Jibrag

Har en drever "unghund" (3 år, brukt lite før i år) som har gira seg opp på rev i år. Har hatt et par loser før, i dag dro hun i vei og fyrte opp mor si såpass at vi hadde halvannen time revelos sammenhengende. Gamlebikkja som gjorde brorparten av jobben, ungbikkja tok over i "innersvingene". Reven passerte i åpen storskog bare 50m unna meg uten at jeg fikk skutt, vinkla og kom rett på meg på 2m. Kasta og forsvant som et lyn. Jeg rakk akkurat å melde fra på radio'n før den passerte på samme avstand unna en av postene. Losen slutta, gamlebikkja fant rådyr et stykke unna der revelosen gikk, ungbikkja surra med noe annet (muligens også rådyr) rett foran meg, og da kom en rev smettende i tettskogen og stoppa på 4-5 meter. Og der ble den liggende... Revelos med drever er og blir en fornøyelse... Turer tettere enn en harelos.

Grevling er vel så logisk, den spiser mye bær.

En jaktkamerat har plotthundvalper for tida. Kanskje ikke noen utpreget revespesialist, men far til kullet fungerer i allefall godt på rev. Gaupe også, selv om det ikke er skutt noen for akkurat den bikkja enda (tror jeg). Mor til valpene er innjagd på svartbjørn, nylig importert fra Canada. Den store fordelen er selvsagt evnen til å stille viltet i stålos, samt at de tar kalde spor. Og så er det selvsagt morsomt å høre los fra du slipper bikkja ut fra bilen. Ligger på finn...

er det da tilfeldig at antalles svære okser med stort gevir er sjeldnere enn tidligere? vi har enda endel 15-20 taggere her i området men de er færre enn før.... Nei, det er ikke tilfeldig. Det skyldes helt enkelt at elgen skytes yngre enn tidligere, og jaktpresset er i større grad retta mot voksne hanndyr enn voksne hunndyr. Med dagens elgstamme har vi dessuten et helt annet jakttrykk enn for en del år tilbake. Området jeg jakter på ble slått sammen fra to mindre i 1965 for å kunne få tildelt en elg - nå har vi kvoter på 15-16 dyr i året. Genene til elgen blir dessuten ikke bedre fra år til år, den blir bare større.

- Hvorfor det? Det er fremdeles opp til jeger/hundefører, og hva slags anlegg hunden har. Jo for all del - jeg er helt enig, men spørsmålet er om det blir sånn i praksis. I går jakta vi et par-tre teiger med ei 4 år gammel drevertispe, 100% sikker på retur. Tror det skal en del til for å ødelegge den returen. Første drevet smatt dyret ut over innmark bak postene, gjennom en større skogteig inne på vårt jaktområde, og ut over en kommunevei der grensa til nabolaget går. Videre opp gjennom en ås der det ligger en del gårdsbruk, veier osv. Vi skulle bare jakte dette drevet på dette terrenget, og selvsagt endte det opp med at vi kjørte opp og henta inn hunden for å komme oss videre, og for å unngå å forstyrre nabojaktterrenget. Normalt sett ville jeg ha stått med Edènpeilen nede på veien der losen kryssa, og tatt inn hunden når hun returnerte. Senere på dagen dro vi i vei i et annet terreng. Losen vendte bort fra postene, over en ås og ned i ei gryte. Like ved en riksvei. Sendte en av postene rundt for å holde kontroll på veien, gikk etter sjøl. Losen slutta, og fordi jeg gikk etter en vei der losen ikke hadde gått, gikk jeg selvsagt beint på bikkja og ropte den inn. Det holdt på å bli mørkt, veien var litt for nært, losleia tilbake for hunden var lang og vi har mange jaktdager foran oss. Selvsagt kunne jeg ha gjort det samme om jeg ikke hadde Astro, men det blir fanken så enkelt når jeg vet på en prikk hvor hunden er. Og spørsmålet er om jeg klarer å motstå "effektivitetspresset" fra jaktlaget samt å unnlate å være livredd hver gang jeg ser at NÅ, i sanntid, krysser bikkja en vei eller ei elv... Og om jeg klarer dette, har jeg mine sterke tvil om dette gjelder alle. Tvert i mot tror jeg, som sagt, vi vil se en del "astrofiserte" jaktbikkjer utover, som hundeeier finner tilbake kun på gode batteriers velsignelse... Ja, jeg hører hva du sier og er stort sett enig - og gudene skal vite at gårdagen gav mersmak... men... jeg forbeholder meg retten til å være noget skeptisk til å si at dette kun er positivt. En veldig positiv sak er selvsagt at en dreven hundefører lett kan se hvor losen går, og galant kan geleide postene ut i periferien for å selv kunne komme til flere gode skuddsjanser...

