Jibrag

Zoonoserapporten http://www.vetinst.no/nor/content/download/410/3372/file/Zoonoserapport_2006_no.pdf fra veterinærinstituttet sier følgende: "Trikiner (Trichinella) er parasitter (små rundormer) som forårsaker sykdommen trikinose. Dyr og mennesker smittes ved å spise larver innkapslet i rått eller dårlig varmebehandlet kjøtt. Larvene utvikler seg til voksne individer i tarmen og parer seg der. Hunnene setter fri levende larver som beveger seg vekk fra tarmen til ulike muskler. Symptomer hos mennesker er i første rekke muskelsmerter, men sterke infeksjoner kan føre til død. Mennesket smittes oftest gjennom konsum av lite varmebehandlet svinekjøtt, men også hestekjøtt og kjøtt fra andre arter som bl.a. bjørn, isbjørn og villsvin, har forårsaket trikinose." og "Dyr Trikiner finnes sporadisk hos husdyr i Norge og ble sist påvist i to svinebesetninger i 1994. Dette var den første påvisningen hos svin siden 1981. Trikiner ble påvist hos farmrev i tre besetninger i Nord-Norge tidlig på 1990-tallet. Trikiner er vanlig hos polarrev og isbjørn på Svalbard og hos villrev i Fastlands-Norge. Av 393 rever skutt i 1994-1995 og 2002-2005 var 4,8 % positive for Trichinella. Mennesker Trikinose ervervet i Norge er svært sjelden, og det siste tilfellet ble rapportert i 1980." For et par år tilbake var jeg på et opphold på et av de større godsene i Sverige der det drives en del villsvinjakt. Mener de hadde felling på mellom 150-200 villsvin årlig, og var et av de stedene man hadde drevet jakt (og skjøtsel) lengst på dette viltslaget. Jeg var bl.a med og tok ut trikin- og blodprøve på villsvinene som ble skutt mens jeg var der, og jaktmesteren kommenterte at de aldri hadde fått påvist trikiner, selv om det hadde blitt tatt prøve av samtlige villsvin skutt på godset opp gjennom årene. (Alle fikk derimot påvist blod... ) Jeg synes forøvrig det er rart at man har fått et så utydelig svar fra Mattilsynet om kjøttkontroll - dette er en av arbeidsoppgavene til Mattilsynet, og normalt sett skulle trådstarter ha blitt henvist automatisk til rett instans. Det er i allefall min erfaring - jeg har hatt en del "svartgris" og villsvinkrysninger, og har alltid sendt inn prøve av disse etter slakting.

Trikset er nok å ringe politivakta før tusentipserne, i allefall om du mistenker at noen har oppfattet skytingen som ulovlig jakt. Det skal nok til en forholdsvis sær polis om han begynner å spekulere i lovparagrafer om du ringer, presenterer deg og sier at du nettopp har skutt en skabbrev på nærmere angitt sted og at du bare ville si i fra i tilfelle noen spekulerte på hva det var som foregikk. Tross alt - stort sett treffer en jo faktisk politi med sunt folkevett, som i grunnen vet at de har bedre ting å gjøre enn å drive og mistenkeliggjøre folk... Stort sett, ja...

Ja, du har selvsagt helt rett, det er en dårlig formulering fra min side. Det ligger noe bak det som jeg ikke helt klarer å formulere klart, men det går litt på hvordan grunneieren verdsetter og oppfatter sin egen jaktrett, og forholdet han har til viltressursene på eiendommen.

Viltfondsmidler kan ikke brukes til å dekke skuddpremieordninger. Ellers kan det kommunale viltrådet betale ut midler fra viltfondet til de formålene rådet selv mener er mest hensiktsmessige, såfremt det kommer inn under viltfondets rammer. Midler til f.eks kursing av revejegere, jaktorganisering, bygging av reve- eller kråkefeller osv. burde falle inn under denne ordninga. Jeg tror nok det er enklest å få gjennomslag for slike søknader dersom det søkes fra en organisasjon, enn om det søkes fra løst grupperte privatpersoner. F.eks at et jaktlag søker vil nok oppfattes som mindre seriøst enn om et grunneierlag søker, med vedlagt forvaltningsplan med mål og tiltak - og at man da søker om å få dekt kostnader med tiltak i denne planen.

