Jibrag

Antallet er vel i grunnen ikke så nøye - hvis det går en eneste sau der kan du jo i praksis ikke slippe en hund som ikke er saurein. Men det vil selvsagt være et annet beitetrykk og bedre gjenvekst etter beitesesongen med et lavt kontra et høyt beitetrykk. Men mener du virkelig at det går 500 sau/lam kun innenfor eiendomsgrensene hos deg? Jeg har jo måttet redusere antall dyr i marka fra 60 sau med lam til 50 fordi beitetrykket ble for lavt. Det antallet du antyder ligger jo hardt opp mot det en kan påregne å ha på innmarksbeite. Godt innmarksbeite... Det er kanskje et betimelig spørsmål om det vil være praktisk mulig å slippe en hund som ikke er saurein inntil et saugjerde - både fra hundeeiers og saueiers ståsted. Et saugjerde er jo langt fra vanntett, og en hund vil klare å komme gjennom, i allefall om den er på sporet av noe. Mine drevere har i allefall ingen problemer med å finne steder å smette under, halvstøveren fyker over som om det skulle være den enkleste sak i verden. Plotten til kameraten har derimot aldri skjønt det der...

Nja, tja... Jeg kjenner til en del hi i området her, og stort sett brukes de av både rev og grevling. Ikke like mye, og noen av dem regner jeg som rene grevlinghi selv om jeg mistenker at reven er innom av og til likevel. I Hine Hårde fanget jeg en del grevling i 333CB som jeg satte i hiåpningen og stengte rundt (dvs viltet kunne kun komme i fella fra innsiden av hiet) og i ett hi fanget jeg 10 grevling og en rev i løpet av ett år.... I samme hi var det revevalper en periode et par år etter, mens vi alltid har funnet grevling når vi har jakta med hihund. Om vinteren mistenker jeg at reven kan gå inn i grevlinghi hvor grevlingen ligger i søvn dypt i hiet, mens reven bruker "overetasjen" som dagleie på styggværsdager.

Har en gammel Hundra, den gamle modellen. Batterilevetid på 2000 timer er oppbrukt to ganger, regner med at det jeg fikk satt inn for 6 år tilbake snart er oppbrukt. Dvs at peileren har vært med siden 1997. Har andre alternativer nå, men har vanskelig for å legge den helt fra meg. Det er jo en utrolig god peiler, med tanke på rekkevidde og retningssikkerhet. En satans god peiler, rett og slett. Er det noen som har vært inni'n? Dvs åpna halsbånd-delen (senderen) og kikka? Er det bare å sprette opp og kikke inn? Den er vel limt sammen, mener jeg... Noen som kjenner til batterispesifikasjoner?

Ja, er de virkelig vanntette...? Mitt første par fungerte i ca 1 sesong før jeg måtte sende de inn, og endte opp med et helt nytt par på garantien. Kameraten som kjøpte samtidig har allerede gitt opp sitt par nr. 2... For all del - det er helt formidabelt å jakte med disse kontra å gå med øresus i 2-3 dager etter smellen, men om de nå virkelig er så fabelaktig solide som man vil ha det til stiller jeg en del spørsmålstegn ved.

Det møreste kjøttet jeg har smakt var fra en elg som var tilnærmet grønn på utsida når den omsider ble nedskjært. Men i samme slengen - vil ikke luftsirkulasjon være optimalt for mørninga? Jeg har ei vifte som bruker å stå på stua når det er på det varmeste om sommeren. Vurderer sterkt å ta den med til slakteriet elglaget bruker, for å få en liten trekk rundt skrottene. Så lenge en får ei god tørkehinne på skrotten kan den jo i praksis henge til kjøttet renner av beina...

Helst burde vel hver enkelt ha skogen helt for seg sjøl. Selv sanka jeg sammen nesten 50 sau med lam fra et inngjerda skogsbeite forrige uke, knapt 1000 dekar. Altså et område hvor det er tett mellom sauen. I går var jeg en tur oppi der med ene unghunden, og det er hare over alt. Åpen underskog med tett, frodig grasdekning som er perfekt for haren. Gi det et par uker, så er rådyra tilbake for fullt også. Og det beste er at jeg har det helt for meg sjøl, for ingen andre tror det finnes vilt der oppe...

Og dette er fortsatt ikke ment som reklame?

