Per-S

Tennhetter er nesten et eget samleområde. Bildene viser en gammel eske med berdanhetter for haglpatroner i messing produsert i Bridgeport Connecticut. Winchestereskene er små boxerhetter. Jeg tror disse er fra rundt 1900, men er usikker. Den mest uvanlige er Kynoch sine. De er med ambolt, men den stikker langt ut fra hetten, og kroppen på hetten er mye lengre enn vi er vant til. Det er nok en av de patentvariantene fra før 1900.

DFS baner krever nok mye mer areal enn det du beskriver. PRS likedan. For feltskyting, stang og stuper kreves arealer og helst avstander ut til 400-500 m. Bredden på feltet blir også stort om en skal ha ulike hold som kan anvises separat. Dynamisk har oftest kortere skuddhold, og mye kan gjøres med voller og plassering i terreng. Men om en samarbeider så er det mulig å bygge skyteanlegg som tilfredsstiller de fleste krav og ønsker innenfor et fornuftig område. Men det har ofte skortet på samarbeidsviljen, og mange steder stopper arbeidet fordi ulike organisasjoner motarbeider hverandre. Da stopper alt kommunalt planleggingsarbeid opp og en får ikke bane.

Det finnes mange slike lette kuler for 6,5 mm. bildet viser to varianter. Den ene veier 4,4 g, den andre 0,6 g. Den lette er kun en mantel med en trekjerne inni. Det er mulig å se trekjernen bak i den ene.

Denne er god - så langt den rekker, men dekker ikke alle skyteformer. Krav til baner for dynamisk skyting, pistol, haglebaner, feltskyting, PRS og svartkruttskyting må beskrives. Skytebaneområder må planlegges og tilrettelegges for at alle disse aktivitetene kan foregå på felles områder. Det er oftest rifleskyting som båndlegger størst område, men likevel er det få steder der alle skytegrenene har plass selv om det krever lite ekstra areal for å få det til. DFS som største og mektigste aktør tenker mest på sine behov og prøver sjelden å få med andre organisasjoner for å drifte og administrerer skytebaner.

Om vi går tilbake til det tråden dreier seg om. Det første som må til for å kunne skyte er et område der det er sikkert å avfyre våpen. Støyen fra skyting bør ikke medføre for store ulemper for eventuelle naboer, slik at det ikke blir begrensinger på skytetider. Området må reguleres som skytebane og nødvendig infrastruktur må etableres. Områder i støysonen må klausuleres slik at eventuelle etableringer av hus eller virksomheter ikke kan presse skytebanen ut av området. Disse tingene er ikke noe som kan utføres på dugnad, det er stat, fylke og kommune som må sørge for at dette blir gjort. For å tvinge kommuner som ikke ønsker skytebaner av ulike grunner må staten må kreve at det er skytebaner tilgjengelig innenfor rimelig avstand i alle kommuner i Norge slik at forsvaret, politiet og sivile som ønsker det kan skyte. Kommunene må få tidsfrister for å godkjenne reguleringsplaner for skytebaner på lik linje med andre kommunale oppgaver. Statsforvalteren i ulike områder må sørge for at alle klager og treneringsmuligheter avgjøres/avvises raskt. Først når reguleringsplanen er gyldig kan en starte bygging, jeg mener at det er et offentlig ansvar å finansiere skytebaner, det bør være delt mellom stat og kommune. Når så banen er bygget må noen drifte den, min mening er at skytterlag, jegerforeninger, pistolklubber og andre interessenter bør drive banene felles slik at alle har muligheter for tilgang. Utopi?

Det gjelder å si det negative på en positiv måte. Det beste eksempelet er en kommunepolitiker som for noen år siden sa at halve kommunestyret var idioter. Det falt ikke i god jord og han ble pålagt å trekke tilbake sin uttalelse. Det gjorde han, og sa "Jeg erklærer herved at halve kommunestyret ikke er idioter".

Du har jo litt rett i det, men jeg regner skytterlagskruttene som "Norske". N-160 er lagd av et firma som i hovedsak er eid av den norske stat, så det kan vel også regnes som norsk.

Glem utenlandske krutt, kjøp Norma N-19 eller URP som er samme kruttet, men dyrere. Bruk ladedata for 130 gr Norma golden target to gr under maks og sett i gang. For N-19 står ladedata på boksen, URP finner du i Norma sine data.

Kule for 6,5 mm med redusert ladning er det mest sanssynlige, rekrutt eller juniorpatron. Mål kulene.

Jeg tror dette er rett, jeg har noen 8mm tung patroner men har faktisk ikke sjekket, det er ikke alltid lett å se forskjellen da det tidligere var en kant rund tennhette hullet som får det til å virke større. Ser man på innholdet er det en fantastisk fargeprakt på tettelakken, skal ta noen bilder av de hettene jeg har eksemplarer av. Det er litt samme forholdet med hetter til messing haglehylser, de eldste har 6,43 mm hette, senere ble det 5 mm. Det finnes egne haglehetter, men 5 mm riflehetter passer også. Noe kan være overgangen til røyksvakt krutt, da ble det behov for kraftigere hette for å få tent kruttet.

