Per-S

Jeg ville ikke godtatt en bot på det grunnlaget du beskriver, en bot uten at det er innhentet forklaring fra deg er i strid med kontradiksjonsprinsippet som ligger til grunn for norsk lov. Jeg finner hele saken merkelig. Politiet plikter å gjøre deg oppmerksom på hva som skjer om du ikke godtar boten, dersom du ikke har fått noe mer informasjon om det har ikke politiet gjort sin jobb. Du har også full rett til å få se alle sakens dokumenter. Dersom det blir rettsak skal du etter min mening ha krav på offentlig oppnevnt forsvarer. I en sak som du beskriver risikerer du ikke noe ved å nekte å vedta, men du risikerer tap av både våpen og jaktrett om du vedtar.

Du må bruke tid, men sakskostnader og andre utgifter må staten betale. Du kan muligens også ha krav på en forsvarer om saken kommer for retten. Ellers har Wintel rett i at om du aksepterer risikerer du mye.

Jeg tror den primære grunnen er at det er billig, og at det er en lettvint måte å få god nok presisjon.

Dersom du mener at du ikke har gjort noe galt så nekter du å akseptere boten. Det er politiet som skal bevise at du har gjort noe galt, det er ikke du som skal bevise din uskyld. Uansett hva som er korrekt så var det ingen vitner til skytingen, og du har ikke avgitt forklaring, da har politiet gjort en saksbehandlingsfeil og de har ingen holdbare bevis. Om noen hører en rikosjett er ikke det et bevis på moe. Man kan høre rikosjetter langt unna og høyt oppe i luften.

Du må prioritere, hva er viktigst for din bruk? Som Biskopen skriver kan 130 være en løsning, men det kan egentlig alle kruttyper være. Om du fyrer for kråkene, får mer munningsflamme og mer smell så kan likevel presisjonen være topp med langsomme krutt og presisjon ville jeg prioritert. Du må prøve hva ditt våpen foretrekker. Om ikke annet hjelper kan litt dacron gjøre underverk med små mengder rask krutt.

Det er vanskelig å spå om fremtiden, men et av argumentene for termiske sikter er at de kun kan registrere strålingen som kommer naturlig fra dyret. Det er ikke mulig å hjelpe på med "kunstig" lys i tillegg for å bedre synligheten slik en kan med restlysforsterkere. Om dette er et argument som får gehør er en annen sak. Mye av argumentasjonen fra motstandere av nattsikter bygger jo på begrepet "kunstig lys". Slik som mye av forslagene til nye regler er utformet vil de stoppe utviklingen av enkle og billige sikter til jaktbruk. Teknologien i en moderne mobiltelefon har alt som er nødvendig for å fungere som et sikte på et våpen. Det eneste som må tilføres er to retteflater som fester telefonen til våpenet likt fra gang til gang, resten er en app i forbindelse med videodelen. Med de definisjonene som er foreslått for "kunstig lys" vil sikter kombinert med video bli forbudt. For snart et år siden skrev jeg et leserinnlegg og sendte det til bladet Jakt og Fiske, fikk melding om at det var mottatt, men har ikke hørt noe mer. Jeg tolker det som at synspunkter som taler for å godkjenne ulike typer sikter ikke er velkommen i debatten.

Ikke vær lei deg, på Kammeret har vi en tradisjon for å spore av og denne diskusjonen må komme. Det er nødvendig før vi kan få en meningsfull diskusjon om bruken av ulike typer nattsikter og hvorfor de eventuelt skal bli forbudt.

Sjokkvirking kan en se bort fra. Så lenge dyrene dør av utblødning er det bare den delen av energien som brukes til lage hull som medvirker til å drepe dyret. Større kaliber gir større hull og raskere utblødning. For de fleste patroner forsvinner det meste av energien ut på baksiden av dyret sammen med kulen. Men, som et enkelt og forståelig regelkrav er energikravet fornuftig så lenge vi sammenligner vanlige riflepatroner for jakt. De har alle utgangshastigheter i området rundt 800-900 m/s og da vil energien grovt sett bli en funksjon av kulevekt og slik skille mellom ulike patroner på en grei måte. For patroner med vesentlig lavere (eller høyere) hastigheter vil energikravet gi feil vurdering av letalitet. En grov tung kule lager like stort hull i et dyr som en lett og hurtig kule, men med mye lavere energi.

