Jibrag

Ja de ivrigste har vel begynt allerede... I år virker det derimot ikke som om det vil by på så store problemer å finne spor, så det er ikke sikkert en trenger så lang tid på å spore før jakta, for å ha et par ringer klare kl. 06.00 1/2/09

Jeg er forholdsvis (les: 99%) sikker på at det er forskjell på hundene hva de jager når følget splittes opp. Eller når de tar ut dyr fra en skokk som står samla i uttaket, men som spretter hver sin vei. Er helt overbevist om at gamlebikkja (drever, hannhund) jagde betydelig mer bukk enn den vi jakter med nå (drever, tispe). Er også rimelig sikker på at gamlebikkja oftere tok spora til kjeene når disse skilte lag med mora enn den vi jakter med nå.

Kom akkurat inn nå etter tre timers fullmånelos. Kun hundefører og en post, så nettet var rimelig glissent. Losen opp i en ås, og der gikk det rundt og rundt. Det ble en rev også, men det var en som kom tuslende av egen interesse... 15 speik og fullmåne er litt å få hårvekst av.

Ja, det er vel litt etter hvor mange ganger man har lest dem før... For min del gav jeg meg midt i sjuende gjennomlesning, tror jeg kom midt uti 40-tallet før jeg egentlig følte jeg hadde fått nok. Men nå har man blitt voksen og sambo har kjøpt hytte - og der kan det jo være greit med noe lektyre...

Her er en bra bokserie til innjaging av drever http://www.morgankane.no/ Finn deg en stubbe, slipp bikkja, les bok nr. 1. Neste dag - det samme, men bok nr. 2. Gjenta til du har kommet gjennom serien (er vel noen og åtti bøker).Klarer du å konsentrere deg om bøkene, og la hunden gjøre sitt - da har du en bra drever.

Uten at jeg skal svare for evt. jaktlag i Alvdal... Postskyttere er dusinvare. Det som virkelig trengs er folk som kan ta seg fri fra 28. januar til kvota er tatt, og som satser 100% på å lete spor. Dvs kjøre sene nattetimer og tidlig morgen etter halvt gjensnødde veier og se etter krysninger, slenge på seg ski eller truger og vasse seg over en ås eller et fjell osv. osv. Den vanlige tilbakemeldinga vi får når vi snakker om gaupejakt er at "ja dere ringer vel hvis det blir noe jakt". Svaret er som regel "nei, vi kommer og jakter når du har funnet ferske spor, og forventer at du starter jobben med å ringe inn gaupa mens vi er på vei"... Mener å huske at jeg kjørte 200 mil på et par uker sist februar. Ikke den mest øko-vennlige jaktformen, men det er tross alt lengre mellom gaupene enn rådyr eller hare. Det er ikke mange steder en kan gå inn og slippe bikkja på frisøk, og forvente at den tar ut gaupe (men vi har faktist minst ett slikt sted...) Poenget mitt er at du antakelig kommer mye lengre ved å tilby dine sporletertjenester, enn å tilby å være postskytter. Det er der det som regel kniper...

Jeg har sett, en galte her i Nord-Trøndelag. Tror det var rundt 2000 eller deromkring. Den endte sine dager med ei .243-kule mellom øynene. Rømt fra eget oppdrett... Forsåvidt ikke den eneste rømlingen jeg har skutt, men de fleste har holdt seg rundt innhegningen. Den nevnte stakk i vei og ble observert i eplehagen til en nabo til gården der vi hadde villsvina den gangen. Morsomme dyr, i allefall de mindre variantene. Hadde en monstergalte som var 70% gris og 30% framtenner... Den under her er en litt mer trivelig framtoning.

Og bråkete. Jeg har en -91 Machobishi L200, og den er stille i forhold til Freelander'n til sambo... Har også en toseter dobbelcab av samme typen, ti år nyere. Med nettinggrinda bak framsetene er det egentlig bare å smekke bikkja rett inn. Jeg har bur i tillegg, for de er sjelden rene når vi kommer fra jakt.