Som en viktig del av ammunisjonen er tennhetter et interessant emne i seg selv. Ulike produsenter og ulike typer som har blitt brukt forteller litt om utviklingen. Her er bilder av tennhetter markedsført av Raufoss og Norma. Alle er Berdan hetter. Hvem som har produsert dem er jeg usikker på, men det firkantede pappbrettet med Norma etikett er RWS 2610 hetter med påklistret Norma etikett. Vi ser også at det har blitt brukt to ulike dimensjoner på Berdan hettene for riflepatroner. Det normale fra 50 tallet var 5,5 mm, men tidligere var 5 mm det vanligste. For de som har sett på .303 patroner fra England har muligens registrert at tennhetten er mye større enn det vi er vant til. De som samler på patroner kan se bakover i tid når man skiftet tennhettestørrelse siden hylsene er merket med årstall. Jeg tror det var mellom -45 og -50. Begge tennhettestørrelsene fantes i to utgaver, flat bunn og med rund bunn, "kuppelhode". Det er også interessant at mange tidligere Berdan hylser hadde kun ett tennhull, plassert midt i "vorten" som er ambolten i hylsen. Boxerhetter er et tema for seg selv, men ikke så mye norsk historie der. Rustfrie hetter finnes også i 5 mm. Norma merker sine hetter med kvikksølvfri. Det ror jeg gjelder for alle hettene fra Raufoss. Kvikksølv i hettene ødelegger hylsen slik at de ikke kan lades om, og gikk ut av bruk ganske tidlig etter at klorathetter ble utviklet.

Det er diskutert økonomi med hensyn til brøyting, men det er andre personlige kostnader som teller mer. For de fleste er det totalkostnadene som avgjør om en drar på skytebanen eller ikke. I noen strøk av landet finnes det noe som heter bompenger og det kan svi på toppen av alle andre kostnader. Jeg vurderte å skyte litt sammen med en datter og noen barnebarn, men selv om banen ligger godt innenfor en times kjøring er det mer enn 200 kr i bompenger for å komme frem og tilbake. Det i tillegg til drivstoff og kostnader til våpen og ammunisjon gjør det dyrt. For mange kan kostnadene være utslagsgivende for om de drar på skytebanen eller ikke. Det er ikke synd på meg, jeg har tilgang på flere baner hele året, og kan stort sett skyte de grener jeg får lyst til, men jeg kjenner mange som ønsker seg en lokal bane der en kan skyte både rifle og hagle. Det er en stor naboøy der det har blitt prøvd å få bygd skytebane i mange år, men alle forsøk blir sabotert av politikere, og for å komme fra denne øyen til nærmeste skytebane så er det - bompenger, og da blir det ofte bom stopp.

Det er forskjell på riktig skuddlyd og "syntetisk smell". Det enkleste er å ta hunden med til en skytebane og gå tur i området. Langt borte som en start, og til slutt går du så nært som dine ører synes er behagelig. Oppfører du deg som om lyden ikke betyr noe vil hunden ikke påvirkes av din reaksjon og vil godta lyden som ufarlig. Du opplever tidsnok at hunden forbinder skudd med felt vilt, da kan den ta ut for å finne vilt hver gang det smeller.

Jeg har mange die sett fra Lee for rare gamle patroner. Hylseholdere fra Lee går om hverandre sammen med alle andre fabrikat. Jeg finner en i boksen som passer hylsen og ser ikke på verken nr eller fabrikat. Passer hylsen i holderen er det tut og kjør.

Dersom mekanismen ikke passer 100% sammen med kolben vil det bli spenninger i både kolbe og mekanisme når skruene strammes. Er det så ille at en kan se eller føle at delene beveger seg når en strammer skruer påvirker det presisjonen. Om det er svingemønsteret på pipen, ulik friksjon eller begge deler er ikke av betydning. Det kan også være rekylopptaket i kolben. En perfekt beddejobb forbedrer presisjonen på de fleste våpen fordi mekanismen og kolben blir låst sammen på en måte som sikrer at det blir likt fra skudd til skudd. Fremre del av M-70 er perfekt å bedde, men midtre og bakre del har for små flater til å overføre kraften fra skruene til kolben. Det gjelder de fleste vanlige mekanismer. For alle typer våpen er det viktig at det er bedet et stykke på hver side av fremre skrue. Bildene viser bedding på M-70, BRNO 602, Rem 700 og Wby mk 5. Tilsvarende er det for andre mekanismer, men en ser tydelig at det ikke er flater for å gi solid støtte på midtre del av låskassen for noen av mekanismene. Det er også dårlig med beddeflate rundt bakre skrue. Wby Mk5 og Rem 700 er de som har mest beddeflate bak. Dette er ofte årsaken til at det er vanskelig å få mekanismen til å ligge stabilt i kolben over tid. Kragen med sinstore flate under holdt seg stabil i beddingen mye lengre enn en mauser. Mauser måtte ofte beddes om en gang i året for å holde presisjonene. ,

