Guttapåskauen

Nå har tilogmed selveste Italia latt seg hisse opp av "under hundrelappen" kampanjen. http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3522039.ece

Kom over en kuriøs sak på youtube. Det er en pianokonsert innspillt i Berlin 1944. Allierte luftstyrker bomber Berlin samtidig med denne konserten. På opptaket kan man høre eksplosjoner i stille partier. Men pianisten og publikum er iskalde.

Jeg kunne ønske meg en avprøving og autorisering av løse ettersøkshunder på rådyr og hjort. Det ville skapt et miljø rundt denne formen for ettersøk som kanskje jegere og viltet hadde tjent på. Det ville også vært et effektivt middel for å avle på slike egenskaper.

Vurderte å kjøpe selsskinnsfeller til mine første fjellski. De var utvilsomt i en klasse for seg selv, men prisen og holdbarheten var ikke tilpasset studentbudsjett. Det ble til at jeg kjøpte syntetiske feller, og de var jeg veldig fornøyde med til mitt bruk. Nåtildags kan man kjøpe ski tilpasset etthvert formål. Fischer og Åsnes har tatt jegere på alvor og utviklet fantastisk gode ski de senere årene. Ville overrasket meg om selskinnsfeller kan matche moderne jaktski. Når det er sagt så er det morsomt med slike tradisjonelle løsninger som utvilsomt gir god gli og bra feste. For 20 år siden var selskinnsfeller i varesortimentet til de fleste sportsbutikker, i dag er de kun for spesiellt interesserte. Den utviklingen vil nok fortsette.

Muligens offtåpikk dette, men er ikke luften i kjøleskap veldig tørr? Trodde det var noe i nedkjølingsprosessen som trakk ut fuktigheten.

Mellingen skrev: Sånn hadde jeg også de første årene jeg jaktet. Men nå må du ta deg sammen, gutt Ikke tenk på jakttider og det som kommer. Gled deg over dagen i dag. Skogen ligger der og det er ingen grunn til å sitte inne. Skogen bugner av spennede sporsnø og flotte opplevelser. På fjellet er det rypejakt ut februar. Det er bare å bruke de mulighetene vi har. Vi er sikkert alle enige om at det er noe eget med skogen om høsten, og høsten kommer, vær trygg. Carpe Diem

Jeg har forståelse for at endel jakt kan virke uoppnåelig for enkelte. Enkelte som tar jegerprøven er kanskje litt utålmodige og mangler muligens forståelsen for hvordan mekanismene for rekruttering i jaktlag fungerer. Bekjentskaper og slektninger vil selvsagt alltid være en viktig vei inn i et jaktlag, men for de som ikke er så heldige så må man ofte jobbe litt mer for det. Det viktigste er at man er en person som har noe positivt å tilby sine omgivelser. Man bør også eksponere seg for de rette folkene. Engasjement i jaktrelaterte foreninger kan være en fin mulighet til å bygge nettverk. Er man villig til å ta ansvar og verv har man en unik mulighet til å markedsføre seg selv. Med litt tålmodighet vil det som regel åpne seg muligheter. Men jeg tror det er avgjørende at man viser seg som ansvarsbevisst, ryddig og hyggelig. Jeg er i posisjon til å rekruttere og avvise folk i flere jaktlag. For meg er det viktigste at nykommere finner sin plass og er et positivt bidrag i laget. Vi ønsker å knytte til oss folk med ulik kompetanse. Kokker, hundefolk, organisatorer er attraktivt. Ryddighet ovenfor organisasjonen og økonomi er en nødvendighet. Cowboyer og verdensmestere er utelukket. Jeg kan skissere 3 ulike jaktlag som er organiser litt forskjellig. Og mekanismene for å bli rekruttert er forskjellige Lag 1 Jakthundentusiaster leier et stort terreng. Det brukes hovedsaklig til å tilby valpekjøpere og kursdeltagere jakt. Terrenget brukes også til å invitere folk som utmerker seg med sine jakthunder. Inngangsbiletten her er altså å kjøpe valp av det rette kullet, delta på det rette kurset eller å drive med jakthunder i toppsjiktet. Lag 2 Eksklusivt lag med få personer og høy innsats. Har ikke fast terreng, mobiliteten gir adgang til å finne det beste terrenget til enhver tid. Opparbeidet seg mye kompetanse på reising, arrangering og organisering. Dette jaktlaget rekrutter ingen, men har noen "hangarounds" som bidrar med sin kompetanse. Lag 3 Et stort skogs og fjell terreng som tilbyr jakt til ulike jegergrupper av alle våre tradisjonelle jaktbare arter. Inngangsbiletten her er en anbefaling fra en etablert jeger på laget. Poenget mitt er at man må ha en viss ståpåvilje og initiativ for å komme inn i varmen. Ønsker man seg plass i et jaktlag så kan det kreve både prioriteringer og forsakelser. Muligens bør man være mer opptatt av hva man kan tilføre, enn hva man får?

