Jibrag

200m snelle med tynn fiskesene, bind enden i høna og still snella til å slure rimelig lett (men ikke så lett at du får backslash på snella). Da er det bare å følge tråden, forutsatt at hiet er innenfor 200m. Hvis ikke har du retningen...

Fra den enkelte bondes ståsted? At gåsa pakker seg bort fra enga hans snarest mulig. På lang sikt vil derimot en bestandsnedgang være det beste, men for den enkelte grunneier er det betydelig enklere å få gåsa bort fra sin åkerlapp, enn å bidra til en generell bestandsnedgang. Kan bare snakke for kortnebbgås på innherred, men her er det i allefall satt mange hjul i sving som forhåpentligvis ruller av seg sjøl rundt 20 september.

Om ikke raskere og raskere, etterhvert som tyngdekrafta virker inn

Mitt valg: En enkel kniv med blad tilsvarende en gammeldags "tollekniv". Gjerne forholdsvis kort blad, gjerne nedoversvingt på tuppen. Ikke disse raringene som går rett opp den siste centimeter'n. Gjerne litt bløtt stål som er lett å sette opp etter det blir sløvt. Hvorfor? Jo, jeg bruker kniven til utvomming og slakting. Nedoverbøyd knivspiss gjør det enklere å åpne bukskinn uten å ta høl på vom og tarmer. Kort blad gjør det enkere å beskytte bladet med en finger/hånda når jeg skal inni dyret og ta løs mellomgolvet. Bløtt stål gjør at jeg ikke trenger å være redd for å kjøre kniven i bein når jeg rensker kjever eller tar ut rasshøl. Og det går raskere å få kniven kvass når jeg trenger kvass kniv. Jeg er en klabb til å kvesse kniv, så det blir sjelden bra uansett - da gjør jeg det heller flere ganger og har en nogenlunde kvass kniv hele tida. Jeg har forøvrig vomma ut av både rådyr og elg med en lommekniv med 3cm blad, det går det også. Tapetkniv likeså. Men det blir upraktisk i lengden... Samtidig bør den være rimelig enkel å rengjøre - jeg bruker samme kniven til å skjære bacon med. Morakniv av billigste type er helt kurant for mitt bruk, men de siste åra har jeg brukt en helt enkel jalla-kniv som fatter'n fikk tak i en gang i hine hårde dager. Men, i burdagsgave fikk jeg jaggu en Brusletto-kniv, så det blir vel den jeg tar i bruk i årets elgjakt... Den var snaisen, den... Kvassast kniven æ nånn gång hi haft...

Med 45-70 skal en huske at kulediameteren i utgangspunktet er omtrent lik den kulediameteren en vil forvente fra ei ferdig ekspandert premiumkule i .30 eller deromkring. Derfor vil penetrasjon, ikke ekspansjon, være viktigst. I Ladeboken er det påpekt at fabrikkladningene er bevisst lada svakt for å holde trykket så lavt at ikke eldre våpenmodeller går i total oppløsning om noen skulle finne på å fyre av fabrikkammo i dem. Det er nok en del å hente på å lade sjøl. Jeg er forøvrig av den oppfatning av at tunge kuler i .45-70 (400gn og oppover) i moderat hastighet vil ha mer enn nok penetrasjon og "omf" til å drepe det meste av norsk vilt. 490 m/s er den "hellige grensa" en må over for å klare storviltkravet med 400gn kuler. Om det er noe mål i seg sjøl er en annen sak. Dess mer fart, dess mer ekspansjon og dess mindre penetrasjon. Som sagt, sårkanalen blir stor nok som det er.

Gaupa lukter veldig ofte av sau...

De har vel måttet velge hund ut fra saurenhet, heller enn rovviltskarphet tenker jeg. Dessuten er det vel svært få hunder her til lands som kan slippes på fritt søk etter gaupe, de aller fleste som fungerer godt i gaupejakta slippes jo på mer eller mindre blodferske spor. Gaupejakt om sommeren er ikke enkelt, men jeg har full tiltro til at det finnes jegere i Trysil som behersker gaupejakt godt nok til at det skal være unødvendig å få inn utenbygdsjegere.

