Jump to content

Jibrag

Members
  • Posts

    3,608
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    8

Everything posted by Jibrag

  1. Det som virkelig er ironisk i denne sammenheng, er jo at den artikkelen du linket til er fra et av de områdene i Norge hvor man virkelig har gjort en innsats for å unngå rovviltangrep, gjennom Spekedalsprosjektet. Det er vel 7 gjetere på vakt kontinuerlig gjennom sesongen i dette området, og sauen som beiter innenfor dette området er flyttet fra beiteområder innenfor ulvesonen. Likevel har de, såvidt jeg husker fra en av prosjektrapportene, et gjennomsnittstap på over 9%, og forholdsvis lavt gjenfunn av kadaver. Til tross for en svært høy kostnad med gjeting/tilsyn.
  2. Slaktern betaler da ikke et fullverdig beløp for et gjennomsnittsdyr, han betaler for en slakteskrott. Rovdyr dreper mer eller mindre tilfeldig i besetninga, og når det ryker med dyr som skal gå til avl så er det klart at dette må erstattes. Hvis det skal være en erstatning, må den i det minste være fullverdig. Ulla kommer også på toppen. For å sette det på spissen - hvis rovdyr tar knekken på en avlsvær som har en markedsverdi på et sted mellom 4-6000,- synes du da det er rett at bonden får en erstatning etter slakteverdien på 2-3 kr/kg? Dvs 170-180 kroner for en normal vær...? En annen sak er at den store "lønnsomheten" i rovdyrerstatningene er sterkt avhengig av hvor mye erstatninga avkortes.
  3. ?? så "silje" trekker grensa når hun går? ingen andre gauper inna for disse 200-500 km2? hallo..... vi hadde uttak av 4 forskjellige gauper på vesentlig mindre område under sist vinters jakt. Ergo kan du gange 20 rådyr med ca 4 i vårt tilfelle. Vi klarte å finne 4 ferske spor, men hva med de vi ikke klarer å finne? Rundt 1990 gikk jeg en runde oppe i marka hjemme, en teig på ca 1500 daa, så 20 rådyr på runden. I 1998 jakta jeg med hund, en drever med meget godt søk og gode viltfinneregenskaper, på samme og tilstøtende terreng (til sammen ca 9000 daa). Jeg jakta _mye_ og hadde los på rådyr tre ganger, to av disse mest sannsynlig samme dyr. 98, 99 og 2000 var traurige år for den som var interessert i rådyrjakt på Innherred... Å si at gaupa har en rolle som bestandsregulator er neppe noen overdrivelse... Som Baktus sier - kvoteøkningen ligger 1-3 år etter bestandsutviklinga, men det ironiske er at dette faktisk er en kalkulert sak fra forvaltningas side, ettersom kvotene settes etter treårs gjennomsnittsbestand, og ikke reell bestand. Dette vil ikke bare si at kvotene blir alt for lave når gaupestammen er i sterk vekst, men at kvotene vil være i høyeste laget når bestandskrakket kommer... I år har vi dokumentert 23 familiegrupper på gaupe, mens treårs snitt vil ligge på 18 (17, 15, 23). Hvis vi i 2009 får 28 og i 2010 får 5 vil vi i 2010 fortsatt ha 18 i gjennomsnitt. Og altså samme grunnlag for å sette kvote som nå, når bestanden beviselig er i vekst... Og så får gaupejegerne skjenn for å ha desimert gaupebestanden...
  4. Hmmm, da kan vi vel gå ut fra at de også er klar over hvor effektive bl.a plotthunder og russerstøvere har vært på bjørnejakta i Sverige - og at de også lemper på forbudet i den sammenheng... Regner med at de fleste som leser ovenforstående setning stusser litt. For DN gjør jo ikke det. Tvert i mot, de er utrolig skeptiske til å lempe på forbudet om lpdh på bjørn. Og vet dere hva, kjære lesere. Det er første skritt på veien til å akseptere at byråkratene i DN faktisk driver med, noe de ikke har noe med å drive med - politikk. NEMLIG. QED.
