Per-S

Jeg har prøvd med løpsvekt selv, riktignok ikke den dyre typen, men en gummikladd som skulle skyves frem og tilbake på pipen til en fikk riktig tuning. Noen ganger fikk jeg bedre samlinger, noen ganger dårligere, det meste skyldes nok operatøren. Våpenet var en Encore som skiftet treffpunkt uten påviselig årsak. Resultatene var slik at jeg ikke gadd bruke mer energi på det, konseptet er lite brukbart. Det viste jeg i utgangspunktet, teoretisk sett kan det ikke fungere fordi resonansfrekvensen for pipen vil variere med temperaturen, og kruttet endrer forbrenningshastighet med temperaturen. Da blir løpstiden ulik etter som forholdene endres. For ,22 LR har jeg noen kjente som har testet løpsvekt med godt resultat. I teorien skal det kunne fungere for .22. Det viktigste er ikke tiden kulen er i løpet men variasjoner i løpstid. For .22 LR i konkurransevåpen skytes disse i stort sett samme temperatur slik at frekvensen på pipesvingingene er rimelig konstant. Da er det forskjellen i løpstid som vil avgjøre hvor i svingesyklusen kulen forlater munningen. Med en løpsvekt kan en da endre svingefrekvensen slik at kulen forlater løpet når bevegelsen er minst. Med de nyeste Mega Link skivene får en hastigheten for hvert skudd slik at det er mulig å relatere innstillingen av løpsvekten til hastigheten. Jeg har ikke løpsvekt på mitt våpen, men ser at andre faktisk får det til.

Dersom du lager en ladestige med ladevekter fra 43 gr til 47 gr har du kastet vekk både kuler krutt og verdifull tid. Alle kruttyper har et område der det brenner mest stabilt. For vanlige riflepatroner med ladevekt med maksimum på 47 gr vil det derfor bli best presisjonspotensiale i området 45 -46 gr. Om patronen er i en av de tre "store" så er alle faktorer kjent og jeg hadde brukt et gr under maksimum og fått god presisjon uten å kaste vekk tid og ladekomponenter. Ladestiger er noe en kan bruke for å fintune ladninger som gir god presisjon i utgangspunktet, da kan en øke med 0,2 gr pr trinn. Men først bør en prøve ulike settedybder.

Det er etter å ha prøvd det meste som finnes av utstyr en innser at det er svært lite som er nødvendig for å lade god nok ammunisjon til jakt og trening med jaktrifler. Det er på mange nettsider og fora et press på utstyr en bare må ha for å kunne lade god ammunisjon. Kronograf er morsomt, men behov for den har jeg kun når jeg skal skyte på lengre hold enn 3-400 m, da trenges nøyaktig hastighet for å beregne kulebane. Som M67 har jeg "alt" 60-70 ulike die sett, 8-10 presser, hylsegløder, hylsevibrator, trommel for rensing med stålpinner, hylsefreser og masse smådeler. Det er morsomt fordi det er en hobby, men nødvendig, nei. For en nybegynner som ganske sikkert har et våpen for en av de tre "store" patronene er alt dette unødvendig. Det finnes ikke upløyd mark eller usikkerheter ved lading av 6,5x55, 30-06 eller .308. Alt er såpass standardisert at det er bare å sette sammen krutt kule hette og hylse. Lader en mer spesielle patroner er det forhold som gjør mye av tilleggsutstyret nyttig fordi det er store variasjoner i kammer og løpsutforming som kan gjøre det mer utfordrene å finne god ammunisjon. Kombinasjonsvåpen og eldre rifler er eksempler på det.

Da gir en kronograf ingen fordeler. Gjør det enkelt og finn en billig kule du kan trene mye med. Så lenge du holder deg til pålitelige data får du god nok ammunisjon uten å bry deg verken om ladestige eller hastighet. Kruttprodusentene oppgir hastighet og den er nær nok. Hvilke presisjon du oppnår er mest avhengig av skytteren og våpenet, kule og kruttvalget er oftest av mindre betydning om du ikke skal konkurrere seriøst. De fleste DFS skyttere kjøper krutt og kuler og lader etter data på boksen, da treffer de stort sett innertien om de holder rolig. Det er få som trenger bedre presisjon.

