Jump to content

Jibrag

Members
  • Posts

    3,608
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    8

Everything posted by Jibrag

  1. Gåsjakt i Sparbu På oppdrag fra Fylkesmannen i Nord Trøndelag har Sparbu Tildelingsområde fått ansvar for å organisere gåsjakt i gamle Sparbu kommune i nåværende Steinkjer kommune. Grovt sett avgrenset av kommunegrensene mot Verdal og Inderøy, Leksdalsvatnet, Borgenfjorden, Beitstadfjorden og Figga-elva. Undertegnede har fått delegert oppgaven, da jeg er representant i styret for både Sparbu Tildelingsområde (hjortevilt) og Sparbu Grunneierlag (småvilt). Pr. i dag er det gjort avtale med 18 grunneiere, hvorav det er skrevet kontrakt med 16 av disse. De to resterende regner jeg med er i boks i løpet av ettermiddagen/kvelden i dag. I tillegg har vi et par områder på lur hvor vi har lov til å jakte uten nærmere avtale, og noen som gir tillatelse etter henvendelse. Opplegget f.o.m 20/09-20/10 blir salg av døgnkort à kr 50,- med fritt utlån av lokkegås. Eksakt hvor mange lokkegås pr. jaktlag/jeger vet jeg ikke riktig enda, kommunen har kjøpt inn 144 og jeg skal forsøke å grafse til meg så mange som mulig... Jakta skal foregå med hagle, fortrinnsvis fra skjul over nevnte lokkegjess. Det er utarbeidet kart over hver eiendom, som skal foreligge i form av en gåsjaktperm jegerne får låne med seg. Innlevering av lokkegjess, fellingsrapporter og gåsjaktperm så snart som mulig etter jaktas slutt. Elektronisk versjon av gåsjaktpermen vil legges ut på http://www.steinkjer.kommune.no under avdeling for plan og natur. I tillegg selges småviltkort for resten av grunneierlaget, sesongkort à kr 250,- for områdene som ikke inngår i ordninga. Her kreves det at en spør grunneier før jakt på innmark, og ingen utlån av lokkegjess. Vil i tillegg opplyse om at det i år er organisert jakt på gås på hele Innherred - Verdal/Levanger samkommune, Inderøy kommune og Steinkjer kommune (Sparbu, Beitstad, Sør-Beitstad/Egge, Stod, Kvam og Ogndal). Nå venter vi bare på gåsa!
  2. Jeg har lagret et innlegg som i sin tid ble skrevet på usenet av Morten Vinje tilbake i 2002... Jeg går ut fra, i og med at all cred går til MV, at jeg ikke blir arrestert av opphavsmannen for å poste dette... "1. Puss ned treverket til du har planheten du ønsker. Begynn med grovt papir (gjerne med korning 60 eller grovere om nødvendig) og jobb deg oppover. Er overflatene ujevne, _må_ du begynne med grovt papir, ellers får du ikke pusset ned ujevnhetene.Er det store flater som er forholdsvis rette, er en pussekloss en god ide. Avslutt med korning 400 (eller deromkring) foreløbig. Ikke slurv på dette stadiet - det vil synes _veldig_ godt når du legger finishen. 2. Nå finner du frem en spruteflaske du fyller med vann. Juster dysen til fineste forstøving du kan få, og dusje overflaten til den er våt, men ikke så mye at det renner av den. La den tørke, og hjelp eventuelt til med en hårføner. Ikke bruk varmepistol - da kan treverket slå seg. Når treverket er tørt, vil du kjenne at overflaten har blitt grov og "skjeggete". Nå finner du frem slipepapir med korning 600, og sliper ned overflaten til den igjen er glatt. Dette er fort gjort. Tørk av alt støvet med en så vidt fuktig fille (bomull er bra), og gi den samme behandling med spruteflasken igjen. Gjenta dette til fibrene i treverket så godt som slutter å reise seg når det er vått. Siste gang du pusser over før neste skritt i overflatebhandlingen, bruker du lett hånd og raske bevegelser _i trefibrenes retning_. Puss til treverket er glatt og fint. Til slutt tørker du av med en _tørr_ og _ren_ bomullsklut. Har du tilgang på trykkluft, kan du med fordel blåse av overflaten først. Nå er det klart for beising. Få tak i en vannbasert beis - Herdins vannbeis er veldig bra, og fåes på pulverform hos fargehandelen eller hos Clas Ohlson i et utall fargevalører. følg anvisningene på pakken. Du kan også blande farger etter at beisen er klargjort for bruk. En nydelig mørkglødende farge får du for eksempel ved å blande fargene mørk eik og mahogny i forholdet 2:1. Erstattes noe av vannet med sprit (ekte vare eller denaturert), trenger beisen dypere inn i treverket. Dersom trefibrene nå skulle reise seg ørlite, pusser du med lett hånd over flatene med fin stålull - type 000 eller finere. Denne finnes også hos Clas Ohlson. Skulle det mot formodning dukke opp lysere partier som følge av dette, gjentar du beisingen og pussingen med stålull til du er fornøyd med resultatet. Skal du lakkere treverket, er det nå klart for det. Bruk en kvalitetslakk, tynn den ut og legg flere strøk. Blir finishen ujevn, kan du slipe den ned med fint papir(korning 600) og gjenta behandlingen. Det er svært viktig at lakkeringen foregår i et tilnærmet støvfritt miljø. Legg tynne og mange lag. Skal du polere treverket, er neste skritt å fylle alle de ørsmå porene i treverket slik at overflaten blir helt jevn og glatt. (Dette er ikke nødvendig når det skal lakkeres da lakken fyller porene selv, forutsatt skikkelig grunnarbeid slik jeg har beskrevet). Til porefylling bruker du kvistlakk (shellakk løst i sprit - forholdsvis tyktflytende) som du får ferdig i fargehandelen. Dessuten trenger du kokt linolje (ikke rå - den tørker aldri!). Stryk et fint lag med linolje over treverket til det glinser silkematt. Finn frem noen rene bomullsfiller, og dynk en av dem i linolje til den er gjennomtrukket. Ha deretter litt kvistlakk på kluten og begynn å polere treverket i små sirkelrunde og overlappende bevegelser, med middels hardt trykk mot overflatene. Vær raus med linolje men forsiktig med kvistlakken - tilfør litt med jevne mellomrom etter behov. Bruk samme kluten hele tiden med mindre du tar en lengre pause. Da stivner kvistlakken i kluten, og du må ta en ny. Hold på til treverket har fått en jevnt halvblank overflate. La kvistlakken tørke noen timer i romtemperatur slik at den blir hard. Deretter er det på med slipepapir (korning 600) igjen for å pusse bort overflødig kvistlakk. Til denne operasjonen skal du bruke godt med linolje, og tørke av treverket med hyppige mellomrom slik at du ser om du er flukt med treverket. Når du har en glatt og nesten seig overflate uten porer, er du klar for poleringen - siste hånd på verket. Gni treverket hardt inn med linolje og la den (linoljen) få tørke til den er begynner å bli seig. Nå masserer du linoljen inn i overflaten ved å bruke håndflatene og ikke noe annet. Hold på til overflaten ikke trekker til seg mer (det skal ikke ta lange tiden dersom du har vært nøye med grunnarbeidet), og tørk umiddelbart av overflødig linolje med en tørr og ren bomullsfille. La treverket stå tørt og varmt noen dager slik at linoljen herder fullstendig. Så kan du begynne poleringen. Dette gjør du med nok en tørr og ren bomullsfille. Gni med overlappende sirkelbevegelser til du ikke får dypere glans. Vil du ha glansen "fetere" og dypere, gjentar du siste delen av behandlingen beskrevet i avsnittet over. Om ønskelig, kan du til slutt polere med voks (en blanding av bivoks og parafinvoks) du får kjøp i enkelte møbelbutikker og lærvarehandler. Legg på et tynt lag, la tørke, og poler til slutt med en - *tadaaa* - tørr og ren bomullsklut. Ferdig. Brenn alle kluter med linolje etter bruk da de kan selvantenne! Prøv deg frem på et stykke av noenlunde samme tresort før du begynner, så ser du fort gangen i det. "
  3. Statistikken viser vel det stikk motsatte - at vi ikke er skapt synsmessig til jakt på dagen... I allefall ikke vestlendingene.
