Jump to content

Jibrag

Members
  • Posts

    3,608
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    8

Everything posted by Jibrag

  1. Det er undersøkt på flere hold, men såvidt jeg vet er det ingen som har funnet oppkjøpere som er interessert. I Hine Hårde kjøpte Bøndenes Salgslag elgskinn, men jeg tok kontakt med det som i dag heter Norilia, og de hadde fått solgt sine siste elgskinn til Tyrkia med dundrende tap etter å ha hatt dem på lager i flere tiår. Altså - ikke interessert...
  2. En god del områder har gått i motsatt retning og påbudt hagle, av sikkerhetshensyn.
  3. Så hardskutt som gåsa er, er nok dette en taktikk som vil fungere svært dårlig. En vil rett og slett ende opp med kun skadeskyting, og ikke ei eneste død gås. Fem-seks mann i skjul over godt utplasserte bulvaner vil høres rimelig texas ut for den som ikke har vært med på det sjøl. 10-15 skudd på et halvminutt vil neppe være noe problem å få i vei for et slikt jaktlag, hvis det kommer brukbare flokker på skuddhold. På en måte skjønner jeg at "menigmann" reagerer. På den annen side - hvis en skal ha noe som helst håp om å stagge veksten i bestanden til kortnebbgåsa er det dette som er den eneste medisinen, innenfor dagens lovlige rammer.
  4. http://www.tronderavisa.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080930/NYHETER/627109182 "Lederen for det ene jaktlaget beklager hvis folk i området ble støtt av jakta, og beklager også at skadeskutt fugl landet inne på eiendommene til folk. Han mener likevel ikke at det har skjedd noe kritikkverdig, og tror at det mest var jaktformen og omfanget som folk reagerte på. – Vi har lyktes veldig med gåsejakta. Når vi ligger fem jegere på rekke og rad, og det er så mye gås så kan det bli voldsomt for noen. Men dette er måten det gjøres på, og alle er enige i at gåsa må beskattes. Det oppfordres til jakt på den, sier lederen av jaktlaget. At det ramlet ned hagl på hus og biler, mener han kan skyldes at det blåste kraftig i området – og at haglene ble ført av gårde med vinden."
  5. De siste dagene har det kommet mengder med kortnebb inn over innherred...
  6. Våpnet er jo strengt tatt ikke uregistrert. Den er jo registrert på en død person. Så da faller amnestiet ut. Den gjelder for kun for våpen som ikke er registrert i i noen registre. Fram til år 2000 var arv av våpen en rettighet. Etter det skulle det behovprøves. Søkes på vanlig måte. I den nye våpenforskriften er det åpnet for arv på inntil 3 våpen. Hvis du har et våpenkort fra før kan jeg ikke se at det skal være noe problem å få salongrifla overført til deg. Så det du i prinsippet sier er at hvis en har en del våpen registrert på seg fra før, vil det være en fordel å vente med å søke på arv av våpen til den nye forskriften trer i kraft? Sånn i tilfelle man skulle få avslag pga manglende behov...
  7. Hvis det er almenning (bygdealmenning eller statsalmenning) du mener, der flere har beiterettigheter, hogstrettigheter osv. så er det et almenningsstyre du må forholde deg til. I almenningen har hvert bruksnummer de rettigheter de er tildelt, verken mer eller mindre. Hvis en eiendom er tildelt beiterettighet, har en ikke dermed jakt- og eiendomsrettighet på det samme arealet. Bare beiterett.
  8. Og da har du brukt det offisielle bestandsestimatet på minimum 500 gauper... Mens den reelle bestanden nok er noe større. Så skal det vel også nevnes at det finnes en del gaupe i områder uten rådyr. Og det skal forsåvidt også nevnes at i enkelte deler av landet er det betydelig større tetthet av gaupe enn andre, og således vil disse områdene bli hardere utsatt. I mine hjemtrakter er det som sagt observert gaupe flere ganger i sommer, det har vært bra med rådyr og er fortsatt bra med rådyr å se - men etterhvert synes jeg vi ser urovekkende lite kje. Derimot har vi registrert forholdsvis lite tap av sau, selv i områder der vi vet gaupa har gått rett gjennom sauflokkene flere ganger. Min teori er (som jeg sikkert har nevnt flere ganger før) at gaupa foretrekker rådyr foran sau, så lenge rådyra er lett tilgjengelig. Men at den "slår over" på sau når rådyrstammen begynner å skrante.
