Per-S

Du behøver ikke vri sluttstykket tilbake, du kan fortsette å vri samme vei som du gjorde når patronen ble kamret. Vanskeligheten er å finne akkurat når du er et sted der sluttstykket kan trekkes ut. Det kan tenkes at du har vridd nok, og at grunnen til at du ikke får vridd tilbake er at klakkene faktisk ikke entrer tilbake over låseflaten i løpet. Dersom du kan vri litt fremover, men ikke bakover er du på rett sted, da gir du et lite rapp på hevarmen med et trestykke, så løsner det. Dersom sluttstykket er litt lealøst i løpet er det også et tegn på at det ikke er inngripen mellom låsklakker og anleggsflater, da prøver du et lite rapp med trebiten. Du kan fortsette å vri sluttstykket flere omdreininger uten at det gjør noe.

Jeg fant en interessant pilhylle i USA for en tid tilbake, kjøpte den men har ikke montert. Det er en Tri Van. Ser ut litt som en Whisker basket, men har tre holdere med børster som svinger ut i ringen når den utløses. Noen som har prøvd dennne, eller har lest omtaler? Jeg er litt for mye hobbyskytter med bue til å evaluere denne, det er krutt jeg bruker til daglig.

Volumet er nokså likt 221 fireball, og da blir ytelsen nokså lik også. et er litt lite volumtil å få topp hastigheter. Derfor lunken militær interesse da rekkevidden og gjennomslag blir for lite.

Det kan jo være en .22 versjon av finsk 7x33. F eks svensk prøvepatron.

@ Thor - Du er heldig, utvalget i godt øl har nesten eksplodert i USA de siste 10 årene, finner du en butikk med godt utvalg så har du mer variasjon på kvalitetsøl enn vi har tilgjengelig i Norge.

Jeg sliter med å se bildet klart, men det virker som den kan være 6 mm, basert på nedkortet 7,62x39.

Baksiktet er loddet på i tillegg til skruen, det blir blankt tinn der det er festet når du tar det bort. Sikringen din er ikke en original mausersikring, men mest sansynlig en Bueler sikring. Få fatt i en originalsikring, og la den stå på uten å bruke den, så slipper du hullet der den står. Aldri bruk både PH sikringen og originalsikringen samtidig, det kan føre til vådeskudd. Det er mulig å sveise igjen huloloet i boltmuffen, men det er i praksis ikke reversibelt, og jeg er ikke altfor glad i PH avtrekk, og det kan hende du også vil skifte igjen senere.

Noe som minner om russisk .22 her.

Dette er relativt enkelt å forklare, men svært komplisert å unngå eller forhindre. Når du sveiser må stålet smeltes, når smelten størkner blir det en temperaturforskjell på rundt tusen grader mellom det som var smeltet og basismaterialet noen mm unna. Når stålet avkjøles krymper det, og når sveisen krymper og basismaterialet ikke krymper blir det store spenninger i materialet, Spenningene fører til mikrosprekker som kan utvikle seg til alvorlig sprekker som sprer seg over hele materialet. Det er oftest overgangen mellom sveis og basismaterialet som blir mest utsatt, og som blir svakest. For noen ståltyper må hele arbeidstykket forvarmes til ganske høy temperatur før sveising for å unngå alvorlige sprekker. De mest ekstreme tilfellene av sprekker jeg kjenner til forekom på Liberty skip med helsveis skrog, noen av dem sprakk i to deler pga sveisefeil.

Ut fra bildet synes jeg denne løp vel raskt. Jeg har ingen prinsipielle betenkeligheter med å skyte på dyr i bevegelse, men terrengforhold, hastighet og ikke minst hvilke muligheter jeg har til å få en balansert skytestilling med god plassering av beina er avgjørende for meg. Stort sett jakter jeg i bratt og ulendt terreng, og da blir slike situasjoner vanskelig fordi skytestillingen blir anstrengt når du står med ett bein mye lavere enn det andre. På flatt og jevnt underlag er slike skudd mye lettere.

Det kan nok være 12,7 til rolling blokk riflene, men du må måle opp hylsen nøyaktig. Både lengde og tykkelse fremme og bak samt rim, så får du nok et mer nøyaktig svar.

Stekeovn duger ikke til hylsegløding, det er dødfødt. Det er to måter å gjøre det på uten spesialutstyr, det enkleste for å teste om det virker er som jeg har forklart å gløde med gassflamme. Det går an å gløde ved å dyppe hylsen i smeltet bly, det gir teoretisk sett jevnere temperatur fra hylse til hylse, men det har andre ulemper.