Det er jo ikke verre enn å sende inn prøve av kjøttet, og droppe det hvis det viser seg å være infisert. Villsvin er jo også en av de artene som sies å være oftere smittet av trikiner, men likevel finner man svært sjelden trikiner i villsvinkjøtt.

Grevlingen spiser vel stort sett eksakt det samme som villsvina gjør...

Du kan aldri tvinge noen til å bli en dyktig skytter i trengte, feltmessige situasjoner. Du kan heller aldri tvinge noen til å bli en god jeger i slike situasjoner (de to tingene trenger ikke å være sammenfallende). Men du kan tvinge hvem som helst å skyte 30, 50 eller 100 skudd i løse lufta, mot en blink osv. uten at verken du eller de har verken glede eller nytte av det. En annen ting vi godt kan diskutere, er nytten av å kreve oppskyting med alle våpen jegeren skal skyte med. Ja, det skal være en test på om våpen, skytter, ammunisjon, siktemidler osv. fungerer tilfredsstillende. Likevel er det enkelte som skyter opp i mai og først jakter et halvår senere, mange skifter ammunisjonstype, en del skifter kikkert og montasjer, osv. osv. Hvis argumentet om "en test på om våpen, skytter osv." skulle holde vann, burde det jo faktisk være slik at en var tvunget til å skyte opp med samme ammunisjon som en skal jakte med, kunne ikke skifte kikkert/montasje før jakta osv. Og ingen av oss vil vel dit, om det nå var praktisk gjennomførbart... Så hvorfor ikke en storviltprøve pr. jeger, valgfritt "jaktmessig" våpen, og så får vedkommende - når han har dokumentert at han presterer minstekravet for jaktutøvelse - selv ta ansvar for at våpenet fungerer tilfredsstillende når jakta starter. Det kreves jo ikke 30 øvelsesskudd pr. våpen...

Nei, det er ingenting bevisst med det, men en effekt av at gaupestammen øker og at gaupa er en utrolig effektiv rådyrjeger. Ja, det er derfor gaupestammen havarerer etter at rådyra blir borte, noe som skjedde i 1998-99 her i Midt-Norge, etter at det bare var reklinger igjen av en meget god rådyrstamme.

Men det store spørsmålet er vel om dette skyldes skyteferdigheter eller holdning, og om bedrede skyteferdigheter hadde gjort vedkommende bedre egnet til å jakte humant... Heller en som skyter et skudd i lufta og to i sporet, enn en som skyter et skudd i vomma og to i låret... (Eller helst ingen av delene) Jeg tror faktisk det er så enkelt at visse "jegere" ikke blir bedre egnet som jegere hvis de forbedrer skyteferdighetene. Det er noe helt annet grunnleggende feil som er bakgrunnen for at de driver som de gjør. Hvis de forbedrer skyteferdighetene tar en egentlig bare bort symtomene på problemet - de klarer prøven med glans, men fortsetter på samme vis i skogen. Hvis en da ikke tror at godkjent storviltprøve gjør en egnet til å skyte elg på 4-600m... (Har jeg jakta sammen med samme fyr, tro...?) Forøvrig, om det skulle være noen tvil, skyter jeg stort sett en god del mer enn 30-skudda sjøl, men med prøven har jeg samme erfaringer som Sako. Stort sett går det greit, men nervene ligger utapå. I år fikk jeg en rett utafor streken med ene børsa, og da skjøt jeg liggende. På trening klarer jeg å sette fem innafor ringen stående i 9 av 10 tilfeller, og ikke sjelden med forholdsvis bra samling... Men prøve er prøve...

