Jibrag

Noen som har fått testet inntregning på disse i noe annet enn gamle telefonkataloger? Dvs i vilt...?

Ville er US foxhound. På klauvvilt - jævlig god hvis den kommer på det Men den ser ut til å ha kommet over det, hadde gått på frisøk i reinflokkene hele forrige uke uten krøll, har jaktet en del rev nede i bygda med den uten å ha elg/rådyrjag den siste tida. Eieren har vært dritnøye med å slippe på ferske rev/gaupespor, og nå har den vel lært seg at "far" er klauvviltrein etter at snøen legger seg...

En av hundene vi jakter med er også en fox unghund, siste to gaupene er skutt i tre, den siste 400m etter uttaket... Og jeg har aldri vært med på å få gaupe i tre i områdene vi jakter før...

Kan bekrefte siste fellinga, ja. Historien starter på lørdag når vi var utover med to plotthunder og hadde ring på 3 gauper, innspor i ei granli fra nyslått rein. Hadde da ca 3 timer los, to synsobservasjoner men ingen skuddsjanse. Lurte oss egentlig trill rundt, men hadde ei flott jakt likevel. Brukelig med trim for hundeførerne i sånn relativt greit terreng til Flatanger å være. I går hadde gruppa splitta seg, vi fant spor etter enkeltdyr inn i samme område som vi jakta på lørdag, og etter to dyr lenger nede i bygda. Fikk rundt en god ring postskyttere, slapp på en fox og en schiller, og 400m etter uttaket ble det bare rot med hundene, og en lokal helt ble sendt inn for å sjekke om han fant ut hvor sporet ble av. Han fant gaupa oppi ei lita unggran, og avslutta jakta. Vi rakk ikke en gang å ta frem solkremen i finværet. Hanngaupe på 15.5 kg. Tok en runde med øvrigheta og fikk tillegg på kvota, jakta resten av dagen etter de to andre nede i bygda men der ble terrenget rimelig krevende og dagen for kort.

Hadde bare flira til'n og kommentert at jeg synes det er digg med folk som er under meg i næringskjeden.

Hadde kamera på hagla, ble ikke noe superopplegg men det er til hjemmebruk i allefall... Reven var ikke helt ferdig med det og bikkja lå såpass tett oppi at den var på reven før jeg rakk å smekke på nr 2... Dvs at dette er ikke et bilde, men et screenshot, i fall noen vil prøve seg på kritikk av fotografering før dødskudd. Forøvrig ekstremt stor forskjell på de to bikkjene vi skjøt på, plotten min vil bare buse med reven og hadde hun fått holdt på hadde hun gjort det til det ikke var biter større enn 1x1 cm igjen av reven. "Dåm e så jävla destruktiva" sa en velkjent figur... Finnstøveren lukter såvidt på skrotten og logrer. Synes forsåvidt det er en kjempefordel, i fall det blir ei skadeskyting der reven humper seg i vei og bikkja kommer etter. (Det ble forsåvidt ingen fortsettelse i dag, har spora etter pus i hele dag og prøvde en kjappis på reven på ettermiddagen, uten større suksess. Gutta peisa ned en "delvis for finnstøveren" tidligere i dag) Ang skytinga: Nei, har ikke trent. Brukt opp tabbekvota? Hereby known as "ShotGunJon"

Den Store Treffskudd-dagen[tm]! Startet litt forsiktig i dag, venta på rapporter om gaupespor, men når ikke det kom tok jeg med en post-kar og stakk på revjakt med plotten. Sendte han på en godpost, og gikk inn med hunden med avtale om at han kunne lokke litt mens han satt der. Ti minutter ut i drevet smalt det, og første reven lå dau. Like etterpå stakk plotten på et nedsnødd revespor (snødde mens vi var ute), som hun spora halve åsen bortetter før det ble uttak nede ved åkerkanten. Reven gikk ytterkanten av åsen, langt bort fra oss og vinkla seg rundt åsen tilbake mot oss. Rett nedenfor posten vinkla den på nytt, gikk rett opp mot posten og forsøkte seg på ei passering 40m fra tårnet. Rev nr. 2 et faktum. Kaffepause for å vente på stakkarene som var på jobb, og vi prøvde oss på nytt i et annet terreng. Gikk bare noen hundre meter før plotten kasta seg på et spor, men det ble bom stopp etter 100m fordi reven hadde klatra seg opp et styggberg. Jeg gikk etter og fikk kasta plotten opp et par loddrette skrenter, og etterhvert kom bikkja seg etter. Losen gikk rett mot en av postene men vinkla, og begynte å ture trangt nedi granskogen. Losen gikk en liten halvtime før jeg fikk lurt meg innpå ei kryssing der losen hadde gått to ganger, og bare minutter etterpå kom reven i fint trav gjennom granskogen, og jeg fikk på en fulltreffer med hagla. Dagens tredje var i boks. Vi skifta terreng igjen og tok med finnstøveren til en kamerat, som det er skutt en rev for tidligere (av undertegnede). Gikk nedi et område der det bruker å være bra med rev, skilte lag og gikk oss samtidig på et ferskspor som vi slapp på. Ungbikkjene tok en liten runde på bakspor, men skjønte tabben og snudde. Jeg ble stående igjen der jeg slapp på, i et plantefelt ved en bekkdal. Plotten ble raskt hengende laaaaangt etter og gikk og støtte på sporet, mens finnstøveren la i vei i godt driv, og fikk reven på beina. Losen gikk trangt nedi plantefeltene foran meg, før jeg fikk se reven smette mellom noen smågraner, og fikk på en haglesmell. Dermed ble det fire! Knalldag...

