Per-S

Krag pleier ikke være vanskelig å få presisjon med. Vil du prøve fabrikkammo så anbefaler jeg å bruke ammunisjon for krag kjøpt gjennom DFS/skytterlag. Den er billigere enn det meste og du kan være sikker på at den har presisjon i en krag. Normalt er ikke kragen vanskelig å få presisjon med, men om det er kontakt mellom klakken på høyre side av sluttstykket og låskassebroen kan det være litt varierende. Du bør også sjekke bedding. Om låskassen beveger seg når du løsner eller strammer skjefteskruene er det et dårlig tegn.

Det er en mulighet, men fordelen med å tromle uten tennhetter er at tennhettelommene også blir rengjort. Vil et korn i tennkanalen føre til klikk, eller vil det bare bli blåst inn i hylsen?

@erikraudeEn Krag i god stand tåler det trykket den var konstruert for, omkring 330 MPa. Men kragen var et militært våpen og ikke beregnet for å kunne skyte mange titusen skudd fra samme låskasse slik som i DFS bruk. Med redusert trykk belastes låskassen mindre og vil derfor tåle flere skudd. Kragen M 94 er lagd av relativt bløtt stål som er settherdet for å få en hard overflate. Denne måten å lage våpen på var vanlig på den tid. Ved overtrykk eller langvarig høy belastning vil låskassen kunne deformeres slik at det blir mer kontakt mellom flaten på høyre side av sluttstykket og låskassebroen. Det er et tegn på at våpenet har skutt mange skudd, og i DFS ble ofte denne flaten på sluttstykket forsiktig slipt ned. Dersom denne flaten er uberørt på ditt våpen, og ikke låser på denne flaten er det et tegn på at våpenet ikke har blitt overbelastet. Da skal våpenet kunne brukes med ammunisjon som har samme trykkstandard som original ammunisjon. Men å gi råd om et potensielt 130 år gammelt våpen som ikke er sjekket av kompetente fagfolk er umulig. Krag karabiner har en litt annen låskasse og er lagd av andre materialer enn M 94 og er en historie for seg selv. Mye av fabrikkammunisjonen i 6,5x55 har vært ladd til trykk som kragen tåler, men det finnes også ammunisjon som er ladd opp mot makstrykk i.h.t. CIP. Kragen vil nok tåle noen skudd med slik ammunisjon, men det er nok litt for kraftig kost for et gammelt våpen. Det kan også forekomme at aldring av metall endrer styrken på metallet så litt mer sikkerhetsmargin på gamle våpen er nok lurt. Men de som påstår at kragen er en mye svakere konstruksjon må forklare hva som er så svakt. Du kan måle dimensjoner på din krag og sammenligne med andre våpen, så ser du at dimensjoner på kritiske punkter er mye det samme på kragen som på andre konstruksjoner. Det nytter ikke å gjenta påstander som man har hørt uten å kunne dokumentere hva som er feil.