Hvis det kun ble skutt elgokser under jakta, og alle fulgte dette prinsippet, hadde du kanskje hatt et poeng. Derimot har de fleste jaktlag kvoter som tilsier at de voksne oksene blir i mindretall på fellingsresultatet. De fleste skyter mest kalv og ungdyr. Og en kan kanskje se for seg at uttaket av kalv er sånn nogenlunde jevnt fordelt mellom store og små kalver. Uttaket av fjordyr vil antakelig rette seg mot de minste fjordyra - de største kvigene og fjorårsokser med godt utviklet gevir vil oftere slippe forbi posten fordi man er usikker på om de kanskje er et år for gamle. Med tanke på kyr, vil gjeldkyr være mer utsatt enn kyr med en kalv, og kyr med en kalv mer utsatt enn tvillingkyr. De som kanskje ligger tynnest an, er de som er virkelig små og kan mistenkes for å være kvige...? På mitt jaktlag er det dessuten slik at det som regel er den største oksen som slipper forbi... Når det er sagt, er det ikke usannsynlig at vår predasjon av elgen medfører en annen seleksjon enn om den skulle vært utført av store rovdyr. Altså, det er ikke nødvendigvis de samme elgene som har størst sannsynlighet for å slippe unna rovdyr, som har størst sannsynlighet for å slippe unna jegere. Og likeledes vil antakelig seleksjonen være forskjellig mellom ulike jaktformer. Eksempelvis vil løshundjegeren lettest felle elgen som står lett for hund, bandhundjegeren vil lettest felle elgen som er mest interessert i hva som kommer bak seg (eller er minst oppmerksom på en ansmygende jeger), drivjegeren vil lettest felle elgen som ruser rett ut fra terrenget når den blir støkka (og rett på postene), innmarksjegeren vil lettest felle elgen som ikke finner nok mat i skogen og som velger det enkle alternativet på innmarka. Alt i alt tror jeg nok det er en variert seleksjon, selv om det nok er en viss grad av seleksjon. Forøvrig vil verken predasjon av rovdyr eller jakt påføre en viltart såpass sterk og målrettet seleksjon at en vil se noen rask avlsfremgang i løpet av kort tid. Se bare hva som skjer dersom mennesket styrer seleksjonen retta mot noen få avlskriterier der seleksjonen er 100% sikker, og det selekteres hardt. Da kan en se synlige resultater fra år til år...

Weatherby-scar er et kjent uttrykk. Mon tro om "Astro-kul" blir det neste. Kul i panna etter å ha gått rett inn i et grantre, med blikket festet mot GPS-enheten... Ser for meg en generasjon med jakthunder som totalt mangler retur... Men fy for et morsomt leketøy.

Ja, så lenge en ikke får dyret rett oppi traktorskopa er det jaggu ikke noe poeng i å tenke på å trekke av engang.