Jeg forstår ikke helt hva du mener. Men det som er viktig er ikke brennhastigheten på kruttet, men at det er så mye krutt i hylsen at det blir antent jevnt. Er hylsen mer enn 3/4 full så blir det bra uansett, men er det mye under halvfull hylse kan kruttet bli "kastet" rundt i hylsen uten å bli antent skikkelig, og da blir det lett etterbrenner og ujevn forbrenning. Den teoretiske ulempen med langsommere krutt er litt høyere munningstrykk, men er det full lengde på løpet er nok det knapt merkbart, og selv med korte løp vil nok kruttet ha brent opp før munningen.

Her er vi helt enige og det er dette jeg har skrevet flere ganger i denne tråden også i tesjemodus uten at @amatørforstår at dette er en prinsipielt viktig forskjell. Det er nok ikke riktig, jeg har skrevet at det er uvesentlig hvilke sensor som brukes, det er de prinsipielle forskjellene mellom restlysforsterker og et sikte som detekterer IR spekteret som skiller disse med hensyn til funksjonalitet. Det @amatørvelger å kalle IR sikte er i praksis kun en restlysforsterker med påmontert "lommelykt". At siktet kan detektere en liten del av IR spekteret og at det gjør det mulig å bruke en lommelykt som gir lys litt utenfor det synlige området er mer en tilfeldighet og endrer ikke på det faktum at linsene i et slikt sikte ikke slipper gjennom den viktige delen av IR spekteret. Det finnes også restlysforsterkere av denne typen uten påmontert lommelykt, er dette også IR sikter? Dette var en dårlig unnskyldning når du i ditt forrige innlegg plutselig er enig i det jeg har skrevet flere ganger. Det nytter ikke å skylde på villedende reklame.

Noen ganger må det brukes tesjemating, og ting må forklares i detalj. En restlysforsterker fanger opp eksisterende svakt lys og forsterker det slik at bildet blir synlig for det menneskelige øyet. Hvilke teknikk eller brikke som brukes for å danne bildet er uinteressant. Prinsippet er det samme, og siktene er laget for å fungere med det vi kaller synlig lys. Om natten er det svært få kilder til stråling i nær IR området , og at brikken og optikken fungerer i nær IR området er bare en tilfeldighet. Linsene fungerer ikke i den interessante delen av IR spekteret der det finnes utstråling fra dyr. Det at du prøver å omdefinere IR sikter er ikke interessant for de som skal bruke ulike typer nattoptikk. Det er for de fleste åpenbart at å kalle et sikte som ikke kan registrere nyttbart IR lys for et IR sikte ville blitt definert som villedende reklame og reklamasjonsgrunn. Termiske sikter er IR sikte og er de eneste type sikter som kan registrere i den viktige delen av IR spekteret.

Det er flere forhold som må balanseres. Lite hylsevolum gjør antenning av kruttet jevnere og med mindre forsinkelse. Det gir mer stabil forbrenning og mindre variasjon fra skudd til skudd. Lavt munningstrykk er viktig for å få så lite støy som mulig, og med lavt trykk har også temperaturen på kruttgassene blitt redusert slik at gassvolumet blir mindre. Med lite hylsevolum blir ekspansjonsforholdet mindre, og det gjør at det er behov for mindre krutt for en gitt hastighet, det gir da mindre gass som demperen skal ta hånd om.

Jo, et IR sikte er et sikte som kan detektere infrarødt lys, og som har optiske elementer av materiale som slipper gjennom infrarødt lys. Slike sikter har vært tilgjengelig i mange år for bruk i Forsvaret. Det at vi nå kaller slike sikter for termiske sikter endrer ikke på virkemåten. IR sikter har en helt annen funksjon enn restlysforsterkere som du kaller for IR sikte. Som jeg skrev i et tidligere innlegg fungere IR eller termiske sikter slik at de detekterer den infrarøde utstrålingen som kommer fra objektet uten behov for noe eksterne lyskilder. De fungerer derfor også i absolutt mørke. En restlysforsterker er bygget for å forsterke det lyset som reflekteres fra objektet og er alltid avhengig av eksterne lyskilder. De eksterne lyskildene kan være måne, reflektert veilys, lys fra bebyggelse, nordlys, lys fra stjerner og også diverse typer lykter som lyser opp objektene. En restlysforsteker fungerer derfor ikke i absolutt mørke. De optiske elementene i en normal restlysforsterker blokkerer det meste av det infrarøde spekteret og er optimalisert for synlig lys. Men en liten del av det vi kaller IR spekteret kan registreres av en normal restlysforsterker og det utnyttes ved at man kan tenne en lykt som gir lys i grenseområdet mellom synlig lys og IR lys. De siste utgavene av slike lykter har filtrert bort alt lys som er synlig for mennesker og noen dyr for å kunne belyse dyrene når det ikke er nok lys til at restlysforsterkeren fungerer. Ellers forklarte M67 dette mer enn godt nok i den tråden du refererte til.