Om det er kolben eller låskassen som blir bøyd er uten betydning Dersom en av dem blir bøyd så gjør stramming av skruer at delene blir dratt mot hverandre. Kreftene virker likt i begge retninger og da utsettes låskassen for en kraft som prøver å bøye den. Krefter som bøyer låskassen er som å stramme en fjær og må ikke forveksles med latente spenninger som finnes i metallet. Når en skyter med slike spenninger i våpenet blir ikke løpssvinginger og rekylopptak likt fra gang til gang og det kan påvirke presisjonen. Jeg har bedet HS presision skjefter og sett at tilpassingen mellom låskasse og kolbe blir bedre, men om det påvirker presisjonen har jeg ikke klart å finne ut. Men det er ikke så mye arbeid, og det gjør ingen skade så derfor gjør jeg det for å fjerne alle feilkilder.

Her er noen bilder av flere ekserserpatroner. Legg merke til den som har bunnstempel RA 1950. Den er lagd på en fortinnet (brukt?) messinghylse og med en vanlig kule med tambak mantel. Noen av de som er lagd av plast med metall bunnstykke er merket med produsent og type, men noen av dem er uten bunnmerking. De uten bunnmerking er vesentlig mindre korrodert enn de andre. Begge typer er av stål så det kan være fosfatisering eller lignende.

Akkurat i denne saken er det veldig enkelt å forutse hvem som blir den store økonomiske vinneren. Det er advokatene. Når jeg leste innleggene kom jeg på noe en av våre kjente diktere skrev. Det var en eminent oppsummering av denne type hendelser. "Byen var egentlig for liten til at brødfø en sagfører, men da det så kom en til, ble det brått meget at gjøre for dem begge."

Det finnes jo enkelte svært små og lette kikkertsikter. Om en bare skal bruke dem i godt lys fungerer det for å få et godt treff på hjortevilt uten at det er for mye i veien ved hagleskyting. Dette siktet går inn på en skinne som er ca 11 mm. Det har også siktelinjen nokså lavt, ca 20 mm over skinnen på våpenet.

Igjen et tja. Det spørs hvor store flater som passer perfekt sammen. Ørlite skjevhet er nok til at det blir spenninger i låskassen. Arealet som låskassen trekkes mot i stokken må også være så stort at kraften fra skruen ikke kan deformere området, selv når kraften fra rekylen skal tas opp av stokken.

i teorien, ja, i praksis, tja. Dersom du hadde en perfekt rund låskasse og en perfekt maskinert v-blokk så skulle det kunne bli bra. Men når du skal ha et magasin inn i midten av beddeblokken og det skal være plass til avtrekksmekanismen blir anleggsflatene små, og de kommer høyt opp fra bunnen av V-blokken. Da virker låskassen som en kile som prøver å splitte v-blokken slik at anlegget kan endre seg etter hvor hardt en strammer skruene. Beddinger blir alltid best om en har flater vinkelrett på skruene som en kan stramme låskassen mot, og jo større flater jo bedre.

Alle rifler har behov for bedding for å yte maksimalt, men noen fungerer noenlunde uten bedding. Produksjonsteknisk er det umulig å få 100% tilpassing mellom et våpen og skjeftet, derfor vil en riktig bedding alltid fjerne noe av spenningene som oppstår når skruene trekkes til.

Da bruker man 15-20 % mindre energi for å få samme hastighet. Julenissen har nok vært snill det året. Simuleringene i GT er sikkert ikke 100% rette, når trykket blir veldig høyt kan avviket bli merkbart. Men at de hastighetene som rapporteres skyldes at trykket er (for) høyt tror jeg på. Jeg mistenker at noen av disse superkruttene er mindre temperaturfølsomme og at man derfor har mindre sikkerhetsmarginer for å ta høyde for skyting i varmt vær. Da kan man lade hardere. Uansett er det slik at får man høyere hastighet har man også høyere trykk.

Det blir interessant å vite hva politiet vil komme med her. Men begrepet utlån innebærer at ansvar for våpenet overføres til en annen person enn eier. På jakt der våpenets eier er med kan andre bruke våpenet uten å være registrert som låntaker, da er det eier som hele tiden har ansvaret for at våpenet oppbevares og håndteres i henhold til regelverket. Da vil det være tilstrekkelig at den som skal bruke våpenet har skutt opp med våpenet, eventuelt avlagt prøveskudd om det ikke er gjort i hjemlandet.

Jeg rotet gjennom en boks med diverse ammunisjonsrelatert og fant tre gamle tyske ekserserpatroner av litt merkelig konstruksjon. De er i hel messing, hylse og "kule" er trukket i ett stykke messing. De tre er så langt jeg kan tyde fra 1924, 1934 og 1939. En komplisert produksjon. Jeg har også noen fra senere produksjon som er lagd i plast med metall bunnstykke. De ligger i en annen roteskuff og når jeg finner dem skal jeg ta bilder av dem også.