Trodde det var rimelig logisk at urfolk var urerfarne?

Hvis jeg tolker navnet ditt rett, bor jeg bare noen mil lenger nord, og her er det i allefall langt fra fritt for gaupe. Rimelig sikre på at vi har hatt spor etter minimum fire ulike innenfor de områdene jeg jakter bare i løpet av et par uker nå i høst. Mor med unge og to enkeltdyr. Ellers er det forsåvidt også sett gaupe flere ganger nå i sommer, på forskjellige steder. Såvidt jeg vet har det i allefall vært sju observasjoner innenfor en rimelig begrenset del av kommunen.

Var ute med hannplotten til kameraten for ei uke tilbake. Fant ferske revespor som vi slapp på, og hunden begynte å spore. Jeg posterte på en meget god overgang, kameraten fulgte på sporet. Hunden spora gjennom en teig der det var fullstendig nedlusa av rådyr. Geit og kje smatt over posten min, geita på tre bein. Hadde god skuddmulighet, men kunne selvsagt ikke skyte - både på grunn av kjeet og plotten... Plotten spora opp i en åkerholme, der det ble stopp i ei fylling. Kameraten tilkalte meg til å spore rundt åkerholmen for å se etter spor ut, mens han passa inngangen til det som kunne se ut som et hi. Jeg fant utspora og ropte på bikkja. Sprangspor. Den fulgte på, og forsvant opp i marka på andre sida. Losintensiteten økte, så reven hadde antakelig ligget inne i fyllinga. Jeg løp tilbake til posten min, mens kameraten dekte innsporet. Losen gikk en skikkelig sving oppe i berget, så kom to kjappe fra kameraten og klar-melding på radioen. Årets første for plotten. Og det blir nok flere... Dessverre kun bevæpnet med rifle og ikke kamera i denne anledningen... Noe av det som er mest positivt med slike anledninger er forøvrig at bikkja sporer rev rett gjennom en stim av ferske rådyrspor, uten et aldri så lite sidesprang...

Å lære opp hunden med å jage støkkdyr er i allefall et veldig, veldig dårlig utgangspunkt. Stort sett vil (og kanskje bør?) en rådyrhund legge av når dyra blir støkt. Ingen forklaring på hvorfor, men det virker som om de skjønner at det bærer i feil retning og tar konsekvensen av det. Tror du gjør rett i å bruke tid og tålmodighet på å la hunden jobbe selvstendig fram mot (og kanskje etter?) jul. Å fortsette i samme tralten gjør neppe saken bedre, om det er for seint vil du vel få svar på. At hunden er litt "sein" trenger ikke å være negativt. Som flere har sagt før meg er problemet med dreverne gjerne å temme jaktlysten heller enn å stimulere den...

Hodefasongen er også veldig forskjellig på bukk kontra geit. Bukken er mer kantete, bredlagt i hodet, og rosenkransene gir hodet et "høyt" preg, og veldig "flatt" mellom ørene. Geita er, helt enkelt, mer feminin i hodefasongen. Bruker å ta de på dette, rimelig 100%. Ett unntak, og den gangen var det ei geit som hadde en veldig "bukkete" hodefasong. Jeg så i grunnen ikke så mye annet enn hodet og bogbladet av dyret.

Det handler mye om innstillinga. Hvis innstillinga til jegeren når det kommer dyr på post at første prioritet er å finne ut kjønnet på dyret, kan en se det fra alle vinkler. Fasong på hodet, penselen, speilet, "dusken" til geita. Hvis første pri er å få skutt, blir det annerledes. Jeg får ofte servert teorien fra enkelte om at det er umulig å se forskjell. De siste 10 åra har jeg ikke skutt et dyr jeg ikke har vært sikker på kjønnet på. Og det detter da en del dyr i løpet av høsten. Som regel på trange poster i skogen. Stort sett 100% losdyr. Hvis en har rett innstilling, er det lett å se forskjell. Spørsmålet er vel heller hvor mye hensikt det har å ta slike hensyn når rådyrstammen er på topp (som den er her i disse dager). I mine jaktområder tar vi ut såpass lite av stammen at vi uansett ikke klarer å skyte den ned. Og med en økende gaupestamme går vi bare og venter på krakket. Så verdien av å spare geiter begynner å bli rimelig liten.

