Per-S

Sjekker du i Fjestads bok finner du at verdien nok er nærmere 20k enn 10k. Verdi i Norge er usikker.

Målet er ikke å bli utørst, saltet bidrar til å vedlikeholde en passe tørst.

Ble så tørst når jeg leste i tråden, fant trøst i en skvett Darach ur.

Det ble endel stryk i fysikk. Så lenge vannet på camebacken er kropstemperert ved påfyll koster det i praksis ikke en calori å opprettholde temperaturen.

I DFS er det bare Sauer og noen rekruttrifler som er godkjent. Alle disse kan du sette kikkert på.

Endel finertyper avgir korrosive gasser fra limet som brukes. Bruk riktig type finer. Korrosive finertyper gir ofte tydelig korrosjon på galvaniserte beslag som første tegn.

Problemet ja - det er ikke sikkert det er et problem, dersom det lar seg gjøre å finne en ladning som har god presisjon og med en kule som er brukbar med demperen på, så er det til å leve med. Dersom det ikke kan finnes en god ladning med demper, og samlingene flytter rundt etter vær og føreforhold, da er det ikke et problem, men en utfordring. Begynn bakerst med bedding, tar låsklakkene jevnt, har løpet manteloppbygging osv, det kan bli lang tid med utfordringer, når løsningen finnes blir det desto mer tilfredstillende. Det skal bli spennende å følge med.

Det finnes et tjuvtriks som av og til kan avsløre asymetrisk låsing. Skyt en treskuddserie med patroner som er absolutt fettfri, og med helt fettfritt kammer. Skyt så tre patroner som er lett oljet. Dersom låsingen er asymetrisk vil du som oftest få ulikt treffpunkt på de to seriene. Grunnen er at mye av kreftene overføres til løpet og låskassen gjennom hylsen, men med oljet hylse blir kreftene overført direkte på sluttstykket , og dersom det er usymetrisk låsing vil låskassen vri seg mer med oljede hylser. Dette gir som oftest treffunkfforandringer. Det er dette som gjør at Kragen har ulikt treffpunkt i vått vær, eller med olje på hylsene.

Nå har jeg falt av diskusjonen, trådstarter har et problem med treffpunktforandring i "feil" retning, og dårligere presisjon med demper enn uten. Jeg har prøvd å forklare hva som kan være årsaken. Da dette er samme våpen og samme ammunisjon ligger problemet etter min oppfatning i ulike svingninger og vibrasjoner i pipen. Jeg har gitt en oppsummering av de svingninger og vibrasjoner som forekommer i en geværpipe. Jeg har tatt utgangspunkt i aksen gjennom låskasse/løp for å forenkle beskrivelen. Våpenets rekylopptak og totale bevegelse er av meget liten betydning for svingemønsteret i våpenet etter initiell påvirkning for første utslag. Min konklusjon er at asymetri og spenniger i pipen er det som kan gi slike utslag, og de kan ikke forutsies eller beregnes, det er noe en må leve med. Hva er det da dere er uenig i? Kommenter gjerne i mitt opprinnelige innlegg, ikke gi kommentarer til kommentarer, da blir det meningsløst og jeg tillegges meninger som jeg ikke har kommet med.

Skiskytterne har erfaring med .22 i kulde. Det måtte lages spesiell ammo for å få presisjon i sterk kulde, prøv Lapua biathlon eller hva den heter nå.

Ignorant - dersom du leser hva jeg har skrevet om betydning av løpsvibrasjoner og spenning/asymetri i løpene så er det sammenfallende med det du skriver, med noen få unntak. Ved øket vekt på munningen vil frekvensen reduseres, men utslaget blir større, og dempingen blir mindre effektiv. Det ser en lett ved å prøve en fiskestang. Uten vekt i tuppen er den stiv, har lite utslag, og svingingene dempes raskt. Fester vi en vekt i tuppen blir frekvensen langsommere, utslagene blir større og dempingen blir langsommere. Løpsvibrasjoner og svingemønstre er kun av interesse i den tid kulen er i løpet, rekylbevegelsen startes umiddelbart når kulen akselreres, men utslaget skjer i hovedsak etter at kulen har forlatt løpet. Som referansepunkt for løpets bevegelser er det naturlig å bruke våpenets akse da det er senter for svingingene. Teknisk er det mulig å bruke et fast referansesystem der hele våpenet bevegelse inngår, men det vil komplisere både registrering og beregning av utslag og frekvens. Det er kruttets forbrenning, trykkoppbygging og kulens akselrasjon som initierer og opprettholder løpsvibrasjonene, og dersom du en gang har sett et high speed video av et våpen som avfyres vil du ikke glemme det. De som har prøvd med en ladningsstige for å finne såkalte sweetspots kan skrive under på at løpsvibrasjoner påvirker presisjon og treffpunkt, men som vi begge er enige om så er det kun ved spenninger og asymetriske løp dette gir uforutsigbare og ekstreme utslag.