Kronograf er kjekt å ha, men langt fra nødvendig. Lader du med kruttmengder i henhold til produsentens ladetabeller får du ammunisjon som virker greit nok. Jeg antar det er jakt som er grunnen til at du lader ammunisjon. Ladestige er bortkastet tid og penger. Finn et egnet krutt til den kulen du vil bruke og lad ett til 2 gr under maksladning oppgitt. Så er det tid for å trene på aktuelle jaktstillinger. De fleste nybegynnere som starter å lade blir mer opptatt av hvor små samlinger de får på 100 m og skyter nesten alle skudd med tofot eller støtte, det gjør deg ikke til en bedre jaktskytter. Tren stående og sittende uten støtte, det er de mest aktuelle jaktstillingene. Det er ikke ofte du kan skyte liggende med støtte i terrenget, det er oftest på reinsjakt. Ellers må du ta til takke med å skyte der du er når dyr viser seg. Om du får samme presisjon eller samme treffpunkt med dine hjemmeladninger er usannsynlig. Du har nok ikke de samme komponentene. Det spiller heller ingen rolle, siktet kan du skru på til du treffer der du sikter med din jaktstilling. Tofot og støtte kan gi avvikende treffpunkt. Hvilke hastighet ammunisjonen har er også av liten betydning så lenge den er omtrentlig der den skal være, ingen våpen er like, og både hastighet og treffpunkt kan variere med de komponentene du bruker. Prøv å finne en billig kule som du kan bruke til trening, det er bortkastet å bruke dyre jaktkuler til trening, der er billigst best. Lykke til!

På -80 tallet brukte jeg en Buck foldekniv som reservekniv på reinsjakt. Det var en Bucklite som er samme knivblad som 110, men med plastskaft og slire i nylon. Totalvekt med slire 106 g. Fungere utmerket.

11 mm

Her er bilde av min Olympia pistol i .22 short. Som det fremgår av bildet har denne glidestykke av aluminium, antagelig for å få vekten ned, noe som hjelper både på funksjon og på bevegelsen av pistolen under hurtigskyting. Det virker som @PalSorhar bedre kontroll på modellene til Walter enn jeg har så han vet gjerne mer om .22 short utgaven. Pussig nok finnes det også en annen pistol i .22 short som også bruker olympianavnet. Da på engelsk og da blir det High Standard Olympic.

Bekymringen mange har for lang flygetid og dyr som flytter på seg ved jakt på lange hold skyldes i stor grad manglende erfaring i praktisk jakt, spesielt på lange hold. De vanskeligste skuddene er på hold godt under 50 m, da er dyret som oftest oppmerksom på at det er "noe på gang" og har mobilisert fluktresponsen. Da skvetter de av gårde uten forvarsel og det kan fort bli skadeskyting selv om en trodde at dyret sto i ro. Når en ser dyr på lange hold føler dyret at det har kontroll og fortsetter med beiting eller annen aktivitet uten at det føler seg truet. Da er brå reaksjoner uvanlige uten at en ser tegn til det på dyrets oppførsel.

Dette fenomenet er som Jesus, alle har hørt om ham men ingen har sett ham. Hele begrepet er tull påfunnet av en amerikansk våpenskribent. Enkelt forklart kan en ikke overføre sjokkbølger så lenge anslagshastigheten er mindre enn lydhastigheten.

Jeg forstår ikke problemet ditt. Først skifte av kikkertsikte. 4x forstørrelse er mer enn nok til å skyte en elg på 300 m avstand, du holder ikke roligere med større forstørrelse. ASV er en ekstra ting du skal tenke på om du ser en elg og gir deg ingen fordeler på elgjakt. Da må du både måle avstand og stille siktet før du kan skyte. Det har du ikke alltid tid til. Skyt deg inn på 200 m og sikt midt i opp til 250 m. Hold en halvmeter over om det er 300. Da kan du skyte med en gang dyret stopper og slipper fomling med avstandsmåler og siktestilling.