Forklaringen er jo pokker så enkel - verken du eller noen annen klarer å vise til regler eller grenser. Hele denne tråden dreier seg nå om din påstand. Enkelt og greit. Eksakt. Og det som er så inni gamperæva greit med norsk lov, er at den er nedskrevet i lovsamlinger og forskrifter. Inntil det kan vises til en tekst i lov, forskrift eller rundskriv har jeg store vansker for å forstå hvilken risiko en skulle løpe ved en eventuell anmeldelse. Jøss... da må du se dobbelt, for såvidt jeg kan forstå har alle andre bare sett en slik påstand... Nei, men jeg synes egentlig ikke det er stort bedre å påstå at noe er ulovlig, uten å ha noe annet å vise til enn egne meninger og en angivelig telefonsamtale med en i NJFF. Sist jeg sjekket var ikke NJFF lovgiver i slike sammenhenger (selv om de vel har prøvd seg og kommet farlig nært i enkelte tilfeller...) Jeg innser forøvrig at jeg, i likhet med en del andre, er rimelig skarp i talemåten nå. Men du sitter her faktisk og påstår at jeg og en god del andre norske jegere er lovbrytere, uten å kunne vise til hvilken lovtekst vi har brutt. Og det er i grunnen litt provoserende.

Ja, så lenge det ikke er satt "som vilkår for bruk av hund at jakten skjer på område av en bestemt minstestørrelse" jfr viltlovens §23 så er dette lovlig. Forutsatt at man kan jakte lovlig på det arealet man eier. Ifb med rådyr og annet hjortevilt stopper det seg vel sjøl med tanke på tildeling. Nå sier ikke jeg det er greit å slippe hund hvis man eier 50 kvadratmeter - selvsagt skal en bruke sunn fornuft. Men 100-200 mål kan være greit, hvis det kan posteres av på vettugt vis. Jeg jakter mange teiger (ikke terreng - teiger) som er på den størrelsen, gjerne mindre også. Med løs hund. Noen ganger går det greit, andre ganger går losen ut. Som regel prøver vi å stoppe hunden, ikke alltid det går men sånn er det nå engang med jakta. Likeledes kan det jo være vel så håpløst å slippe hund i kanten av et terreng på 5000 daa der viltet går til naboterrenget hver gang, som å slippe hund i et frittstående område på 200 daa der losen turer og det er lett å postere rundt. Men at det skal være forbudt at losen går ut av jaktterrenget, bare fordi en fra NJFF har sagt det uten at du klarer å finne en lovtekst som bekrefter dette... vel... du får bare begynne å anmelde folk og se hvor langt du kommer.

Har veldig liten erfaring med basset, men den vi har jakta med de siste åra fyller ikke helt dette kriteriet. Synes dyra kommer vel så raskt med basseten, losene går oftere ut av terrenget - mulig det er dette individet som jager spesielt hardt, men sammenligna med de dreverne jeg har jakta (mye) med er jeg ikke i tvil om at jeg har valgt rett rase... Dvs drever...

Snakk om å være bortskjemt med lettgravde hi... Er noe annet å krafse seg gjennom steinurene her oppe. Morsom filmsekvens

det varierer, oftest er det en eller annen elghund som finner en jerv og klarer å tree den, Laikaene har den rette rovdyrskarpheten for slike oppdrag, disse hundene som noen har tatt inn fra USA "Coonhounds" er også kapable, men å jakte jerv med hund er en langdryg affære, en jerv vandrer svært langt i løpet av ei natt.. Problemet er vel at "coonhounds" ikke er tillatt på jerv, i allefall ikke uten dispensasjon. I og med at de sorterer under "løs på drevet halsende". Enn så lenge.

En erfaren skytter klarer godt å vurdere om skuddet sitter der det skal, ut fra "følelsen" i skuddøyeblikket. Kombinert med dyrenes reaksjon på skuddet, er det _egentlig_ unødvendig å vente på at dyret køler over med fire bein i lufta. Forutsatt, selvsagt, at den som skyter har den nødvendige erfaringa. Ut fra filmen ville jeg vært vel så skeptisk på dyr nr. 3, som går rett ned i smellen, som på de øvrige. Såfremt man har kvote til det ser jeg heller ingen grunn til å holde igjen når dyra står pent på rekke og rad. I den grad det er noe kritikkverdig, synes jeg vel helst - som andre har nevnt - at slike filmer helst egner seg best til husbruk.