Hvis du bygger taket fremover mot blinkene noen meter, slik at du ikke ligger med pipa ut i friluft, og gjør som en del har sagt her, nemlig å kle veggene med glava, hønsenetting og fiberduk over, vil du dempe mye lyd. Dette brukes også en del til å kle inn f.eks de viftene som trekker inn luft til korntørker på gårdene, og det hjelper forholdsvis mye. I praksis bygger du deg en lyddemper i stoooort format.

Jeg bruker alltid fatter'n som eksempel når dette kommer opp, jeg. Han er langt fra noen jeger. Når jeg skulle begynne å jakte, måtte jeg ha noen til å være "anstand" de første årene, og han tok jegerprøven og skulle skyte opp. Ikke skutt siden militæret. Dårlig syn på "master-øyet", så han la like godt om til links. Gammel mauser med en forferdelig dårlig stokk og en enda verre kikkert (og montasjen snakker vi ikke om) som samla på et A4-ark på en god dag. Når fattern møtte opp på skytebanen ble det varmt i grava. Flisspruten stod fra skivestativet når han skjøt treningsskudd. Hele tallrekka fra null til blink ble anvist - god trening for DFS-skytterne som var vant til rundinger, streker og flagrende anvisere. Når fatter'n la blyspiss i magasinet kom vissheten om at det ble dyrt å prøve mer enn en gang, og de tre årene han skjøt storviltprøven klarte han det, til alles overraskelse, på første forsøk hver gang. Jakta var annerledes. Vi er grunneiere på et jaktfelt med 14-15 elg tildelt årlig, og får 2-3 rådyrkort på samme område. Fatter'n var med og satt på post, i slagstøvler og varmekjeldress. Elgen fikk stort sett gå forbi. For langt, rusla for raskt, ikke sikker på hva det var for slags elg. Eneste gangen han fikk kjønnsbestemt en elg var når ei kvige stilte seg til og pisse rett foran posten. "Hu huka sæ i hop, derre e eittj hudyr!" kom det over walkie'n mellom russere og spanjoler. En tidlig novembermorgen ville han ha med undertegnede på "rådyrjakt". Jeg var rimelig lei disse rusleturene, der sluttstykket stort sett var glemt igjen hjemme og rådyra visste vi var på tur før vi passerte første grinda. Timen etter kom han hjem med et stor smil om munnen. Og et rådyr. Skutt på 20 meter, sikta midt i dyret - og det datt. Fattern sitt eneste skudd på jakt. Han gav seg etter den sesongen. Men skulle han virkelig fratas den gleden det gav han å ha ei jakthistorie å fortelle på resten av livet (igjen og igjen og igjen....) fordi han ikke skyter innertiere på tohundremetersbanen i stiv kuling og tett skodde? Angående treningsskudd tror jeg rimelig sikkert han hadde tatt ut både sitt og børsa sitt potensiale. Mer trening hadde bare gjort han mer usikker, og blåere i skuldra (han så ut som en Normanna blåskimmelost ei uke etterpå).

Har også en slik kreasjon liggende, men vi grov bare ut et høl i en bakke, la ned noe stein og trekubber, la kvist og torv over, og skufla jorda tilbake på toppen. Det er vel kanskje 4-5 meter fra en åpning til den neste, og et oppholdsrom midt mellom med en halvmeter higang inn til rommet fra hver åpning. Har vært rimelig jevnt brukt, men grevlingen har jo selvsagt utvida hiet en del... Det slipper en (stort sett...) hvis en bruker PVC-rør. Burde absolutt ha hatt flere sånne, nå satte du meg på tanken igjen. Og jeg som tenkte å kjøpe meg ei lita, snerten gravemaskin eller et graveaggregat til traktoren. Kunsthi på en dag? Si ti minutter, du...