  9. Jeg visste det! De jævlene leser på dette forumet! De har helt sikkert en plan for hvordan de skal overta jorden klar! Vi må iverksette tiltak snarest mulig før de skjønner at vi vet det! Vent nå litt..... Da leser de selvfølgelig dette også. .... Det er for seint! Vi er ferdige..... Jeg tror nesten du har et poeng her. I 2006 var det flere bjørner innom min heimkommune. Delvis store tap, mange observasjoner, slått elg rundtomkring, bjørn sett nesten helt inni kommunesentrum. I 2007 ble det organisert kommunalt fellingslag, etter det kan jeg huske en bjørneobservasjon i kommunen. De senere åra har det vært mye mas om kortnebbgås her i området. Vinteren/sommeren 2008 har det vært møte på møte for å få organisert jakta. Nå er det organisert gåsjakt i nesten hver en krok av Innherred - og nå har gåsa boikotta oss... Det er vitterlig "noen" som har kontakt med fuglene...
  10. Trenden er at det organiseres jakt flere og flere steder, og hvis gåsa vil ned på Innherred slipper den snart ikke unna områder hvor det er lett å få tilgang til jakt. Unntaket er fuglefredningsområdene i fjæra samt i en del vann - der gåsa oppholder seg en del på dag og natt. Dermed er håpet at gåsa holdes på vingene i større grad enn før. Det er da en får skuddsjansene. Jeg ser også at flere steder hvor det organiseres jakt legges opp til jakt over bulvaner, istedet for den jaktformen som har vært mest fremtredende de siste åra, dvs snikjakt i åkerkanten med rifle. Jakt over bulvaner vil gi mer effektiv jakt med flere skuddsjanser. Det er flere steder hvor riflejakta rett og slett er forbudt, både for å tvinge frem en mer effektiv jaktform, samt på grunn av sikkerhet - dette er jakt som ofte foregår på flat innmark rundt bebyggelse og veier. Vi har også hatt noen "villmannsepisoder" i vårt område, men håper vi kan unngå dette ved å organisere jakta slik at den jaktformen som er nevnt ovenfor favoriseres. Og det er langt på nær alle som er like fornøyd med det nå, men jeg håper det på sikt gir bedre uttelling og bedre jaktopplevelser, og forhåpentligvis en reell bestandsreduksjon. Det er tross alt det vi jobber for, vi som sitter på min side av bordet...
  11. Har kommunisert litt på mail med Ingunn Tombre hos NINA, i forbindelse med at NINA kjører et prosjekt på gåsjakt i Trøndelag og jeg har jobbet med organisering av jakta i Sparbu. Hun var ikke overraska over at det var lite kortnebb på Innherred enda, hovedbølet sitter og koser seg i godværet oppe på Svalbard enda. "Kortnebbgjessene er etter hva jeg forstår forstatt på Svalbard, men dårligere værmelding der nå de nærmeste dagene burde bety at dere får dem der snart! Så vær beredt med hagla... :-)" Oppfordringen videreformidles!
  12. Har også jakta noen år med en "custom" rifle i 35 whelen. En gammel mauser mod 2000 (ikke sammenlignbar med M98, bl.a kort uttrekker, sikring tilpassa kikkertsikte osv) hvor jeg fikk skifta både løp, stokk og montert en kahles på toppen. Har skutt en del elg med denne, og er meget godt fornøyd. Bra skuddtegn, korte fluktstrekninger, forholdsvis lite søl hvis kula sitter der den skal. Jakta med 200gn CL de første sesongene, nå går det i 250gn hornady RN. Synes egentlig ikke kaliberet krever premiumkuler, og hornady'n har fungert såpass godt for meg at jeg ikke ser noen hensikt i å skifte.
  13. Ok, har vært innom en gang til og målt med skyvelær, ene løpssettet fant jeg ut var ca 18,3 og 18,7... Sylinder og kvart (eller imp cyl), f.eks? Det andre var ca 17,2 og 17,5 dvs full boring... Målingene er nok langt fra helt eksakte, og det er vel også en viss sjanse for at russisk grovmaskineri har gitt litt ymse resultater fra gang til gang...