På denne haglen kan du få et inntrykk av kvaliteten på våpenet ved å se på tilpassingene rundt "utveksten" bakerst på løpene der denne går ned i baskylen. (Den kalles "dolls head" på engelsk.) Dette er det vanskeligste stedet å få en tett låsing. Dersom det på denne delen er god tilpassing uten slark er det opprinnelige håndverket av meget høy standard. Grunnen til at denne ekstralåsingen ble vanlig på 1870 og 80 tallet var bastante meninger fra en herre med navn Walsh. Han var editor i bladet Field, og det var datidens nettforum. Han mente at det ikke var nok med kun låsing av løpsbunten i bunnen av baskylen. Det måtte en ekstra låsing mellom toppen av løpsbunten og baskylen. I dag vet vi at det var unødvendig, men det ble mange varianter av slike låsinger. Greeners variant er i dag den vanligste. Men uansett så ble disse løsningene vanlige, og på billige hagler var de dårlig utført og var stort sett til pynt uten å være tilpasset slik at de overførte krefter.

Jeg har ladet opp noe ammunisjon med div RA 6,5x55 hylser og ulike fabrikat av tennhetter. I Dillon 550 fungerte CCI og Vihtavuori greit, magtech og winchester med noen få hetter som gikk tregt og Federal var håpløst dårlige. RWS ville jeg ikke kaste bort på denne ammunisjonen, men de har fungert greit. Det som er merkelig er at Federal hettene skulle være så dårlige, jeg har brukt rund 25 000 av dem uten problemer og plutselig er det bare ræva. Det kan være ulike produksjonspartier eller det kan være hylsene som har trange tennhettelommer. CCI har også fungert bra tidligere, men jeg så nå at de restene jeg hadde var med tre helt ulike emballasjetyper, så de er nok fra ulike årganger. Jeg prøvde 100 av to typer CCI og de oppførte seg likt. Som jeg skrev tidligere ladde jeg disse med 53 gr Ac 8700. Jeg testet en del av dem som var ladd med CCi hette og presisjonen var god nok, de holdt tier på 100 m skutt liggende uten støtte eller rem i et slitt jaktfeltløp.

Den du tok bilde av utendørs er kommet et trinn lengre i montering og har fått kjernen krympet fast i bøssingen, vi ser begynnelsen på ogivalen. Så skal tambakmantelen utenpå dette igjen, og eventuelt sporlys settes inn. Problemet med å huske alle detaljer er at det har vært mange ulike varianter som er blitt prøvd, og ammunisjonen har blitt kontinuerlig videreutviket. I tillegg til Norske varianter er det også solgt 12.7 MP varanter til mange land som har sin egen betegnelse.

De ståldelene er holder for penetratoren, det er så lenge siden utviklingen at jeg ikke husker hvilke varianter de hører til, og om alle er helt ferdige. Har en av dem et hulrom i bunnen er nok det for sporlys.

Det meste av militær ammunisjon har hardere tennhetter enn det meste av sivil ammunisjon. Det er for å tåle påkjenningene i helautomatiske våpen. Det finnes krav i spesifikasjonene for hvor kraftig anslag tennhetten skal tåle uten å bli avfyrt, og det finnes krav til hvor kraftig anslag som er nødvendig for 100% funksjon. Sivile tennhetter har ikke slike krav og de ulike fabrikatene varierer voldsomt. Et våpen som ikke fungerer med NATO ammunisjon i 7,62 har for svakt anslag, og det er reklamasjonsgrunn. Som kunde har du krav på å få et våpen som fungerer med alle vanlige ammunisjonstyper uansett værforhold. Ammunisjon etter NATO standard er vanlig i mange land. Selv om du bruker annen ammunisjon enn NATO, er det et tegn på for svakt anslag når våpenet ikke fungerer med NATO. Det er da kun et tidsspørsmål om når du får klikk med andre typer ammunisjon. Det er rett og slett ikke nok margin på anslaget når det er klikk med NATO.

Hvorfor rote med muffe, det er gjenger innvendig i låskassen på samme måte som innvendig i muffen. Bruker du gjengene i låskassen kan du kjøpe ferdige piper og sette dem inn uten børsemaker. Med muffe lager du deg kun en masse unødvendig arbeid som koster deg mye penger.

