Jibrag

Stilte på Namdalsutstillinga i dag, fikk en helt enkel 1.pr, uten å være borti alfabetet i hele tatt. Før jeg fikk inn i ringen må jeg si jeg savna finnspetsene på utstillinga. Hadde vært greit å ha noen til å overdøve ei forholdsvis gira frøken som "småprata" og gneldra rimelig konstant... Jaja, har aldri hevda at utstillingene er min scene, og hundene blir vel som eieren...

Jeg har en Vixen, den passer vel beskrivelsen...

Dings av nødvendighet no.1: Dasspapir! En nødvendighet under jakt, til å tørke bikkjespy ut av bilen, til å tørke ræva når en må ta en shitbreak, og til å tørke kikkerten når det regner. Dings av nødvendighet no.2: Batterier, må jeg dessverre meddele. Man skulle tro jeg stilte på jakt med dampdrevne tursko, men saken er helt enkelt at jeg forbruker ca 1 kg batterier pr. 10 kg kjøtt jeg har med hjem. Til jaktradio, GPS, lommelykter og diverse peilere.

Og derrr kom det til meg: Remington. Remington 700. Jeg har ikke peiling på hvorfor, men ingen, ingen Rem700, uansett hvor opphora de er og uansett om de er modda og fixa til å sette femten skudd på rad i samma hølet i pappen, har noensinne klart å gi meg et snev av "vil ha"-følelse. Komplett urasjonelt, men sånn er det bare. Ingen dissing av Rem700-eiere her, jeg veit om flere som har en sånn som skyter lysår bedre enn hva jeg ville kunne utnytte, men den gir meg bare absolutt null "vil ha"-følelse. Prøv deg som hundefører på rådyrjakt, i tette, sterkt kuperte granplantefelt med innslag av hegg, or og bjørk. Da elsker du en Rem Seven etterhvert.... selv om det er en utrolig "kjedelig" våpenmodell. Jeg vil ikke ha... - Våpen som er så avanserte teknisk at man må ha en doktorgrad for å åpne dem. - Våpen som har plast eller komposittmaterialer i kritiske deler, inklusive aluminium. - Våpen som krever mengder av vedlikehold og stell for å funkere knirkefritt. Våpen må altså - Være forholdsvis infanterisikre - Være solide over tid. - Tåle å brukes.

For de som lurer, ser merkene slik ut i sitt rette element:

Ok, men da er altså ikke problemet ditt at du synes at det er dårlig dyrevelferd i pelsdyrholdet, men derimot at du ikke liker pelsdyrhold. For det du sier er at det du jo nå sier, er at pelsdyrhold ville vært helt greit, hvis mink og rev ble holdt i oppdrett for å bli mat. Tror du virkelig pelsdyra bryr seg om de blir brukt til pels eller om de blir brukt til mat? Ikke? Akkurat, så derfor handler dette om deg, og ikke de som driver med pelsdyr. (PS, Vestlandsjeger - er du dyktig med hammeren? Jeg har ei flott tomt oppe i skogkanten her, og har livdyr på hånda... )

Må bare nevne at dekken til bikkja er noe jeg har syntes var vel feminint, men etter å ha hatt kull på tispa måtte jeg ha noe for å dekke til spenene. Nå synes jeg det er vel så viktig som peiler. Ikke bare fordi hunden synes forferdelig godt i terrenget - og på VEIEN - men fordi det er så enkelt å merke bikkja med lett synbart telefonnummer. Senest forrige dagen fikk jeg henta inn drevertispa hos ei ung frøken som hadde fått henne på trappa, etter å ha jagd en rev 5 km (luftlinje). Hadde selvsagt funnet bikkja likevel med peileren, men det er jo utvilsomt enklere å få fortalt eksakt hvor bikkja er. Alternativet hadde kanskje vært å hente henne ut hos polisen...