Jeg har en tendens til å kjenne igjen min egen verdensoppfatning i Bakka sine kommentarer, så da må jeg antakelig ha misforstått problemstillinga. Men jeg synes rett og slett han er knakende god til tider... Uansett, jeg er ikke nødvendigvis enig i at fredning er noen løsning for å redde lave viltbestander. Jeg ser i mitt eget hjemområde, hvor skogsfugl har vært fredet i 13 år (tror jeg det var) at det ikke har hatt noen som helst effekt. Hva som hadde skjedd dersom vi åpnet for jakt vites selvsagt ikke. Jeg velger derimot å tro at det hadde hatt lite å si, i det store og hele. Generelt sett har jeg stor tro på "tetthetsavhengig jakttrykksforvaltning", dvs at jakttrykk reguleres rimelig godt etter viltbestandene. Når det er lite å jakte på er det få som gidder å jakte, og jaktsuksessen til de som jakter blir lav. Når det er gode bestander er det flere som gidder å holde på, de som prøver seg en gang tar gjerne en tur eller to ekstra fordi den første turen gav mersmak, og jegerne får mer i sekken. Jeg har også tro på at å åpne for jakt gir en større interesse for å drive viltstellstiltak, som vi jo diskuterer i denne tråden. Fredningsvedtaket her i grenda, som synes å være evigvarende, innbyr ikke akkurat til å røkte trapline rundt orreleiken eller i oppvekstområdene for skogsfugl. Tvert i mot... Jeg har derfor en plan om å få grunneierlaget til å gå bort fra fredning og over til forvaltning, som i mine øyne er den eneste farbare veien. Kanskje er fredning en del av forvaltninga, kanskje er brunfuglforbud en farbar vei, kanskje er sesong-baglimit lik fjorårets innlevering av rev+mårfangst på skuddpremieinnleveringa en vei å gå, vi får se. En ren fredning på 14. året har i allefall ingenting med forvaltning å gjøre. Da er vi snart på linje med IWC som må være det eneste tilfellet hvor næringas egen forvaltningsorganisasjon har vedtatt å legge ned hele næringa...

En av forutsetningene for dommen er ideen om at dersom det hadde vært noe lysere, ville det vært mulig å gjennomføre et ettersøk rett i etterkant av jakta. Min påstand er at ved en reell skadeskyting (dvs eksklusive et rent "kadaversøk") vil det være umulig å gjennomføre et sikkert ettersøk med påfølgende avfangningsskudd i tettvokste vestlandslier, med unntak av netter med helt spesielle lysforhold (snødekt mark, nær fullmåne). Ergo - hvis man mener at å utsette et ettersøk fra f.eks 21.00 om kvelden til grålysninga påfølgende dag medfører "unødig lidelse" må dette ramme bøjakta som helhet. Dette betyr altså at lysforholdene under jakta ikke innvirker på jegerens muligheter til å utføre et evt ettersøk, og så lenge det er nok lys til å skyte sikkert på skuddstedet, kan ikke jakta oppfattes som uetisk. Her kommer i tillegg rettens forståelse av de faktiske forhold inn. Retten er etter mitt syn pliktig til å innse at bøjakta ikke kan forbys, fordi det vil medføre at hjorteforvaltninga totalhavarerer i store deler av hjortenorge.

Har du lest Dag Bakka sin kommentar i siste Jakt? Man kan spore en viss uenighet mellom Dem selv og Ærede hr. Bakka, for å si det sånn...

Jeg er prinsipielt uenig i at man som jeger skal legge opp jakta for å hensynta et potensielt ettersøk - et ettersøk kommer som en følge av uheldige omstendigheter, og er noe en må forholde seg der og da. Så lenge jeg er så sikker som jeg mener jeg må være i avtrekksøyeblikket skal det være unødvendig å legge ytterlige føringer på jaktutøvelsen. Og så lenge jeg er så sikker jeg mener jeg må være i avtrekksøyeblikket, mener jeg det blir helt feil at andre skal påstå at jeg har opptrådt uetisk. Uansett om det er svarte natta eller høylys dag. Å jakte handler om å være i stand til å ta riktige valg. Den dagen andre skal begynne å ta mange av disse valgene for meg, kan jeg begynne å spille golf. Heldigvis er det langt dit enda, men vi er på god vei hvis vi er villige til å svelge slikt.

