Per-S

På grunn av jobben min er det en rekke forhold omkring ammunisjon og forsvaret jeg er avskåret fra å diskutere, derfor kan jeg ikke svare på alle spørsmål som er fremkommet. Men, det har forekommet krutt som har blitt mekanisk nedbrutt pga vibrasjon, og det har ført til trykkøking i våpen. Derfor vibrasjonstestes all ny ammunisjon som taes i bruk av forsvaret. Vibrasjonsfrekvens og nivå bestemmes av hvilke vibrasjonsnivå ammunisjonen utsettes for, og hvilke frekvenser som er mest kritisk. Utstyret som brukes kan sammenlignes med en høytalermagnet som kobles til en lettmetallramme der ammunisjonen festes. så er det bare å sette i gang heavy metal. De største testoppsettene har magneter som tåler 5-10 kW pådrag. Det gir muligheter for å reprodusere vibrasjonsmønstre fra alle mulige kilder, og i tillegg kjøres frekvenssveip for å finne egenfrekvenser. Krutt som brukes i forsvarets ammunisjon blir laget for å tåle ganske mye vibrasjon, men ikke uendelig mye. Det taes derfor prøver av ammunisjonen som undersøkes for endringer, og det kan føre til kassaksjon av ammunisjon som har blitt utsatt for store påkjenninger. Forholdene for ammunisjon som er ladet med sivile kruttyper er mer usikker. Pris er en viktig egenskap, og normalt utsettes ikke hjemmeladet ammo for ekstreme påkjenninger, det er som oftest ferskvare som ikke lagres så altfor lenge. Krutt for hjemmelading er derfor ofte rene nitrocellulosekrutt med eller uten overflatebehandling (for å få kjemisk progresivt krutt). Disse kruttene kan være sprø og dersom de utsettes for vibrasjon kan det bli så store spenninger at sprekker oppstår. Dersom det også er temperaturendringer i kruttet kan det øke de latente spenningene i kruttkornet slik at det lettere sprekker. Disse sprekkene vil føre til kraftig øking av brennhastighet selv om de ikke er synlig ved visuell inspeksjon av de enkelte kruttkorn. Dersom noen ønsker å eksperimentere med vibrasjon av krutt, så bør kruttet testes i en "closed bomb", ikke i et våpen. Slikt utstyr er dyrt, og det er ikke lett tilgjengelig, det krever også litt mengde krutt for å gi pålitelige data, og så må alle tester kjøres flere ganger. Og så har man data fra en lot av en type krutt. Konklusjonen min er besnærende lik Fulmens, dette er ikke verd bryet, de data vi får har så begrenset gyldighet at de forteller lite om den mulige fare vi utsetter oss for. Derfor min anbefaling, ikke skyt vibrert ammo, og ikke oppfordre andre til å skyte slik ammo.

Her er det litt for mye synsing uten at nødvendig kunnskap er til stede. La oss få noen fakta klart for oss før noen skader seg: Vibrering av ferdigladd ammunisjon kan føre til mekanisk nedbryting av kruttkorn. Mekanisk nedbryting vil føre til øket forbrenningshastighet og øket trykk. Det skal ikke særlig mye til av mekanisk endring før trykket stiger til farlig nivå. De forhold som påvirker mekanisk nedbryting er mange. Jeg vil nene noen få: Frekvens, amplityde, peak akselerasjon, kruttype, fuktighetsinnhold, rest løsemidler, alder, stabilisatorinnhold, korngeometri, ladetetthet, patrontype, egenfrekvenser for både kruttkorn og patron, +++++ mange andre. Det er kun en regel som gjelder dersom en har gjort tabben med å vibrere ferdig ammo - kasser. Jeg håper at deltakerne på tråden avstår fra å skyte slik ammunisjon, og i hvert fall avstå fra å anbefale andre å skyte slik ammunisjon. Debatten er ellers interessant og kan godt videreføres.

Hvorfor ikke 30 US?

En ting er jeg enig med ignorant om, den største fordelen med rustfritt stål er nettop at det ruster mindre, som nevnt i tidligere innlegg er det derfor jeg velger rustfritt. Men rustfritt stål har andre fordeler, jeg mener bestemt at motstandsdyktighet mot utbrenning er større. Slitasjeegenskaper og levetid på løp er det mange meninger om, skal en trekke noen konklusjon så må en sammenligne stålkvaliteter med noenlunde like mekaniske materialegenskaper, ikke Cr Mo stål for løpsproduksjon med rustfritt stål som er mye bløtere (beregnet for oppvaskbenker eller kjøkkenredskaper). Når det gjelder magnettesten, så forteller ikke den så mye om hvor godt stålet i løpet er, men den forteller mye om hvilke ståltyper det ikke er. Det er få av løpsprodusentene som oppgir ståltyper og varmebehandling på hjemmesidene sine, men dersom løpet er hardt nok, jevnt nok og billig nok, så betrakter jeg rustfritt som en bedre løsning en vanlig stål.

