Jibrag

Med den størrelsa og den tydelige hælputa er det vel ikke så mye annet enn jerv det kan være.

Men med .458-kuler er jo 40mm nesten høl i høl uansett... Forresten og forøvrig, de ladningene (hjemmeladet og fabrikk) med 405gn Rem, har du OAL på dem? Kunne tenke meg å sammenligne med mine hjemmeladninger. Har hatt noen småproblemer med klikk i min 1895, men så fant jeg ei eske jeg hadde ladd opp med Hornady 350gn, og da smalt det hver gang, så jeg mistenker at jeg har gjort "noe rart" som jeg ikke riktig skjønner under ladinga. Det er ikke hettene, jeg får dårlig anslag mot dem, og de smeller når jeg drar opp hanen igjen - og jeg har skifta fjæra.

Så du driver revejakt kun på grunn av ditt blødende hjerte for viltstellet? Merkelige prioriteringer folk har - ti tusen på børse, femten på kikkert og diverse duppeditter, fem hundre for en pakke ammo, men å tilgodese et grunneierlag med en hundrelapp eller to for å jakte rev synes å være en prinsippsak...? Jeg vil vel være såpass hardnakket og påstå at 99% av de som i hele tatt gidder å nevne revejakt her inne driver det i _hovedsak_ ikke fordi de er så enormt interessert i viltstell. Men for all del, det er et feiende flott argument som jeg ofte bruker sjøl, i mange sammenhenger. Og for all del - det _er_ jo viltstell, men ikke pokker om jeg motiveres til revejakt for å drive viltstell for de 99% av rådyr og småviltjegerne som sitter hjemme og surmuler. For all del, det er som regel småpenger det er snakk om, og det er stort sett unntaksvis at jeg betaler for revejakt sjøl. Et unntak er det lokale grunneierlaget der jeg selv er medlem, der det koster den svimlende sum av 250 kroner for å jakte en hel sesong på 100.000 daa, og da inngår alt annet småvilt i tillegg.

Ja, det bør koste noe - men ikke mer enn at skuddpremie av 1-2 rever finansierer kortet. Samtidig bør det være krav om innlevering av kort med fellingsrapport for å få utbetalt skuddpremie. Og det er rett og slett fordi jeg synes en gratisjakt fører til en "uttynning" av grunneiers råderett. Samtidig som det gir jakta et mer ordnet preg. I det grunneierlaget hvor jeg er medlem (og sitter i styret) går småviltkort og skuddpremier omtrent opp i opp, og det er en skuddpremie som går på toppen av den kommunale ordninga.

Bøylen er vel stort sett stram nok som det er... Jeg fikk nettopp mitt andre par (garantisak) da det første paret ikke lot seg slå på lenger. Kameraten har havarert par nr. 2 og har gitt opp. Vet ikke om jeg er helt overbevist om at IP-klassifiseringa stemmer helt...

Hmmm, jeg trodde også at grevlingen var nattaktiv, men om en setter seg ved hiet i 8-9 tida om kvelden kommer jo grevlingen ut enda mens sola er rimelig høyt på himmelen. En kamerat var jaktelev ved et gods i Sverige et par år og ble satt på grevlingpost ved hi rimelig ofte, og hadde heller ikke noe tro på dette. Men han måtte etterhvert innrømme at yrkesjegeren visste hva han snakka om. Kom han i skumringa, var det for seint - da hadde grevlingen vært ute av hiet lenge allerede.

Ja, om grevlingungene ble reddet fra brann eller frastjålet mora - eller begge deler - kan sikkert diskuteres. Jeg tør derimot banne på at mora hadde hentet ungene om de hadde satt dem igjen på et dertil egnet sted i nærområdet, og at mora har brukt den siste tida til å lete etter ungene i nærheten av branntomta. Grevlingunger er da godt vraltedyktige på denne tida av året...