  14. Takker for svar. Noen stalltips om hvordan man evt kan finne ut trangborringa (uten å innom børsemaker)? Samt om det er 12/70 eller 12/76...?
  15. Var borti en liten kuriositet, for min del i allefall, i dag. Star har jeg alltid sett på som enkle, kurante brukshagler til en meget rimelig penge. Men i dag fikk jeg fremlagt en flott, brun lærkoffert med lås på, som ble åpnet - og nedi åpenbarte det seg en 100% feilfri (ubrukt) Star Baikal med to løpssett (og to forskjefter). Visstnok kjøpt rundt 1980. Et løpssett er en del kortere enn det andre, og merkbart tynnere i godset ved munningen, muligens 1/4 og 1/2. Det andre er ca 10 cm lengre og betydelig tykkere i godset. Antar det dreier seg om 1/1 og 3/4 om ikke begge er fullbora. Ellers er hagla veldig typisk Star, litt grov og tung, enkel maskingravyre. Litt grove tilpasninger av stål/treverk, grove slipemerker osv. Ser ikke spesielt påkostet ut. Påskrift like foran avtrekkerbøylen (enkel avtrekker) er IJ27 EHC Har hørt noen "rykter" rundt omkring at det skal eksistere en modell med betegnelse MC, som visstnok skal være noe mer påkostede hagler. Noen tanker?
  16. Må vel legge inn bildet av trofesamlinga til jaktlaget mitt og da, en liten samling bukker jeg og en kamerat har plukka ut fra bestanden. Er jo litt ekstra pes når en skal drive og lete etter de virkelig flotte trofèene, men sånn er det nå engang... Alle er forsåvidt skutt i los for mine bikkjer... Rart egentlig hvordan en skal klare å få tak i enten ungbukker eller returbukker (er vel mest ungbukker og et par godt voksne der), men det er vel kanskje fordi de "kapital-bukkene" vi skyter har mista geviret når vi kommer så langt som til rådyrjakta...
  17. Ah, men da er det jo ikke en ren hundeførerbørse... Jeg jakter elg, muligens noe kortere avstander, større vilt og forsåvidt også sjeldnere jakt i de virkelig dårlige lysforholdene. På "hovedbørsa" har jeg en Kahles 1.5-6x42, som jeg har jakta med i... tja... det blir vel bortimot ti år. Synes denne fungerer meget godt, sjelden jeg føler jeg har behov for 6x forstørrelse. Har brukt den litt på rådyr innimellom, og da synes jeg at 6x blir knapt. På den rene hundeførerbørsa (1895 i 45-70) har jeg en aimpoint. 9000 sc heter vel den. Jakta et par sesonger med dette, synes det fungerer meget godt til den bruken. Ingen problemer å prikke blinker på hundremeteren, ei heller å sette kula dit den skal i trengte situasjoner. Synes spesielt det er en fordel med den oversikten en får med et slikt sikte. Til ditt bruk synes jeg kanskje tipset om 2.5-10x hørtes rimelig greit ut. x 42 gir litt mindre å bære på, med tanke på "hundeføreregenskapene". Og i og med at du kommer godt under maksprisen din kan du kanskje satse på qr-montasjer og en aimpoint i tillegg...? Det er kanskje det helt optimale... Evt rett og slett åpne sikter...
  18. Har jaktet med drever siden 1997 og har enda ikke hatt los som har vart i mer enn 3 timer, og har måttet dra hjem uten hund ved to anledninger, og stort sett aldri hatt bruk for peil. Ved en av disse anledningene var det han tjukken i avataren min som hadde et tragisk møte med NSB. På mitt jaktlag er det basseten vi leter etter. Innjaging, innjaging og atter innjaging. Du får den hunden du fortjener. Uansett rase.
  19. Velg den av de kortbeinte rasene som du selv synes passer deg best, og gi den litt over gjennomsnittet bra grunndressur. Tren en del sporing med den før du jager den inn som løshund. Hvis det er kupert terreng bør du antakelig velge bort dachsen, i allefall hvis det er snakk om ur og denslags. Dreveren er nok den vanligste rasen blant disse, etter mitt syn av en meget god grunn, men jeg er langt fra objektiv... Eventuelt kan du gå for en kortdriver/støtende, f.eks wachtel, jaktlabrador, spaniel eller lignende.
  20. Jibrag

