Jibrag

Så det som definèrer en "ekte jeger" er altså at han holder seg til høyereverdig vilt som hjortevilt og skogsfugl, kanskje en rev i ny og ned, mens mer "mindreverdig vilt" som grevling, bever og kråkefugl får passere? Jeg skal forsåvidt være enig i at å skyte en grevling på reveåta er lite givende, jaktmessig. Men om en jakter på grevlingen, med skjellende hund eller hihund, er den et utfordrende viltslag. For min del er det jakta og jaktutøvelsen, ikke vilttypen, som er mest utslagsgivende for om det er skikkelig jakt, eller bare pælm og skyt. Jeg har mer respekt for den som tar med bikkja en senkveld i september og får stilt en grevling i los, enn den som sitter i en åkerkant 10.august og skyter en sprengkåt, nært uspiselig medaljebukk. Og, som sagt, tror jeg grevlingen er undervurdert som predator på en rekke arter. Ikke i første rekke på grunn av den enkelte grevlingens predasjon, men det antallet de til tider forekommer i.

I Hine Hårde tok jeg 11 grevling på en høst/vinter ut fra samme hi. Dette er et av 9 aktive hi innenfor 1km radius fra der jeg bor. En kjenning fikk dokumentert at lam var tatt av grevling for et par år tilbake, dette var lam på 10-15 kg levendevekt, på innmarksbeite. Rådyrkjea er nok veldig utsatt de første ukene, mens de enda trykker hardt. Da er det jo stort sett bare å gå bort til dem og ta for seg. Likeledes bakkerugende fugl. I tillegg er grevlingen et skikkelig morsomt jaktobjekt, både med stillende hund og hihund. Ser ingen grunn til at en skal la være å beskatte grevlingen, på lik linje med andre rovdyr. Grevlingens store fortrinn er jo at den klarer å holde bestandstallet oppe i perioder med lite småvilt/smågnagere i motsetning til reven - fordi den hovedsakelig spiser invertebrater. Jeg tror ikke hver enkelt grevling sin diett består av en stor andel bakkerugende fugl, egg, fugleunger, rådyrkje osv. men i perioder av året vil nok grevlingbestanden som helhet ta for seg rimelig grådig. Å tro noe annet synes jeg er rimelig naivt...

Den eneste offisielle definisjonen jeg har funnet er SSB sin: "Som tettbygde strøk regnes områder med minst 200 bosatt pr. 1. november 1980, og 3.november 1990 etter 1996 og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 50 meter. En hussamling som ligger mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen." Det finnes også en lignende definisjon i et eller annet lovverk (jeg har bare funnet et sted denne teksten er sitert: "En samling hus der avstanden mellom husene ikke er mer enn 50 m. For større bygninger , blokker, kontorer, lager industribygg og idrettsanlegg kan avstanden være opptil 200 m til ett av husene." Jeg finner igjen lignende definisjoner i flere "offisielle sammenhenger" (kartdata, NOU'er osv) så jeg går ut fra at dette med 50m avstand mellom husene er en forholdsvis grei huskeregel. Men jeg finner ingen klar, entydig definisjon. Spill dum om noen spør...

Finnes det noen fasit? Har ofte hørt påstander som at det ikke kan jaktes nærmere hus enn 200 eller 300 meter, ikke nærmere vei enn 200 meter osv. osv. men har til gode å se dette nevnt i lov, forskrift eller rundskriv. Så lenge sikkerheten blir ivaretatt tror jeg nok ikke noen kan nekte deg å jakte nært hus. Jeg har til og med jaktet UNDER et hus (etter grevling...)

Det henger en sånn patent på en skytebane oppi grenda her. Forøvrig er det ikke sikkert det er behøvelig med wire, et nylontau kan like godt gjøre nytta. Det er jo ikke så mye vekt som skal henges på. Kommer litt på avstanden. Forøvrig kan det være greit å utnytte tyngdekrafta. Dra skivene opp en liten bakke, og når du har skutt er det bare å slippe løs og vente i spenning... Sitter her og spekulerer over et par gamle plenklippermotorer og en haug havarerte sykler jeg...