Hadde vi hatt en klar politisk ledelse og et troverdig forsvar hadde vi ikke vært interessante for Tyskland. Problemet var at vi ikke klarte å håndheve vår suverenitet ovenfor England. Britene minela Norsk territorialfarvann og bordet det Tyske skipet Altmark, dette var godkjent av Norske myndigheter. Fra Tysklands ståsted så hadde De valget mellom å okkupere Norge eller se at det ble overtatt av Britene. Det er ingen tvil om at Norges kystlinje og jernmalmen fra Narvik var av ekstrem betydning for krigens gang. Men flere historikere mener at vi hadde fått være i fred dersom vi hadde maktet å holde oss nøytrale.

Tror ikke det ville bli aktuellt for tyskerene å føre noe krig i Norge etter at Hitler hadde tatt selvmord og Berlin falt. Fritz og Derrick ville aller helst hjem til sitt sønderbombede fedreland.

...men guttapåskauen( ) hadde tatt imot flyslipp og var godt organisert våren 45.

Hadde Sovjet invadert Norge ville det blitt en særdeles delikat situasjon i Tyskland. Der stod tidenes største krigsmaskineri mot hverandre på bred front. Atombombene i Japan fikk Stalin til å miste lysten på noe bråk med USA på det tidspunktet. Effekten atombomben hadde på Stalin var nøye kalkulert av USA. Det satte i praksis punktum for 2 verdenskrig og starten på den Kalde krigen.

@høggern Med ruiner tenker jeg egentlig ikke på infrastrukturen, men mer den politiske situasjonen. Og de enorme oppgavene som lå foran landet i etterkrigsårene. Sovjets intensjoner kan sikkert diskuteres. Det som er sikkert er at Norges politikk bygget på frykt for Sovjet og kommunismen. Det er vel naturlig når vi valgte USA som storebror.

De fleste Nordmenn i dag har vokst opp med NRK og det norske skoleverket. Jeg tror de fleste er enige om at den "utdannelse og oppdragelse" som befolkningen har fått etter krigen kan kalles propaganda. Men vi kan spørre oss hvilke valg hadde vi i 1945? Norge lå i ruiner, landet lå hjelpeløst og åpent for den store bjørnen i øst. Sovjetunionen avsluttet sammarbeidet med de allierte den dagen Berlin falt. Vi skalv i buksene helt til Berlinmurens fall i 1989. USA så betydningen av å få Norge på fote så fort som mulig. De tibød store summer til oppbygging. For befolkningen var Marshall-hjelpen en julenisse. I politikken dreide det seg om bombeflybaser så nærme Sovjets grenser som mulig. Arbeiderpartiet måtte velge side. Verden besto plutselig av 2 blokker. Det var ikke tid for innenrikspolitisk føleri, og endeløse prosesser etter 2.verdenskrig. Landet måtte stables på beina, og folkemassen skulle jobbe og ikke prate. Kongehuset, Hollywood og en stadig bedret levestandard fikk Ola Dunk til å glemme fortiden og konsentrere seg om fremtiden. Man kan spørre seg hvor vi hadde vært i dag dersom vi hadde fått et "rettferdig" landsvik oppgjør. Store deler av næringslivet, store deler av kompetansen som vi trengte til oppbygging ville satt i fengsel. Den store formuen til Nortraship gikk til bygging av landet, selv om sjøfolkene var lovet utbetalinger når krigen var over. Man kan si det er kynisk og urettferdig, men kanskje det måtte være sånn. Mye kritikk er berettiget, og det er utrolig lærerikt å studere hele Norges oppbygging etter siste krig. Svenskene har kallt oss den siste sovjet stat, og OL på Lillehammer kunne få noen av oss til å tenke på Nord-Korea. Vi er et bittelitte land. Vår eksistens er fullstendig avhengig av stabilitet ute i verden. Derfor dør det Norske gutter i Afganistan i dag. Vi har valgt side og vi må være lydige ovenfor makta. Men hver enkelt av oss må selvsagt tenke selv og påpeke all galskap og urett som skjer og har skjedd i vårt navn. Jeg tipper bruken av den Norske oljeformuen og krigen mot terror vil gi historikere mye å gjøre om en 60-70 år.