Hmmm, nei fra mitt ståsted har du ikke noe poeng, det er antakelig derfor vi er uenige om denne saken. Og det er forsåvidt greit nok. Jeg synes ikke det er et problem at mennesket holder dyr i fangenskap, om det er for å spise dem, bruke de til klær, produsere andre produkter eller å ha dem for selskapets skyld (eks. hunder, katter, hamstre). Jeg synes heller ikke det er et problem at dyr i fangenskap holdes i bur, forutsatt at normale velferdskrav blir ivaretatt. Som jeg mener det gjør for pelsdyr, noe jeg mener vi kan måle ut fra en del velferdsindikatorer som bl.a pelskvalitet, adferd osv. Sett i forhold til kroppsstørrelse (som er et relevant mål i denne sammenheng) har faktisk pelsdyr forholdsvis bra plass i burene, f.eks sammenlignet med slaktesvin, okser osv. Og det er helt klart logisk å sammenligne pelsdyr med andre produksjonsdyr, ikke kjæledyr eller desslike.

Jeg tror de fleste med meg ikke synes det er mye (miljø)vennlig å fore opp en rev og flå av den pelsen bare for at noen skal kunne ikle seg den Så lenge de fôres opp på avfall fra slakteindustrien, er det vel neppe noe stort tap av verdifulle ressurser. Tvert i mot kan en vel si at det er en foredling av biprodukter som ellers ville ha gitt et avfallsproblem. Men hvis en skal følge denne logikken kan en jo spørre seg om det burde være tillatt å forbruke ressurser til å fôre hobbydyr også, f.eks hunder, katter, hester osv. Jeg tror ikke vi skal gå ned den veien, Spetsduden...

Hmmja, tja. Området der oppe er jo ikke akkurat noe standard A4 hyttefelt. Heller et stort område langsmed en innsjø, der det ligger spredt hyttebebyggelse stort sett over alt. Fra sjøkanten til en liten kilometer unna sjøen. De to "hovedklyngene" er på 1x3 km hver seg, dvs 6000 daa. Regner en med alt areal med hytter kommer en sikkert opp i 10-12000 dekar. Eller sagt på en annen måte er hyttefeltet på størrelse med et normalt elgvald. Selvsagt jaktes det i dette området. Hadde jeg leid jakt i et slikt område ville jeg blitt hoppende gal om hytteeierne begynte å murre om at jeg burde holde meg utenfor hytteområdet. Om hytteeierforeninga vil ta noen for dette, må de i tilfelle ta det opp med grunneier, dvs fjellstyret.

Jeg vedder på at de svømmer.. K Det tror jeg de som prøvde å ha villsvin på ei øy i... var det Glomma eller Mjøsa (?)... vedder på også. På godset der kameraten jobba for noen år tilbake hadde de en del øyer utenfor fastlandet (Stockholmsskjærgården) hvor de jakta noen dager i året. Villsvina svømte regelmessig frem og tilbake, over forholdsvis store avstander. Vet ikke eksakt hvor langt det var, men jeg mener det var flere hundre meter.

Fra hvem sitt ståsted - ditt eller dyra sitt? Ja, sammenlignet med andre produksjonsdyr, som er et naturlig sammenligningsgrunnlag, synes jeg disse har det bra. Rent, tørt, lunt, redekasse, fri tilgang på mat og vann. Dette gir grunnlag for en god velferd, og blant annet pelskvalitet og dyras adferd sier oss at velferden faktisk er god i de godt drevne pelsfarmene.

Nei, men det er en veldig sterk velferdsindikator. Og det gjelder alle husdyr, inklusive hunder, melkekyr og hamstere.

http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article1189507.ece "De som ikke er i stand til å ivareta dyrenes velferd, må vekk fra næringen, mener Jon Grytdal, leder av Trøndelag Pelsdyralslag. ... Ved selvsyn kan vi se at revene ikke vandrer stresset og hvileløst i burene slik dyrevernaktivistene har påvist i sitt materiale fra 100 norske pelsfarmer. De er rolige selv når vi blir vist rundt i revgården."

