Jibrag

Det var bare et spørsmål opp mot en nevnt problemstilling og ikke ment som kritikk - denne gangen... Jeg kjenner forøvrig til drevere som har vært kjive på dette også, bl.a et par utgaver som nabolaget brukte. Nå skal jeg selvsagt ikke garantere at det ikke har skjedd med mine hunder, men jeg har som sagt aldri opplevd noe som skulle indikere at det har skjedd, men derimot sett flere eksempler på det motsatte. Ellers er jeg vel stort sett enig i at å jage inn hund i veldig rådyrtette områder blir ris til egen bak. Morsomt når det står på, lett å få bikkja i gang og lett å få skutt for selv en uerfaren hund. Likevel mister hunden en del av det erfaringsgrunnlaget med søk og kontakt den ellers ville ha fått. Den har godt av å søke av et terreng uten å finne dyr i ny og ne, og lære seg til å returnere til hundefører også da.

Finnes det produktive storferaser som har noe å stille opp mot ulven? Har sett en kildehenvisning et eller annet sted til det som ble kalt den store ulvevinteren i Nordland (Sortlands-området?) der det i løpet av et år (eller to?) ble revet 500 storfe og hest... Jeg frykter at en omlegging til storfe (ammekyr) bare flytter problematikken over på et annet husdyrslag, hvis tanken er å utnytte de samme utmarksbeitene.

Dette at basseten tar opp nye spor når den er på eget bakspor, er det vanlig hos alle basseter, et unghundfenomen eller en individuell greie som det tilfeldigvis er noen tilfeller av her på Kammeret? Mine drevere har avstått fra dette såvidt jeg vet. De hopper ferskspor og går rett tilbake - men når de har vært innom kan det neste søket bære preg av at de har en viss peil på hvor de skal. Har sett hunden et par ganger i det den passerte ferske spor som krysser hundens eget bakspor (i den grad hunden følger eget bakspor, de tar jo mer eller mindre snarveier hele turen....), og det har blitt en liten stopp, et håpefullt blikk i retning der dyra har gått (kanskje det er "lov" hvis man får øyekontakt") og hunden har fortsatt tilbake til fører. Vet en del som har oppdaga at "heldagsjegeren" i prinsippet var en heldagsjeger som jakta på 3-4 forskjellige dyr i løpet av dagen. Uten at "far" fikk være med (eller han fikk henge på så godt han bare kunne)... Jeg vet ikke helt om jeg vil legge dette i boksen "god jaktlyst" eller "dårlig kontakt"... Jeg heller mest mot det siste, i og med at jeg aldri har hatt problem med å få hundene til å jage. Og ser det forsåvidt også som en stor fordel at hunden kommer innom før den starter med noe nytt. Kanskje har losen vært på naboterrenget en svipp, og det er jo litt surt om ny los starter der. Men det høres jo ikke så ulogisk ut at en jakthundrase som er fremavlet i områder med betydelig større vilttetthet har slike egenskaper, dvs altså basset-rasene.

Om prøven er mer relevant ja.. det du snakker om er kravet.... viktigste som skjer er at en er bevist på sine ferdigheter og da kan begrense seg... Tja, jeg ser det i allefall som logisk at prøven er relevant i forhold til kravene som stilles under praktisk jakt. Og såvidt jeg har fått med meg skytes det gjennomsnittlige hjortevilt når det står i ro på et sted mellom 60-80 meters avstand. Hundremeteren er jo valgt fordi det er der skivestativene står på de aller fleste norske skytebaner. Og hvorfor er det en villreinfigur? Hvorfor ikke en stor elgokse med sirkel på 60 cm istedet for 30cm? Jo, fordi det er sånn omtrentligen et gjennomsnittlig hjortevilt, midt i mellom rådyr og elg. Hvis man skal stille større krav til bevissthet om egne begrensninger, må en vel heller kreve variasjon i de obligatoriske prøveskuddene (stående, løper osv), så får hver enkelt vurdere hvor langt en vil dra det i skogen med et våpen som minimum er i stand til å sette 5 skudd innenfor en 30cm ring på 100m. Synes nå jeg da.