Så lenge trådstarter ikke kommer med flere opplysninger er pågående diskusjon nærmest som pauseunderholdning å regne. Mens vi venter kan vi godt avlive de mange tullete påstandene om kragen. Når det gjelder trådstarters krag er det usannsynlig at den er i 7,62. Få børsemakere vil påta seg å dreie kraggjenger på et løpsemne. Boring og rifling av et gammelt kragløp er heller ikke så lett å få gjort. Som @Vargenskriver er US krag gjenget med høyregjenger. Det brukes gjenger med 10 TPI mens Norsk krag har venstregjenger med 12 TPI. US krag har også mindre diameter på gjengene og bakre del av pipen, slik at det ikke er mulig å gjenge om et US kragløp til Norsk type. Trykk data for kragen som @høggernrefererer til tyder på at Hanevik har funnet opprinneige data, men alle oppgitte trykk er verdiløse uten at målemetode og prosedyrer er oppgitt. Haneviks data kan være konvertert til piezo ekvivalent, eller det kan være opprinnelige målte verdier i kg eller atm. De eneste data jeg har med målemetode oppgitt er målinger i forbindelse med endring til progressivt krutt der ballistittladnngen ble målt til 3050 kg. Det tilsvarer trolig 335-345 MPa og var trykket målt i vanlig ammunisjon for bruk. Maksimaltrykket er alltid høyere, men kragen har levd godt med arbeidstrykk opp mot 350 MPa fra 1894 til 1945. Det er derfor usannsynlig at dette trykket har ført til våpensprenginger etter krigen. Avisoppslaget om mange våpensprenginger nevnte avleiringer fra kulene som en årsak. Opprinneig ble det benyttet nikkelplettert stålmantel i kulene for krag, på 50 tallet ble tambakplettert stålmantel brukt, og det ble brukt mantel i ren tambak. Dette gjorde at avleiringene i løpet ble mer synlig enn med nikkelplettert mantel. Nikkelavleiringene var ikke synlig, men alle kunne se kobberavleiringene. Raufoss ammunisjonsfabrikker målte opp avleiringene i løpet etter at vist antall skudd med begge typer mantel og fant ut at kobberbelegget var like tynt eller tynnere enn nikkelavsetniingene. Denne rapporten ble publisert, men det er så lenge siden jeg leste den at jeg ikke husker alle detaljer. I andre land har det vært problemer med nikkelavsetninger i løp som har ført til våpensprenging, men det var ved bruk av kobbernikkelmantel og høyere hastighet enn det som var aktuelt i kragen. Dette kan ha utløst debatten. Det ble ikke funnet noen felles årsak til de mange våpensprengingene, men da man med mer moderne progressive kruttyper kunne få samme hastighet ved lavere trykk bestemte DFS seg for å lade "sin" ammunisjon til noe lavere trykk. Ved bruk av progressivt krutt oppnådde man samme hastighet med makstrykk 2400 kg som man fikk med ballistitt og 3050 kg. Dette samsvarer med nytt makstrykk på 280 MPa som DFS bruker i dag. Er dette forvirrende? Trykkmåling og tolking av trykkmålinger er vanskelig.

Historien om 6,5 er mer komplisert enn de fleste tror. Jeg nevnte 3050 som maks trykk, det er nok hukommelsesfeil. Det var trykket man målte på vanlig ammunisjon da det ble utviklet ladninger med progressivt krutt. Eldre kilder oppgir arbeidstrykk for 6,5x55 beregnet for bruk i Norsk krag og Svensk mauser så høyt som 3500 Atm. Noe som tilsvarer 355 MPa. Raufoss og Rano ladet 6,5 ammunisjon for DFS til 330 MPa lenge, men DFS ble bekymret for bruk i slitte våpen og ammunisjon for DFS ble derfor ladet ned til 280 MPa. Jeg husker ikke når dette ble gjort, men tror det kan ha vært rundt 1980. CIP oppgir data for 6,5x55 SE som er det vi kaller svensk mauser, DFS i Norge innførte 6,5x55 SKAN som patron For de som har en Sauer 200 STR kan det være interessant å se hva som er stemplet inn på hevarmen, der er de tidligste merket med 370 MPa. Trykkmåling er et vanskelig felt å diskutere fordi hvert måleoppsett gir ulike resultater, og uten å kjenne alle parametrene er det ikke mulig å sammenligne måleresultatene. Det viktigste er å forstå at ingen av måleresultatene er riktige, alle er feil og målet med standardiseringen er å få så små feil som mulig, og at samme feilkilder behandles likt fra sted til sted. CIP har arbeidet mye med å standardisere trykkmåling med Piezo transducere, men det er minst to typer i bruk, og det er omtrent 10% forskjell på måleresultatet. Uten å vite nøyaktig hvilke transducer og hvilke dempingsparametre som er bukt kan resultatene ikke sammenlignes. Det en kan sammenligne er data fra samme testlaboratorie dersom de bruker samme oppsett. CIP sine data gir også en brukbar sammenligning mellom ulike patroner, f. eks. er 6,5x55 SE oppgitt med 380 MPa og 30-06 til 410 MPA, dette gir en indikasjon på forskjell i maks trykk tillatt for disse patronene. Mye av oppgitte verdier er også verdier som er konvertert fra ett målesystem til et annet, og har derfor innebygde usikkerheter. For mange år siden var jeg med på å teste flere trykkmålingssystemer for å se på ulikheter. Vi hadde fem ulike systemer i samme patron, og resultatene varierte fra ca 330 MPa til ca 380 MPA. Alle resultatene var like riktig (eller like gale)og viser betydningen av å forstå prøvebetingelser for sertifisering når en skal vurdere trykkbelastning. Du har ikke forstått dette. DFS ville ha større sikkerhetsmargin på grunn av slitte våpen. Derfor reduserte de trykkstandard for ammunisjon til banebruk i DFS. Det har ingen betydning for hva en Krag låskasse tåler. Kragen fungerte uten problemer med 330 MPa i mange år, og gjør det fremdeles.