Ja, men dette bildet er ikke helt riktig, ettersom vi i kvotejaktsomr.10 har vært veldig på hugget til å bruke rovdata, mens man i andre områder har ringt inn observasjonene direkte til rovviltkontakt/SNO. Det er ikke samsvar mellom de to, dvs at innrapportering pr. telefon legges ikke inn i Rovdata, men direkte inn i datamaterialet som NINA får. (Her burde det selvsagt vært gjort noe slik at SNO legger inn observasjoene de får inn slik at Rovdata viser alle innrapporterte sporobservasjoner). SNO i region 6 har dessuten fulgt opp rovdata dårlig med verifisering, i forhold til det vi ser i andre regioner. Oversikten fra NINA pr. 9/2 har også flest observasjoner fra Steinkjer/Verdal, men det er ikke så stor overvekt der som på Rovdata.

Men på et vis er dette rimelig positivt. Det har jo vært rimelig stort trøkk på rapportering av familiegrupper i Steinkjer/Verdal i vinter, og selv om NINA har gjort sitt ytterste for å holde det offisielle tallet på et minimum har tydeligvis rovviltnemda fått såpass mye info fra "grasrota" at de har skjønt at vi har hatt et poeng, og har følgelig tildelt mer tilleggsdyr til kvotejaktsområdet enn det vi hadde i grunnkvote. Men fornøyd? Nei, langt i fra. Det er fortsatt ingenting som tyder på at det er tatt ut et antall gauper i kvotejaktsområdet som overstiger tilveksten i bestanden, verken i antall dyr eller i kjønns/alderssammensetning. Dvs at vi sommeren 2011 vil ha mer gaupe enn sommeren 2010, og følgelig større trøkk mot beitenæringa. Har spora såpass mye gaupe midt gjennom beiteområdene der jeg om 3 mnd skal slippe ca 300 dyr at jeg kanskje for første gang er skikkelig skeptisk...

Spredningen? De har funnet 1 stk...

All e ittj skøtti enno, de e plenty att.

Morsom sak dette. Mitt bekjentskap med våpenet er at den personen vi omtalte som bygdas største tjuvskytter, Rådyr-Alf'en, hadde ei sånn i 20-kaliber og 22 WMR. Et våpen som visstnok skal ha nedlagt større mengder rådyr i den tida rådyra virkelig slo til her innpå, uten at noe av det er dokumentert selvsagt. En jaktkamerat har en makan i 20-kaliber og 222 Rem, som han bruker mye på revejakta (de som har lest tråden "Revjakt med støver" vet omtrent hvordan det går...)

Er det noe som tilsier at jeg er et fnugg bedre...?

En kamerat valgte bort revjakta for å dra dit for et par helger tilbake. 20 cm overvann og 5 cm is... Drukna motorsaga, så istykkelsen og lista seg på land igjen... Men lokale helter satt spikra midtfjords...

Ble revejakt på søndagen også, men direkte fruktbart kan man neppe kalle det... Slapp to bikkjer på frisøk og den ene fikk ut en rev som gikk et par runder og stakk ut over en åker forbi en av postene, som fulgte opp lørdagens skytefremvisning på en aldeles utmerket måte. Vi fikk postert om men reven hadde satt på høygiret og passert gjennom postrekka før vi kom oss dit, og neste alternativ var jernbane og 4-felts E6. Stoppet ikke reven, men heldigvis var bikkja såpass lydhør at den ble kalt inn før den kom seg opp på E6'n. Prøvde noen småteiger utover ettermiddagen, fant plenty med spor men klarte fanken ikke å finne slutten på et eneste et av dem. Ble mye tramping og tassing, forsåvidt også bra med los ettersom vi gikk med plotten løs (den loser jo rimelig greit i døgngamle spor), men det ble som sagt heller magert resultat... Et par av postene fikk med seg fem-mila på bilradio'n mens jeg gikk drevet, da... Multitasking...? (Ønskes leid: Skytebane)