Har et søskenbarn som driver oppdrett på golden retriever. Tror hun har tre sporchampions. I følge dommer (godt voksen, tidl. jaktleder på elglaget mitt, viltnemdskar, bandhund, gråhund - dere kjenner typen?) går hundene hennes skikkelig godt. Sporer slavisk, går ikke på overvær. Hun er derimot livredd for elg, og nekter å gå opp fersksporprøven... Ville jeg hatt henne til å gå et ettersøk? Tja, hvis jobben kun var å følge sporet fra skuddsted til sporslutt - hodeløst uten å tenke, uten å bry seg om at viltet kan støkkes fra sårleie, uten å holde muligheten åpen for å sende i vei et kjapt skudd i underskogen etter flyktende skadd vilt... Utvilsomt. I "skarpe situasjoner" ville jeg derimot ha hatt jakterfaringa i andre enden av bandet.

Du kan, men da etter avtale med kommunens representant. Slik blir det i allefall gjort av og til i mitt lokalområde. Spesielt hvis det er snakk om dyr som holder til fast i et område, og viltnemda kjenner til dem fra før, men ikke har lyktes å få has på. Problemet for viltnemda i slike tilfeller er visstnok at en slik "betinga fellingstillatelse" til de lokale jegerne har en tendens til å fremskaffe veldig mye skadd vilt... Sønn til en viltnemdskar her oppe hadde stående avtale med far sin, og skjøt sju skadde rådyr som han fikk ta utenfor kvota i løpet av en høst...

For ikke å snakke om, at de gjerne er bedre kjent der. Ikke før dem er inne på naboens terreng (forfølgelsesretten) Nåh, jeg er rimelig sikker på at naboene er ganske så godt kjent på vår side av grensa også... Omtrent like godt kjent som jeg er på deres side... (det er godt å ha naboer som er like jaktgale og forståelsesfulle som seg sjøl...)

Ja, det er blitt skutt ett eller to rådyr for henne tidligere. Jeg har enda ikke hatt henne med på jakt bare så det er sagt. Hadde håpt å få det til i år, men er ikke sikkert jeg får det til. Finnes det noen velkjente metoder som man pleier å bruke for å trene de opp? Du kan ikke forvente å få en god rådyrhund den ene dagen i året du kommer på at du skal på jakt. Det finnes ingen tørrtrening. Fysisk form er selvsagt en av grunnforutsetningene, og kan trenes uten at det nødvendigvis er jakt. Ingenting slår derimot den treningen og erfaringen hunden får av å slippes i skogen. Drivende hunder kan trenes på kveld og natt, om en ikke har tid til å bruke dagene.

Ja, dette er vel det såkalte sølvmerket til NJFF. Litt ironisk at man kan bom/skadeskyte fire av femten ganger, og likevel vurderes til å være skikket til å gå på jakt, synes du ikke...? det stiller ihvertfall større krav enn om du skyter liggende... sa kke det var perfekt.. men.. større krav Tja, er det en relevant prøve da? I skogen er kravet at du treffer godt med førsteskuddet - hver gang. Kanskje førerprøven skulle avtas i 120 km/t i tettbygd strøk, og stryk oppnås når femte fotgjengeren passerer mellom hjulgangene?

Ja, dette er vel det såkalte sølvmerket til NJFF. Litt ironisk at man kan bom/skadeskyte fire av femten ganger, og likevel vurderes til å være skikket til å gå på jakt, synes du ikke...?

Sammenligningen er fullstendig håpløs, all den tid man i trafikken må forholde seg til andre sjåfører og når man har satt seg i bilen bør man absolutt holde flyten ellers går det skeis. En jeger kan sitte på post i 100 timer og ha 50 skuddsjanser, og vurdere samtlige til å være for vanskelige - og likevel ha stor glede av jakta. Hvis jeg noen gang kommer dit at jeg er såpass helselaus at jeg ikke klarer storviltprøven, dagens eller en forverret utgave, men jeg sjøl fortsatt mener at jeg klarer å komme i situasjoner der jeg er 100% sikker på å få skuddet dit det skal, kommer jeg utvilsomt til å gi blanke f og gå på jakt likevel. Rådyrkort får en da kjøpt uten storviltprøven. Jeg skyter da ikke om jeg ikke er sikker nå, så hvorfor skulle jeg begynne å gjøre det om jeg av en eller annen grunn blir dårligere til å skyte?