Jeg liker ikke kulekrutt, men dette var noen kg jeg kjøpte for å teste i litt grove magnumpatroner. Kruttet er begynt å bli kjemisk ustabilt og jeg må bli kvitt det. Det har fungert i 6,5x55, men er verken første eller andrevalget mitt. Det er det sikreste kruttet jeg har prøvd, det er umulig å få overladninger. I 340 Wby fikk jeg ristet 102 gr i hylsen uten trykktegn, men hylsen bulte så mye at det ble vanskelig å kamre patronene. Ellers er det som du antyder, det soter mye.

Cogswell & Harrison hører med til toppskiktet av hagleprodusenter i England. Kvaliteten har vært litt opp og ned, men det er vel normalt for et firma som har eksistert i 200 år. Jeg skrev tidligere i dag noe om en tilsvarende hagle i prosjekttråden. Du finner muligens noe av interesse der. Jeg antar at haglen din er med damaskløp. Men er den merket med "Nitro Proof"? På 1890 tallet startet Cogswell & Harrison med å lage baskylen i stål, disse første fikk stemplet "steel" på anlleggsfllaten i baskylen. Om den ikke er stemplet med steel er den nok i jern som er settherdet. Er du sikker på at det er original kolbe på våpenet? Normalt hadde disse engelsk skjefte og det er uvanlig at engelske hagler med to avtrekkere har pistolgrep sli som din. Originale skjefter har serienummer innvendig i utsparingen for avtrekkerbøyle.

Det er et interessant tema, det er skrevet litt om dette i boken "Alt om krut og litet til". Ellers er det "spesialister" på ulike nettsteder der resultatene er så ymse og ikke alltid å stole på. Ulike kruttyper kan påvirke rangering av hetter, men i utgangspunktet har mengden og typen sats mest betydning.

I denne diskusjonen kommer jeg på et gammelt sitat fra et skuespill som jeg synes er relevant. "Alle sier Jeppe drikker, men ingen sier hvorfor"

Jeg sitter nå å lader 6,5 på en 550 med magtech hetter. Alt for mye tull med hetteisetting. Har samlet opp rester av ulike hettefabrikat og skal bruke dem opp på treningsladninger for jaktfelt der presisjon og funksjon i våpenet er nesten uten betydning så lenge de går inn og smeller. Bruker også et "uegnet krutt", de siste restene med Ac8700 går nedi med 52 gr vekt..

Nei det er ikke det. For å sette fokus på hva som er rotårsaken til ulykker må man identifisere dem. Rapporter som ikke forteller ærlig og kompromissløst hva som har skjedd er verdiløse og bidrar til å tåkelegge problemer. Da blir manglende opplæring og ledelse fort et glemt tema. Når man for å skåne en persons rykte ved å skrive rapporter som unnlater å fortelle at vedkommende dreit seg ut blir det aldri fokus på at opplæring og ledelse kan ha sviktet, og at oppfølging av personell kan være mangelfull.

Dette er et reelt problem, både ved Norma, Raufoss og Lapuahylser i 6,5x55. I en Dillon presse er det ofte vanskelig å få flyt i ladingen fordi det kreves utrolig mye kraft for å sette i hettene. RWS fungerer, Magtech noenlunde og CCI husker jeg ikke da det er lenge siden jeg har brukt dem.

Nå kjenner jeg til ulykker i Forsvaret bedre enn de fleste. Det er en systematisk systemsvikt i Forsvaret når det gjelder ulykker. Det henger fremdeles igjen en forestilling om at ting skal feies under teppet og det skal fremkomme rapporter som konkluderer intetsigende med at det var et "uhell som ingen kan lastes for". En undersøkelsesrapport som ikke er ærlig og 100% riktig bidrar ikke til å sette fokus på det som er rotårsaken til mange ulykker. Et eksempel er personer som rett og slett driter seg ut og blir drept eller alvorlig skadd på grunn av sine egne dumme feil. I undersøkelsesrapportene etter slike hendelser er oftest konklusjonen "at ingen kan lastes for dette". Det er gjerne gjort i beste mening for å skåne etterlatte, men for å påpeke rotårsaker og for å iverksette målrettede tiltak er det katastrofalt.