    Slakteåk?

    En sånn en. Viktig å få store kroker på endene slik at slaktet ikke detter av når det blir kløyvd og den ene halvdelen blir tatt ned. Ja, noe sånt. Jeg gjorde det omvendt og brukte en hel stang nederst, som på forhånd ble bøyd på begge endene, og sveiset på en 90-graders vinkel på toppen for å henge det opp i. Forsåvidt ikke så viktig, men rimelig enkelt å få til med et sveiseapparat og noen stålbiter... Jeg er langt fra noen proffsveiser, og får stort sett til like mye hønseskit som larver, men den saken der var rimelig enkel...
  21. Tror en må tenke litt på intensjonen bak de to lovtekstene som her omtales. Dvs forbud mot å skyte fra motorkjøretøy, og forbud mot å bruke motorkjøretøy til å avlede viltets oppmerksomhet. Jeg tror neppe dette var tenkt å skulle ramme harejegeren på stolsekken bak bilen, og heller ikke han som posterer ved en åker der det tilfeldigvis står en bil i grøftekanten som elgen oppdager. En viltnemdskar nevnte en gang til meg at han mente det måtte være greit å postere i bakluka på bilen hvis motoren var kald. Dvs at jeg ikke brukte bilen til å "snike innpå" viltet. Og han var forholdsvis konservativ i de fleste lovtolkningene, bl.a mente han at hvis jeg fant en skadd elg når jeg var ute med rådyrrifla eller hagla måtte jeg gå hjem etter elgrifla for å kunne avlive elgen. Likeledes tolker jeg "avledning av viltets oppmerksomhet fra jegeren" som f.eks bilkjøring og motorrusing for å skjule en annen jeger som sniker fram - ikke han som gjemmer seg bak bilen, eller sitter på framdekket på traktoren for den del. Der jeg jakter er i allefall biltrafikk og gjenglemte traktorer (og annen motorredskap) en klar del av kulturlandskapet der viltet surrer rundt dag inn og dag ut, og hvis en parkert bil eller en forbikjørende bil skal tolkes som "avledning av viltets oppmerksomhet" er vi på langt vei ferdige med jakta i mine hjemtrakter... Hva om et eller annet surrehode kommer kjørende og tuter når jeg sniker innpå en elg på morraskvisten - bryter jeg plutselig loven da?
  22. Finnspets-tispa til kameraten er faktisk sjelden stille både i hundegård og inne. Dachsen bråker mer (for ikke å snakke om plottene...). Hun fungerer bra på fugl, men har for lite rovdyrskarphet for vår smak (dvs stort sett uinteressert i både mår, mink og grevling).
  23. Jibrag

    Slakteåk?

    Snakk med en som kan sveise og skaff noe rundjern med ca 0.8-1cm diameter. Lag den som en kleshenger. Det trenger ikke å være rustfrittstål når det skal brukes så sjelden som det vi jegere har behov for, bare sørg for skikkelig rengjøring før og etter bruk. På jaktlaget mitt har vi en ekstra solid som vi bruker når vi flår av dyret, denne er sveiset av undertegnede og tåler å bli brukt til å taljedra skinnet av voksen elg. Sørg for å lag den bred nok for å få nok luft mellom låra på storoksen...
  24. Håper det er mange. Dess mer rådyr og høyere rådyrtildeling, dess verre er det å få kort for de som virkelig er interessert i jakt. Jaktlaget mitt har aldri hatt færre kort på hjemmebane enn i år. Vi jakter utabygdes. Når noen spør bruker jeg å si at kortselgere har valgt å prioritere de jegerne som IKKE bruker hele vinteren på å jakte rev og gaupe. Håper gaupa rensker bordet helt før jul, så den rekker å sulte ihjel sånn ca i mars-april etter jakta, i god tid før neste års beitesesong.
  25. Forrige året skjøt jeg ei 1.5 års ku på 154 kg og ei 2.5 års på 152 kg... Fikk heldigvis bytta bort kvotetildeling på kua mot en fjorårsokse (nabolaget hadde tatt ei generalavgjørelse og skutt fjorårsokse istedet for tildelt voksen ku - de ville heller ha kua gående enn en fjorårsokse) så det endte godt. Største kviga jeg har vært med på var 176 kg, valdansvarlig på storvaldet har tatt ei på 182... Nettopp på grunn av denne problemstillinga ble forslag om vektgrenser hos oss nedstemt (15 jaktfelt mot 2). Sikkerstikket er å ta dem når de beiter på innmark. Kvigene beiter nesten utelukkende på kne. Jaktmessig? Nei, men elgjakta i flatbygda her er nesten mer jobb enn jakt...
×
×
  • Create New...