Ja, men det er jo i begge tilfeller på grunn av folka som bor der og ikke på grunn av ulv.

I prinsippet er jeg enig. Men likevel synes jeg det er vanskelig å være for bastant. Jeg satt også og småhumra av en gubbe som skjøt opp i høst, lurer på om han kom opp i tosifra antall forsøk. Lang sykdomsdiagnose, sterkt medisinert. Har eget elgvald på knapt 1000 dekar med et jakttårn midt i. Premium elgterreng. Stigen til jakttårnet fikk han satt på ekstra trinn i før årets jakt. Det ble for langt mellom trinnene, nå klarer han knapt å få føttene mellom hvert trinn. I fjor hadde han bokført 91 timer i tårnet, før elgkalven datt - siste dagen i jakta. Skal vi ta fra han den gleden?

Kjenner til to konkrete studier på dette der kondisjon hos hjortevilt tatt av rovdyr ble målt opp mot det samme hos hjortevilt skutt under jakt. En studie som gikk på ulv/elg og en på gaupe/rådyr. I begge tilfeller fant man at kondisjon hos begge kategorier dyr var lik.

Planter og fugler er en sak, om man virkelig skal snakke biologisk mangfold knytta opp mot det beita landskapet, må en nok også dukke ned i soppriket - for ikke å snakke om lav, bakterier og insekter. Riktignok ikke like staselige som ulven, og langt fra like fengende å verne. Men hvis argumentet er biologisk mangfold må en i det minste ha ryggrad til å akseptere at biologisk mangfold ikke har den samme definisjonen som "de fire store". I og med at dette er en løsningsorientert tråd, er selvsagt løsninga å sørge for at beite kan fortsette, om ikke i samme utstrekning som i dag, så i allefall i såpass stor grad at det ivaretar det biologiske mangfoldet. Med andre ord, rovdyrfrie soner, rovdyrgjerder osv. Og da holder det nok ikke med noen få beiteområder. Beitinga er bare en av faktorene som påvirker det biologiske mangfoldet. I tillegg må en sørge for å få med arealer i ulike høydegradienter, ulike geografiske områder, ulike næringsvilkår osv. osv.

Men er det noen selvfølge at alle land skal ta vare på alle arter, uansett hvilke konsekvenser og hvilket konfliktnivå det medfører, uansett hvilken regional og global utbredelse arten har, osv? Hvert enkelt tilfelle er jo spesielt, og må vurderes ut fra de rådende forutsetningene. Det er ikke nødvendigvis klare paraleller mellom f.eks vern av ulv i Norge og vern av elefanter i India. Rett og slett fordi hvis vi utrydder ulven i Norge vil det fortsatt være verdens mest utbredte landpattedyr, nest etter mennesket og brunrotta - og den genetiske stammen de norske ulvene tilhører utgjør omtrent halvparten av dette i både areal og antall. Utrydder india sine elefanter, er den indiske elefanten borte i vill tilstand.

Du gjorde uansett en bedre jobb enn politiet... http://www.tronderavisa.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20081202/NYHETER/233825591

En jævlig, men effektiv måte å bekrefte at på tross av hva mor sa, er man likevel bare et vanlig menneske...

Greit å være ydmyk hvis kritikken er berettiget. Noe annet er det når man skal "tas". Og litt slik opplever jeg blogginnlegget trådstarter lenket til. Som flere før meg har sagt har jeg ingen problemer med å kritisere jegeren for skyting fra offentlig vei - det er alt det andre jeg reagerer på. I praksis er det fjæra som blir til ti høns. Jeg har opplevd det et par ganger, og da har jeg funnet ut det er best å stenge ørene og trekke seg rolig tilbake i sikker avstand. En gang når jeg ble kjefta huden full av en huseier fordi han mente vi holdt på å utrydde rådyra, og det var ikke måte på hvor forferdelige vi var. En annen gang av et nabojaktlag, etter at jeg - helt uforvarende - hadde trådt 50 meter på feil side av grensa og skutt et rådyr der. Og ikke bare hadde jeg skutt det rådyret, men de hadde en 3-4 andre skrekkhistorier (hentet helt ut fra fantasien) om skadeskyting, manglende ettersøk, hvor forferdelig hundejakta var for rådyra og andre jegere, hvordan vi skjøt osv. osv.

