Jibrag

Årsaken er at ved skudd mot sentrale nervesystem har du en margin på noen centimeter, med skudd mot lunge/hjerte-region har du en margin på flere ti-centimeter. I tillegg vil et marginalt skudd mot lunge/hjerteregion i de fleste tilfeller gi relativt gode muligheter for ettersøk, mens et marginalt skudd mot hode/nakke hemmer dyret lite på kort sikt, og gir i liten grad et blodspor som enkelt kan følges. Eksemplet under er "lånt" fra et google-søk.... Jeg sier forøvrig _ikke_ at hode/nakke-skudd skal forbys eller noe sånt, men jeg mener fortsatt de bør unngås. Er du så stø på hånda at du klarer å treffe hodet på en hjort på 100m klarer du sikkert å traktere kniven godt nok til å trimme bort litt blodsøl på ribbene også...

Tilfelle fra i fjor høst som understreker hva jeg mener om bruk av løshund på ettersøk av elg (som nevnt tidligere: veldig sjeldent brukt i mine hjemtrakter). Fikk telefon fra en jaktkamerat som jakter på nabolaget om at de hadde skutt på et dyr, og at de gikk ettersøk. De plagdes. Sporhund som spora bra, veldig erfaren på blodspor ("prøvehund") men lite erfaring med jakt, og hundefører tilsvarende. Området var lite men bevokst med tett kratt. Postene hadde vært på plass hele tida, de hadde full kontroll over at elgen ikke hadde gått ut. Ku, kalv og en "oksetapp" hadde kommet på en post, som hadde fått på to skudd på oksen. Ingen reaksjon på første skuddet, men den kasta på det andre og smatt over ei grøft og inn i skogen. Kua og kalven vinkla lenger fram og gikk samme retning. Kua og kalven hadde kommet ut på andre sida, og forlatt området. Ettersøksekvipasjen hadde gått gjennom området to ganger, og begge ganger hadde de endt opp på utsporet av kua og kalven. De hadde hatt en bra runde inni området en av turene, men rota seg tilbake på samme spor, og skjønte lite og ingenting. Jeg slapp på løshunden. Bestemte meg for å gå hele området som et vanlig drev istedet for å konsentrere meg om skuddplass og områder ettersøksekvipasjen hadde rota rundt på. Hunden tok en triumfrunde etter kua og kalven og dytta de ut av terrenget bortenfor, og kom så tilbake. Gikk en bra runde rundt teigen og tok meg etterhvert mot skuddplassen. Hunden søkte ut, det kom et hyl nede i bekken, brasing og knasing oppgjennom terrenget, og så ble det bom stopp og full stålos. Jeg sneik meg innpå, og kom etterhvert såpass nært at jeg fikk se "oksetappen", rimelig grei skovlfjøl som stod på den eneste åpne flekken i hele terrenget. Fikk på en smell og oksen gikk ned. 12-tagger. Treff lavt i småtarmene, og det var følgelig ikke noe blodspor men en og annen dråpe tarminnhold. Konklusjon: løshund har sin berettigelse, prøvehunder har sin begrensning. Vellykkede ettersøk er ti ganger mer givende enn vanlig jakt... (Spesielt når en får innpå til naboene... )

Pussestav med kobberbørste, montert på drill. Funker som fjell. Varierer litt med pusselapper i tillegg, oljer og diverse remedier. Tørrpussing til slutt. At en kobberbørste skal skade et løp som er konstruert for å tåle flere tusen mantlede kuler i flere hundre meter i sekundet, samt forbrenning av kruttgasser i samme slengen, har jeg... forholdsvis lite tro på. For å si det på en meget pen måte.

Har gått 100% over til tova ullvotter til jaktbruk, blir det en skuddsjanse skal jeg garantere at jeg får dem av meg http://www.abcfritid.no/produkt/gretevotten Er også en modell som er fingerhansker med sånn "lomme" til å trekke over fingertuppene, det er den versjonen jeg har brukt i vinter. Og aldri noe annet, noen gang sier jeg bare... De veier gjerne et kilo når en kommer inn fra en jaktdag i kram snø, men de er fortsatt varme.

Hvis du slår opp på Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, og leter frem blekka som heter ADR/RID http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2010/Andre/ADRRID2011.pdf "Forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods", finner du etter litt iherdig leting årsaken til at Posten ikke transporterer ammunisjon (og en relativt lang liste andre morsomheter) med vanlig pakkeforsendelse. Det er forøvrig ei blekke på 1494 sider, og følgelig kveldslektyre for flere uker fremover hvis en kjeder seg...