Åh, de begynner lenge før det... Du skal ha jaktet mye med plotthund for å høre når den har tatt ut viltet. For min del høres den fortsatt likedan ut når vi tar den ut av bilen som når den kommer fram på skuddplassen... Og jeg har da litt erfaring med drivende hunder... Mitt største spørsmålstegn i denne sammenheng, er hvordan man klarer å komme med ideen om at en løs på drevet halsende stresser viltet mer enn en hund som ikke loser på drevet. Si meg, er det ikke derfor vi bruker drever og dachs på rådyra, slik at de skal ha kontroll hele tiden og høre hvor hunden er...?

Har jaktet med min i 11 sesonger, men da i .243 win. Med den har jeg skutt mangt, både rett og vrangt, noe var stort og noe var langt. Men den blir nok med noen år til...

Denne endringa henspeiler vel på overgangen fra at viltnemda gav kvote direkte til hvert jaktområde, til storvald-forvaltning der valdet får kvote (eller får godkjent driftsplan) av kommune/viltnemd og i større grad driver forvaltninga lokalt...

Bare det kommer 68gn Berger MEF i 6mm/.243 så blir jeg godt fornøyd...

Tja, dette handler vel mer om begrepsapparatet enn om hvor ulven egentlig stammer fra. Det man vel mener med at den stammer fra den skandinaviske ulvestammen, er at den stammer fra _dagens_ skandinaviske ulvestamme, og ikke fra eventuelle ny-innvandrere. Ellers er jeg enig i at argumentet om biologisk mangfold misbrukes støtt og stadig. Det er jo et tankekors at beiting og annen landbruksrelatert drift i utmark opprettholder et langt større biologisk mangfold enn de store rovdyra. Når dette påpekes, er det plutselig ikke biologisk mangfold som er viktig lenger, men det "opprinnelige" biologiske mangfoldet, altså eksklusive det menneskepåvirkede. Og skal en dra det argumentet langt nok, er det vel mer enn sau og beitebruk som må vike plass... Om jeg ikke husker helt feil, foreligger det et regnestykke et eller annet sted som viser at ulven alene okkuperer større ressurser (i form av bevilgninger og forskningstimer) enn det resterende biologiske mangfold til sammen. Og det er jo litt ironisk, når forskermiljøene innen andre artsgrupper ikke engang har nok midler til å undersøke om artene i hele tatt eksisterer på ulike steder. For noen år tilbake var det en "storsatsning" på kartlegging av biologisk mangfold i kommunene, der hver kommune fikk 50.000 til formålet. De fleste vil jo ikke engang klare å kartlegge kommunesentrum med en slik totalsum.

Hva med den andre gåsejegeren som har sneket seg i posisjon på motsatt side av åkeren?

Iflg Steves reloadingpages http://stevespages.com/405.html står den listet under .405

Utrolig hvor vanskelig det skal være å få et entydig svar på et enkelt spørsmål på dette forumet... I juridisk forstand er det såpass enkelt at alle voksne hanndyr over 1 års alder er jaktbare i bukkejakta fra 10.august til og med 24.september. At en kan bli tilgitt for å skyte geit med gevir, kan så være. Det gjør det ikke lovlig i juridisk forstand. Jakttiden er ikke knyttet opp mot om bukken har gevir eller ikke. Så får folk mene akkurat hva de vil om hva som bør og ikke bør skytes.

64gn win PP er nevnt, har også hørt flere som har fått gode resultater med 70gn Speer SP. Begge forutsetter rimelig slakk riflestigning for å få gode resultater. Det var forøvrig en knallende god tråd om dette på Sluttstykket. Jeg har kjøpt en pakke av begge kuletypene for å teste i min 222 Rem, og har akkurat vært ute for å testskyte 64gn Win PP. Det fungerte _ikke_. Mulig jeg hadde fått det til om jeg trikser litt med ladninger, friflukt osv. men jeg satser heller på lettere kuler som stabiliserer greit, istedet for noe som blir bare sånn akkurat. Hvis du sender en PM med adresse, kan jeg sende deg 94 stk 64gn Win PP og 100 stk 70gn Speer SP og kontonummer... Du skal få dem billig...