  5. Norsk lovgivning på dette feltet er formidabelt enkel, den eneste begrensninga som eksisterer er at det kun er tillatt med "løs på drevet halsende" hund (dvs alle hunder, uansett rase, som jager med los over lengre tid enn noen få minutter) på nærmere angitte arter. Dvs gaupe, rev og hare, samt rådyr og hjort med kortbeinte under 41 cm boghøyde (også der uavhengig av rase). De svenske restriksjonene på hundebruk under bjørnejakt er egentlig geniale, da de kommer som en del av regelverket i forbindelse med utlysning av bjørnejakt for 2008. Dette er altså ikke lov eller forskrift, men en regulering av jaktutøvelsen av denne spesifikke jakta dette året. Dette gjør at man enklere kan gå tilbake på det, uten at andre enn naturvårdsverket trenger å blande seg inn. Forøvrig en noe merkelig ordlyd, der første del (antall hunder) er veldig spesifikt, mens andre del (hunder som "har ett arbetssätt som syftar till att hålla björnen i rörelse kontinuerligt.") er formidabelt lite spesifikt... Jeg tror de skal få vansker med å spesifisere dette nærmere...
  6. Disse restriksjonene har allerede kommet. "Naturvårdsverket beslutar att högst två hundar får användas samtidigt vid ett jakttillfälle som sker med stöd av detta beslut. Naturvårdsverket rekommenderar att hund som används vid jakten inte har ett arbetssätt som syftar till att hålla björnen i rörelse kontinuerligt." http://www.naturvardsverket.se/upload/04_arbete_med_naturvard/bjorn/N_bjornjakt08_411457408.pdf Det er jo ganske oppsiktsvekkende dersom DN velger å tolke lovverket helt etter eget forgodtbefinnende... For en løs på drevet halsende vil jo fungere som en løs på drevet halsende når den jager mårhund, og så lenge mårhunden ikke er nevnt i forskriften, er det juridisk sett ikke lovlig... Men det er vel "annerledes" når det er snakk om den forferdelige mårhunden...
  7. 3 helnorske. Det har vi i år. Osdalen, Langedrag og Polar zoo...
  8. Siste bestandsanslag var vel for bestanden sist vinter, og med et forventet antall valpekull på 22-28 er det vel litt tilfeldig i hvilke par/familiegrupper foryngningen lykkes. Osdalsparet var nevnt i siste bestandsrapport...
  9. Såfremt det ikke strider med dyrevernlov og kravene i viltloven om human jaktuttøvelse, er det ikke noe forbud mot å bruke disse rasene til rådyrjakt. Vorsteher er jo brukt mye i både våre naboland og sørover i Europa som støtende/kortdrivende hund på rådyr. Kameraten hadde en strihåra utgave som fungerte helt utmerket på alt hårvilt.
  10. Plotthunden regnes som løs på drevet halsende i henhold til norsk regelverk. Selv om rasen fortsatt er lite utbredt, ble plotthunder brukt på et sted mellom 10-15% av alle bjørnefellinger i kvotejakta i Sverige i fjor. En av de mer merriterte bjørnehundene i Sverige er Öland til Rasmus Boström, som er en krysning mellom hamilton og finne. Russerstøvere brukes jevnlig. Men stort sett alltid i kombinasjon med en spisshund, evt en spisshund som kan slippes på rett etter uttaket. Ja, som trådstarter nevnte er "løs på drevet halsende" forbudt på alt annet enn hare, rev, gaupe og rådyr/hjort (de sistnevnte kun raser under 41 cm boghøyde). Løs på drevet halsende er hunder som skjeller når de følger spor. Merk forøvrig at en gråhund også kan være løs på drevet halsende og like forbudt som en dunker, mens en stumjagende eller ekstremt trang dunker vil igjen være lovlig på annet vilt... Begrepet er juridisk sett ikke knyttet til hunderaser. Jeg vil påstå at det ikke finnes noe faglig belegg for den inndelingen norsk lovverk gjør i forhold til løs på drevet og - i praksis - alle andre hunder. Det er en inndeling som stammer fra tradisjonen om to hundetyper som brukes på jakt etter hårvilt, støver-typen og spisshund-typen. Altså i praksis en tradisjon som begynte å utvannes på 60-70-tallet og som er enda mer utvannet nå, med et stort mangfold av ulike hundetyper og -raser. Det er jo lett å mistenke at et fortsatt forbud mot løs på drevet halsende er en veldig effektiv måte å holde jakteffektiviteten på bjørn og jerv nede, når en vet hvilken effektivitet svenskene har opplevd med plotthunder i kombinasjon med spisshunder. Nå begynner det forsåvidt å gå seg til her på berget også, men i praksis burde det vel ha lite å si for forvaltninga om skadefelling skjer med den ene eller den andre hunderasen...