Ja, det er mulig det er knapt - men det skal ikke være nødvendig med mer enn det i en rettsstat. Fra et jaktetisk standpunkt mener jeg det ville være mer kritikkverdig å holde igjen oppfølgningsskudd dersom man oppfatter det som om dyret er truffet, enn å skyte. Dessuten er nødverge ingen ulovlig handling, og i situasjonen mente de åpenbart at de opptrådte med loven på sin side. Så hvorfor skriver du "Jeger" i åpningsinnlegget? Jeg går ut i fra at det er Jeger du mener, da jeg ikke husker å ha lest artikkelen, og har nylig avsluttet mitt abonnement på nevnte blekke. Da jeg synes alternativet - Jakt - er bedre. Dessuten har jeg skrevet for dem en gang...

Ja, han ble dømt fordi det ikke ble regnet som nødverge når naboen skjøt på 80-90 meter. Derimot fikk han kritikk fra eksperthold i den neste saken, fordi han skjøt på for nært hold, og at man aldri burde skyte på bjørn på nærmere hold enn 50-60 meter fordi en evt skadeskyting kan føre til at bjørnen angriper før man rekker å få i vei oppfølgningsskudd. Så kan man jo da spørre seg hvilket hold ekspertisen mener man bør skyte på, dersom man nå skal skyte i nødverge. Skal man sammenholde konklusjonene fra disse to hendelsene vil det nødvendigvis være et sted mellom 50-80 meter, en strekning bjørnen tilbakelegger på noen korte sekunder. At det fellende skuddet på Arvasslibinna ble skutt bakfra på 140 meter har i mine øyne ingenting med nødvergesaken å gjøre, men er derimot et vitnesbyrd om at jegerkorpset i Lierne handler etter et jegermessig korrekt handlingsmønster. Nemlig at man avslutter det man har startet på. Og det var faktisk det siste Lundemo ble dømt for - det var naboen, Leirfall, som skjøt det første skuddet etter binna.

Det eneste kriminelle han har gjort er jo å ansette en kriminelt dårlig forsvarer, som la opp et kriminelt dårlig forsvar.

T8'n går helt til forskjeftet på Seven... Ser for meg at Seven kanskje ikke blir så fremtung som en del andre våpen lett blir med demper. Nå har ikke jeg skutt mye med demper, og har heller ikke fått montert på mine (demperen ligger nå her...) men jeg har fipla litt med en S&L med demper, og i forhold til "normalen" virker balansen fullstendig havarert med demperen påskrudd. Det "føles" helt feil i forhold til hva man er vant til. Men det er sikkert en vanesak... Som mannen i hvit frakk sa - lær deg å leve med det. Uka etter kjøpte jeg demper...

Gaupehund? Da har du jakthund i 2-3 dager pr år, så du trenger ikke å prioritere jakta så hardt heller...

Her i området har det blitt funnet et par døde elger som ikke har hatt skuddskader men bruddskader. Ryktene går om at gårdbrukere har trykt elgen opp i rundballdungene og gitt dem en skikkelig runde med lessapparatet på traktoren. Uakseptabelt, selvsagt - om ryktene stemmer i allefall - men når det står 20-30 elg døgnet rundt ved rundball-lageret, og går løs på absolutt hver eneste rundball og dermed ødelegger eller skader fôr med en verdi på mange titusener, kanskje enda mer (prisen pr. ball passerte 350 kr rundt juletider) kan man i allefall forstå at enkelte blir frustrert. Hos meg stod det ni elg ved rundballene i 2 måneder i vinter. Jeg kjørte bort de ballene som var hardest skadd så de fikk stå i skogkanten å spise istedet. Det fungerte nogenlunde, de spiste opp 10-12 ball og skadde ca 20 til. Jeg var derimot såpass fremsynt at jeg søkte om midler for støttefôring (holder elgen unna vei og jernbane ved å fôre hos meg) i god tid - og bestilte ekstra rundballer i god tid...

Og ironisk nok - hvis ikke det hadde skjedd, ville vi hatt omtrent like mye bjørn i Norge som i Sverige nå...