Jeg lette opp dette i forbindelse med en annen tråd her på Kammeret, men det svenske myndigheter har gjort er egentlig (etter forholdene...) litt genialt i all sin enkelhet. Den svenske bjørnejakta er betegnet som "skyddsjakt" (tilsvarer lisensjakt i Norge) og krever et årlig vedtak fra miljømyndighetene for kvotetildeling osv. I dette vedtaket har de alltid nedfelt en del forutsetninger og restriksjoner, bl.a når og hvor det kan jaktes osv. I år har de tatt med forbud mot mer enn 2 hunder i fellingsvedtaket. Selv om jeg ikke nødvendigvis er enig i et slikt forbud, er det smidig å ta det i forbindelse med fellingsvedtaket, rett og slett fordi det da KUN er gjennomført for årets bjørnejakt, punkt slut. Det er ikke nedfelt i lov eller forskrift, og trenger altså ikke politisk behandling for å forsvinne før neste års jakt. Så kan man selvsagt si at det er en fordømrade udemokratisk måte å snikinnføre regler på, men etter forholdene synes jeg dette var smidig. Og et eksempel til etterfølgelse for norske myndigheter når de skal gjøre vedtak om lisensjakt på bjørn i Norge, for å forbigå forskriftene. "Under årets lisensjakt tillates løs på drevet halsende hund brukt under bjørnejakt, under forutsetning av at... osv"

Nei ,men du kunne no godt tatt med at folk er dømt for ulovlig ulvejakt før denne dusøren kom. Rett skal vera rett! Ja, hvis rett skal være rett må det vel også nevnes at forskerne påstår at annenhver ulv skytes ulovlig, mens myten om utsetting omhandler noen få individer i perioden 1980-1990... Poenget mitt er at en ubrukt dusør for bevis om ulveutsetting ikke er noe bevis eller argument mot at en ulveutsetting har skjedd.

Det har heller ikke dusøren for den som kommer med bevis som fører til domfellelse for ulovlig ulvejakt...

Ja, jeg mener at hvis AS Norge vil ha en vei gjennom et område hvor noen har beiterett, er det AS Norge som skal ta kostnaden og ikke den som har beiterett. Da har du ikke tatt i hardt nok. Det erstattes ca 35.000 av 130.000 tapte, mens tapene har økt fra 65.000 til 130.000 i perioden 1985-2005, og hele økningen har skjedd i områder med etablerte rovdyr. En trenger ikke å være rakettforsker for å tenke seg hva som har skjedd med de 30.000 som ikke erstattes. Samtidig er det som sagt forskjell på at alle besetningene mister 3-4 dyr, og at enkelte besetninger mister 20-30-40%. Når det er sagt har jeg forsåvidt senest i dag vært i lokalavisa og avdramatisert gaupa her i området. Vi har etterhvert ganske så mye gaupe i området (det observeres gaupe jevnlig), vi vet at gaupa går rett gjennom beiteområdene gang etter gang, men den ser ut til å være mest interessert i rådyr og heller lite interessert i sau. Det blir nok en oppgang i tapene i forhold til tidligere år, men ikke noe dramatisk. Men nå er det jo forholdsvis lite poeng å skrike ut om gaupa når den ikke gjør noen stor skade - men derimot den dagen tapene øker betydelig har vi en annen situasjon... Det var bare Miljøvernforbund-lenken som fungerte, og det er forsåvidt ikke noe nytt fra den kanten ser jeg. All den tid erstatningsutbetalingene skjer gjennom skjønn vil det være enkelt å så tvil om det er riktig eller ikke. Jeg synes forsåvidt staten godt kan betale reineierne litt ekstra om det skulle bli sånn, rett og slett fordi bl.a forvaltninga av jerv i Norge er en direkte hån mot samisk reindrift. Her har vi et rovdyr som fra naturens side er en spesialist på rein, og dietten består vanligvis av 70% rein eller mer. Nord for Trollheimen finnes det kun tamrein, men likevel har vi vedtatt å ha etablerte jervstammer i tamreinområdene. En trenger i allefall ikke å være rakettforsker for å skjønne hvem det er som må fø på jerven. Å drive tilsyn i såpass utstrekning at en skal ha ukentlig kontroll av hvert enkelt dyr er rett og slett ikke praktisk mulig, og at ei gruppe dyr kan lure seg unna i 2-3 uker er noe vi bare må leve med.