Det er jo litt etter hvordan en legger fokus også da. Vi begynte med sau for å spare oss arbeid med rydding av plantefelt, og etter 8-9 år nå ser vi at det neppe blir behov for å bruke ryddesaga lenger, i så tilfelle bare litt avstandsregulering og etterpussing. Sauen ordner den jobben. Og den garanter sikreste plassen å finne rådyr utover høsten er utvilsomt der det er beita av storfe tidligere på året. Jeg har ingen forklaring på hvorfor, men utover november-desember bruker de trøene å være sikkerstikk... Angående tilvekst på beite vil dette variere fra område til område, og gjerne fra år til år. De dyra jeg har på beite i lavlandet tar jeg hjem i august (de er hjemme nå) fordi etterveksten i skogen reduseres mye i denne tida. Oppe på almenningen har vi god tilvekst til ut i september, men sanker første helga i september fordi lamma er store nok da. Lenger opp i høydekurvene vil veksten vedvare utover høsten. Men dette finnes det nok ingen fasit på.

Jeg går ut fra at det ikke er slik at en med politimyndighet, fullstendig eller begrenset, står fritt til å tolke regelverket slik han selv mener det bør være, så snart han/hun har fått tildelt slik politimyndighet? Skadeverk eller grovt skadeverk, vil jeg tro. Erstatning. Bortfall av våpenkort. Jeg synes også det hadde vært et grovere tilfelle dersom du hadde politimyndighet, og forsøkte å forsvare handlingen ut fra et regelverk du var satt til å forvalte. Ja, noe sånt... Men det vil vel være forskjell på om det er et tilfelle hvor det er et tolkningsspørsmål om man hadde lovhjemmel eller ikke (feil lovanvendelse, eks. Dønna-saken kanskje?) eller et tilfelle hvor det ikke er noen tvil om at det ikke foreligger noen lovhjemmel (f.eks gå ut og skyte en tilfeldig hund fordi man ikke "liker" hunder. Og som sagt, også forskjell på om det er en legmann som utfører handlingen, eller en med politimyndighet som absolutt bør vite lovbestemmelsene. Ja, det er vel faktisk et spørsmål om eiendomsrett, som du antyder tidligere her - altså skadeverk på eiendom.

Dette kan kanskje brukes: [ur]http://www.politi.no/portal/page?_pageid=34,49023&_dad=portal&_schema=PORTAL&articles7_mode=skjemadetails&articles7_articleId=26503&articles8_mode=downloadskjema&articles8_articleId=26503&uicell=uicell02b&navigation1_parentItemId=1927&navigation1_selectedItemId=2297&orgUnitId=[/url] "Dersom du mener polititjenestemenn eller -kvinner har begått straffbare forhold i tjenesten, etterforskes dette av Spesialenheten for politisaker. En anmeldelse sendes til Spesialenheten eller politiet. Spesialenheten etterforsker så saken ved fem regionale enheter som avgir innstilling til lederen om hvordan påtalespørsmålet bør avgjøres." Og det man eventuelt må anmelde for, er feil lovanvendelse. For det er jo det som er saken her - at man har valgt å tolke regelverket slik at hvis man ikke klarer å fange hunden og den loser på rådyr, er det lov å avlive den, mens Hundeloven tydelig sier at det skal være snakk om "direkte angrep". Og den som må anmeldes er nødvendigvis SNO-karen (som skjøt) - han har begrenset politimyndighet, sannsynligvis ikke innenfor hundeloven, men i forhold til bl.a Viltloven. OG lensmannen, som SNO-karen måtte henvende seg til for å kunne operere innenfor Hundelovens rammer. Det kan forsåvidt være lurt å kjøre fire ulike anmeldelser - en for hver av hundene, mot begge tjenestemenn. Rett og slett for å behandle hvert tilfelle av avlivning for seg, ovenfor de to tjenestemennene. F.eks kan man hevde at skuddplassering på BC'n tyder på at det ville vært mulig å fange inn denne etter at dreveren ble skutt, og at dette dermed er et grovere tilfelle enn dreveren. Bare noen tips fra en legmann - sjekk med en jurist først.

Og hvis du handler direkte fra Knut Edèn sjøl kan du ende opp med å få en ny til mindre enn den prisen - jeg betalte 3250,- i svenske kroner (dvs 2600 norske) på messe i fjorsommer. Uten losindikator. Men da kjøpte jeg og kameraten hver vår... Kan forøvrig legge til at jeg ikke er så enormt imponert over peileren - i forhold til Televilts gamle Hundra føles den veldig billig. Blant annet har jeg hatt en del kontaktproblemer med batteriet i senderen. Den er veldig følsom for fukt/kondens. Hundra'n går og går og går....