Vinden skyver ikke på kulen, det er grunnleggende ballistikk. Slipp en kule fra hånden og la den falle like lenge som en kule bruker til målet, så ser du forskjellen. Dette ble funnet ut lenge før jeg var påtenkt, av en franskmann, Didion tror jeg han het, søk på wikipedia så finner du nok ut av det. Det finnes også bøker om dette, kjøp Bryan Litz sine bøker så har du et godt utgangspunkt.

MrT - Er i prinsippet enig med deg, men jeg er realist ikke humanist. Spørsmålet er da hvor mye vranglære skal vi tåle før det gies beskjed. Kammeret er det siste året blitt mer og mer preget av innlegg som bare inneholder pjatt. Det skrives innlegg der påståelige nybegynnere kverulerer i det uendelige. Mange av de kunnskapsrike og dyktige personene vi har på kammeret bryr seg ikke om å skrive innlegg lengre, de melder seg ut. Det betyr at vi får et dårligere fagmiljø, og vi får ikke de gode trådene med mye faktainformasjon. Se tilbake på hvor mange av de flittigste og dyktigste vi har som har sluttet å bidra - hvorfor. Er dette en trend vi ønsker, eller skal vi prøve å forbedre kvaliteten på innlegg. Da må vi også gi meldinger som er upopulære, og det er ikke alltid det treffer de som trenger det mest, men hvem har sagt at verden er retferdig! Jeg skal forklare hva jeg mener er feil i innlegget til byf. Munningen svinger opp, ned, frem og tilbake samt sideveis svært mange ganger før kulen forlater løpet. Det er ikke sikkert at løpet har sving opp nør kulen forlater løpet, det kan være i alle retninger. Vekten av demperen gir redusert frekvens, men øket amplityde, dvs løpet svinger lengre ut fra midtstilling. Det er vel godt dokumentert at lyddemper gir høyere hastighet, ikke mye, men dog høyere. Hvordan i allverden? De fleste som skyter ønsker høy hastighet for å få flat kulebane og minst mulig kulefal, altså høyere treffpunkt. Demperen bryster mot en flate som er konsentrisk om løpsaksen, den lages på en dreiebenk, og alle dempere vil da få samme retning dersom demperen er korrekt. Er demperen skjev blir den skjev på alle våpen, er løpet skjevt blir alle dempere skjeve. Er demperen og løpet riktig kan en bytte fritt uten at det betyr en tøddel. Så MrT, når skal en si fra, og når skal en la være? Hvor klar skal man være i sine uttalelser, eller hvor høflig skal en være? Jeg er vanlighvis relativt kortfattet i mine kommentarer, og i en travel morgenstund før turen går til skytebanen så blir jeg temmelig direkte i mine uttallelser.

Jeg har brukt 286 gr Woodlleigh og er godt fornøyd med den. Høy restvekt og fine slakt.

Nei MrT, jeg er bare oppgitt over feilinformasjon. Når en kule beveger seg gjennom et løp er det en komplisert sak å beskrive og beregne, det oppstår både longitudinale og transverse svinginger med diverse overtoner pluss noen ekstra faktorer somjeg kommer tilbake til. Et par eksempler fra dyreriket kan visualisere dette. Løpet vil oppføre segsom en makk i en maurtue, det svinger i alle mulige retninger, det blir forlenget og det blir kortere. I tillegg gjør kulens bevegelse at det blir en kul som beveger seg fremover løpet etter som kulen beveger seg, akkurat som en slange som svelgerbyttet sitt. I utgangspunktet kan egenfrekvensen i et løp beregnes dersom vi antar at det er fast oppspent i ene enden, nå er låkassen aldri så stiv at dette stemmer, men ut fra materaldata og dimensjoner kan egenfrekvensen beregnes relativt nøyaktig. Dersom vi bruker et koordinatsystem med x aksen i forlengelse av låskassens senterlinje vil utgangspunktet før skudd være at løpet peker i x retning, på grunn av løpets vekt er det en svak strekkspenning i overkant av kammer, og tilsvarende kompressjonsspenning i undersiden. Umiddelbart etter at kruttet tenner vil løpet bli utsatt for en strekkraft fremover, samtidig vil låskasen begynne å bevege seg bakover, og på grunn av at rekylopptaket er lavere enn x aksen vil låskassen bevege seg noe oppover. Beggedisse forhold gjør at løpet vil bevege seg nedover i forhold til x-aksen. Løpes første utslag bir derfor nedover (-y retning). Utslaget og primærbevegelsen er avhengig av løpet stivhet og vekt (pluss eventuell demper). I tillegg til bevegelen i y aksen vil tilsvarende bevegelse skje i Z aksen. Løpet vil ikke bare svinge med primærfrekvensen , men også med harmonsike overtoner. Strekkreftene som oppstår når kulen beveger seg fremover introduserer en strekkfrekvens i x aksen som gjør at løpet strekker og trekker seg sammen, en demper vil komplisere begge disse svingingstypene med demperens egenfrekvens og stivhet i innfesting. Utbuligen som kulen forårsaker i løpet fører til et svingemønster der løpet utvider og trekker seg sammen. På grunn av riflingen vil løpet også utsettes for et vrimoment som gir sitt eget svingemønster. Når løpet er opphengt i en ende, vil bølgebevegelsene refllekteres fra munningen, som da får et ekstra utslag, (som en piskesnert) Eventuell demper blir en tilleggsvekt eller en del av løpet, alt ettersom beregningsmåte og stivhet i innfestingen. Disse forholdene er forutsigbare i et perfekt og symetrisk løp, og med en demper om er fullstendig stivt opphengt i løpet. Et løp som har indre spenninger vil oppføre seg anderledes, avhengig av spenningenes retning, omfang og styrke. Et løp som er skjevt boret, vil ha løpsvegger som er tynnere på en side, det vil føre til et unormalt utslag i vilkårlig retning, og vil være uforutsigbart. Skjev borede løp er mer vanlig enn en skulle tro, det er mer skjeldent å ha et perfekt løp enn ett som er skjevt. Frekvensen på løpssvingingene er høy i forhold til tiden kulen bruker på å gå gjennom løpet slik at endringer i kulevekt eller kruttladning kan påvirke presisjonen i merkbar grad ved at kulen forlater løpet i det det har maks utslag, og bevegelsen er minimal. Dette er litt enkelt forklart, men gir en viss ide om hvorfor det ikke er noen faste sannheter om hvilke påvirkning en lyddemper får på svingemønsteret på løpet, og hvordan presisjonen blir.

