Guttapåskauen

Jeg har full forståelse for De svenske bjørnejegerne. De har tydeligvis erfaring med journalistene, og vet at det ikke nytter å spille på lag med dem. Når pressen bruker helikopter for å skaffe seg spektakulære bilder, skjønner jeg at jegerne nærmest føler seg voldtatt. Jeg tviler på om en gjennomsnittlig svensk bjørnejeger har noe interesse av å få trynet sitt klint utover alle tabloidene i fedrelandet. Må samtidig ta av meg hatten for de svenske bjørnejegerne. Makan til effektivitet.

Det er en fordel om hunden kan gå fri ved foten. Mange hunder (spesiellt jakthunder) vil helst la seg styre av alle luktene som er rundt i naturen. Det kan fort ende med at de setter seg fast i kratt eller tar seg et sølebad. Dersom man går på fjelltur sommerstid så yrer fjellet av liv. Ryper, heilo osv. gjør allt for å ta oppmerksomheten bort fra ungene sine. Det kan fort koke over for en hund, og det er utrolig slitsomt å gå med tung sekk og ha en hund i bånd som nøkker og drar. Hunden skal vite at den er "på jobb" når kløven taes fram. Da stiller vi krav til at den følger fører, samtidig skal den vise selvstendighet. Hunden må ha frihet til å selv finne der det er mest hensiktmessig å gå.En god kløvhund jobber så selvstendig og disiplinert at fører ikke trenger å bruke mye energi på å ha kontroll på hunden. Hunden bør være såpass vandt til kløven at den kan hvile med kløven på. Det er mye styr å ta kløven av og på. Når man stopper for å prøve fiskestanga eller går inn på fjellstua skal hunden kunne slappe av utendørs. Dette er lurt å trene på før man drar på langtur. Hunden skal også takle utfordinger som å vade over bekker, gå over hengebroer, gå ut på brygger, lasting inn og ut av båt osv. I begynnelsen bør man gi utfordringene litt gradvis. Vær en god støttespiller, og begrens kjeftingen (derfor er det viktig at fri ved foten er innarbeidet). Hvor mye vekt man kan legge i kløven blir et spørsmål om hvor godt trent hunden er, og hvor lang tur skal man gå. Det er selvfølgelig stor forskjell på å kløve en uke, og å gå 800m inn til jaktkoia. På langturer er det viktig at kløven er pakket med god balanse. Faktisk så viktig at man bør finjustere med småstein eller vannflasker. Man bør unngå å pakke skarpe og kantete ting som kan gnage. En hund sier sjelden ifra om ubehagligheter før skaden har skjedd. Fører må ha et våkent blikk på hunden og kløven. Man må også følge med på potene dersom man går på langtur. Godt trente jakthunder får sjeldent poteproblemer når det kløves, men ikke alle raser har samme forutsetninger for å bli gode kløvhunder. Det mest facinerende med kløving er å se hundens arbeidsmoral. Viljen og evnen til å ta seg fram med denne brede lasten er imponerende.

Jeg må bare takke og bukke for en flott repotasje. Denne skildringen fra det stolte øyblikk på tiurfallet til lekre bilder fra matbordet der man gleder sine foreldre er så elegant at jeg blir rent rørt her jeg sitter. Blir nok ikke vanskelig å få låne hytta i Trysil i fremtiden.

Sako 30-06 skrev: Bare ikke gjør som undertegnede. Jeg glemmte å fjerne kroa før fuglen gikk i gryta. Dette var en voksen tiur, skutt på lillejulaften. Kroa var full av barnåler og absolutt allt smakte barnål . Hilsen hobbykokk med høy promille

Jeg snakket med valpeformidleren i dachshundklubben for 2 dager siden. Jeg fikk til svar at det ikke var valper tilgjenngelig nå. Men det var planlagt 12-15 parringer i løpet av vinter/vår. Kan være lurt å sette seg på liste.

Skautussa skrev: Etter min erfaring er det veldig stor forskjell på individene. Her spiller nok både arv og miljø inn. Er man ute etter en alrounder kan det være en ide å se til Sverige eller Danmark. Enkelte Norske linjer kan bli vel stortgående. Mange mener vorsteh er den ultimate jakthunden. Er man helårlig friluftsmenneske og småviltjeger finnes det knappt et bedre rasevalg. Den har vilje og kapasitet til å bære/trekke all pilsen inn til hytta. De har jaktegenskaper som garanterer store opplevelser. En ting til som er en enorm fordel; en god og lettstellt pels.

Jeg kan godt forstå at man har et ønske om en flerbruks jakthund. Jeg vil tro det da må dreie seg om en hund som holder god kontakt og som markerer viltet. Kanskje du skulle tatt med retrivere i listen over mulige kandidater? Personlig velger jeg å spesialisere meg, jeg synes det gir en helt annen jaktopplevelse. Men jeg er nøye på å ha kompiser med andre jakthundtyper slik at man utnytter terrenget og ressursene.

Inspirert av Svensk barne-tv på 70-tallet:Hejbaberiba

De utenlandske tidsskriftene kan nok være spennende, men jeg mener at dersom man har mulighet bør man støtte opp om våre norske jaktblader. Etter min mening bidrar man mer til jeger/skytter Norge med et abonement i JAKT, enn et medlemskap i NJJF. Jeg mener disse bladene er viktig for demokratiet og et talerør for vår sak. JAKT og JHV er gode bidragsytere til diverse arrangementer rundtomkring. De bidrar med sponsorkroner og premier. Har hatt gleden av å samarbeide med dem flere ganger, og jeg tror mange her inne har nytt godt av Deres bidrag (kanskje uten å tenke over det). Jeg godtar at mange synes disse bladene er litt uspennende. Det blir variasjoner over samme tema, men jeg tror alikevel at disse bladene kan tilføre Norske jegere noe som De utenlanske ikke kan. Vi gjør oss selv en tjeneste når vi bidrar til en nasjonal jaktpresse.

Det minnet meg på at jeg må huske polet før helga. Må ha en Sandeman Fine Tawny. Fruen blir så myk i kanten