  11. Jakter stort sett rådyr med 243 og 105gn Speer SP, har fungert utmerket i over ti år for mitt vedkommende. 308'n var valget før jeg kjøpte 243'n, og rådyra daua da også. Har også prøvd 222 rem og 35 whelen med eksakt samme resultat - stein hakke dødt ble rådyret. Har ikke rukket å prøve 45-70'n enda men jeg mistenker at jeg får samme resultat der også...
  12. Ser at dette er postet i pistol-forumet, men det er forsåvidt relevant for andre våpentyper også. Treverk er nevnt som et moment, kikkertsikter i forhold til jaktbruk er et annet viktig moment. Store temperatursvingninger, gjerne kombinert med fuktig uteluft og fukt generelt, er en genial måte for å ødelegge et kikkertsikte på. Spesielt rimeligere modeller. Både med tanke på innsig av fukt, men også med tanke på holdbarheten til tetningsringer osv.
  13. Jibrag

    Kulefall 222 rem

    Jeg tror nok humoren stammer fra kaliberbenevnelsen 222 win, som vel egentlig skal være 222 rem... Forumistene eeeeelsker slike småfeil... (meg selv inkludert )
  14. Jeg blir umiddelbart skeptisk til å artsbestemme en fugl ut fra beskrivelse fra en trønder på Danmarks-ferie...
  15. N-135 for 80gn kuler i 243 Win? Forekommer meg som et formidabelt ukurant krutt å bruke i dette kaliberet, jeg ville vel ha giret ned til N160 eller MRP... Jeg har prøvd å lade med N140 og 100gn kuler og det ble... merkelig. I Vihtavouri sine ladetabeller er raskeste kruttype N150, i ladebibelen går man ikke over N160. Prøv en annen kruttype og få fylt hylsene litt bedre, du...
  16. Sprenge? Dette er ammunisjon som er tiltenkt storviltjakt, altså skal Mega-kula ekspandere kontrollert gjennom en skrott opp mot 4-500 kg levendevekt. I en reveskrott på 6-10 kg vil denne kula knapt rekke å begynne å ekspandere før den har passert gjennom, altså vil du få mindre skader på reven av denne kula enn av lettekspanderende "varmint-kuler", f.eks 110gn Speer TNT som er tilgjengelig i .30-kaliber. Jeg har skutt en del rev med 180gn Nosler i samme kaliber, samt 200gn RemCL og 250gn Hornady RN i .35 whelen. Stort sett vil kulene fungere som helmantel når de passerer reven, med lite eller tilnærmet ingen ekspansjon, og lite skader på skrott og skinn. Men dauer, det gjør den. Forholdsvis momentant...
  17. Såvidt jeg har forstått er resepten spesielle jaktkort for de beste "hotspots" for kortnebbgås, med gratis utleie av bulvaner. Det kan også bli aktuelt å legge til rette ved å bygge ferdige skjul for jegerne, så det i prinsippet bare er å kjøpe kortet, plukke med seg en neve lokkebulvaner, og legge seg i skjulet. Det er dette det ligger an til på Steinkjer i allefall - men det er mulig det blir litt ulik praksis i ulike deler av kommunen.