Sei mæ, e de bære vi som jakte? Ute igjen i dag, to hunder fra morgenen oppi ett terreng på frisøk, uten at det ble noe fart over sakene. Knasende gode forhold, men litt vind som gjorde det vanskelig å følge spor i åpent terreng. Tok inn hundene og så en rev når vi var på vei til nytt terreng, og slapp selvsagt på. Grei los (slapp tre unghunder, en av dem en beagle som stort sett var med for mosjonen sin del - og som trenger det) og reven smatt inn midt oppe i et berg. To av hundeførerne måtte hjem, så resten fortsatte med plotten min, og mulighet til å bruke beagle'n om det kneip. Fant etterhvert et spor vi slapp på, som gikk inn i et lite tett skogholt. Tre poster og hundefører rundt. Bikkja fikk reven på beina, og den smatt forbi en av postene som ikke fikk skutt. Ompostering. Jeg sprang opp en vei for å få bedre signal på gps'n og en av postene støkka reven ved en vei på motsatt side. Reven passerte meg, og jeg fikk inn en fulltreffer på en stubbe. Reven stakk videre. Jeg sprang det jeg var kar om tilbake over åkeren og bort til en avlingsvei der jeg så for meg at den ville passere - og rakk akkurat å se ræva på den. Tok inn bikkja og omposterte. Slapp på nytt. Bikkja ble stående og bælje ved en flomstor bekk, og jeg "hjalp henne over" (*plopp*). En støkkrev passerte en post uskadd (men han skal ha for forsøket!), og losreven kasta for en annen post (og et par skurer susende stålhagl) og opp i neste terreng. Ompostering! De to revene hadde gått inn i samme haug, og hadde kommet inn på samme spor. Jeg slapp nok en gang plotten, og losen gikk rett mot en post. Nå da!?! Neida, reven tok rennafart over høyspentlina og det ble nok et høl i moder jord. Og da var reven oppi et stort terreng der det er litt vanskelig å få til gode poster - og alle bortsett fra meg ble stående ved veien. Lang historie kort - reven tura et par runder, gikk kanskje halvannen time oppi der, passerte meg på 60m på motsatt side av en bratt kant, og bikkja la av og kom inn. Men det ble en bra los av det, og alle postene fikk sett rev...

I hovedsak handler det vel om spornøye samer med avpasset drevfart...?

Hatt fri så lenge nå at det går i surr med dagene, men noe rev har vi i allefall skutt. Startet egentlig med den jeg fikk felt for plotten for et par uker siden, så har vi konsentrert oss litt om gaupa igjen så lenge vi hadde kvote og nogenlunde forhold. Den siste uka har vi stort sett jakta rev, og det har vel blitt 8 stk de siste dagene. To på lokk, en for beagle'n, en for en finnstøver (begge disse to var den første for de to hundene), en som sannsynligvis var losreven for plotten - som surra seg bort og ikke fikk rota seg frem på fallet, og tre støkkrever. Kan vel si det er relativt brukelig med rev her. I går jagde vi løs en rev på knekkebrød-føret, fikk både beagle'n og finnen etter, finnen stakk fra beagle'n og jagde reven frem på post til meg. Rett etterpå smalt det en dobbeltsmell, og en støkkrev ble liggende. Rett etter det igjen stakk det frem en rev på en annen post, som bomma. Vi fikk på beagle'n, som slo over på rådyr men ble tatt inn etter bare noen hundre meter, og reven viste seg nok en gang på samme post. Ny bom. Hundefører gikk på med beagle'n enda en gang, men rakk ikke å slippe på spora før reven smatt opp på en annen post og ble skutt... Altså tre rever på post i et forholdsvis lite terreng, i løpet av en halvtime.

Hovedregelen er vel at det ikke finnes noen fasit...? Hunngauper med unger er mer stasjonære (uten å i hele tatt være stasjonære) enn enkeltdyr. Hunngaupa kan legge igjen ungene på kadaver, og da kan de ligge der på dagesvis, og hun kan også ligge sammen med dem for den del. Hanngauper som hevder territorie farter rundt og går gjerne rette strekk på milevis. I tillegg er det en stor forskjell på områder med bra næringstilgang og områder der det er lengre mellom byttedyra. Jeg ville se for meg at ei gaupe som kommer ned i bygdene i Sogn er der for å jakte hjort, og at den godt kan holde seg i samme bygda i noen dager før den vandrer videre til neste bygd. Dagleie høyt i terrenget, vandrer ned og jakter mellom husveggene på natta. Som vi gjerne ser gaupa gjør her i området (men da går den etter rådyr, evt tamrein).