Om jeg husker rett så er Krag konstruert for 3050 kg makstrykk. Men det er målt med kobbersylindre, og tilsvarer omtrent 3300-3400 bar målt med piezofølere. All fabrikkammo i 6,5x55 har mindre trykk enn det om den ikke er spesielt merket. Når det gjelder holdbarhet og slitestyrke for krag er bruken i DFS et vitnebyrd om hvor robust en krag er i praksis. En skytter som lenge var i norgestoppen skiftet utslitte løp i sin krag minst en gang i året over en 20 års periode uten at våpenet viste redusert presisjon. Det er det ikke mange moderne låskasser som hadde tålt. Du husker nok rett, årsaken til at kragen ble ladet til lavere trykk er todelt. Når progressivt krutt ble tilgjengelig fikk man samme hastighet med lavere trykk og jeg tror at forsvaret behold hastigheten de hadde og ladet til lavere trykk for å slippe å montere nye sikter. Deretter ble DFS bekymret over alle de gamle kragene som nesten var enerådende til Sauer 200 STR ble introdusert og valgte å lade ammunisjonen svakere, til ca 2800 kg/bar. Det ga omtrent 770 m/s og er mer enn raskt nok til skyting på DFS programmene med 9g eller 9,3 g kule.

Hvor har du dette fra? Det er bare tull.

Det beste er en oljebeis eller tjærebeis som trekker inn i treet, men mange av dem bruker lang tid på å tørke. men fordelen er at det kan påføres mer senere. Det holder muligens med tre fire dagers tørketicd, avhengig av tempertur. Maling vil stort sett bare gi en hinne utenpå treet.

Remington er en av de låskassene der dette er enklest, og derfor er det mer vanlig å gjøre det på dem. Grunnen er at Remington låskassene er sylindriske slik at de kan settes rett inn i en dreiebenk. På andre typer låskasse må en oftest dreie en dor som passer innvendig i låskassen og spenne låskassen opp på den. Det er en veldig krevende jobb som få børsemakere utfører. Derfor er Bly sin kommentar den beste måten å unngå problemet på om en ikke kan leve med litt dårligere presisjon. På jaktvåpen er dette bortkastet.

Det er riktig, men om gjengepartiet er skjevt i forhold til anleggsflatene for låsklakkene vil det bli asymetriske krefter på låskassen når den belastes. Det samme om sluttstykket ikke er nøyaktig 90 grader på låsklakkene eller avviker fra løpsaksen. Derfor må en velge utgangspunkt når en skal rette opp en låskasse. Ofte velger man låskasse og sluttstykke som utgangspunkt og retter opp gjengepartiet og tilpasser låsklakkene i forhold til det. Men dette er vanskelig og krever både utstyr og kompetanse. På et jaktvåpen er det ikke verdt utgiftene.