Nitrocellulosekrutt tar opp fuktighet fra luften, dersom du har hatt krutt liggende i kruttmålet over lengre tid nå om sommeren med høy lutffuktighet, vil en vektøking på 1,45 % ikke være utenkelig. Det er ikke uten grunn at det anbefales å tømme kruttet tilbake til boksen etter at en er ferdig å lade.

Forbrenningstemperatur for NC krutt er 2200-2700 C. Slitasjen i løpet skyldes i hovedsak erosjon, friksjon har en svært begrenset rolle. Derfor er det i første del av løpet, og i overgangskonus løpet først blir utbrukt. Det som er den viktigste parameter for rustfri kontra vanlig stål er motstand mot erosjon, endel rustfrie stål er da bedre enn vanlig stål. Noen løpsprodusenter oppgir at rustfrie stål ripes lettere av abrasive stoff sammenlignet med vanlig stål.

9,3x62 har moderat hastighet og er derfor ikke særlig kresen på kulene. Jeg brukte i mange år den gamle Norma Alaska med stålmantel. Aldri problemer, fine slakt og god virkning. Senere har jeg brukt Lapua mega med samme gode resultat. Jeg har også prøvd Swift A frame med godt resultat. Vi var i afrika på jakt nylig, to av oss brukte 9,3, en med mega og en med oryx kuler. De virket godt begge to. Mitt råd er å bruke den som gir best presisjon, Jeg ville brukt så tung kule som mulig, helst 286 eller 250 gr, de gir best dybdevirkning.

Jeg er litt forvirret her, med kalv så mener man hva. Er det kalvene som er født i år det er snakk om eller er det kalvene fra i fjord?

Jeg fant frem magneten og satte den på en "rustfri" Weatherby, den satt fast, det betyr vel ferrittisk struktur. Det samme resultat var det på mitt nye prosjekt, rustfritt oktagonalt løp fra L Walter, kamret i 416 rigby. Disse burde da kunne være like harde som annet løpstål. fordelen med rustfritt er at det gir mindre erosjon, eller utbrenning, sammenlignet med blått stål, det skyldes legeringselementene. Motstand mot friksjonsslitasje er ofte mindre for rustfritt enn for vanlig. (Ref hjemmesiden til Douglas). Min begrunnelse for å velge rustfrie løp er rustdannelsen jeg får i munningen når jeg på jakt i regnvær har skutt med våpenet. Da er umiddelbar løpspuss ikke det jeg tenker på, og etter en halvtime eller to så finner jeg bittesmå rustflekker i munning. Over tid reduseres derfor løpskvaliteten i munningen, og jeg velger rustfritt for nyanskaffelser.

Det er bra det er noen som har god greie på sauer. Kan noen av disse eksperter fortelle hvordan en skal få blanke (SS) sauer til å bli svarte?

Vedrørende krymping. Krymping gir oftest dårligere presisjon, og større variasjon i starttrykket enn ammunisjon som ikke er krympet. Krymping er derfor noe som en bruker på våpen med så mye rekyl at kulen forskyves (trykkes inn i hylsen) når patronene ligger i magasinet ved skyting.

Ved å vri kikkerten blir vel skruingen motsatt, høire blir til venstre.

For å demontere sluttstykket så vrir du bolmuffen rundt til den spretter av sluttstykket, sluttstykket må spennes først. Deretter trykker du tennstempelet litt bakover mot stammen og bøyer sideveis slik at hodet på stammen kommer ut av inngrep med hullet i tennstempelet. Da kommer resten av seg selv.

Den rifllen som er avbildet er av en type som ble laget av flere fabrikker på begynnelsen av 1900 tallet. F eks har Kongsberg og Husqvarna flere modeller. De er ikke alle beregnet for long rifle patroner, noen var for 22 short eller long. Dette bør du sjekke før du skyter med den. Våpenet ditt ser forseggjort ut og virker å være av god kvalitet ut fra bildene. Det er så absolutt verdt å ta vare på. Jeg vet ikke om BRNO produserte slike rifler, men stokken har et sentraleuropeisk preg, men det kan også være en stokk som er lagd i Norge. Skru våpenet fra hverandre og ta bilder av de merker og stempler som finnes på våpenet, så er det nok noen på forumet som kan gi deg mer info.