Brukt som bakgrunn for fotografering av våpen en gang i tida... Elghunden til fatter'n som fant det oppi marka her på 70-tallet. Voldsomt stort i forhold til de vi skyter nå for tida. Er ikke bare antall tagger som er bra, men det er spesielt kraftig, tungt og massivt i tillegg. Lange tagger, kraftig rosenstokk. Antakelig en skikkelig gammel gubbe dette...

Vi er for lettlurte, og for lette til å la oss rive med vettu. Når gaupestammen går opp, øker antall "gaupehunder" eksponentielt. Denne gangen kom oppgangen samtidig med interessen for russerstøver og plotthund, derfor vil vi i årene som kommer se bråtevis med udugelige sådan stå i kjetting rundt omkring etter gaupestammen havarerer. Forrige gang var det russisk flekka det gikk ut over. Litt overdrevet og satt på spissen, selvsagt. Men jeg opplever det litt sjøl. En kamerat har en bra plott som det er skutt en del gaupe for, og en am.fox som er på god vei. En annen kar vi jakter med har en schiller og en plott, og begge fungerer meget bra. I tillegg har vi besøk av en durabelig god og meget erfaren russerstøver og som regel også noen andre hunder som er godt i farta. Selvsagt nedprioriteres da tispa mi, som er sånn nogenlunde i gang men mangler erfaring og trøkk. Tispa mi har vært med på utrolig mye gaupejakt, og lukta på flere daue gauper enn de fleste gaupehunder, men på gaupejakta har hun knapt nok vært ut av bilen før vi er ferdige på ettermiddagen... (Begynner å komme godt i gang på reven nå da, i det minste...)

Den bør vel egentlig skiftes ut med enda ei luke, da reven er klart enklest å fange i feller med åpning i begge ender... Egentlig bare å lage to, og skru dem sammen til slutt...

Historien sier vel også lite om hvor mange som gjorde det i 1908...

Tok en heldag med revejakt med tispa i dag, og synes sjøl at det var et lite gjennombrudd. Har vist seg å være rimelig klauvviltrein tidligere, og fordi vi hadde dårlige snøforhold bestemte jeg meg for å sjanse litt og satse på frisøk, i den grad en kan kalle det for et søk med en plott da... Gikk et lite terreng først uten at vi fant noe, og på vei til neste ble det sett en rev som vi slapp på. Hunden jagde rimelig bra et godt stykke, og det smalt fra en av postene. Tispa viste da fram sin store svakhet - hun missa sporet oppi et berg og begynte å surre rundt, endte opp i sine egne spor, gikk et par kverviller i sine egne spor og avsluttet med å gå bakspor tilbake til meg. Antakelig var det losreven som datt, men vi var sånn halvveis på tur ut på en gaupering når vi kom inn fra dette drevet så vi tok oss ikke tid til å få bikkja frem på fallet. Gaupejakt ble det ikke noe av, så vi prøvde nytt terreng på frisøk. Fant spor ganske umiddelbart som bikkja stakk etter, og en rev passerte en post. Bomskudd. Fikk bikkja på sporet og flytta alle (2) postene, og fikk en bra los som gikk et par runder. En av postene så reven på første runden og fikk på et bomskudd på andre runden. Reven stakk da ut, og bikkja gav seg når reven forlot terrenget. Mens jeg hold på å få tak i bikkja passerte en rev ut av terrenget - og en annen stakk inn. Vi slapp etterhvert på den som stakk ut, og fikk nok en grei los med felling av en støkkrev. Losen stoppa oppi et vertikalt tverrberg, der hunden ikke kom ned, og hun gjentok samme bravade med surring i egne spor og retur på bakspor. Jeg tok henne med opp igjen, konstaterte at her var det gode grunner til å gi seg, og kobla for godt. Begynte å bli mørkt. Reven hadde antakelig sluppet seg ned et par hakk nedi berget og funnet et skard den kunne stikke ned på. Hadde det vært gaupa ville jeg slått en ring, men en rev i halvskumringa får bare gå... Positive takter, det som mangler er mengdetrening... Men når frisøk funker, blir det raskt mye enklere enn om en må lete ferskspor for å slippe på... Men to fellinger og to bomskudd (på samme rev) kan en jo ikke klage over.

Tre? Spora sju forskjellige gauper gjennom terrenget der jeg skal slippe 100 sau om 4 måneder, uka før jakta. Alle passerte sanketrøa mi med mindre enn 1 km, og alle lever i beste velgående enda. (Familiegruppe 1+2 med antakelig en fjorårsunge på slep, + 3 forskjellige enkeltdyr).