Det hjelper ikke å skru alt i biter heller. Uansett må man ta et valg å bestemme seg for hva som skal være utgangspunktet for å rette opp skjevheter. Er det sluttstykket som er rett eller er det gjengepartiet som er korrekt? På et jaktvåpen ville jeg lappet klakkene slik at de passer med hylse i eksisterende kammer. Da får en det så bra som en kan med eksisterende løp. Tross alt vil de fleste jaktvåpen vare i svært mange år før en må skifte pipe. Lapping av klakkene er noe en kan få til selv, og om en bare tar bittelitt så har en ikke ødelagt noe. En jobb i dreiebenken krever mer og fallhøyden er stor. Skal det bli bra bør en bruke børsemaker, og prisen blir deretter.

Det er et meget godt råd. Om en absolutt skal lappe låseklakkene bør en presse sluttstykket bakover med en stang gjennom løpet og tomylse i kammeret slik at sluttstykket så langt som mulig kommer i samme stilling som ved avfyring. Ideelt bør en også unngå å løfte i hevarmen men bevege sluttstykket med et feste i senter av sluttstykket.

Det er like lett å bore korrekt på M98 som på hvilken som helst annen låskasse. Det er sjelden at selv fabrikkboringen er 100%. Sjekk om basene er skjeve før du gjør noe mer. Er de skjeve på fremre base er det mye arbeid å fikse. På bakre feste er det enkelt å sveise igjen ene hullet og bore nytt. Men om du ikke kan gjøre det selv er det ikke lønnsomt.

Gropa er for at sluttstykket skall forbli spent når du tar det ut av våpenet. Under spenning av slutttstykket er ingen flater i kontakt med gropa, men spennroen hviler i den når sluttstykket ikke er lukket.

Dette skyldes nok feil på messingen og kommer ikke av noen feil du har gjort. Det forekommer hylsebrister, men med engangsskutte hylser er det litt høyt. Det kan se ut som om die settet ditt presser hylsen litt mye, det forekommer ofte med karbidsett. Dette er ikke farlig i ,32 med svake ladninger, men om det blir for mange vil det bli en del sot i våpenet.

Dersom 120 g hagl spises i en dose vil det være mye vekt i en tynn tarm slik at haglene vil samle seg som en klump på det laveste stedet og danne en utposing. Enkeltvis vil nok hagl følge med strømmen og komme ut naturlig.

4 mikromol etter å ha spist 120 g bly er overraskende lite og viser hvor sakte blyet normalt oppløses i vårt fordøyelsessystem.

Du har nok blitt lurt der, men noen har jo tjent litt penger på deg så det har hjulpet på sysselsetningen. Les de siste artiklene om forskningsjuks så får du et litt annet syn på allverdens rapporter om både det ene og det andre.

Det finnes en parallell sak om giftighet for et metall som viser nøyaktig samme forskningstriks som for bly. De fleste burde huske den saken. For noen år siden ble det plutselig skrevet mange forskningsartikler om at aluminium var giftig og bruk av aluminium til kokekar og i andre sammenhenger kunne medføre alvorlig helsefare. Dette ble en stor sak for både nasjonale og internasjonale helsemyndigheter og ECHA ble selvfølgelig koblet inn for å vurdere EU restriksjoner på aluminium. Heldigvis har aluminiumsindustrien et godt fagmiljø og en effektiv lobbygruppe med nok midler til å ta for seg ECHA og forklare hvordan virkeligheten var. Det reddet aluminiumsgrytene fra skraphaugen og sparte samfunnet for store summer til utfasing av auminium. Slikt skjer når artikler og forskningresultater ikke blir tilstrekkelig fagfellevurdert eller innholdet blir feiltolket.