Jøss, en drever som løper etter et rådyr omtolkes altså til direkte angrep, fordi hunden "forsøker å ta" rådyret. Jeg tror nok han har helt rett med tanke på motivet til hunden, men det er vel vurdering av evnene til hunden det svikter på. Lurer jaggu på hvordan det føles å bevege seg på så tynn is som den ærede Lensmannen gjør i denne saken... Han trenger jo ikke å møte i en eventuell rettssak, den har han jo forseglet utfallet på for lengst ved å komme med uttalelser til media som tydeliggjør en fullstendig feiltolkning av regelverket...

Da har du misforstått dommen. Mannen er ikke dømt for uforsvarlig jakt, han er dømt fordi det ville ha vært umulig å gå et ettersøk før dagen etter HVIS det ble nødvendig. Dermed kan alle som jakter fra sen ettermiddag frem til noen timer før soloppgang dømmes for det samme. Uansett hvilket utstyr de jakter med.

Hvorvidt losen holder seg innenfor et gitt område er nok like avhengig av hvordan dyra går i eksakt det terrenget, hvordan en jakter, delvis også hundens jaktsett (men i mindre grad dette). Jeg jakter teiger ned mot 2-300 dekar hvor losen holder seg innenfor terrenget stort sett hver gang, mens andre steder vet jeg med stor sikkerhet at losen omtrent alltid går ut og først begynner å ture borti neste ås. En vel så viktig betraktning er at de aller, aller, aller fleste rådyr som felles for drivende hunder, felles i løpet av de første 15 minuttene. Hvis det ble oppsatt statistisk, ville det være en negativ eksponentiell graf, med høyest felling de første par minuttene og gradvis eksponentiellt minkende derfra.

For min del synes jeg dette blir noe bakvendt, da jeg helt sikkert vet at en person som løper inn på naboterrenget for å avbryte en los forstyrrer mye mer enn losen gjør. At det jages inn vilt fra naboterrengene? All hjort, eller den hjorten hunden jager? Hvis hunden kommer inn på jaktområdet og tar ut viltet der kan jeg skjønne skepsisen bedre, men hvis det skjer hos meg ler jeg bare godt av at naboene får ødelagt jaktdagen ved at både hund og dyr forsvinner pokkerivold. Nå spisser jeg dette litt med vilje, fordi jeg kjenner igjen litt av argumentasjonen du bruker - jeg kjenner det igjen fra et nabojaktlag der jeg jakter elg. Jeg jakter med løshund i et område der det vanligvis jaktes med bandhund etter elg. Det meste av kritikken kom etter en formiddag da begge lagene jaktet opp mot grensa. I løpet av en time jagde hunden min først ku og kalv, så to fjorårsdyr, tvers gjennom hele postrekka til naboene. Fire elg ut av vår terreng, inn på deres terreng. Jeg kan ikke i min villeste fantasi skjønne hvorfor de klager. Eller hvorfor de ikke benyttet anledningen til å felle et eller flere av dyrene, jeg tror de hadde til sammen 6-7 skuddsjanser... Men det er tydelig at ideen om at en los som går gjennom terrenget tilsvarer omtrent det samme som å gå manngard, fortsatt står sterkt enkelte steder i landet.