Den siste tida nå med en del snø har rådyra tura noe fabelaktig. Virker som om de holder seg i tettskogen og helst ikke vil krysse åpent terreng. Hadde en knall los for ei uke tilbake som gikk ekstremt tett, to bikkjer på sporet og meg midt i krattet med rådyret peisende forbi gang etter gang. Fikk ikke skutt, men likevel en av de mer minneverdige turene. Hadde noen lignende loser i dag også, men dessverre mest innpå til naboen. I går også, forsåvidt, men da var det kjeet som gikk i losen og de går jo som en hare. Hvis det blir for åpent (f.eks småteiger på 100x100m med åker rundt) har det en tendens til å gå fra teig til teig, og sjeldnere at det går tilbake. Men enkelte steder der vi jakter går rådyra runde på runde mellom slike småteiger. Så lenge de ikke blir støkt... Jakta en del alene før i dette området og hadde en del morsomme loser som smatt i alle retninger. Enkelt sagt - du må bare prøve, men vær ekstra nøye med å sette postene slik at dyra ikke vet av dem før losen begynner, både med tanke på lyd og lukt. Lyden bærer mye bedre i åpent terreng, og noen ganger er det eneste rette å la postene vente i bilen til losen har starta, så får de snike seg på post når losen er et stykke unna posten. Forøvrig har det også mye å si om terrengene har blitt jakta med hund før. I "ny-terreng" turer losen som regel betydelig tettere, og dyra er betydelig enklere å få på post. Har vært med og jakta terreng der jeg etterhvert har måttet spørre meg sjøl om hva fanken som er feil med dyra. Og i motsatt fall - terreng der gaupa har rusla gjennom. Da er det nesten like greit å finne på noe annet enn å slippe hund.

Ja, de selger i allefall alltid de beste riflekikkertene som er å få kjøpt for penger. Det har de gjort helt siden jeg begynte å være innom der en gang på 90-tallet. Tasco, Simmon, Shirestone... På nettsidene sine har de lagt ut ett våpen. Ei Beretta-hagle til 20.000. Pris hos en av konkurrentene: 13.990 for samme hagla. Jeg vil vel ikke si at jeg akkurat sliter ut vinylbelegget i sportsbutikkene på Steinkjer. Jeg jakter forøvrig sammen med en av de som driver Big5, har vært innom på lageret og kikka et par ganger. Mye småsnacks der, det er vel stort sett Cabelas-import, såvidt jeg vet. Både de billige "cabelas-merkene" og de litt mer påkostede utgavene. Sistnevnte er vel egentlig å foretrekke. Litt mer camo enn tradisjonelle skandinaviske jaktplagg... Av de "tradisjonelle" sportsbutikkene på Innherred vil jeg definitivt sette L Johansen på Namsos som en klar ener. Selv handler jeg omtrent utelukkende fra Jakt&Friluft, Børselars og div. lokale selgere (som f.eks Big5). Å gå i butikker er ikke helt min greie. Jeg går i fjøset og på jakt. Handler på nett.

Ikke hatt sjøl, men kameraten hadde en som fungerte ok på det meste. Han var jaktelev i Sverige et par år, så hunden ble nok prega en del av det. Fungerte etter sigende bra på villsvin og annet drevvilt nede i mellom-sverige. Her hjemme brukte vi den som kortdriver på rådyr (etterhvert jagde den omtrent som dreverne med lostider mellom halvtimen og tre kvarter) og rev. Samt hihund, mest på grevling.