I løpet av sommeren har jeg endelig fått opp skikkelig hundegård, og det hadde jeg behov for. Hvor stort behovet egentlig var, ser jeg nå når den er ferdig. Jeg hadde fra før av to drevere stående i en hundegård, en laika i kjetting ved et hundehus og en halvstøver i kjetting ved et annet. I tillegg til enda en drever som går løst, og en gjeterhund som stod ved det TREDJE hundehuset. Sistnevnte er for tiden satt bort. (jeg jakter gaupe mens de andre leter sau, er slagordet som gjelder). Den løse dreveren er fortsatt løs. Ti tonn maskingrus i bånn for å jevne ut hellinga, jernbanesviller som står på kant og er bolta sammen som fundament til elementene. Flettverksnetting 10 cm under grusen rundt ytterkantene. To separate gårder på 3x3 meter med nettingelementer i veggene, stenger i dørene (det var tomt for nettingdører). Som påbudt i Sverige - forhøyet sitteplass som hundene rett og slett digger. Det er nordvendt, så de har ikke så mye sol annet enn om ettermiddagene. Og egentlig er det like greit, så slipper en å være redd for at det blir for varmt. Jeg trodde det skulle bli mer bråk av å ha alle hundene samlet - det ble omvendt, rett og slett helt herlig stille. Selv om hundene har utsikt over hele bygda og E6. Det går sau helt inn til hundegården, og det tror jeg heller ikke er noen ulempe. Har sett før at hundene blir mer eller mindre likegyldige til sau av det. Det ironiske er at nå har jeg en hundegård til overs... Det som gjenstår - bygge opp "inneavdeling" med tre separate "binger" inne og dør rett ut til hundegården. Nå flytter jeg hundene hver kveld og morgen, selv om de vel egentlig kunne gått ute nå på sommeren...

Legg også merke til at de forebyggende tiltakene er finansiert av den franske stat, mens man i Norge har avsatt en brøkdel av de midlene det søkes om... Ikke alle som er like begeistra i Frankrike heller... http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/article458102.ece

Jeg har tilsvarende kjennskap til samme person, fra flere år tilbake. Jeg deler også synet om at Mattilsynets håndtering av saken er vanskelig å forstå, hvis det er slik at de skal sette tilbake hunder etter en slik avsløring. Jeg synes derimot ikke det er rett å komme med personkarakteristikker slik enkelte velger å gjøre lenger opp her, og er helt overbevist om at det i slike saker er riktig og viktig å yte hjelp og oppfølgning både til dyra og menneskene som er involvert. I den sammenheng synes jeg dette er en meget god artikkel om baksiden av en sak som ligger opp mot den i Åsnes: http://www.nationen.no/landbruk/article3612938.ece

Her må en se på flere ting. Blant annet er det et poeng at stort sett all forskning på elg-ulv i Skandinavia er utført på vinters tid, altså mangler en skikkelig oversikt over ulvens predasjon av elgkalver fra fødsel til høst. Likeledes må en ta hensyn til at det er store forskjeller mellom flokker, både i predasjonstakt og kjønns- og alderssammensetning av byttedyra. I en svensk studie ble det undersøkt predasjonstakt i to revir i Dalarna i løpet av to vintre. Denne varierte mellom en elg pr. 4-5 dag. Likeledes er det gjennomført undersøkelser på kjønns- og alderssammensetning som viser store forskjeller, bl.a drepte en familiegruppe i Bograngen over 90% kalv, mens en familiegruppe i Nyskoga drepte bare ca 40% kalv. Det er en klar overrepresentasjon av eldre elgkyr. Effektene av ulv som predator på villrein er _umulig_ å spå. Det som synes å være rimelig sikkert er at hvis man overlater forvaltningsrollen av villrein til ulv, vil uttaket fra villreinbestanden variere enormt fra år til år, og det er høyst usannsynlig at ulven vil klare å holde bestanden stabil over tid. Noe forsåvidt DN også synes å ha store problemer med... Det står litt om det i denne rapporten http://skandulv.nina.no/SKANDULV%20NEW/Publikasjoner/Svenska%20pdf-filer/Skogsvilt%20III_II%2004_Sand%20et%20al_Vargens%20inverkan%20på%20älgstammen.pdf Men jeg er fortsatt kritisk til måten forskerne bruker tallmaterialet sitt på, for de har vitterligen undersøkt predasjon av elg på vinteren, og bruker dette tallet opp mot annen elgdødelighet i løpet av året (trafikkdød + jakt), selv om studieperioden bare utgjør alt fra halve til en tredjepart av året... I følge denne blekka tok Gråfjell-flokken ca 1 elg pr 3. dag i 2003 når flokken besto av 6 ulv. Det står også en del her http://www.nina.no/archive/nina/Publikasjoner/fagrapport/NINA-FR63-03.pdf blant annet fra studier i Alaska opp mot ulv-rein, der forholdsvis store ulveflokker drepte mellom 150-250 rein pr. år (to studieområder).