  4. Dette har jeg også hørt om før, men jeg husker ikke hvor. Det blir hjernen som spiller deg et puss. Må forøvrig si at jeg syns jegeren opptrådte ryddig i etterkant, la seg flat og gjorde opp med bonden. Han kan uansett ikke ha det lett nå. Akkurat dette har vel _alle_ som har jaktet litt i måneskinn opplevd. Selv jakter jeg en del rev på fullmåne utover vinteren, og det er ikke få ganger jeg har vært helt sikker på at jeg har sett en rev - når det har vist seg å være ei rotvelt, en grasdott eller noe annet som kaster skygge eller ligner ganske mye. Eller ei katt, en hund, en grevling osv. osv. Og nettopp derfor er det så viktig å holde hodet ekstra kaldt, tenke ekstra godt, ta seg ekstra tid, se en ekstra gang - før en løsner skudd. På mange måter har jeg medfølelse med jegeren, spesielt på grunn av måten han har opptrådt i etterkant, men likevel er det ingen tvil om at han har gjort en generaltabbe som han må regne med får konsekvenser - i tillegg til at det dessverre også kan få konsekvenser for mange andre.
  5. Etter hva jeg kan forstå har ikke jegeren brutt noen lov, men derimot en (muntlig - og muligens dårlig formulert i og med at det kan ha vært en misforståelse av tolkningen) avtale innad i jaktområdet. Hvis dere ikke har et regelverk som hjemler straff av jegere innad for brudd på slike avtaler, har du i praksis ingen annen vei å gå enn å ta det opp som en sak på årsmøtet i jaktområdet, enten denne spesifikke saken, eller som prinsippsak.
  6. Nja, du betaler for de vilkårene som står i regelboka til grunneierlaget du kjøper småviltkort av, men det er selvsagt smålig av grunneierlaget å ikke informere om slikt når du kjøper kortet... Du får høre med kortselger, det er absolutt ikke noen selvfølge at hver enkelt grunneier er fullstendig innforstått med regelverket i laget han er medlem av...
  7. Dette vil variere fra område til område. Noen grunneierlag tillater jakt på både ut- og innmark på småviltkortet, noen tillater jakt på utmark mens en må spørre hver enkelt grunneier om å jakte på innmark, og andre igjen tillater kun jakt på utmark.
  8. Enkelt spørsmål: Har gåsa fargesyn? Kan jeg, som kortselger, oppfordre til (eller, hvis det viser seg å være hensiktsmessig i framtida - kreve) at gåsejegere markerer seg med orange caps/pannebånd/vest eller lignende? Sikkerhet er et stadig gjenvendende tema ved gåsejakt på flate innherredsåkre...
  9. *kremt* Hjælp det itj å forandre på diætn hell da Vet ikke om det egentlig er størrelsa det kommer an på jeg, det kan synes som om en hihund egentlig kommer inn i hiet fordi han er genuint overbevist om at han KAN trøkke seg gjennom høl som er halve kroppsstørrelsen - og joda, det går pokker meg gang etter gang.
  10. Sørg for at det er du som går inn for å skyte fangskudd, og montèr det midt mellom rosenkransene på bukken.
  11. Enn for basset fauve de bretagne? He he skal ikke komentere den Fint at bikkja kom til rette hel og i go form Ja, for all del. Jeg vet godt hvor jævlig det er å sitte og spekulere på hvor hunden har tatt veien, selv om jeg har formidabelt lite erfaring med det - ett tilfelle på 16 år med drevere, og stort sett aldri vært avhengig av peiler for å finne igjen hunden... Men grunnen til det jeg skrev, er selvsagt at jeg er litt skeptisk til at en del gjør kardinaltabben i å gjøre seg avhengig av peileren istedet for å venne hunden til naturlig retur, og dermed sitter med skjegget fullt av postkasser den dagen teknikken slår feil. Som i dette tilfellet. Og, forsåvidt også fordi jeg har lignende erfaringer med nevnte rase (ett individ, trenger ikke å være representativt).