Nevnt dette før, men flere av hundene mine har vært med i saufjøset jevnt som valp/unghund, og har blitt "sauvante". Har to drevere (litt usikker på den tredje), en plotthund og en halvstøver (NEG x halden) som alle kan gå fritt sammen med sauene uten problemer. Ingen av dem har en antydning av saueinteresse. Plotten ser i tillegg ut til å ha blitt klauvrein, men om det har noen sammenheng vet jeg ikke. Vestlaikaen er også veldig glad i sau, men på en litt annen måte...

Ja, men jeg har også opplevd å se ganske rar ut når jeg ikke har vært forberedt på at viltkameraet skal ta bilde av meg. Kan jo ikke være fotogen hele tida... Ser litt krokete ut ved første øyekast, ja - men det er vanskelig å bedømme sånt ut fra ett enkelt bilde...

Med den hastigheten kan du vel i praksis ha en sittende bak skivene og ta mot kulene, for å bruke de om igjen...

Et forslag kan være at styret i storvaldet skriver kontrakt med en ettersøksring/ekvipasje på vegne av alle i valdet, og at det faktureres en fastpris (kostpris) pr løyve videre til medlemmene. Da vil det selvsagt være noen som klager, som har egen hund osv. men slik vil det vel alltid være...

Vi kjører både og... Er ikke så enkelt å jakte rev effektivt når stort sett alle som er med på jakt har egen hund...

Ettersøkskontrakt er jo en av de grunnleggende tingene en skal ha i orden når en skal jakte storvilt, og det er ingenting som tilsier at ikke storvaldet kan kreve forevist ettersøkskontrakt før grunneiere/jaktfelt tildeles kvote. Dette er jo ikke noe annerledes enn å kreve forevist jegeravgift, storviltprøve osv. På mange måter er det kanskje naturlig at storvaldet stiller et slikt krav også, men stort sett tror jeg nok dette går mest på tillit. Og som Vestlandsjeger sier, dette er et krav som ligger til jegeren - men det er neppe noen ulempe for storvaldet sin del å sikre at det føres kontroll med papirene, selv om storvaldet antakelig ikke vil kunne holdes ansvarlig hvis det foregår jakt uten riktige papirer... Det må i tilfelle vedtas og protokollføres, kanskje helst med årsmøtevedtak selv om det skal holde med et styrevedtak. Det avhenger litt av hvilke føringer som ligger i vedtektene. I mitt storvald har vi delvis gjennomført dette år om annet, men her er det kanskje litt større forhold med 17 jaktfelt, hvorav mange selger rådyrkort til en drøss jegere. Normalt sett krever kortselgerne i jaktfeltene fremvist ettersøkskontrakt, men for å kvalitetssikre dette ba vi ett år om å få en liste over disse (også litt for å se hvor mange som hadde "fiktive" ettersøkskontrakter under rådyrjakta, dvs kontrakt med rene elghunder). Fikk dessverre aldri ut listene fra leder i etterkant, så det ble mest trolig bare arkivert...

En liten avslutningsrunde i går. Gikk med plott-tispa på frisøk. Hun tok et spor og passerte over en stor åker, inn mot en skogteig der en av to poster satt oppi et tårn. Hun begynte å støte på sporet, og reven kom forbi posten. Tre smeller senere ble det sluppet på enda en hund, beagle'n. Plotten drev fortsatt og surra nede i ungskogen. Reven fortsatte oppgjennom et svært hogstfelt der det er bekkedaler på tre kanter. Andre posten satt på en veikant oppi der og fikk sett reven. Tre nye smeller, reven like frisk. Ny hund, gammelplotten. Rota i går, tok faktisk bakspor en tur og ble laaangt etter. Reven smatt tilbake inn mot andre posten. Beagle'n førte an, jeg fikk plottene på sporet lenger bak. En tredje post kom til tidsnok til å se reven på åkeren på motsatt side av skogteigen. Han slengte etter en finnstøver, som også rota det til for seg selv - og plottene, men beagle'n kom tydeligvis på sporet innafor skogkanten der reven ble sett og fortsatte. Jeg stod i en bekkedal som bruker å være rimelig 100%, og der kom reven travende rett inn i haglskura... Fikk prøvd det meste av hunder og børser, og fikk en rev. Verdig sesongavslutning?