Obs, jeg så ikke innlegget til Ole-Johan. Det er ikke feil legering i en hylse, dersom legerringen er feil klarer man ikke å lage hylsen. Hardhet, sprøhet eller hva du kaller det kommer utelukkende av manglende gløding.

Det er nok mulig å gløde for mye, men når man holder hylsen i hånden (uten hanske) er det de færreste som er tøff nok. Varmer du raskt opp tåler messingen mye mer varme enn når du varmer langsomt, og for hylsen er det en fordel med kraftig, kortvarig oppvarming slik at varmen ikke sprer seg ned til der du har fingrene.

Det er neste umulig å varme for mye, kjør på til hylsehalsen er rød. Etter gløding skal du se regnbuefarger øvers på hylsen.

Dette kan skje dersom hylsene ikke munningsglødes etter siste press. På miliære hylser skal det ikke poleres etter siste gløding fordi det skal være synlig. Derfor ser du oksydasjonen på natohylsene svært godt. på polerte hylser må du teste hardheten for å finne ut om de er OK, og slikt måleutstyr er ikke allemannseie. Det er da lettest å gløde for sikkerhets skyld dersom hylsene er dyre, eller vanskelig tilgjengelig.

Messingen er for hard, du bør prøve å munningsgløde noen hylser og skyte for å finne ut omm det hjelper. Bruk en litt stor gassflamme og varm munningen til den er nesten rød, etterpå skal du se at varmen har oksydert hylsen til en tredjedel ned på hylsen. Husk å rotere hylsen i flammen så den varmes opp jevnt.

Det er ikke lett å måle, men jeg prøvde med en 1-4 doctor og fikk ca 85 mm. Jeg har den på en 9,3, men har ikke problemer med halvmånemerker.

Jeg har en formening om at mange som monterer demper tror at den blir rettere på løpet dersom gjengene er trange.

Det er helt riktig, det er noe som heter spigot, men det har ingenting med gjenger på lyddemper å gjøre. Les det som er skrevet tidligere i tråden istedet for å generere nye innlegg med pjatt. Erlend M og ignorant har begge forklart gjenger i detalj, at div hobbysmeder ikke klarer å holde seg innenfor en anerkjent standard gir ingen grunn til fantasifulle forklaringer. Gjenge M 14x1 er en standard, og uansett hvem som har produsert skruer, bolter, pinnehull og muttere så passer de sammen dersom produsenten har fulgt standarden.

Det er noen grunnleggende fakta som ikke alle i denne tråden har fått med seg. 12/89 har større kammer, og kan derfor få høyere hastighet med samme hagllading, eller samme hastighet med større haglading. Dette er grunnleggende ballistikk, og ikke noe som det kan synses og menes noe om, 12/89 gir mer ytelse. Hvorvidt en har behov for det økte potensialet er noe hver og en må finne ut i forhold til sin jakt. De som forteller om skudd på 50 m med 12/70 er allerede på feil side etter min mening, opptil 35 m fungerer den tilfredstillende, over det er sansynlighet for skadeskyting altfor høy. Skal en skyte på lengre hold trenges kraftigere kost.

Det er to måter å få våpenet til å skyte i senter med samme siktestilling på 100 m og 200 m. Det ene er å montere kikkertsiktet 21 cm over løpet, det andre er å skru av gravitasjonen. Hvilke av disse brukte anaren?

Ja-ja, korrekturlesing er noe dritt, men resultatet kan ofte bli morsomt. Takk for tipset.

Jeg vil påpeke at slike utsagn har vært gjenganger i mange år. Det påståes at på kirkegården i Nairobi er en stor samling av tidligere jegere med den instillingen. I Norge er det ikke farlig å bruke den unskyldningen for å spare seg for å trene nok til å beherske noe grøvre skyts. For de som tar jakt seriøst er det en leveregel fra en meget erfaren jeger som man bør ta på alvor "Use enough gun", og ta deg bryet og kostnaden med å lære å bruke den. Når jeg leser om litt lengre skuddhold og at 12/70 er mer enn nok, da lukter det skadeskyting.

Diameteren på kulene fra forskjellige støpeteger varierer. Prøv flere å vil du til slutt finne en som gir litt større diameter enn snittet. Ved å øke tinninnholdet i legeringen vil du få større diameter.