Hundeband. Knyt en ende rundt frambeina. Legg den andre enden rundt nakken, og tilbake mellom hals og frambein. Dra. Et rådyr er maks 25 kg med hud og hår. Hvor vanskelig kan det være... Har dratt rådyr på denne måten over 2 km over en ås, fordi jeg skjøt i starten på drevet og skulle gå ferdig så postene fikk noe å skyte på også. Det ble tyngre etterhvert fordi dyret ble hårløst, men jeg snudde det og dro på andre sia den siste kilometeren.

Myrsken Du kan sjekke "fasiten" om du går på rovviltportalen.no og leter opp fellingsvedtaket for kvotejakta sist vinter for region 6. Men årsaken går nok på at bestanden er betydelig tettere i nordfylket, og at man ønsker å gjøre uttaket i områdene med størst skader til gaupe, samt at man i tillegg ønsker å styrke gaupestammen i sørfylket. En annen, medvirkende årsak kan være få eller ingen dokumenterte familiegrupper. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom antall familiegrupper og antall dokumenterte familiegrupper...

Du trykker på "sitèr" knappen nede til høyre under innlegget, redigerer bort det du ikke ønsker å ha med, passer på at det står quote med [] rundt foran det du siterer, og /quote med [] rundt etter det du siterer, og så er du i boks.

I etterpåklokskapens lys - såfremt kvisten er nært dyret og ikke deg, ville jeg helt klart heller ha skutt mot kropp enn nakke i en slik situasjon. Ok, så kan kula skjene ut og treffe andre kroppsdeler enn akkurat rundt bogen, men erfaringsmessig er rådyra rimelig enkle å få av beina om en får en treff et eller annet sted mellom framkant av lårbein og framkant av bogbein. Men det er som sagt etterpåklokskap, og som kjent en eksakt vitenskap. Ellers må jeg jo få nevne det kjente uttrykket - på kroken er alle geiter gjeld... Men uansett - Grattis med vellykket jakt/ettersøk. Aldri så givende å få livet av noe som de gangene en virkelig må.

Frambeina kuttes og vrenges tilbake gjennom hølene slik at de henger på innsida av skinnet. Bakbeina legges flatt mot tana på buksida.

Min vådeskudd-erfaring er laderelatert, og var mer til fare for Verrabyggen enn meg sjøl. Lada opp et parti med mine vanlige 105gn Speer SP til rådyra i 243'n. I motsetning til tidligere partier ble det brukt skytterlagskrutt istedet for N160. Feil skytterlagskrutt eller feil ladning, stryk det som ikke passer... Uansett, full los med dreveren, jeg kom på en gunstig post og fikk dyret skrått mot på 60-70 meter. Dro på en bogsmell. Reagerte litt på rekylen, men tok ladegrep. Fikk ikke igjen sluttstykket på normalt vis, og holdt kolben mot hofta og tok spenntak. Drylte sluttstykket ned, og da smalt det igjen... Hadde vel låst seg på et eller annet vis... Dyret lå forøvrig dødt noen meter unna skuddplassen. Kula landa formodentlig et eller annet sted mellom midtfjords i Beitstadfjorden, og toppen av Verrafjella... Kuleuttrekker og N160 ble løsninga. Børsa tok tydeligvis ikke skade av dette. Heldigvis...

Kameraten ville at jeg skulle legge ut noen bilder for han her. Ikke bare fordi han har to valper igjen, men kanskje litt. Plotthund (Smith) som står for hi Plotthund som har vært en tur inne i hi... Plotthund på minkjakt. Plotthund på gaupejakt (Flatanger) Plotthund på gaupejakt (Flatanger) Plotthund på grevlingjakt Plotthund på grevlingjakt (f.v: bærer, graver, dachshundfører) Plotthund på rev Mer rev... Mer rev... Tear og valpene En av valpene To plotthunder (smith, banditt) på rev. Overhalla To plotthunder og gaupe Mer gaupe Og enda en rev...

Hvor mange stokker og montasjer trenger du? Stokken på min Seven, den originale lakkerte trestokken, har vært med i 12 sesonger. Lakken er vel stort sett historie, nettskjæringa omtrent borte, men så er den da brukt også...