Sau! Avlsmiljøet på sau er rimelig tilsvarende. Der man har saueholdet som næring, og avl og gjeterhund som hobby...

Vingemutteren: Etter hva jeg kan lese driver du og leter etter en definisjon på hva som er lovlig etter aktsomhetsprinsippet, og hva som ikke er lovlig. Avstand til nabogrensa, om hunden tar ut på eget eller naboens terreng osv. For meg som har jaktet en del år med drivende hund i ymse jaktterreng med ymse grenseoppstikkinger, virker det litt kunstig å lete etter en slik definisjon. Rett og slett fordi det er så mange faktorer som spiller inn. Eksempelvis... Den første dreveren jeg hadde var det vi kaller ærlig/trang. Dvs han gav kun los på helt ferske spor, og kun når han var på sporet. Over innmark brukte han å gå stille. Hvis han kom av sporet med noen meter ble han stille. Hvis han fant ferske spor hørte vi ikke et pip før han fikk dyra i bevegelse. Med den hunden hadde jeg en god del tilfeller hvor postene støkket dyr når de gikk inn i terrenget, som gikk forholdsvis langt (5-600m), og når hunden kom på sporet av disse gikk han selvsagt etter og tok ut dyra der de hadde funnet det for godt å stoppe. Som regel på eget jaktområde, noen ganger inne hos naboen. Tispa jeg jakter med nå er uærlig/løs. Dvs hun begynner å støte når hun finner rimeligvis ferske spor, og når hun har tatt ut dyra en gang er det full los. Om hun kommer av sporet med 100-200 meter og tar et sveip for å finne igjen sporet, går hun gjerne i full los. Jeg klarer å høre forskjellen i lyd/intensitet på støting kontra full los, og tap kontra full los. For en som ikke har jakta en del med hund vil det være los fra første bjeff. I følge den definisjonen du synes å lukte på, ville det altså - i to identiske situasjoner - vært uaktsomt å slippe min første drever, fordi den ikke starter losen før den tar ut dyra - mens den hunden jeg jakter med nå ville vært lovlig, fordi den begynner losen på kaldere spor. Uansett tjener jeg veldig lite på å slippe på dyr som går ut av terrenget. Det er sjelden det går tilbake og ender opp på post. Som regel blir det sure poster fordi losen ikke går der de sitter, det blir venting eller leting etter hund, og det blir dyr som jages over til naboen. Holder det ikke lenge å være enige om at hundefører skal vise aktsomhet, og at han på ære og samvittighet skal forsøke å unngå at hunden søker inn på naboterreng, eller jager vilt inn på naboterreng? Jeg er selvsagt helt enig i at det er en uting å gå grensene på små (eller store, forsåvidt) jaktområder for å prøve å få hunden til å "hente" vilt inne hos naboene. Jeg er ikke fullt så enig i at det nødvendigvis er noen katastrofe om losen tar noen runder inn i naboterreng etter at den har starta - men selvsagt er det forskjell på om en har 100 dekar eget jaktterreng midt inne i en stor skogteig der resten jaktes av andre, eller om det er en stor skogteig som deles på midten av ei jaktfeltsgrense.

De har vel gått tom for de andre modellene, da...

For en tid tilbake kjøpte jeg opp den beste tredjedelen av ei sauebesetning som hadde gått med minimalt stell i et års tid, spesielt månedene før jeg kjøpte dem. Hadde de blitt slakta kunne man ha lagd lampeskjermer av dem. Jeg kan tilbakevise den påstanden du kommer med. Sau som stelles dårlig (=dårlig velferd) produserer lite ull, og ulla er av formidabelt dårlig kvalitet. De vokser heller ikke spesielt godt. Faktisk påvirka det dårlige stellet produksjonen til dyra hele påfølgende sesong. Lamma som ble født (av den halvparten av dyra som i hele tatt gikk med lam) var små og skrale, og de voks dårlig. De fikk også mer sjukdom. Dette selvsagt sammenligna med de dyra jeg allerede hadde, som hadde fått normalt godt stell. Jeg kunne selvsagt lete opp kildehenvisninger som underbygger dette videre, dvs at velferdsstandard og produksjonsresultater er nært knytta opp til hverandre, men for meg som jobber med produksjonsdyr til daglig er dette like selvfølgelig som tyngdekrafta, og jeg skjønner rett og slett ikke at det skal være nødvendig.