Det er godt mulig, men tapene har økt fra ca 65000 til ca 130.000 siden midten av 80-tallet, og hele økninga har skjedd i områder med etablerte rovdyrstammer. Grovt sett kan en si at et sted mellom 70-90.000 dyr dør av andre årsaker enn rovdyr. Dette er omtrent 3-5 prosent av dyra. Grovt sett vil disse tapene fordele seg jevnt ut over alle besetninger i Norge, slik at de fleste mister omtrent denne prosentandelen i løpet av beitesesongen. Hvis vi sier ei lita besetning på 100 dyr, hvorav 4% tapes, dvs 4 dyr. I løpet av en 4 måneder lang beitesesong, innenfor områder på flere kvadratkilometer. Kupert, ofte skogkledd. Har du noen idè om hvordan en slik sauebonde kan intensivere tilsynet for å redusere disse tapene? Det er nok en del å hente på den forebyggende sida, bl.a med tanke på god fôring før beiteslipp, snyltebehandling osv. Dyr i godt hold og generelt god forfatning klarer seg stort sett bedre enn lam med dårlig tilvekst og sau som skranter. Men å tro at en skal plukke opp mye av dette gjennom tilsyn, er nok utopisk. Kynisk sett kan en forsåvidt også si at det har mindre å si for den enkelte å miste 3-5% av besetninga årlig, enn om en enkelt bruker mister 20-30%. Der ligger det nok en stor forskjell. Hvis du ikke vet at vedkommende har unnlatt å gå tilsyn i denne perioden, bør du unnlate å antyde det. Nå har jeg bare skumlest denne saken i forbifarten i ei eller anna nettavis, men jeg har en klar oppfatning om at dette juvet kanskje ikke er den første plassen en bonde ser etter dyra. Det er heller ikke slik at en kan forvente å se alle dyra i løpet av en tilsynsrunde. Jeg har ca 40 sau og 80 lam på almenningen (ja, jeg vet hvor mange det er totalt men jeg har flere beiteområder og flytter dyr i mellom) og på en tilsynsrunde ser jeg normalt sett kanskje 10-20 av dem. Det viktigste i forhold til tilsynsrunder er jo ikke å sjekke hvert enkelt dyr, men å danne seg et bilde av hvordan dyra går, dvs om de er rolige, om det er lam som løper rundt og breker, om det er ravn i lufta osv. Eller kanskje Statens Vegvesen burde ta ansvar for at de har bygd en vei gjennom et område der bøndene har beiterett, og sikre veien mot beitedyr? Når det nå bygges vei over dyrkajorda mi, får jeg erstatning for jorda som forsvinner, samt ulempeskostnader. Altså en erstatningsutbetaling ut fra reell verdi av jorda i næringsøyemed. Jeg mister rettigheter/ressursgrunnlag og det skal erstattes. Hvorfor skulle det være annerledes i forbindelse med beiterettigheter? Nei, det påsto de ikke. Det er forskerne som påstår at det er så få rovdyr der oppe. Reineierne søker kun om erstatning for det antall dyr de mener de har tapt. Det regnestykket du legger frem er grov misbruk av statistikk, der man deler antall dyr beitebrukere mener de har mistet til rovdyr på det minimumsantall rovdyr forskerne sikkert kan si finnes. Da er det klart at forholdstallet blir feil. Forskerne hevdet jo for et par år tilbake at det fantes minimum 25 bjørn i Norge, mens DNA-analysene viste at minimum 126 hadde vært innom landet i løpet av 2006-2007.