Denne er også aktuell: http://www.lapua.com/fileadmin/user_upload/esitteet/VihtavuoriInternationalReloguide2008.pdf

Da tar du ikke tettheten av beitedyr i betraktning. Innenfor dagens forvaltningssone for ulv mener jeg det beitet ca 50.000 sau totalt når sonen ble opprettet. I Oppland alene beiter det ca 250.000, i Buskerud ca 100.000. Jaktmessig ville sikkert presset på dagens forvaltningssone bli mindre, men totalt sett er jeg ikke i tvil om at konflikten ville øke. Samlokalisering av sau og ulv er utprøvd, og har vist seg å være et feilgrep.

Rovvilterstatningen baserer seg på en fullverdi erstatning. Det er altså gjennomsnittsverdien av et lam i ei besetning, hvor man regner 85% slaktelam og 15% påsett. Gjennomsnittsverdien for alle lam er altså ullverdien + 85% av slakteverdien + 15% av verdien av et påsettlam. I verdien til påsettlam ligger bl.a fremtidig produksjon og avlsfremgang. For søyer regnes 85% som avlsdyr og 15% som slaktedyr. Altså ullverdien + 15% av gjennomsnittlig slakteverdi + 85% av gjennomsnittlig avlsverdi, inklusive reduserte tilskudd og redusert fremtidig avdrått. Altså baseres det på at den tapte sauen erstattes av et påsettlam, som man ikke får tilskudd for (kun tilskudd for dyr over 1 år) og som vil ha en lavere avdrått påfølgende år. I tillegg kommer en slant til ulempeserstatning tilknyttet ekstraarbeid med dokumentasjon av tap osv. Altså - hvis du mister ei av de 15% søyene som likevel skulle slaktes, får du et veldig bra oppgjør for denne. Hvis du mister ei av de 85% søyene som skulle være med over vinteren, får du et relativt dårlig oppgjør for denne (fordi den erstattes som 15% slaktedyr). I snitt blir faktisk erstatninga rett - forutsatt at en får erstatta alt som reelt sett tas av rovdyr. Noe som på langt nær er tilfelle. Forøvrig er det ikke sånn at det er helt tilfeldig hvilke lam bonden plukker ut til påsett, det er nok stor forskjell på å sette på et lam etter ei god søye, som har elite eller semin som far, kontra å sette på et lam etter ei dårlig søye som har en ukåra vær til far. For mange har realiteten de senere åra vært at påsettet har vært de lamma som har berga over sommeren, altså et forholdsvis tilfeldig utvalg av besetningen.

I motsetning til de fleste andre land med utbredelse av ulv har vi ikke store, sammenhengende villmarksområder hvor en "hovedstamme" av ulv kan leve utenfor konflikt med mennesker. Ulven er for "arealkrevende" i forhold til de arealene vi reelt har tilgjengelig, og vi kommer aldri til å kunne ha en selvstendig, langsiktig levedyktig ulvestamme uten at det medfører store konflikter. Det er også det av de fire store som har den største utbredelsen/populasjonsstørrelsen utenfor Norge, og således en art vi ikke har noe spesielt ansvar for å ivareta. Det kan vi ikke si om jerv og gaupe. I prinsippet har Norge de siste naturlige leveområdene til jerv i Europa, i tilknytning til Europas siste villreinstammer. Ironisk nok har vi i tillegg vedtatt å ha en jervstamme i områder hvor det kun finnes tamrein - til tross for at vi vet at jerven fra naturens side hovedsakelig lever av villrein. Vi har også viktige utbredelsesområder for gaupe, spesielt på Østlandet, i Midt-Norge og delvis på Helgeland. Med tanke på kongeørn (og havørn) har vi særdeles viktige utbredelsesområder sett på verdensbasis. Men jeg vil påpeke at jeg ikke har sagt at vi på død og liv ikke skal ha ulv i Norge. Jeg er ikke noen fanatisk ulvemotstander. Jeg klarer bare ikke å se hvordan en skal klare å ha ulven her uten store konflikter, selv den forholdsvis lille stammen som er forutsatt i dagens politikk. Og med en så liten stamme vil jo den økologiske innvirkningen være minimal, fra et bevaringsperspektiv vil verdien være minimal - og hvis i tillegg man ikke klarer å redusere konfliktene, ser jeg ikke helt poenget.