Kan godt tenkes at reven har lært seg en teknikk med å jage dyr ut i trafikken i håp om en billig steik. Har sett rev som lever av å patruljere reingjerder. Kommer de over et rypekull som sitter ved gjerdet så vet den nøyaktig hvordan den skal få flest mulig til å fly inn i nettingen.

tulling skrev: Dette tipset som tulling kom med her kan være nøkkelen til å få en god jakthund. Når unghunden ikke viser interesse og progresjonen uteblir kan det være lurt å glemme hele greia for en stund. Det finnes utallige historier om talentløse hunder som eieren gir opp, og som blomstrer til uante høyder når de får ting litt på avstand. Å bruke masse tid på en talentløs hund er utrolig frustrerende. Sjansen for at den dårlige stemningen hindrer utviklingen til hunden er overhengende. Mitt tips er å stresse ned og glede seg til høsten. Ellers kan det også være nyttig å ha en åpen dialog med oppdretter. Jeg tror det vil være mye lettere å finne en løsning dersom oppdretteren får innsikt i problemet.

Vinen i flasken og vinen i 3 literen er ikke samme vinen. Vinen i flasken har jeg veldig sansen for, mens vinen i 3 literen som tilsynelatende har samme logo ikke er av samme kvalitet.

Poter med hår mellom tredeputene vil få isdannelsen på utsiden av tredeputene. Dersom potene er av god kvalitet og de er satt inn med fett så vil isingen være relativt grei å håndtere. Fordelen er at man har full kontroll til enhver tid på potestatus. Mange synes kladding på potene er irriterende og velger å barbere bort hårene. På en måte så gir det en effekt, men du mister kontrollen over potestatus. Skulle det være 1 enslig lite hår innimellom tredeputene så kan ising her bli fatalt. Jeg har aldri klart å barbere bort 100% av alle hårene. En liten klassiker er å jakte en lang dag i bjørkekjærra. Hunden går godt og potene ser fine ut. Det er skare med 15 cm lett nysnø oppå. Mot kvelden søker jegeren ned til en preparert skiløype for å snørekjøre tilbake til hytta. Hunden får på seletøy og kursen settes i god fart. Etter noen meter blir sporene til hunden rødfargede. Hunden viser ingen tegn til å plages så tempoet holdes oppe. Tilbake i hytta er middagen og rødvinen fortært. Jegeren tar på hodelykten for å sjekke hunden. Hunden lar motvillig sine poter bli inspisert, og jegeren får sitt livs sjokk... Jeg sier ikke at det er galt å klippe hårene. Men jeg liker å ha kontroll på hva som skjer med potene, og jeg er heldig å ha hunder med gode poter. Når vi kommer litt ut i sesongen og vi får turboføre så er ising sjeldent noe problem, men man kan få problemer med skarp skare, og da har håret unektelig en misjon. For noen er løsningen potesokker. Uansett hvordan man vrir og vender på det så er vinteren en utfordring. Det letteste er å ha hunder med gode poter, det er selvsagt ikke noe man har spesiellt god kontroll på når man skal plukke ut en 8 uker gammel valp. Men følger man litt med i hundeverden så lærer man etterhvert at linje og rasevalg er helt grunnleggende for å finne hunder med gode poter.

Det kan være lurt å få en vet. til å ta prøve av materien for å vite nøyaktig hva som plager, og muligens finne et preparat som vil være effektivt. Skal man få renset øret skikkelig kan det etter min erfaring være best å gjøre det når hunden er i narkose. En annen ting ved ørebetennelser er at det kan tyde på nedsatt immunforsvar. F.eks har hunder med kreft ofte kronisk betennelse i øre eller øyne. Å rense øregangene med q-tips på en våken hund er en risikosport som jeg ikke tør å begi meg ut på, sjansen for at man gjør skade er stor og sjansen for at man får renset øret tilstrekkelig er liten.