En kan vel også se for seg at hvor sterkt en populasjon med basis i få individer rammes av innavlsdepresjon vil avhenge av hvor nært beslektet opphavsindividene var, og hvilke gener de har med seg. Hvis man allerede i starten hadde nært beslektede individer eller individer som er bærere av en eller flere uønskede gener vil innavlsdepresjonen komme raskt og ramme hardt. Hvis det er to svært ubeslektede individer, og ingen av dem er bærere av noe som helst av uønskede gener, kan en se for seg at det går bra i mange generasjoner. I en teoretisk modell kan en jo også se for seg at innavl der foreldredyra KUN har positive genetiske egenskaper og ikke er bærere av noe som helst som er negativt for overlevelsen til dyra, kan gi en bestand av "perfekte" dyr. Om enn veldig lite tilpasningsdyktige... I den skandinaviske ulvestammen er det vel liten tvil om at det har vært med en del gruff fra starten av, med tanke på deformerte rygger, kryptorchisme osv.

Flere har påpekt at det er noe merkelig med det som skjedde i årene fra 1860-1880. Riktignok var jakttrykket på ulv enormt sterkt, året rundt med alle jaktmetoder tilgjengelig. Men en sunn, normal ulvestamme skal da også tåle et enormt jakttrykk, og responsen på et slikt jakttrykk er ofte en økende reproduksjon som i stor grad oppveier for jaktuttaket. Dette har bl.a vært et av argumentene som har vært brukt mot jakt på ulv de senere åra - bryter en opp flokker/familiegrupper gjenetablerer disse seg i flere flokker/familiegrupper og man får flere kull. Parvoviruset er nevnt som en aktuell faktor i ulvestammens store nedgang, næringssvikt (svært lave hjorteviltstammer) en annen. Dette er på langt nær noe viktig poeng, men jeg synes uansett det bør nevnes fordi jeg ofte oppfatter det som litt unyansert når man enkelt og greit konkluderer med at det var jakt og jakt alene som utrydda ulven fra Skandinavia. Og i Skandinavia utryddet man ulven og har måttet jakte på hjorteviltet som ulven ellers ville ha tatt. Seigt og trasig arbeid det også?!? Jeg er av den oppfatning at det antakelig ville være konfliktdempende - på sikt - å innføre et visst antall nye individer med jevne mellomrom. Sette det i system. F.eks 5 individer, spredt utover forvaltningssonene i Norge og Sverige, hvert 5. eller 10. år eller noe sånt. Det ville bety at man hadde avklart ulvens fremtid, uttak av skadedyr ville ikke lenger være noen trussel mot bestanden, streifdyr i øst og vest kunne i praksis vært "fredløse" fordi de ikke lenger hadde noen verdi eller potensiell verdi for bestanden. Dagens forvaltning blir mye godt en "vente og se" situasjon, der de som rammes av konflikten aldri får noen avklaring om hva som skjer framover. Vil man få ta skadedyr om 1 år, 5 år eller 10 år? Vil ulven dø ut av seg sjøl (innavlsdepresjon) om 1 år, 5 år eller 10 år? Med et fastlagt, langsiktig system ville man i allefall slippe denne usikkerheten. Jeg tror det ville være enklere å leve med. Men jeg bor (heldigvis) langt unna ulvesonen...

Det er vel også en stor forskjell i risiko, for det er tross alt ikke så ofte øynene utsettes for en potensiell risiko under jakt, mens hørsla utsettes for en reell risiko hver bidige gang en trekker av. Hadde man bare kunne lukke ørene på samme måte som øynene, hadde jo ikke dette vært noe problem. At det _er_ et problem for enkelte illustreres tydelig når en kommer på fallet og skytteren kommer snublende gjennom lyngen med øra fullstappa av dasspapir...

Men for å bygge videre på dette resonnementet - en slik ulv vil jo ikke spre sine gener inn i alle ulveflokker i Skandinavia. I beste fall vil den etablere revir med ei tispe, og valpene etter dette kullet vil vandre ut og spre seg. I områder med allerede etablerte revir, vil disse ulvene ikke kunne etablere seg. Vil det da ha noen hensikt å opprettholde et sterkt vern av flokker/familiegrupper som består av etterkommere av de tre opprinnelige innvandrerne? Eksisterende flokker/familiegrupper vil jo rett og slett være et hinder for at de "nyankomne genene" får spre seg.