OIH tar nok feil her. For at impulsen skal overføres til sluttstykket så må det tilføres massefart når kula er på vei fremover i løpet. Massen til sluttstykket er imidlertid så mye større enn kula at hastigheten blir så lav at kula rekker å komme ut av løpet før sluttstykket har beveget seg noe særlig bakover. Det er også vanlig at oppspenningen av slagfjæren er arrangert slik at det bremser sluttstykket kraftig de første millimeterne. En rekyldrevet mekanisme er slik at løp og sluttstykke beveger seg sammen et stykke før opplåsing skjer. Det er da samlet masse av løp og sluttstykke som beveges motsatt av kula.

Ta det med ro Hansen, Jan har vært opptatt i helgen, men jeg har sendt ham noen bilder jeg tok, og noen fra sønnen og datteren min. De kommer nok.

Det er ikke mye trofeer å samle på på en blue monkey, det viktigste er at eieren ønsker bestanden ned for å redusere skadene de forårsaker.

Vi hadde i alle fall en fin jakt, noen av oss så bavianer, men det ble ikke felt noen. Vi var 8 jegere og hadde såvidt jeg kan huske 36 dyr, to blue monkey og en matgris inkludert. Ellers ble det skutt impala, kudu, vortesvin, sebra, bleesbok, steenbok, eland, blue wildebeest og bushpig. Jan kommer nok med noen bilder så snart vi får samlet sammen bilder.

Jeg har prøvd litt ymse. Min erfaring er at grøvre kalibre er bedre enn finkaliber. I .22 har jeg ikke fått noe særlig til, heller ikke i 6,5. 30 kaliber kan gå greit, men det bå ofte arbeides litt med ladning og kruttvekt. I 9,3, 375 og oppover er presisjonen ofte like god som for mantlet ammo. Det er ikke lurt å velge de raskeste kruttene, litt langsommere krutt gir ofte best resultat. Hastighet over 600 m/s går ofte bra med litt harde kuler. Jeg har brukt alox fett. Sizing er også kritisk, ofte er det best bare å smøre kulene, ellers bør de være litt større enn riflingsdiameter, 2-5 tusendels mm.

35 WRM, så langt jeg kan se er patronen til høyre merket Amf, jeg husker ikke hva forkortelsen står for, men den er ikke produsert av Raufoss. Bra at du retter opp kulevektene høggern, hukommelsen er ikke som den var. Men jeg skal ta igjen, navneskiftet fra Rødfoss Patronfabrik til Raufoss ammunisjonsfabrikk skjedde mellom 1924 og 1925, slik at første årsproduksjon med RA stempel er 1925.

Jeg vil ikke anbefale settekasser for oppbevaring av ammunisjon. Treverk inneholder syrer som angriper noen metaller og skader ammunisjonen. Bruk metallemballasje.

Den til høyre er svensk. Opprinnelig var militærkulen rundneset 10,6 g. Jaktkulene både for sel og elg var tilsvarende, men med blyspiss. Siden hastigheten var lav måtte det mye bly eksponert for å få ekspansjon. I noenogtjue skiftet forsvaret over til spisskule med lavere vekt, 9,3 g mener jeg å huske. Hastigheten ble større og tilsvarende jaktammo hadde noe mindre bly eksponert. På selfangst ble den gamle kulekonstruksjonen brukt frem til 70-80 tallet, og solgt som Norma selfangst.

Jeg har sett noen slike hylser. Skriften var forholdsvis liten og hele merkingen gir et beskjedent inntrykk. Jeg mener å huske at de kom fra noe billig ammunisjon som ble solgt fra skytterlaget til jegere som skulle trene eller ta prøven.

På de jaktfeltløypene jeg legger opp har jeg førlgende målsetning: Velge figurer med mye "kjøtt" rundt innerblinken, slik at de beste skytterne får innerblink og de mindre gode får treff i figuren. Unngå de korteste hold da figurene fort blir utskutt i senter og vanskelig å dømme, i tillegg blir korte hold lett ødelagt dersom det er regnvær under stevnet. De beste skytterne skal kunne klare opp mot 150 poeng samtidig som en middels skytter som er innskutt skal kunne oppnå 100-120. Lage ett eller to hold som er vanskelig. ellers generelt bruk av store figurer på litt lengre avstand.

Hjortekollene er prodktive fra 1 1/2 års alder, og blir gjerne bort mot 20 år gamle. Om man skyter ungkoller får det dermed samme effekt på produksjonen samtidig som de eldste erfarne lederkollene ikke blir tatt ut.