Jeg kom over rasebeskrivelsen til engelsksetter i diskusjonsforumet til NESK.http://www.nesk.no/index.php?name=Forums&file=viewtopic&t=110&highlight=poter Jeg velger å tolke dette som at håret mellom tærne har en nyttig funksjon. Å klippe vekk dette håret blir i mine øyne som å kutte ut sikringsskapet i huset. Man gjør en manipulering som kan virke fornuftig på kort sikt, men i praksis blir potene mindre robuste.

Kan det stemme? Mesteparten av kroppsvekten hviler på frambeina. Er ikke noe ekspert på hjortedyranatomi så jeg bare lurer.

Dagl skrev: Hei Dagl Leser med glede dine innlegg om hund og skogsfugljakt. Har mange ganger blitt forbauset over hvor likt vi tenker. Angående avl, gs og potesokker så synes jeg det noenganger kan være på sin plass med en tankevekker. I den anledning stjeler jeg et sitat av John Carew: En gang i forrige sesong var jeg ydmyk i omtrent fjorten dager, men ingen la merke til det.

Aircooled skrev: Siden du utelater å poengtere at innholdet i containeren var bunnfrosset, vil jeg påberope meg å hate fiskekaker i brun saus mer enn deg.

Hei IvoRei. Jeg har uttalt meg kritisk om Gordon i mange tråder på Kammeret. Jeg har ingenting i mot rasen, men det generelle nivået på rasen er ikke verdig skikkelige jegere. Å kjøpe en gordonvalp er et sjansespill. Det finnes selvsagt gode oppdrettere innen rasen, men i mine øyne bør etterspørselen etter disse flotte hundene dempes. Velger du Gordon pga. utseende så gjør du samme tabben som mange andre nybegynnere med gordon. Jeg vil påstå at en majoritet av erfarene fuglejegere velger engelsksetter, pointer eller vorsteh. Jeg vil også påstå at den generelle jaktkompetansen er mye bedre hos oppdrettere av nevnte raser. Du får rådene mine gratis, og følger du dem kan du være spart for mye. Angående hund i studietid og hybel så gjorde jeg akkurat det samme. Det kan sikkert virke temmeligt ufornuftig, men for oss som er hekta er det ingen vei utenom. Før noen hopper over tastaturet for å erklære krig mot Guttapåskauen må jeg nevne at mine erfaringer med gordonavl er basert på det som skjer i Trøndelag og sørover. Jeg kjenner ikke så godt til tilstanden i Nord, men jeg vet det har vært noen gode kull der. Det nytter heller ikke å argumentere med at det finnes gode gordons, mine betraktninger er meget generelle.

Et lite kjapt regnestykke har vist meg at jeg har spist allt for mye av de små rare pakkene med teknologisk turmat. Jeg har spist meg gjennom hele sortimentet fra Bolognese til Steinbit m/reke. Jeg husker ikke når disse kom på markedet men det begynner å bli endel år siden. Den første posen jeg spiste var faktisk ikke så ille. Dette var nyskapende, det var lettvindt og det veide ingenting. Etterhvert etablerte denne rare maten seg som fast turfølge hos flere kompiser. Plutselig var man fanget i nettet. Hvorfor skal vi kødde med egg, bacon, pølser, tørkakjøtt, biffer og fisk når det fantes RealTurmat? I lykken over å helle ca 3dl varmt vann over i en pose med , i begeistringen over å varme fingrene på denne varme posen mens forvandlet seg til menneskeføde, i gledesrusen over å åpne posen etter 5 minutter å konstantere at ikke alle bitene var helt ferdige. Det gikk ned på høykant. Man må selvsagt lese på etiketten for å vite hvilken variant man har spist. De siste årene har jeg klart å presse i meg 2-3 stk. hvert år. Jeg gjør det ikke av lyst, men av respekt for flertallsbesluttninger. Jeg har vurdert å kuppe hele matstellet, men enn så lenge må jeg ta til takke med svineriet fra tid til annen. Hvorfor skal enkelte på død og liv spise sånnt når man er på tur? Det er kjønnsløst, det er uspennende, det er kjedeligt og trist. Det legger seg som en klump i magen, og så fort siste svelg er unnagjort er måltidet glemt. Skulle noen av Dere yppersteprester for teknomattyraniet lese dette så vær klar over at strikken kan tøyes for langt. Det kan klikke for oss matelskere også. Kan noen komme med et trøstens ord hadde jeg satt pris på det.

Vaselin er vel vannbasert? I såfall er det ikke egnet i kulda. Mitt tips er spenefett fra Felleskjøpet.