Forbeholdet er viktig, for en ser ikke hvordan lysforholdene er før en faktisk er der sjøl. I dommen påpekes det at det var snakk om ei bratt li der det var et industriområde på motsatt side av fjorden med en del lys-spetakkel. Hjorten ble skutt på 20 meters avstand etter at jegeren hadde observert den i 1.5 timer. Uansett er det ikke de faktiske forhold som er relevante for vår del, men det som står skrevet i dommen. Og i dommen står det svart på hvitt at det ikke var jegerens handling, men den etiske siden ved å skyte vilt i en situasjon der det ville være umulig å gjennomføre et forsvarlig ettersøk. Dette rammer stort sett all bøjakt på hjort mellom 2 timer før solnedgang og noen timer før soloppgang. Du skal ha særdeles gode lysforhold før du kan gjennomføre et ettersøk i tett skog midt på natta, spesielt på barmark. Etter å ha lest dommen er det mest uforståelige for meg at man har klart å finne to legdommere som faktisk er villige til å bli med dommeren og aktoren på en så underfundig paragrafridning. Det er godt mulig en slik dom kan forsvares ut fra en ren tolkning av paragrafer - men den kan ikke på noen måte forsvares ut fra en minimumsforståelse av jakt.

Her er en av de undersøkelsene som det ble henvist til lenger opp: http://www.bioforsk.no/PublicationAttachment.aspx?publicationid=8997&attachmentid=903 Når man får dokumentert et såpass høyt tap til rev (13 lam, 24,5%), samt at man i tillegg har så mye i kategorien "ukjent"(28 lam, 53%), vil det være veldig aktuelt å kjøre en skikkelig aksjon mot rev. Samtidig kan vel mye tyde på at besetningene i området bør få litt veiledning vedr. mineraltilskudd til dyra og snylterbehandling... Og i tillegg har man jo et svært lavt lammetall... 535 lam på 413 søyer er dritlavt, man burde jo strengt tatt kunne slippe 7-800 lam med det søyetallet... Men når det er sagt - hvis en forutsetter at halvparten av de "ukjente" lamma blir tatt av rev er det snakk om i underkant av 30 lam i løpet av en beitesesong på 3-4 måneder. I prinsippet kan jo det være en enkelt rev som står for hele tapet. Det er jo ikke sikkert at en storaksjon mot reven i området har noen effekt i hele tatt, om man ikke får tatt ut akkurat de individene som har spesialisert seg på lam.

Jeg tror studien du henviser til var på Jøa. På Inderøy var det i allefall ikke, da hadde jeg visst om det... Her er en oppsummering av flere studier: http://www.hjorteviltet.no/asset/13/1/13_1.pdf Hele rapporten heter "Rådyret i kulturlandskapet", NINA fagrapport nr 010 1995. Ikke tilgjengelig på nett, såvidt jeg klarer å finne ut.

Hva koster det?

Det blir antakelig bulvaner til leie på Steinkjer kommende høst, samt forhåpentligvis et enklere opplegg for jakta.

Og du har et forhold til hvilket praktisk utslag BC gir på slike avstander? Eller ikke...? Ja, men hvis du kjører med samme hastighet, samme kulevekt men bedre BC blir ikke forskjellen så enorm. I alle tilfelle er du avhengig av å kjenne avstand og kulefall ved ulike avstander når du skal skyte på såpass til avstand. Så hva er den praktiske forskjellen på ei kule som faller 31 cm og ei som faller bare 28cm? Oryx har en BC på .288, Scirocco'n ligger på .520 og faller 24 cm på 250 meter*. Begge kuler er høyest i forhold til siktelinja på 90 meter, Oryx med 4.4 cm og Scirocco med 3.8 cm*. Praktisk forskjell? Veldig liten, selv når du øker BC såpass mye som i dette tilfellet. (*Iflg PCB) Og større forskjell i BC innenfor dette vekt/kaliber-forholdet finner du ikke blant jaktkulene. Hvis du derimot endrer kulevekta til 150gn (og dermed også farta) men finner ei ladning med Mega som funker, ender du på samme resultat, dvs ca 24 cm kulefall - selv med ei kule med omtrent samme BC som Oryx (.330). (Jeg økte farta med 50 m/s i PCB, det burde kanskje vært mer). Men ved å øke farta vil du igjen gi kula mer påkjenning ved kortere avstander, raskere ekspansjon, og normalt sett også større mulighet for blodskutt kjøtt osv. Kurant argumentasjon det, men er det så viktig at det skal påvirke valget av kule...? Som sagt, om du skyter inn på 150m og skal strekke holdet til 250 begynner kulefallet å bli såpass mye uansett hvilken kule du velger i .308 at du er avhengig av god avstandsbedømmelse og god kjennskap til kulefallet på ulike avstander for å treffe godt. Jeg vil påstå at en bør velge kule/utstyr ut fra normalsituasjonen (du antyder 70-80 meter), og heller lære seg å håndtere kule/utstyr for de få ekstremsituasjonene. Det virker i allefall betydelig mer logisk enn å inngå heftige kompromiss for å være best mulig utrustet for situasjoner en kommer borti kanskje 1-2 ganger pr tiår.