  18. Nå må du lese hva jeg skriver. Etter hva jeg har fått med meg (bl.a i div artikler de siste dagene) er ikke denne bendelormen påvist hos mårhund i Skandinavia. Den er _kun_ påvist hos mårhund i Russland. Likeledes er det ikke påvist rabies hos mårhund i Sverige eller Norge, mens i Finland har man jo rabies - og hadde det også før mårhunden kom. Jeg ser ingen grunn til at mårhunden vil bli verre for hekkende fugl og ynglende pattedyr enn de rovdyra vi allerede har, og da som konkurrent til de rovdyra som fins her i dag og ikke som et tillegg. For meg som driver en del rådyrjakt kan jeg faktisk se en helt klar positiv side ved at mårhunden tildels fortrenger rødreven (noe som kan synes å være tilfelle i Finland), såvidt jeg har forstått er ikke mårhunden på noen måte like hard på rådyrkjeene som reven er. Artsdatabanken http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark61.pdf skriver følgende: "I Finland, hvor arten er nøye studert, har det så langt ikke blitt påvist dramatiske negative effekter på den opprinnelige faunaen etter at mårhunden koloniserte landet. Dette må bl.a. antas å henge sammen med at den er en generalist og derfor ikke beskatter noen av byttedyrartene uforholdsmessig kraftig. Den kan imidlertid lokalt gjøre betydelig skade på bl.a. bakkehekkende fugler i hekkeperioden. Effekten av arten vil imidlertid avhenge mellom annet av hvilke andre predatorer den må konkurrere med om ressursene (som f.eks. rev, mår, mink, grevling osv.) og selv passe seg for (f.eks. ulv og gaupe)." Folkehelseinstituttet http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5799&MainArea_5661=5799:0:15,1904:1:0:0:::0:0&MainLeft_5799=5544:55609::1:5800:35:::0:0 skriver følgende om den omtalte bendelormen: "Echinococcus multilocularis forekommer sjeldnere, men kan gi alvorlig sykdom. Rev er vanligvis hovedvert og smittes ved å spise smågnagere (mellomvert) med tinter. Hund og katt som spiser infiserte byttedyr kan også være hovedvert. E. multilocularis forekommer endemisk i revebestander over store deler av den nordlige hemisfære, bl.a. Sibir, Nord-Japan, Alaska og Canada. I Europa forekommer parasitten spesielt i Tyrkia og Sentral-Europa. Infeksjon hos mennesker med E. multilocularis er svært sjelden, også i endemiske områder, med en insidens varierende fra 0,03 til 1,2 per 100 000 innbyggere per år." Jeg synes debatten om mårhunden har blitt utrolig unyansert, og med hånda på hjertet kan jeg ikke si at jeg klarer å finne faglig belegg for det ramaskriket som media har skapt. Selvsagt synes jeg ikke det er positivt med stor predasjon av hekkende fugl, og selvsagt synes jeg ikke det er positivt om det kommer inn sjukdommer eller snyltere (som f.eks rabies eller den omtalte bendelormen), men jeg klarer bare ikke å se at mårhunden skal kunne gjøre noe stort utslag for noen av delene, opp mot dagens situasjon.
  19. noen som har det Tja, jeg betaler 45 kr/kg for å skyte "min egen" elg (jeg har areal til ca 1 dyr) - men får i tillegg min andel av overskuddet som deles ut fra jaktfeltet etter jakta. Så hvis jeg hadde trukket ut mitt areal, kunne jeg ha jaktet på elgen "min" kun for fellingsavgifta. Hvis en ser det i dette perspektivet (jeg har i praksis kjøpt jakteiendom/jaktrettighet for en elg) er det vel litt annerledes...
  20. Ja, hva er det den har av parasitter - og da mener jeg ikke det man påviser på mårhund i Russland, men det som er påvist på mårhund som er skutt i Skandinavia? Det er vel så langt to ting man har vært skeptisk på, det ene en bendelorm som kan gå over til mennesker og det andre er rabies. Ingen av delene er såvidt jeg vet påvist hos mårhund i Skandinavia. Så hva er det folk er redd for? At mårhunden skal få med seg dette når den er hjemme i Russland på familietreff, eller at bendelorm og rabies skal oppstå spontant når mårhunden finner igjen tryllepulveret sitt?
  21. Hvis du regner med en snitt slaktevekt på 60 kg (og det er vel forholdsvis god uttelling om en skal felle 1/3 kalv) og full uttelling på kvota, blir det 96 kr/kg omregnet til kilospris. Men da er ikke verdien av f.eks leie av seter tatt med, det bør vel tas ut før en regner om - og heller ikke evt tilleggsdyr. Jeg oppfatter dette som en forholdsvis stiv pris. Men nå er jeg vant til "grunneierpris" på hjorteviltjakta da... 45 kr/kg på elgen, betaler kun det vi skyter, dvs vi har muligheten til å finansiere det meste av kostnaden gjennom salg av kjøtt.