Ja! xxxxxxxxxxxxx

Det finnes flere typer hetter, men heldighvis er det bare to dimensjoner på boxerhetter - i teorien. I praksis er det slik at dimensjoner på både hyler og hetter varierer. Det betyr at du noenganger trenger mye kraft for å sette inn hetten, håndverktøyet må derfor være kraftig. Av de vanlige håndverktøyene er RCBS det beste, men det har vært tilfeller der hettene har gått av under isetting, det er ubehagelig. Det finnes benkemonterte hetteisettere som er klart bedre enn de håndholdte, men også dyrere. Det finnes også isettere med magasin som monteres på pressen slik at du får kraft nok til å sette hetten. Jeg anbefaler å skaffe benkemontert, det er raskest og best. Hvis du vil prøve noen så har jeg Lee håndverktøy, men bruker det svært skjelden. En Forster benkmodell funker godt, men min er så gammel at den er vanskelig å justere (første modell).

Bjørk er ett av de sterkeste treslag vi har i landet, det er også hardere enn det meste. Brukes mye til tresjæring og lar seg bearbeide noenlunde. Lønn er et godt alternativ, det kan du få fine mønstre i ved varmebehandling, jeg har liten erfaring i bruk av det, men det skal være bra. Det jeg vil anbefale er ask, det er rettvokst, sterkt og er det hardeste og mest slitesterke vi har i landet. Det peneste er vel svartor eller ulike frukttrær. de kan være vanskelig å bearbeide, og de krever lang tørking for å bli stabile. Valget er ditt.

@byf - det du skriver er tøv. Det er ikke nødvendig å demonstrere uvitenhet offentlig, les og lær kan være en ide. Trådstarter har et problem som han vil ha hjelp til, ikke forvirring. Når det gjelder problemet så er det viktigste allerede skrevet. Demper påvirker treffpunkt i en eller annen retning,oftest nedover, men ikke alltid. Ulike ladninger kan gi litt forskjell, men som regel ikke mye forskjell. Sjekk at gjengene og brystningen er rene, samme med gjengene og brystningen på demperen. Dersom diameter på de to løpene demperen står på er ulik kan det være avleiringer rundt annleggsflaten på demperen som hindrer full kontakt med løpet. Presisjon vil variere med og uten demper, prøv med krutt som er forskjellig fra det du har brukt, raskt kontra langsomt. Men så lenge du har en vekt fremme på løpet vil du få forskjell, det kan bli bedre, eller det kan bli verre.

R på hetten er fror Raufoss, det ble kun brukt noen få år rundt 52-53.

Raufoss produsert fra 50 tallet i militær pakning (grå papp) er vanlighvis OK. Rist på hylsene, hører du kruttet rasle så er det et godt tegn. Kronehylser i sivil pakning med progressivt krutt, (ble også solgt til forsvaret) er oftest ubrukbar, selv om den er av nyere dato. Ser du korrosjon rundt hylsehalsen, og ingen rasling fra kruttet så er det ikke brukbart.

Jeg har brukt 286 gr Woodlleigh i 9,3x62 på hjort og vilsvin (30-40 stk). Godt fornøyd med virkning, lite kjøttødeleggelse og pene slakt på hjorten. Funnet 2 kuler restvekt 275 og 276 gr.