I alle vekter/hastigheter/settedybder? Rart om du ikke skulle finne en kombinasjon som rifla aksepterer. Det synes i allefall å være ei god konvensjonell kule til en grei pris. Men jeg har inntrykk av at du ikke bare vil ha ei grei, rimelig kule men også litt langholdsegenskaper, dvs jeg går ut fra at du har prøvd 150gn i en forholdsvis kvass ladning?

" Vi har undersøkt spora nøye, og kan no slå heilt sikkert fast at dei er falske. Her er det menneske som står bak, og nokon har lagt stor flid i å lage eit bjørnespor som ser ekte ut, seier Myhren, som leiar fellingslaget som jaktar på bjørnen i Sunnfjord." http://www.firda.no/nyhende/article3586812.ece

Hvis det ikke hadde vært ei krone i skuddpremie eller administrasjonsutgifter hos grunneierlaget jeg er medlem i, hadde jeg tjent 2.50 pr solgte småviltkort. Hvis vi ser revejakta alene går vi i heidundrende tap, på grunn av skuddpremieordninga. Bare for å nevne det for n'te gang, i tilfelle enkelte ikke har fått det med seg enda (DUH!), så argumenterer jeg ikke for at grunneierne skal selge kort på rev for å tjene seg rike, men fordi det betaler for en del administrasjonsutgifter, fordi det bringer jakta inn i mer organiserte former når det er snakk om større grunneierlag, og fordi det er så pissende små beløp det er snakk om uansett, når en tar skuddpremieordningene i betraktning. Men jeg har altså, i denne diskusjonen, stilt visse forutsetninger for at det skal tas betalt for jakta (dvs større, organiserte grunneierlag som har skuddpremieordning), men enkelte henger seg tydeligvis opp i at jeg mener det skal betales for jakta. Og de karakteristikkene de tolker ut fra dette får da for pokker stå for deres egen regning. Jeg har undervist lenge nok til å ha nok respekt for folk med lese- og skrivevansker til å irritere meg over sånt.

Kan nesten virke som om dette havner mer i kategorien mytiske spor enn mystiske spor...

Tja, hos oss vil førstegangsjegere få tilbud om å jakte rev på 100.000 daa i 9 måneder for 250 kroner, dvs det samme som fire halvlitere på by'n. Og skyter de en rev, får de hele beløpet tilbake i form av kommunal skuddpremie, med grunneierlagets skuddpremie på toppen (300 pr rev i år, til sammen). Så får de da lære seg å prioritere.

Det tror jeg også, for jeg legger inn en del forutsetninger jeg tror folk overser (kanskje de velger å overse det) og dermed blir det jeg sier virkende noe stivbeint. For, som sagt, på små terreng blir det drøyt å måtte betale for revejakta, og hos enkeltgrunneiere som gir tillatelsen direkte blir det også mindre hensiktsmessig med mer ordnede forhold. Jegeren spør, får tillatelse, jakter og rapporterer muntlig til grunneier. Ryddig og greit. Jeg mener derimot at det er en kjempefordel - spesielt om en skal jakte rev med hund litt mer aktivt enn en gang i måneden - at grunneierne organiserer seg i grunneierlag med litt skikkelig størrelse. Da mener jeg ikke elgvald-størrelse, men kanskje 10-20 elgvald sammenslått med felles småviltforvaltning og felles småviltkort. Men det er noen utfordringer for å få det til å fungere. Men som sagt, altså et grunneierlag på 60-100.000 daa, ett småviltkort som en betaler noen kroner for, slipper å forholde seg til en rekke smågrunneiere og alskens merkelige eiendomsgrenser (kun ytterkant og evt. privatmark innimellom), skuddpremieordning som finansieres av småvilt- og rådyrkortsalg med rapportplikt for den som ønsker utbetaling. Og da synes jeg forsåvidt også at reven kan inngå gratis på rådyrkortene. Men opp mot spørsmålet som trådstarter stiller så er det jo ikke noe fasitsvar. Enkelte steder vil det være utfordring nok å få jegerne til å gidde å løfte børsa når det kommer en rev, og da vil det selvsagt være enda vanskeligere å avkreve noen kroner i betaling for revejakta.