Nåja. Et velkjent fenomen i områder hvor det er flekkvis mye beiteskader er uenigheten mellom grunneiere som vil redusere bestanden pga. beiteskader og grunneiere som vil ha en størst mulig jaktbar bestand over tid. I tillegg har man fenomenet trekkelg ... For all del, men er argumentet da altså at det er til grunneiernes eget beste å få elgstammen redusert av rovvilt, heller enn å forvalte stammen gjennom flertallsbeslutninger?

Viltforvaltning og skogsdrift er vel ikkje det samme? Mindre elg kan jo og vera bra for dei som driv med skog, tenk berre på beiteskade. Så sjølv om ulven kan gjere til dels stor skade lokalt så blir det feil å ikkje ta med at det faktisk finns einkelte positive sider. Slik du legger det frem her, kan det nesten høres ut som om ulvens evne til å redusere en elgstamme er noe helt unikt bare ulven kan gjøre. Det stemmer nok ikke. Å miste kontrollen over elgforvaltninga kan neppe ses som en fordel fra et grunneierperspektiv. Å redusere en elgstamme, i tilfelle det blir beiteskader, er jo den enkleste sak i verden. Det er jo bare å skyte flere elgkyr. Grunneier får til og med inntekter fra en slik nedskytning. Å miste store deler av tilveksten i elgstammen på grunn av rovdyr, er et rent tap. Fra et grunneierperspektiv.

Nei, hakkandes gæli er det ikke, men det er fortsatt over det dobbelte av normaltap, og med 7 gjetere i aksjon skulle en kanskje tro - i allefall om en skal tro på uttalelsene til en del rovviltforkjempere - at tapene burde vært null. Det koker ned til at rovvilt og bufe ikke kan sameksistere, på tross av hva enkelte har sterke ønsker om. Og dermed må en akseptere at i deler av landet må vi tillate at terskelen for skadefelling er svært lav. Samtidig må en nok også akseptere at dersom en skal ha rovdyr, må disse få sine områder der de har førsterett. Og hvis problemstillinga rovvilt-bufè skal fungere, må nok denne problemstillinga få forrang. Dessverre betyr dette at enkelte får rasert jaktmulighetene sine. Og ja, heldigvis rammer ikke det meg. Jeg sitter komfortabelt, og det er en enkel uttalelse å komme med fra min lenestol. Jeg har forståelse for at enkelte blir opprørt av det, jeg ville blitt det samme om jeg var i den situasjonen. Dagens rovviltpolitikk fungerer på noen måter. En trenger ikke nødvendigvis å flytte alt småfe til vestlandet, men en må sørge for at småfe i områder med stort trykk av store rovdyr blir inngjerda. Det tror jeg er en langt mer langsiktig, og en langt mer økonomisk gangbar måte å skille rovdyr og småfe enn gjerder. Og dette må selvsagt fullfinansieres. I de områdene hvor dette er gjort, har man jo etterhvert klart å berge sauen selv om rovdyra går langs gjerdene og sikler... Problemet ligger i at man neppe klarer å gjerde inn nok areal til all sau vi trenger for å være sjølforsynt. Eksempelvis legger jerven beslag på svært store områder, i tillegg til gaupa. Delvis også bjørn. Ulven er faktisk en av de enkle i denne sammenheng, i og med at forvaltningsområdet er så lite som det er. Bjørnen er enkel i og med at den reproduktive delen av bestanden sprer seg sakte - binnene holder seg innenfor begrensete områder. Utenfor disse kan det lettere gis skadefelling på problemindivider. Men jeg klarer ikke å se hvordan en kan løse rovviltproblemene uten å ende opp med en form for kjerneområdepolitikk, i allefall ikke når det gjelder ulven og bjørnen. Det som kanskje er det drøyeste kapittelet i norsk rovviltforvaltning, er at vi har vedtatt etablering av et rovdyr som har rein som sin hovedføde, i områder der det kun finnes tamrein - dvs jerven. Normalt sett vil jervens diett bestå av ca 70% reinsdyr, og når man vedtar at den skal være etablert i områder uten villrein, men med tamrein, har en i prinsippet vedtatt at reindriftssamene skal fø på denne stammen. I mine øyne ligger dette nært opp mot tvangskristninga av samene og de overgrepene som ble gjort den gangen.