Jeg er enig i det meste du skriver, men dette er jo litt avhengig av tiltenkt bruksområde. Jeg ser for meg at bruksområdet for en subsonisk patron er jakt. Da bør man oppfylle kravene til anslagsenergi og det gjør at kulene må ha en viss vekt, og derfor også stor diameter. Derfor ofrer man lite av flygeegenskapene når man for voksent storvilt må ha kuler på over 500 gr for å tilfredsstille lovkrav og fremdeles ha en lydsvak ladning. Ekspansjon av strømlinjeformede kuler i sub hastighet er også vanskelig, og butte kuler vil være mer egnet. Hastigheter på rundt 310 m/s er et utgangspunkt. For å få stabil utgangshastighet og minst mulig munningstrykk må hylsevolumet være så lite som mulig og derfor er riflepatroner som er beregnet for normalhastighet et dårlig valg. Det er mulig å få til, men det blir aldri optimalt. Kraftige pistolpatroner er et bedre utgangspunkt, og kan gi optimale løsninger. En patron som 500 S&W eller 50 action express har hylsevolum som passer for å gi en 500-600 gr kule en passe hastighet og er vel en av de best egnede. De har riflingsdiameter på .50 eller 12,7 mm og kan ikke bruke riflekuler som er beregnet til ,50 kaliber rifler som har 510 kulediameter. Det begrenser mulighetene og krever at noen dreier kuler i rett diameter. (Eller lager løp til patronen med .510 diameter og modifiserer hylse og kammeret slik at det fungerer). Dersom rådyr er tiltenkt vilt vil en 9 mm patron kunne bli et godt utgangspunkt, eventuelt en .45 hylse nedstrupt til 9mm, noe som vil fungere i rifler med sluttstykke for normalpatroner. Mindre kaliber enn 9 mm vil med 310 m/s bli vanskelig om en skal få en butt kule til å oppfylle kravet til energi på 100 m.

Dersom rotasjonshastigheten dobles eller tredobles vil kulen brytes opp og "vingene" fortsette som egne fragmenter.

Jeg tviler ikke på at dette var profesjonelt utført, men det finnes minst fire ulike oppsett for slike tester, og det er mange ulike typer transducere. I tillegg påvirker demperkretsene resultatet. Profesjonelle laboratorier har utført sammenligningstester der ulike måleoppsett og transducere er sammenlignet. Da vet de hvor mange prosent resultatet må endres for å kunne konvertere resultatet til en annen målemetode. Et profesjonelt og akkreditert testlaboratorie vil derfor kunne sammenligne ulike metoder, også resultater utført med kobber eller blysylindre. Men for svært gamle tester blir kalibreringsdata på sylindrene usikker. Bildene viser en eske med slike kobbersylindre og kalibreringstabellen for måling i artillerisystemer.

Jeg synes tallene til @Fluerer veldig høye, min oppfatning er at de er ca ti ganger for høy. Kan det være en konverteringsfeil fra imperial units? Ellers vil en sylinderrepresentasjon alltid bli litt for høy, men ikke mer enn 10-15 %. Mantelen har lavere tetthet og en spiss kule gir mindre rotasjonsenergi. Rotasjonsenergien er så lav at den ikke har nevneverdig betydning for virkningen, og rotasjonshastigheten synker dramatisk når kulen ekspanderer. Kuler som ikke ekspanderer men kulbuterer vil også miste rotasjonshastighet svært fort. Men de data jeg har sett på det er for kuler skutt i annet medie enn kjøtt og det er ikke sikkert at forholdene blir helt sammenlignbare. Men hullet blir ikke større...

@coaxer inne på noe som jeg hadde glemt. Under utarbeidelse av ladeboken ble gammel kragammunisjon og diverse nyere typer testskutt for trykk. Det står i en av de første utgavene. Hvilke prosedyre og hvilke utstyr som ble brukt er det ikke nevnt noe om så resultatet er vanskelig å tolke og sammenligne med andre data. Men de oppgitte verdiene er for lavt angitt om de er feil i forhold til dagens trykkmålinger. Det avhenger av målemetodene, Rano super kan være testet til under 2800 kg med de målemetodene som ble brukt under utviklingen. Med dagens målemetoder kan de fort bli målt til 310 MPa. Uansett er det mer enn 300 kg lavere trykk enn tidligere typer

Interessant vri, men er du sikker på at beregningene dine på rotasjonsenergi er korrekt? Hvordan beregner du det, beregningene er relativt kompliserte så jeg gidder ikke gjøre det. Det er også tvilsomt om rotasjonsenergi teller med i energikravet for storvilt.