  22. Mer om dette med bestandsestimater: http://www.tronderavisa.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080701/NYHETER/618729427 "Ifølge NINA (Norsk institutt for naturforvaltning) har det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt gjennomgått observasjoner av binner med unger i 2007. – Totalt ble det gjennomgått 73 innmeldte saker hvor «yngling» var angitt. Bare i ett tilfelle klarer vi å verifisere at det dreier seg om en binne med årsunge, sier seniorforsker Henrik Brøseth i NINA. Og dette ene tilfelle var fra Trysil, hvor en registrerte en radiomerket binne med årsunge. – I ingen av de andre tilfellene kan vi med sikkerhet verifisere alder på ungene. Når observasjonene gjøres ut på sommeren er det veldig vanskelig å fastslå om det er årsunger eller fjorårsunger. I praksis må observasjonene gjøres svært tidlig på året for å være sikker, sier Brøseth til Trønder-Avisa." For å nå nasjonalt bestandsmål på 15 årlige ynglinger vil det altså måtte rapporteres inn 1095 registreringer av binne med unge®. Kanskje på tid å gjøre noe med metodikken?
  23. Har du røyka sokkene dine Jon Inge???????? Jeg får velge å tro at du skriver dette for å provosere.... Se for deg følgende bilde i bakhodet - Brynjar i bermudashorts og flip-flops på stranda i Thailand med en paraply-drink, midt i beste minkjakttida. Det kunne vært en realitet, hadde det ikke vært for rømninger fra dårlig sikrede norske pelsdyrfarmer. Kaldsvetter du nå, Brynjar? Jeg kjenner deg for godt til å godta at du jakter mink for å berge de stakkars ærfuglene, og jakter kobbe for å redde kysttorsken. Nei, jeg skriver det ikke for å provosere. Jeg ser helt ærlig talt ikke det helt store problemet med å få inn mårhunden i tillegg til rev, grevling, mår, mink, oter, røyskatt, andre rovdyr og rovfugl som predaterer småviltet. Og hvis DN var så skeptiske som de var (i motsetning til hva jeg tror, nemlig at de har lagd denne aksjonsplanen kun for å være politisk korrekte og for å sikre fremtidige overføringer på Statsbudsjettet) så hadde de hatt en aksjonsplan mot mink. Vis meg denne for å bevise at jeg tar feil.
  24. DN har i dag publisert sin aksjonsplan mot mårhund. http://www.dirnat.no/attachment.ap?id=7266 Ganske så fornøyelig lesning... men om de som har skrevet denne aksjonsplanen, spesielt den delen som omhandler uttak av mårhund har så mye praktisk jakterfaring har jeg mine tvil om. Først en liten selvmotigelse: "Erfaringsmessig er det ikke mulig å presse mårhunden ut av slike hiområder, verken ved å slippe på hunder eller benytte røyk." og noen avsnitt lenger ned: "Bruk av hunder er effektivt, både langbente hunder som sporer opp, forfølger og får mårhunden til å ”trykke” og ”spille død”, samt bruk av hihunder til å forfølge og støkke dyret ut av hi." Men jeg måtte virkelig trekke på smilebåndet når jeg leste følgende: "Av aktuelle hundetyper er dunkere eller støvere som benyttes til revejakt. Denne type hunder kan i tillegg suppleres med annen type hund som trenes til å finne mårhundens latriner, og dermed påvise mårhund i et område." Ut fra det jeg har lest om mårhundjakt i Finland/Russland er jeg da av den klare oppfatning at det er spisshunder som hovedsakelig brukes - i tillegg til hihunder, som vel oppfattes som den mest effektive jaktformen. Nei, det er kanskje like greit at: "så langt mulig bør slike ekvipasjer knyttes opp mot SNO så lenge som aksjoner har en offentlig overbygning." Så får SNO ta jobben med å trene opp eventuelle "latrinesøkshunder". For min del håper jeg det blir mye mårhund, det ser ut som et morsomt viltslag. Rabies har man vel ikke påvist på dem i verken Sverige eller Norge, og så lenge det ikke oppstår spontant er neppe sjansen større enn hos andre dyr.
  25. Så ulv, hørte skudd: http://www.ha-halden.no/artikkel.asp?Artid=187639
×
×
  • Create New...