I den sammenhengen vi diskuterer her har det stor betydning. Det påstås at mikropartikler spres i store deler av dyret. Større partikler har selvfølgelig større evne til å spre seg. Bly i blodet til skyttere kommer mye fra bly i tennhettene og i gassene fra kruttet. Disse kan absorberes via lunger og fordyelsessystemet fordi det forekommer som blydamp. De varme kruttgassene smelter og fordamper bly fra kulebasen slik at det blir tilgjengelig i luften. Bly i kjøtt kommer utelukkende fra fragmenter. Den eneste måten å finne ut om dette er et problem er å undersøke et større antall personer som spiser mye viltkjøtt. Det vil jo gi fasiten. Grunnen til at det ikke blir gjort kan være at man faktisk vet at bly i viltkjøtt ikke er et problem, men et påskudd for å forby bly.

Blystøv får du selvfølgelig, men det er mye på grunn av friksjon, ikke knusing, men blystøv er ikke mikropartikler, det er fremdeles makroprtikler. Du har nok rett i at vi jobber i motbakke, men å godta artikler som er preget av forskningsjuks er å fgi opp. Det som gjør dett umulig å bevise at alle konsentrasjoner av bly er helseskadelig er forskningstekniske begrensinger som er allmengyldige, og at slike glipp ikke blir oppdaget i en fagfellevurdering forteller meg at svaret er gitt, man skal bare lage en begrunnelse. Nå må dette ikke forstås dit hen at jeg er for ukritisk bruk av bly. Men jeg krever en ærlig og upartisk forskning som oppfyller etiske krav til uavhengig forskning. Det er i dagens samfunn krav til at beslutninger skal fattes på et vitenskapelig dokumentert grunnlag og objektive vurderinger. Det mangler i blyforbudet. Om resultatet ville blitt endret er ikke sikkert, men da ville vi hatt et holdbart grunnlag for beslyttningen.

At bly er giftig er det unødvendig å diskutere. Som M67 skriver har det vært kjent lenge. Det jeg skriver er at påstanden om at bly har giftvirkning uansett hvor lave konsentrasjoner det finnes i, ikke er dokumentert og aldri kan bli dokumentert. Når denne påstanden gjentas i flere artikler som henviser til hverandre er det åpenbart at fagfellevurderingene har sviktet. Tilsvarende er det med påstanden om at vilt skutt med blyholdige projektiler fyller viltet med store mengder mikropartikler av bly. Det å forvandle et massivt stykke blylegering til mikropartikler er en vanskelig prosess som krever svært mye energi. Under laboratorieundersøkelser av metaller kan det ofte være behov for å få metallet finfordelt i ekstremt små partikler slik at prosessen er kjent. @M67er en av de her på forumet som bør ha kunnskap om en slik prosess. At dette skal skje når en kule treffer vilt kan ikke jeg finne en forklaring på, og oppfatter påstanden som uriktig. De som har skutt på stålplater og funnet rester av kuler har sett at kulene er knust til relativt små biter, men det finnes fremdeles relativt mange store biter. Ved treff i stålplate blir det meste av energien i kulen bruket til å knuse den til småbiter, men det blir ikke til mikropartikler. At treff i dyr med alt overveiende bløtt vev skal lage mikropartikler av en blyholdig kule med mantel rundt er utopisk. Likevel er denne påstanden gjentatt i mange artikler og da er det igjen svikt i fagfellevurderingen. Problemet er etter mitt syn at en gruppe personer driver et korstog mot bruk av kuler med innhold av bly på grunn av sin egen overbevisning. De velger ut enkeltdeler av forskningsartikler som passer, og henviser til hverandre slik at eventuelle saklige rapporter blir neglisjert. Nå er det lenge siden jeg leste Arnemos rapport, men mener å huske at i den ble kuler som ikke ble gjenfunnet antatt å ha blitt fordelt i viltet, men vi som jakter vet at kuler som ikke blir funnet i dyret har passert gjennom viltet og ligger i terrenget. Arnemos rapport har flere slike feil. At slurvete parteringsrutiner og valg av uegnede jaktkuler fører til at blyfragmenter finnes i kjøttdeig er nok et faktum. Men hovedårsaken er feil valg av jaktkule. Jeg slakter nok flere vilt skutt med blyholdige kuler enn de fleste, og med gode jaktkuler finner jeg svært sjelden blyrester annet enn i umiddelbar nærhet av skuddhullet. Med lungeskudd rett bak bog er det uvanlig å finne noe i det hele tatt fordi kulen går rett gjennom og mest sannsynlig river med seg eventuell partikler ut av dyret. Den rapporten som @BearBeerhenviser til er fra USA der jaktkulturen og kulevalg er styrt av andre faktorer enn i Norge. Blant annet er det i noen av de områdene som ble nevnt bare tillatt med hagle. Rapporten er bare en verbal oppsummering med henvisning til andre artikler og inneholder ingen håndfaste data. Det samme gjelder mange av henvisningene. Derfor er slike artikler bare støy. Skal en vurdere faremomenter med bly seriøst må en finne de artiklene der dette her blitt undersøkt og vurdere prøvetaking, analyser, metodikk og teoretiske modeller relevant for å tolke resultatene. Slike rapporter er mangelvare og derfor anser jeg mye av det som er skrevet som uetisk og nærmest forskingsjuks. Men det betyr ikke at bly i kjøttdeig er ufarlig, men M67 har et poeng med at vi må finne måter å unngå eksponering.