Dette handler om årsakssammenheng. Dyr som dør av ymse andre årsaker kan deles i to kategorier. De som dør av årsaker bonden ikke på noen måte kan gjøre noe med, og de som dør av årsaker bonden har mulighet til å gjøre noe med. Eksempel på det første er dyr som er ut for ulykker osv, eksempel på det andre er dyr som går med sykdom/lidelser som kan behandles hvis dyra finnes raskt nok, eller som kan forebygges. Dyr som drepes av rovdyr havner i en annen kategori - en årsak som skyldes bevisst politikk, en politikk sauebonden føler han har liten innvirkning på, en politikk hvor han oppfatter at hans syn blir lite hensyntatt, en politikk hvor metodikken fører til en hardere belastning enn det politikken egentlig legger opp til (jfr. minimumsestimat på bestander osv), og en årsak bonden som regel nektes å gjøre noe med før tapene begynner å bli forholdsvis store. Senest for to dager siden var jeg ut med SNO og fikk dokumentert et kadaver pga gaupa, ca 4-500m unna hjemplassen min. Helt tilfeldig tok jeg en tur fordi jeg syntes ravnen var litt mer intens enn vanlig (det bruker å sitte ravn oppe i berga her), og helt tilfeldig oppdaga jeg lammet som gaupa hadde dratt inn i et bringebærkratt. Og enda mer tilfeldig var det at jeg fant lammet rimelig tidlig (drept natta før), for når SNO var der påfølgende morgen kokte det allerede av fluelarver selv om lammet var tildekt av en dertil egnet camomønstret fleecejakke, og dagen etter der igjen var ikke engang ravnen interessert. Dette tidsvinduet på ca 36 timer maks er det vi har til rådighet for å dokumentere kadaver i sommervarmen - som regel i sterkt kupert og skogkledd norsk fjell- og skogslandskap i områder på titalls kvadratkilometer.

For ikke å snakke om de dagene du går fra 30 tørre grader i opptent stue til 2-3 fuktige høstgrader utendørs, og tilbake igjen. Da er det forskjell på nitrogenfylt Zeiss og (ikke usannsynlig) duggfylt Tasco Pronghorn...

Fant kadaver av et lam gaupa hadde tafsa på her om dagen. Fant det på tirsdags ettermiddag, da var det så ferskt at det rimelig garantert var drept natt til tirsdag eller tirsdags morgen. La over en jakke og returnerte med SNO i hælene (les: bak på ATV'n...) onsdags morgen. Da hadde fluelarvene klekt og det kokte der gaupa hadde spist på lammet (hele ene bogen var borte). Lammet var så oppblåst at bukskinnet hadde sprekt og vomma tøt ut gjennom bukskinnet. I går hørte vi ravn og ørn oppe ved kadaveret på dagtid, og nå i morges var det helt stille. To døgn, så er det stort sett bare ull og bein igjen... Nytter ikke å legge ut ferskt kjøttåte i denne varmen.

Jeg tror kanskje det er litt med grevlingen som med havørna. Havørna er i første rekke en åtselfugl, som ikke innehar de store egenskapene til å drepe vilt sjøl. Likevel kan den være stygg med ærfuglen, og klarer å ta livet av dem på et vis. Ikke noen effektiv drapsmaskin som kongeørna, men fordi det begynner å finnes en del av dem og enkelte av dem lærer seg å ta ærfugl, kan de ha en innvirkning. Likeledes med grevlingen - den er ikke noen drapsmaskin, men den er en opportunist, og fordi det er forholdsvis mye av dem kan enkelte individer lære seg til å ta slike sjanser når de byr seg. Rådyrkje som trykker de første ukene, lam som ikke har lært seg respekt for livets farer osv. Hadde den vært en notorisk drapsmaskin, ville jeg ha merket det - jeg slipper jevnlig lam som er 3-5 dager gamle ut på beite og her finnes det bra med grevling. Jeg har aldri mista noe som det er mulig grevlingen kunne ha tatt. Ei heller reven. Likevel mista en kollega 3 km lenger sør flere lam til grevlingen (mener det var 3 lam SNO dokumenterte den gangen, året før var det 6 til reven hos samme person). Jeg "plages" mer med større rovdyr, som ørn og gaupe og sånn... (dokumentert ett til gaupa i dag, ørna har tafsa på et tidligere i år uten at det ble mer enn en antibiotika-kur ut av det)

Offentlig sted er noe helt annet enn tettbygd strøk...