Om du har lyset på eller ikke er en smakssak. Derimot, hvis du vil ha en sjanse til å skyte reven, bør du ha det på konstant. Har sjelden sett rev sette opp såpass til fart som de gangene jeg prøvde meg med 500w arbeidslys som jeg slo på når jeg hørte aktivitet på åta...

Gammeldreveren fikk en del problemer med urinveisinfeksjon de siste åra, som slo over til tarminfeksjon et par ganger, spesielt når vi jakta hardt og det var kaldt i været. Midten av november så ut til å være perfekte forhold for dette. Siste gangen han hadde det, endte det opp med infeksjon i hjerteposen, og en forholdsvis hard antibiotikakur. Det var det forsåvidt hver gang. Ikke vent med dyrlegen i slike tilfeller, det kan være rimelig alvorlig.

Fint og blankt? Det er vel ingen annen primærnæring hvor det stilles så store kvalitetskrav til sluttproduktet som nettopp i pelsnæringa. Sortering av av mink- og revepels er omtrent som en kunstform, og dyr som har stått i møkk, fått dårlig fôr, stått i bur med konkurranse/krangling, skadd seg på innredning eller ved selvbiting osv. vil få trekk i pelskvalitet. Og da er veien fra et godt betalt skinn med en pen netto, til negativ inntjening, meget kort. I mitt nabolag var det for inntil et par år siden en revefarm der eieren drev meget profesjonellt, fikk bl.a pelsdyrnæringas dyrevelferdspris (mikkelprisen) en gang. Å påstå at dyra på den farmen hadde det dårlig - sammenlignet med andre produksjonsdyr, som det jo er naturlig å sammenligne dem med - synes jeg er veldig, veldig drøyt.

Nja, tja... Definèr søk... En rådyrhund med godt søk og gode egenskaper på kalde spor kan godt følge nattspora til rådyr bortimot en kilometer før uttak.

Dette handler om misunnelse, enkelt og greit. Akkurat som at de som jakter fjellelg kritiserer oss som ligger under autovernet og knaller elg på raigras, og som vi som jakter rådyr med drivende hund fnyser av de som skyter rådyr bak låven. Og gjett hva - de som posterer på rådyr på innmark tenker akkurat det samme om oss som skyter rådyr for hund. Akkurat som støkkjegeren kritiserer han som skyter tiuren som plukker smågrus på den private traktorveien, og som bukkejegeren kritiserer han som skyter storbukken som har mista geviret. 99% av norske jegere klarer ikke tanken på at andre jegere skyter mer vilt på en enklere måte (les:annen måte) enn dem sjøl. I beste fall er det usportslig, men som regel betegnes det som direkte uetisk og ufint. Dette er en del av norsk jaktkultur, kanskje den delen vi bør være minst stolt av. Sånn er du, sånn er jeg - lev med det.

Ett mål for jaktsesongen(08-09): Jerv med vestlaika. Elg- rev og rådyrjakt får gå som det går, der kommer en alltids i mål på en eller annen måte.

Er ikke så imponert over Breeders, men har ikke brukt Joker-dekkenet spesielt lenge så jeg har ikke så mye å sammenligne med. Har et Breeders-dekken på drevertispa, og det begynner etterhvert å se rimelig rælete ut. Brukt ca en sesong. Joker str 5 passer greit på en forholdsvis grov dreverhann jeg har.