Jeg synes det er lite om våpenet er i god stand. Ut fra bildene ser det ut som om kolben har en for lang "tå" slik at annleggspunktet mot skulderen blir for langt nede. Da vipper selvsagt våpenet mye opp i rekylen. Om vinkelen på kolbekappen endres ved at den skråsjæres slik at mer av rekylen tas opp høyere i skulderen. Det sammen med en gummikappe kan hjelpe. Torf har tydeligvis første hånds erfaring, så hva mener han om dette?

Skal vi gå tilbake til bly og forgiftningsfare. Fakta er at bly er et naturlig forekommende grunnstoff som det finnes tusener av tonn av i de øvre ti cm av jordsmonnet i Norge. Alt liv som har befunnet seg på jorden har i hele sin eksistens blitt eksponert for dette blyet. Evulusjonen vil derfor ha ført til at alle organismer på jorden har en viss toleranse for bly der dette ikke fører til betydelig skade på utviklingen. Påstanden om at bly i alle konsentrasjoner er skadelig er en påstand som ikke kan bevises og er åpenbart feil. Man kan i beste fall påvise at konsentrasjoner i en gitt mengde ut over naturlig bakgrunnsnivå har negative konsekvenser. I det menneskelige fordøyelsesystemet vil partikler over en viss størrelse komme ut naturlig vei og jeg har ikke sett data på hvor små partikler som må dannes før hele partikkelen løses opp. Påstanden om at det dannes mikropartikler som sprer seg i hele dyret har jeg ikke sett noe vitenskapelig forklaring på. Mikropartikler har så liten penetrasjonsevne at de ikke kan penetrere særlig langt fra skuddhullet. De kan nok transporteres så langt som vevet er knust av kavitasjonskreftene. Påstanden om at partikler spres med blodomløpet er også lite troverdig, når det blir lekk i et hydraulisk system vil partikler i hydraulikkvæsken bli skylt ut på lekasjepunktet, altså vil blyfragmenter bli skylt ut med blodet. De røntgenbildene som er vist av dyr fulle av fragmenter viser at det er skutt med fragmenterende "varmint" kuler og ikke jaktkuler. Konklusjonen min er at det i blydebatten finnes mange artikler og påstander som ikke ville holde mål for en fagfellevurdering.

Jeg vet ikke hvem som produserer for Federal, det kan variere fra krutttype til kruttype, men boksen skal være merket med opprinnelsesland. I USA produseres det kun "ball powder" ved GT-OTS fabrikken i St Marks. Alt annet krutt importers til USA fra Australia, Sverige, Belgia og Canada. Om du leser hvor kruttet er produsert så forteller det også fabrikant.