Det første jeg spør meg om, er hvordan en hund som jager viltet INN på jaktlagets terreng kan ødelegge jakta for de? Akkurat det der har jeg aldri helt skjønt... Prøv og forklar nabolaget at en los forstyrrer forsvinnende lite i terrenget. Evt. dyr som står i terrenget vil bare trekke noen meter unna losen, og la den passere. Har utallige ganger hatt en los som har gått gjennom et område hvor vi rett etterpå har gått på nytt drev, og dyra står der fortsatt. Dette med at jakta har blitt ødelagt, er nok mer psykisk enn noe annet.

Det er jo ingen som tvinger deg til å skyte heller...

Hvis det er noen som plages med DET kan jeg informere om at det ikke er hunden, men jaktKAMERATENE som skal skiftes ut. Har de tid til å sitte på post mens det er action, har de tid til å lete bikkje også. Hvis ikke finnes det mange gode alternativer, f.eks denne:

Huff, fungerer de på samme måte på gaupe som på katt? Hva koster forsikring med dyrlegedekning?!?

Kor nærme må dei ligge før du reknar det for sikkert? Ei kompis hadde dei stabla opp etter fjøsveggen, men bukken tok dei alikevel. Er nok koller og kalvar som kjem fyrst innpå men bukken dukkar nok opp den og. Men som oftast når det er blitt mørkt. Det er vel det samme som med elgen - når de først har blitt vant til å beite på rundball er det vanskelig å holde dem unna. Strømgjerde er veien og gå for å venne de av med dette. Samle rundballen i ett lager slik at det kan gjerdes inn, høye stolper (hesjestaur) og 3-4 strømtråder med ekstra jordingstråder mellom. Snø og is på bakken isolerer, så hvis en ikke sørger for skikkelig jording får de ikke strøm. Øverst bør det være en avstandsisolator med strømtråd som står 30-50 cm ut fra gjerdet, slik at de ikke har nubbsjans til å hoppe.

En bør ikke basere seg på at en rundball holder hele vinteren, når en spretter opp plasten vil det begynne å skje en forråtnelse, en kan få varmgang og oppbygning av en bakterieflora som absolutt ikke er ønskelig i en følsom rådyrmage. Hvis det er kaldt nok (minusgrader) vil det selvsagt holde seg bra, men det er jo absolutt ikke tilfelle hele vinteren...

http://www.bondelaget.no/sparbu/gjerde-mot-elgen-article43200-2824.html

Har jakta med drever siden 1994, og tør ikke tenke på hvor mange loser jeg har i marka heime. Det er tresifra, men hvor stort det tresifra tallet er, vet jeg ikke. Det er snakk om et område på et par-tre tusen mål som henger sammen med mer skog på nordsida. I vest ligger derimot bygda, E6 og jernbane. Siden 1994 har jeg aldri opplevd at rådyr og hund har passert E6 og jernbane. I dag skjedde det for første gang. Og det gikk, heldigvis og bank i bordet - bra. Vi oppfatta heldigvis situasjonen og fikk henta hunden før den begynte å prøve seg tilbake igjen. Refleksvesten jeg bruker på bikkja synes å være en god investering. En drever ruver ikke spesielt i terrenget...

Sikkert en normal genetisk variasjon som har kommet til uttrykk. Hjorten har vel hjørnetenner, men under "huden" inne i kjeften. Mener det var rimelig tydelig når jeg kokte av skallen på den jeg skjøt i forrige århundre...

Poenget med hårføneren er jo ikke å tørke læret, men å varme det slik at voks/fett trekker inn bedre, og at læret derfor blir mykere... Skomaker'n på byen her som tipsa meg om dette, og han mente samtidig at jeg burde være forsiktig med høy varme og direkte varme (f.eks var det ikke bra å sette skoene rett på et glovarmt baderomsgolv)

Jepp, men hvis du først skal få ordna et grevlingskinn eller to, er det verdt å spandere på noen kroner ekstra for å få det gjort skikkelig. Tviler på at det lønner seg å spare en hundrings... Men det hadde selvsagt vært en ide å lære seg disse teknikkene sjøl. Det er jo egentlig ikke så hokus pokus.