  12. Det ble noe kauk på radioen ja... "HÆ EIN FJOLING? Nei, ein grevling..." Vi prøvde forøvrig samme hund samt en østlaika i mellomperioden samme år, og tok en grevling for de to en senkveld.
  13. Andre dagen i elgjakta 2006, 100 meter foran en av postene. Ikke akkurat styggpopulært sett fra postenes side, men hundefører hadde en fortreffelig dag...
  14. Punkt en: så lenge det ikke er i strid med viltloven og bandtvang, og det var det jo her i denne saken. Ja, nå tenkte jeg mer generellt, og ikke spesifikt på denne saken. Nei, dette er jeg enig i, jeg misforstod deg muligens litt dithen at du mente at man skulle være i stand til å kalle inn hunden selv om man fikk tillatelse til å trene/jakte. Å bevise ulovlig slipp er jo så enkelt som å se noen med en hund uten bånd som ikke har fått tillatelse til å slippe. F.eks innenfor sautrøa mi eller på almenningen ville jeg ikke godta at noen gikk med hund løs, selv om den bare tusla rundt beina på dem, i beitesesongen. Men bare for å gjøre det helt klart, ser jeg et langt sprang derfra til avlivning av løs hund. Det mener jeg absolutt bør være helt siste utvei for å avverge direkte angrep, eventuelt som sanksjonsmulighet mot hundeeiere som er hyppige gjengangere. Og det mener jeg som sagt også er det eneste hundeloven hjemler.
  15. Dette stemmer nok ikke. Avsnittet i hundeloven som omtaler dette sier følgende: "En hund som nyttes som jakthund eller er under trening eller prøve for dette, kan slippes på en aktsom måte slik det er naturlig ut fra bruksformålet, når dette ikke er strid med viltloven eller regler om båndtvang. Det samme gjelder for trening og prøving av ettersøkshunder." Dette betyr ikke det samme som at hundeeier skal kunne kalle inn hunden i alle situasjoner. Det er vel forståelse for at det er en del som er uenige med deg om akkurat dette, inklusive undertegnede.
  16. Nja, det er tildelingsområdene (storvaldene) som har fått oppdraget, så i praksis skal det omfatte alle grunneiere i kommunen. Det er jo mange go'plasser rundt omkring og det hadde vært greit om man snart kunne fått litt opplysninger om hvor man kan få kjøpe kort. Ellers blir det vel som tidligere å møte opp på trappa med lua i hånda... Som sagt, det jobbes fra flere hold, men i og med at det er bønder som driver med dette og bønder som er grunneiere, ble det en sesongmessig totalstopp i arbeidet de siste par-tre ukene pga en aldeles vanvittig treskesesong...
  17. Eller lenger. Forskere og ornitologer hevder jo hardnakket at gåsa blir værende til den har spist seg mett/opp i kondisjon. Ang det Wæhre sier, så stemmer det at det var en del sædgås i området i fjorhøst. Ikke umulig at disse allerede har ankommet i år også. Passerte en flokk på 20-30 grågås i retning mot Leksdalsvatnet/Verdal i gårkveld, og jeg ser til stadighet kanadagås-flokker på 10-30 individer rundtomkring. Samt at det har ankommet 144 kanadagås-bulvaner til Steinkjer Kommune v/viltrådet, Inderøy Grunneierlag har handla inn en del, samt at det er økende antall i privat eie. Skal prøve å oppdatere om framdrifta i Steinkjer fram mot jakta. Sør-Beitstad/Egge skal visstnok ha opplegget klart, men jeg har ikke papirene foran meg.