Ja, det er jo ikke sånn at det er noen tvang, det er helt frivillig. Og før noen andre påpeker det samme - det er ett ord, lyddemper. Og da eventuelt også lyddemperantipati.

Nei, først og fremst for å administrere skuddpremieordninga. Hvilke administrasjonsgebyr? Eksempel: Skuddpremie kr. 200,- - adm kr. 50,- = reél skuddpremie kr. 150,- Jeg tenker litt ut i fra den situasjonen jeg kjenner fra eget grunneierlag, der det bl.a betales ut styresgodtgjørelse til styresmedlemmer, bankutgifter, møteutgifter, det kjøpes inn kortblokker osv. osv. Det er ikke store utgifter, men de er reelle. Det blir selvsagt noe annet om en enkelt grunneier tar mot en femtilapp og bretter den i brystlomma på skjorta. Men da får du vel neppe noe skuddpremie heller. I allefall ikke fra han personlig... Hos meg blir regnestykket et annet - 250 kr i småviltkort, 4800 i skuddpremie, 4550 i reell skuddpremie. Men da har jeg selvsagt skutt litt mer enn en rev...

Og en annen ting... Noen som har erfaring med bruk av Rainier kuler til treningsskyting? Det er vel de billigste (i allefall hos Midway) disse dager. Og hva med pistolkuler - kan disse brukes?

Nei, først og fremst for å administrere skuddpremieordninga. Jeg har forsåvidt ikke noen motforestillinger mot gratis revejakt, det er ikke det. Men jeg synes at det fratar grunneieren en del av initiativet, det blir liksom litt slepphendt og enkelt. Og kanskje er det derfor så mange bare selger kort, og thats it? Når man ikke har noen forventninger om at det skal ha noen verdi, er det kanskje vanskelig å argumentere for at det faktisk har en verdi - også verdi som skadedyrjakt? Men pris må selvsagt stå i forhold til hva som tilbys - å betale for å jakte hos en grunneier på 100-200 daa blir selvsagt litt kostbart, for stort sett bruker en jo større områder. Pr. i dag betaler jeg 0,25 øre pr. daa på det lokale grunneierlaget, for å sette det i perspektiv (og får utbetalt 4800 i skuddpremie, totalt sett, og da er det et par skabbrever som har blitt trampa ned i myra)

Men hvis det er en så stor tjeneste for grunneierne, hvorfor evner de ikke å få til ei skuddpremieordning? Mitt inntrykk er at de fleste grunneiere gir litt fan i dette med viltstell, og har egentlig ikke helt trua på det. Stort sett vil det være andre jegere som får gleden av en økt matviltbestand, når dette skjer. Derfor synes jeg forsåvidt ikke det er grunneierne som skal betale skuddpremier heller - det skal være ei selvfinansiert ordning gjennom salg av rådyr- og småviltkort. Det er jo først da en får et samsvar mellom verdien av "tjenesten" og betalingen for "tjenesten". 100 kroner pr småvilt- og rådyrkort i viltstellsgebyr, 80% av dette betales ut som skuddpremie og de resterende 20% brukes til å sponse ungdom under 20 med materialer til revebås og kråkefelle, på toppen av midler fra kommunalt viltfond. Og fordelen med dette er selvsagt at det er de nepskallene som sitter hjemme og gleder seg til premiæreuka på rådyrbukken/skogsfuglen som betaler for skuddpremieordninga. En femtilapp eller hundrelapp pr. revejeger i administrasjonsgebyr fra grunneierlag bør man tåle, men da synes jeg som sagt de bør være voksne nok til å få til ei skuddpremieordning.