Opptil 1 mnd batteritid avhengig av bruk (på den amerikanske siden står det fra 1 dag til 1 mnd)

Forskjellen fra årets jakt skal være at vi da skal ha dokumentert familiegrupper over hele Fosen. Ferdigdiskutert.

Da har vi dratt siste Fosen-gaupa ut av Hatten (bokstavelig talt, bare se på kartet...) Hugaupe, 16 kg, Oppland i Flatanger. Kom ikke mer enn 400m fra uttaket denne heller. Denne gangen var de ikke like villige til å komme med tilleggsdyr...

Når jeg blir så forsiktig til å skyte at jeg vet at jeg aldri kommer til å skyte et marginalt skudd uansett, bytter jeg inn børsa med en bærplukker...

Nei, 6,5x55 er ei hylse på 55 mm med ei kule på 0.264 tommer. 243 win er ei hylse på 51mm (samme hylse som .308 win) med ei kule på 0.243 tommer 243 win har altså både ei kortere hylse og en mindre kulediameter enn 6,5x55

Synes denne formuleringen var yyyyderst treffende... "Jegeren er viltforvaltningens ytterste ledd. Regelverket bør så langt råd er gjenspeile rettsfølelsen hos den vanlige, aktsomme jeger. Først når det er størst mulig grad av samsvar her, vil man oppnå den aksept og etterlevelse som viltforvaltningen er tjent med."

Jo, i allefall hvis prisfeilen er så stor at forbruker burde ha skjønt at det var snakk om en prisfeil... Det finnes noen formuleringer rundt dette på forbrukerportalen...

Jeg har alltid vært skeptisk til 6,5x55 på elgjakt. Har jaktet en del år nå, vært med på tresifra antall fellinger og har syntes - og synes fortsatt - at 6,5 er overrepresentert i de tilfellene hvor en opplever uventet lange utras, dårlige skuddtegn osv. Det er heller ikke noe poeng i å stikke under en stol at enkelte ganger får man litt marginale treff, enten på grunn av overvurdering av egne egenskaper, "dyreskjelven", uforutsette ting osv. Greit å forutsette perfekte treff, men i realiteten gir dette ingen mening for hadde man kun hatt perfekte treff hadde man ikke vært på jakt, man hadde vært på en skytebane med fastskrudde våpen. Selv startet jeg med 308, gikk opp til 35 whelen og har det siste året jaktet med 6,5x55. Langt fra nok fellinger til å kalle det noe datamateriale, men nok til å bekrefte min egen skepsis. Det ble med tre fellinger i år, hvor alle tre resulterte i utras eller "manglende immobilisering" langt ut over det jeg har vært vant til med 35'n. To kalver hvorav den ene fikk treffet rimelig nært ryggrada og gikk ned i smellen, men likevel ble liggende å kaste på seg til jeg kom frem til dyret. Den andre stod på beina i flere minutter før den til slutt rygga seg ned i liggende. Og ei kvige, som raste ut, rundt og rundt, ned på bakken, opp på beina igjen, ned på bakken igjen, kasta seg rundt og frem og tilbake. Resultatet hadde nok vært det samme med 35'n, en død elg - men jeg synes det er unødvendig med all den kavinga. Og jeg frykter at hvis skuddet hadde vært litt marginalt, kunne jeg ha stått foran en større leteaksjon. Så for min del står konklusjonen fortsatt - 6,5x55 er marginal til elgjakt, muligens litt i underkant av hva jeg ønsker å jakte med (men det er ikke umulig at den blir med igjen.) Jeg glemte nesten - en fjerde elg gikk i bakken også, men det var nakkeskudd under ettersøk og da hadde vel alt fungert omtrent på samme måte...

Preging, tålmodighet, preging og atter tålmodighet. Og å være 100% konsekvent. Som med det meste annet. Skryt og sporing i band etter revespor, skjenn og unnataking når en krysser andre spor. Kun slippe etter spor du vet hunden tar godt den første tida. Frisøk kan en begynne med når en er trygg på at hunden vet hva som er lov og ikke.

De e vel mest i fall de e ei som drokne.

Dette var "innpå" Namdalseide, ikke utover der jeg er med. Ikke møttes vi på vanlig plass (shell'n) heller i dag, så jeg vet ikke mer enn deg...

Merkelig? Det er skutt gaupe på Namdalseide.

Du har ikke noe annet tilgjengelig? Dau rev, gris, katt - et eller annet som gir litt mer "realistisk" motstand enn papp...