  18. Hører flere som hardnakket hevder at de har sett flokker med kortnebbgås, men de gangene jeg har sett gåsflokker er jeg 100% sikker på at det har vært kanadagås (småflokker spredt rundt omkring) og forholdsvis bra flokker med grågås. Og den er det egentlig ei stund siden vi har hatt noen mengder av her innpå. Det er vel innsatsen nordpå som presser de inn på frodige innherredsbeiter...
  19. "Bonded"-kjøret, håper jeg virkelig... Hvis ikke spekulerer jeg jaggu på hva slags erfaringer folk velger jaktammo ut fra!
  20. Og spørsmålet kunne forsåvidt også vært stilt på en litt annen måte. At folk har erfaring med partizan er vel og bra, men den erfaringa som er mest relevant i denne sammenheng, er om noen har opplevd at den IKKE har fungert som den skal. Altså, påskutt elg som har blitt skadeskutt på grunn av ammunisjonsvalg, og ikke treffpunkt osv. Med oppskyting, innskyting, et og annet testskudd i løpet av sesongen, skudd mot vilt og nok ammo til å ha en sikkerhetsmargin mot å gå tom, må en raskt opp i to pakker à 20 skudd. Premiumammo koster vel drøyt femhundrelappen for ei eske ferdigrulla... Og da har jeg forståelse for at det blir kostbart for en stakkars student. Børsa, kikkerten og jaktdressen skal en tross alt slite på i flere år, så det er jo ei investering...
  21. Grunneierlaget jeg er medlem av har leid ut jakta (til egne grunneiere) for kilospris frem til nå. Fra i år selges jakta for fastpris, noe som er et prinsippvedtak som faktisk ble fremmet av jaktlaget. Rett og slett fordi vi mente det var jegerne som skulle ta risikoen med at laget ikke klarte å fylle kvota, ikke grunneierne. Prisen ble omtrent den samme som om vi hadde fylt kvota med kilospris, men litt lavere. I tillegg har vi satt en fastpris for tilleggsdyr (vi har et par dyr igjen fra fjoråret som vi muligens ikke tar i år fordi stammen trenger å ta seg opp litt...).
  22. Hmmm, for å pirke er det vel når kula bremser ned fra 1000 m/s at de virkelige kravene stilles... Selv bruker jeg 105gn Speer SP i moderat ladning til rådyr, betydelig under 1000m/s, blant annet fordi jeg ikke ønsker å ha så stor fart på rådyrkulene. Likevel er det selvsagt begrensa hvor mye kjøtt en klarer å skyte i filler rundt bogen på et rådyr...
  23. Prøv ei grønnfôrblanding, f.eks med havre, erter, fôrraps og raigras. Det gir god variasjon, noe som etablerer seg raskt, noe som tåler beiting godt (raigras). Sørg for å gjødsle godt, men ikke for mye. Ha heller på gjødsel flere ganger, og mindre i hver porsjon. Regn ca 25 kg nitrogen/daa for hele året, dvs hvis du bruker fullgjødsel 21-4-10 skal du ha på ca 125 kg på 1000 kvm. For dine 20 kvm vil det altså tilsvare bare 2.5 kg for hele året. Hvis du pøser på et tikilo rett etter du sår vil du ta livet av alt som vokser der (overgjødsling). Gjødslinga tror jeg er der det glipper hos mange. Enten prøver de uten (når de dyrker kulturvekster som nesten ikke gir avling uten gjødsel, på små flekker med skrinn jord og dårlige lysforhold...) eller de har på for mye. Egentlig kan en gjøre utrolig mye ugagn bare ved å gjødsle. Det blir utrolig frodig i skogen med litt nitrogen, fosfor og kalium... Hvis det en gang har vært dyrkamark, kan det faktisk være bra nok å leie noen til å kjøre en beitepusser over området på våren, og strø på litt gjødsel... Få bort det gamle, tørre, grove gresset og få opp nytt, frodig gress. Og evt. kjøre over med beitepusseren igjen og gjødsle på nytt tidlig i august. Et alternativ til beitepusser (hvis det er små områder) er en helt vanlig, men gjerne litt utrangert, plenklipper.
×
×
  • Create New...