Googling på temaet vil også få frem prosjektet til Atle Mysterud, som nok er det prosjektet som har undersøkt dette over lengst tid, og med nok kontrollgrupper til å si noe om effekten av beiting ved ulike tettheter av beitedyr. Ofte blir det fremlagt påstander om at saubeiting har en sterk negativ effekt, og uten unntak er det da snakk om tettheter som langt overstiger den normale tettheten av beitedyr i norske beiteområder. Prosjektsida: http://folk.uio.no/atlemy/sauindeks.htm Kronikk fra 2007: http://www.nationen.no/meninger/Kronikk/article2622996.ece Hovedkonklusjonene har vært at man har funnet positive effekter i områder med lavt beitetrykk, kontra områder uten beiting og med sterk beiting. Dette gjelder også for ryper, selv om de sier at områdene var for små til at disse resultatene kunne sies å være helt sikre. Antibeitestoffer har man ikke klart å påvise, selv i områdene med sterkest beiting. Såvidt jeg vet er disse stoffene kun påvist i laboratorieforsøk, aldri i feltforsøk... Med andre ord har øyene blitt tilbakeført til det økosystemet som har vært på slike øyer, nemlig kystlynghei som består av blant annet lyng og einer, et økosystem som nok er bedre egnet for å huse arter som ærfugl og gjess enn elg og rådyr - men like fullt et økosystem som er viktig på kysten. Såvidt jeg forstår er ditt ståsted at det er negativt at det jaktbare viltet har forsvunnet. Kanskje er det ikke dette viltet som skal ha fortrinn på slike steder. En oppvekst av lauvkratt medfører jo en homogenisering av landskapet, som gir et lavt artsmangfold, mens sauens vedlikehold av disse øyene gir andre arter et fortrinn. Jeg har også inngjerdet et område hvor det beites hardt med sau om sommeren. I den perioden er det lite annet vilt innenfor gjerdene. Men sommeren er ikke den verste tida for viltet, det er høst og vinter. Etter at sauen sankes om høsten, vil de hardt beitede områdene få en god ettervekst der sauen har beita. I områdene rundt har gras og urter blitt grove og trevlete. Innenfor gjerdene hos meg er det nytt, friskt grønt gress. Hvor tror du rådyra og elgen trekker i september-oktober? Ja, jeg ser det er mange her i området som mener det samme som deg. Det passer meg egentlig utmerket, for da får jeg ha mange av de desidert beste jaktområdene i oktober-november for meg sjøl...

Nå er ikke jeg noen jussprofessor, men jeg har forstått det slik at man ofte ser etter lignende lovbestemmelser når man skal tolke en hittil "utolket" bestemmelse. En slik har vi i forhold til nødvergerett for å verne bufe mot rovdyr. Det er lov å felle freda rovvilt i nødverge, under direkte angrep. En lovtekst som er svært lik - for ikke å si kliss lik - teksten i hundeloven. Tolkninga av nødvergeparagrafen har vært streng. Svært streng. Ikke bare skal man forsøke å avverge angrepet før man tvinges til å skyte, men faren for at husdyret blir drept skal være meget stor, og sjansen for å redde husdyret ved å skyte rovdyret skal også være meget stor. Altså snakker vi i prinsippet om sekundene mellom at rovdyret fysisk får tak i husdyret, til rovdyret har fått gjort så stor skade at husdyret ikke kan berges. Hvis den tolkningen som er brukt i forbindelse med nødvergeparagrafen blir lagt til grunn for tolkningen av tilsvarende bestemmelse i hundeloven, stiller jeg stor tvil til at hendelsen på Dønna er gjort med reell hjemmel i lov.

Den vanlige begrensninga for slipp på fellesbeite er at man har rett til å slippe så mange dyr som fôrgrunnlaget på gården kan fø. Det regnes ca 1.4 dekar/vfs. Altså, hvis en har et gårdsbruk på 100 dekar innmark kan en fø på ca 70 vfs, og følgelig slippe tilsvarende antall på fellesbeite. På http://kart4.skogoglandskap.no/karttjenester/beite ligger det en kartløsning som viser beitelagene i organisert beitebruk, med tall for bl.a antall dyr på beite, dyr pr km2 osv. I Finnemarka som vilma snakker om er det en tetthet på under 25 dyr pr kvadratkilometer, dvs en lav beitetetthet. De aller fleste beitelagene i landet har en svært lav beitetetthet, vi kunne lett ha produsert dobbelt så mye lammekjøtt. Ang. hvor lettjente penger det er å drive med sau, er alle penger lettjent hvis en kun ser på brutto inntektstall. En annen sak blir det hvis en ser nettoen, og regner med arbeidsinnsatsen...

Når bukkejakta ble innført med forbud mot jakt med drivende hund og forbud mot hagle, var intensjonen å åpne for en "kontinental jaktform", altså lokke- eller posteringsjakt på rådyrbukk. Altså ønsket man å styre denne jakta mot en spesiell jaktform. Dette fremgår av forarbeidene til lovendringa som åpnet for bukkejakt. Så lenge det ikke er båndtvang, og hunden "følges" (slik en drivende hund normalt sett følges, dvs på avstand) kan ingen nekte deg å slippe drivende hund på rådyr fra 21. august, såfremt du har grunneiers tillatelse. Og tro meg - torsdag går det mange rådyrloser rundt om i det ganske land. Jeg tror forsåvidt jeg satser på laika'n istedet...