Jøss, rene varpet sammnelignet med anslaget jeg har sett altså. Her er det bare å hanke inn polakker og drive dyra ut i åpent lende Ja, men det er nok fordi jeg har grovt overvurdert evnene til gjeteren - har sett en rapport fra Romania der man hadde i snitt 5 gjetere og 7 hunder pr. 350 sau (totalt dyretall, ikke voksensøyer). Selv med så mange gjetere/hunder på såpass få dyr hadde man tap på rundt 3% av dyra. Mest sannsynlig ville en gjeter på 1300 dyr ikke ha spesielt mye å si på tapsprosenten, og i den grad det har noe å si vil en som regel se en tapsforkyvende effekt. Dvs at totaltapet blir like stort, men den som gjeter dyra taper mindre mens naboene taper mer. Og da forsvinner i grunnen det samfunnsøkonomiske perspektivet...

Tja, det er et enkelt regnestykke for det man kaller døgnkontinuerlig gjeting. Hvis en regner normal lønning må man regne 200 kroner timen (lønn + sosiale utgifter) lønnes 20 timer/døgn, beitesesong fra 10.mai til 10.september (minst...) dvs 120 dager. Sum 480.000,- Delt på antall kilo kjøtt som produseres i området. Hvis en sier 500 sau hvor det slaktes i snitt 1.2 lam/sau med 20 kg snittvekt blir det en ekstrautgift på 40 kr/kg lammekjøtt. I tillegg kommer selvsagt det at dess mer sau gjeteren skal ha ansvar for, dess mindre effektiv blir gjetinga. I tillegg kommer redusert tilvekst på grunn av at flokken holdes samla og forstyrres av hund og gjeter. En gjeter som klarer å holde rovdyra unna ca 1300 sau (eksemplet ovenfor) er jaggu ikke bare dyktig og heldig, men har en fysikk som en olympier - eller to.

Miljøorganisasjonene raser mot at Foreningen Ny Rovviltpolitikk får statsstøtte. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=540999 Organisasjonene mener at myndighetene ikke skal betale ut støtte til organisasjoner som er uenige i myndighetenes egen politikk. Og glemmer sabotasjen av lisensjakt på ulv, glemmer demonstrasjonene mot Snøhvit, glemmer sivil ulydighet i forbindelse med skytefelt på Østlandet. Ja, de argumenterer faktisk for at alle organisasjoner som får statsstøtte skal være helt enige i myndighetenes politikk... Eller kort og godt at vi skal opprette tyranni uten ytringsfrihet i Norge.

Nja, det er en sannhet med modifikasjoner. Det som har fungert godt, er å skille sau og rovdyr fysisk eller geografisk. Altså at man prøver å holde rovdyra unna de viktigste beiteområdene, og stenger sauen innenfor sikre gjerder i rovdyrområdene. Rovviltsikre gjerder er kostbare i oppsett og drift, og medfører ofte en del ulemper med tanke på smittepress, beitekvalitet osv. Små arealer = billigere gjerding men dårligere beiter. Større arealer = dyr gjerding, bedre beiter. Økonomisk sett vil det vanskelig lønne seg for den enkelte bruker. Samfunnsøkonomisk er det liten tvil om at det lønner seg for Staten å støtte slike prosjekt - hvis dyreeier sjøl går inn for det. "Rovviltfrie soner" har vel også vist seg å være en liten illusjon, all den tid det er lite politisk gehør for å felle skadedyr, selv i områder hvor det ikke skal være etablert stamme - og fordi jakt på rovdyr er forholdsvis vanskelig på sommeren...

Nja, samtidig er det vel også slik at lover og forskrifter normalt sett skal passe overens med "almennhetens rettsforståelse", og i så måte synes det å være liten tvil om at de aller fleste har forståelse for at en hundeeier (være seg jeger eller ikke) ønsker å forsvare et familiemedlem mot å bli drept av ulv.

Nødverge innebærer det lovgiver definerer det til å innebære. Med tanke på ordlyden i lovteksten og praktisering gjennom rettskraftige dommer i rettsvesenet. Pr i dag er ordlyden i lovteksten "direkte angrep". En skal ikke så mange år tilbake for å finne en annen ordlyd og en annen tolkning, dvs "fare for angrep".