes det er mye man burde tatt tak i før dette, eksempelvis jegere som unnlater å gå ettersøk i hele tatt, jegere som overhode ikke har ettersøkskontrakt, og fiktive ettersøkskontrakter (eksempelvis der det er skrevet kontrakt på rådyr med en ekvipasje som kun brukes på elg) Et annet poeng er at vi kanskje burde se litt mer på hvordan svenskene gjør dette - der er det jo betydelig mer utbredt med løshund på ettersøk, og jeg har selv også opplevd å gjøre ferdig ettersøksjobben (med løshund og påfølgende felling) etter at godkjente ettersøksekvipasjer ikke har klart å følge spor. Både på elg og rådyr. Og som i undersøkelsene nevnt på hjortesenter.no har det i disse tilfellene vært ettersøk på dyr som ikke har gitt blodspor.

Jeg kjenner til flere som har vært i kontakt med våpenkontoret om eksakt samme problemstilling, og fått et stort spørsmålstegn i retur. Skjønner ikke problemstillinga, får ikke dette til å stemme, kommer ingen vei... En kan trøste seg med at blaser-låskassene er like ufarlige uten løp som de er uten serienummer...

Strengt tatt er vel ikke burfeller tillatt på rev, jfr. forskriften... http://www.dirnat.no/friluftsliv/jakt/fangst/feller_levende_vilt/

Tør relativt sikkert garantere at det sitter anslagsvis et sted mellom 1500-2500 kortnebbgås på en av åkrene mine nå, innenfor ca 60 dekar... IIIIILD! Akkurat nå gjør de forsåvidt ikke noen skade, de sitter på stubben og napper ugras... men hele flokken siiiiger sørover mot enga... Oi, der kom det jaggu enda 50 stk...

Dette er vel forsåvidt også en av de faktorene som i høyeste grad skiller klinten fra hveten med tanke på optisk kvalitet i kikkertsikter... (looks like a turd, smells like a turd - its probably a turd)

Var reven tung?

Jeg er ikke uenig, jeg er kverulant. Men man ser jo rimelig kjapt at når vi påvirkes av slike innflytelser fra seriøse jaktfilmskapere, så er det en god del som reagerer med "oi, tøft, dette funker jo perfekt hver eneste gang..." Av eksakt samme årsak som at en person en dag gråter i strie strømmer fordi katta må avlives, og neste dag legger samme person ut rottegift i skjulet. Vi mennesker er bare sånn. Jeg jakter mye rev i tillegg til elg/rådyr osv. og innrømmer glatt at jeg kan prøve på fantasi-skudd på rev som jeg aldri ville vurdert å tenke på under elgjakta. Generelt sett er jeg nok betyyyydelig mer forsiktig med å skyte på den største blinken (elg) enn den nest største (rådyr) og kanskje enda mer forsiktig på den enda litt mindre (gaupe) og kanskje litt lite forsiktig på de minste (rev, kråke osv) Hvorfor? Aner ikke. Er bare sånn. Sitter når jeg driter og står når jeg strør.