Ja, det vil automatisk føre til at en del oppfatter hunder uten dekken som fritt vilt... Fokus må rettes på hvilke kriterier som MÅ oppfylles for at en hund kan avlives av rettighetshaver eller den han bemyndiger. Blant annet at lovverket krever at det skal skje under direkte angrep. Er det ikke direkte angrep, finnes det heller ikke lovhjemmel.

Nei, ikke når han mener de er ødeleggende, når de gjør "skade av vesentlig økonomisk betydning ". Duer som sitter og plukker spillkorn mellom kornstubben gjør ikke "skade av vesentlig økonomisk betydning ", ei heller måker som driter på frontruta på bilen. Ikke still deg i en situasjon der både du og grunneier risikerer bøteleggelse og det som verre er, bare for en måke eller noen ringduer.

Selvsagt, og jeg kan ikke si jeg har sett noen som har påstått noe annet. Hundeloven skriver derimot noe om at inngripen skal vurderes etter hva som anses nødvendig (annen ordlyd). Da mener jeg det er relevant at det er 5 dager til hunder lovlig kan trenes på drev på samme losdyr. Tolkningen av samme regel vil være forskjellig f.eks midt i rådyrkalvinga eller i dyp og tung vårsnø kontra fem dager før lovlig slipp. Jeg er ikke uenig, men jeg ER uenig i at det skal være blanco fullmakt til å skyte enhver hund som jager vilt den ellers er lovlig brukt på, bare fordi det er båndtvang. Det bør ha konsekvenser for hundeeier at hunden stikker av, uansett om det er et uhell - men jeg synes at konsekvensen i dette tilfellet, hvis det stemmer at det var et førstegangstilfelle og ikke noen umiddelbar fare for at hundene fikk tak i rådyret, er alt, alt for stor. Bot og advarsel, ja helt klart. Ikke vomskudd og det som synes å være en feltmessig avrettelse (forutsatt at opplysninger som er gitt stemmer).

Hvis en skal pirke, vet vi vel egentlig ikke annet enn at hundene er observert jagende i to korte tidsperioder, kl. 11.00 og kl. 15.30. Såvidt meg bekjent er det ikke kommet frem om hundene jagde sammenhengende mellom disse tidspunktene. Såkalt LUH på fagspråket... Sannsynligvis ingen, når dette skjer såpass langt utpå høsten som nå. Bortsett fra å tirre opp bukkejegere og jaktrettshavere, selvsagt. Opprinnelig kilde er vel de som skjøt hundene, gjenfortalt av Lensmannen. Med tanke på hva som har fremkommet av opplysninger om BC'n er det vel en del som tyder på at skytteren enten skjøt sitt livs beste fluktskudd på BC i "direkte angrep" på rådyr, eller at hunden har blitt avlivet på kloss hold, og historien dertil påpyntet i ettertid. Har du sett en BC i full spiker? Lykke til med hodeskudd der, sier jeg bare...

Ikke angrep, men direkte angrep. Vi har den samme ordlyden i nødvergeparagrafen, og der tolkes det steinhardt. Hvis det skal være "direkte angrep" skal rovdyret ha angrepet - fysisk - husdyret, OG det skal være en reell sjanse for å redde husdyret ved å avlive rovdyret. Jeg tror lensmannen sliter med lovtolkninga her. Hvis dette hadde vært hunder som var gjengangere, så hadde kanskje dette vært rett medisin. Muligens også for å statuere et eksempel dersom man var sterkt plaget av løshunder i området. Når det (angivelig, i følge hva jeg har hørt) er et førstegangstilfelle synes jeg det er alt for drøyt å avlive hundene på denne måten. I allefall når lovtolkninga synes å være såpass drøy som i dette tilfellet. Men jeg er selvsagt enig i at brudd på båndtvangen skal straffes - hardt - både når det er uaktsomt og med fullt overlegg. Men det er og blir forskjell på førstegangs overtredelse og gjentagelse. Og det er også forskjell på løshund etter drektig rådyr i dyp og råtten april-snø, løshund etter rådyrkje i juni, og løshund etter rådyr med kje fem dager før det er lovlig å slippe hund etter rådyr... Ikke juridisk sett kanskje, men i forhold til den skjønnsmessige tolkninga av hvilken skade hundens adferd medfører.

350gn Hornady, 55gn N135. http://home.online.no/~sivertb/temp/elgjakt/Fjoringdouble_mlyd.wmv Kulene til høyre stammer fra en av disse elgene. Jeg har gått opp litt i kulevekt og ladning etter dette, synes godt elgen kan vise litt bedre skuddtegn.