Gammel? Jeg er ikke 30 enda, og fikk senest på tirsdag beskjed fra en mann i hvit frakk at jeg bare måtte lære meg å leve med det. Hvis øresusen plaga meg mye kunne jeg spille litt musikk... Jeg er derimot såpass vàr for lyder at jeg helst ikke hører musikk i hele tatt. Og jeg er _ikke_ den eneste i min aldersgruppe som sliter med øresus på "motsatt" øre. Men jeg er forsåvidt helt enig i at det er en "demper-hype" for tida, men å antyde at det ikke har noe for seg oppfatter jeg rett og slett som litt dumt...

Først kokende vann med zalo (avfetting). Så skylling under varmt vann i springen. Neste runde - kokende vann med vaskepulver (koppvaskmiddel). Ny skylling under varmt vann i springen. Tørking i stekeovn, jeg er nok noe rausere med temperaturen, det blir gjerne over 100 grader. Har også prøvd å line opp hylsene på geledd på toppen av jøtul 3'ern. Delvis med suksess, delvis med litt for høy varme. Dvs at hylsene har blitt blå. Men de funker da fortsatt...

Hmmm, jeg har nettopp bestilt meg elementer fra Handler import på Ler, to gårder på 3x3 meter mot vegg kom seg på under 6 høvdinger, pluss et lag med pukk i bånn og en telefonstolpe som fundament for elementene. Har hatt ymse flettverksnettingkonstruksjoner opp gjennom tidene, og er dritlei av å flikke og mekke på disse.

Jeg har jakta med 243w i en del år, kjøpte en rem seven, standardutgave istedet for russefeiringa. Det begynner faktisk å *kremt* nærme seg 10 år siden *kremt*. Har antakelig skutt tresifra antall rådyr/rev med denne, uten at jeg har tall på det. Bortimot rekylfritt, mulighet til å veksle mellom tunge (105gn) og lette (65gn) kuler - hvis børsa di stabiliserer begge. Best muligheter har du selvsagt om du lader sjøl, men utvalget innen fabrikkammo ser ut til å være stigende for hvert år. Når jeg kjøpte denne var det nesten ikke å få tak i... Presisjon kommer selvsagt mer an på om du finner et presist våpen og ammo våpenet liker, enn kaliberet. Kjøttødeleggelse... kommer helt an på kuletype og treffpunkt. Verken bedre eller verre enn andre kalibre, er mitt inntrykk. Jeg har skutt rådyr med uegnede kuler (tynnmantlet Hornady) som var blodskutt fra fremst i bogen til inne bak indrefiletene, og jeg har skutt rådyr hvor en nesten ikke finner skader. Og jeg har skutt kråke hvor man nesten ikke finner kråka...

Mulig det er jeg som blingser her, men er ikke dette den årstiden hvor ulvetispa etablerer seg i et hi for å føde unger? Håper virkelig at Wabakken &Co har tatt høyde for at det kan være en alternativ forklaring, og at de ikke bare driver og slenger anklagelser i alle retninger. Det hadde jo vært litt av en story om tispa plutselig ble observert igjen med valper om noen uker... Ser for meg oppslagene i VG... "Ulveforsker trodde ulvetispe var død - hadde glemt at ulvetisper går i hi for å føde" osv...

Husk at dette kun gjelder for denne ene kula. Andre kulekonstruksjoner (fasong på kula, butt eller spiss) vil gi variasjon i makslengden.

Ikke bare koster det deg skattepenger, dette er penger som går rett av jordbruksoppgjøret... Altså penger som i utgangspunktet skal komme landbruket og norske bønder til gode. Jeg må vel innrømme at jeg har vanskeligheter for å se den helt store nyttevirkningen...