Her er du offer for en utbredt misforståelse. Termiske sikter er sikter som kan registrere IR stråling og derfor er termisk og IR sikter det samme. Du forveksler nok IR med restlysforsterkere som forsterker eksisterende lys, og derfor ikke virker i absolutt mørke. Noe som termiske sikter gjør fordi de registrerer IR strålingen fra objektet direkte og ikke reflektert lys fra objektet som restlysforsterkere registrerer.

Jeg har skrevet litt mer i tråden om 7,62 krag før jeg oppdaget at du skrev her, men vi kan fortsette her og skrive at den debatten flyttes til denne tråden.

Jeg tittet i notatene mine og jeg brukte 38,7 gr N-140 til Rano 143 gr kule med godt resultat til feltskyting i Mauser m-67. Med N-160 brukte jeg opp mot 47 gr. Den loten med N-140 var 87-83, altså produsert i 1983. Jeg er usikker på om brennhastigheten for Vithavuori krutt er den samme nå som den var i 83, så disse ladevektene må vurderes opp mot fabrikkdata for dagens loter.

Under kalde forhold er N-160 ofte for tregt selv til 140 gr kuler ladd hardt til mauser. Det blir fort mye sot nedover hylsen noe som ødelegger presisjonen. @høggerner vel den som har mest erfaring med feltskyting i streng kulde, og har nok testet flere kruttyper. Jeg bor i den fuktige delen av landet og virkelig kulde er sjelden, men skal en lade til jakt må en lade ammunisjon som fungerer ned til minus 20. Da er ikke N-160 et godt valg. For å unngå soting må trykket i patronen stige så raskt at hylsen har utvidet seg og tettet mot kammerveggene før kulen har sluppet hylsen. Setter en kulen dypere tar det litt lengre tid samtidig med at volumet blir litt mindre og trykket da stiger litt raskere. Denne lille forskjellen er ofte nok til å stoppe soting, men når det er virkelig kaldt blir det ikke alltid nok. URP kan muligens fungere, jeg har ikke brukt det til kragladninger. N-140 har jet testet for mauser, men ikke brukt særlig mye. Det fungerer, men kraftig ladning (over anbefalt) med n-160 ga mer hastighet og god presisjon på vinteren.

Jeg ser fra mine notater at de siste årene med krag ladet jeg mest Raufoss og Lapua 9,3 g kuler til kragen. Jeg brukte 43,2 gr med enten N-160 eller NC-96. Da opprinnelig NC96, ikke den endrede utgaven NC 96 M. Jeg skjøt en del tusen skudd i året med dette. Men vær oppmerksom på at ulike løp kan gi store variasjoner i hastighet med samme ammunisjon så hastighet er ikke alltid en god indikator for å vurdere trykk. Mindre krutt enn dette gav soting. Siste løpet jeg satt inn i krag gav 800 m/s med fabrikkammo som var oppgitt til 770, og som normalt gav 770 i uslitte løp og under 770 på litt slitte løp. Patronlengden var slik at den sylindriske delen av kulen fylte nesten hele hylsehalsen for å få godt kulehold. Ladninger med 42,5 gr N-160 er for svak og N-160 er for langsomt til 120 gr kule. Prøv en 140 gr kule med 42,5-43 gr n-160 eller finn en ladning med N-140 eller tilsvarende for 120 gr kule, det er et mer egnet krutt for den kulevekten. Jeg har også ladd mye med 2,2 gr Engene Nobel ballistitt for kragene mine, det kruttet var det vanlige til bruk i DFS frem til NC-96 ble introdusert på 70 tallet.

770 m/s er svak krag ladning for 140 gr kule. Mega er vel litt tyngre og gir nok høyere trykk, det er avhengig av kruttypen. Men som @coaxskriver, sett kulen litt dypere eller bruk litt mer krutt. Kragen er følsom for sot, og for svake ladninger gir dårligere presisjon. Dersom du får god presisjon med helmantel i kragen skal du også få det til med jaktammunisjon. Til rådyr kan du bruke litt lettere kuler om du ikke får presisjon med Sierrakulen. Jeg pleide å lade 140 gr sierra kuler til kragen med Wihtavuori N-160 krutt da jeg brukte den til DFS skyting. Da må en lade så hardt at det ikke blir sot nedover hylsen. Jeg skal se om jg finner ladevektene jeg brukte.