Guttapåskauen

Funnsjødalen skrev: Siden din inntreden i tråden starter med dette: så har du utvilsomt en vei å gå. Jeg kan selvsagt ikke lære deg å behandle hunder over nettet, men litt å tygge på håper jeg å bidra med. De fleste av oss har gått på skole og opplevd lærere av ymse kvalitet. Noen lærere klarte aldri å ha struktur i undervisningen og kaoset rådet i klasserommet. Noen få lærere kunne gå gjennom hele karieren med klasser som satt som tente lys. Her rådet ro og orden. Hvorfor er det slik? Befal i det Norske forsvaret sender mannskapene sine ut på livsfarlige oppdrag, og gutta er villige til å dø for sjefen sin. Hvordan er det mulig? Hvordan får hundekjørerene igang et utslitt spann midt i Finnmarksløpet? Hvorfor har enkelte harajegere alltid rådyrrene hunder? Når du har klart å svare på disse spørsmålene så tipper jeg det blir slutt på røskinga i burdøra.

Jeg er stort sett enig med deg Jaffa, inntill et visst punkt: Påfører du hunden ubehag i buret sitt er du ingen sjef, du er bare en kødd. Det er en grunn til at hunden bjeffer og den gjør det slettes ikke for morro skyld. Gjør du dette med en pitbull så får du vite hvor David kjøpte øl.

Helt feil. Det tar visst ennå en stund før det går opp et lys for deg, inntil da får du ha lykke til med ørkenvandringen.

Ranger@i all vennskaplighet Leser jeg innleggene dine med Dreverbrillene mine så tenker jeg: Hmmm....er det så lite jaktlyst i disse bassetene at de blir uselvstendige av litt dressur...

Tiltredes. Har du prøvd å gi bisken tydelig beskjed om at bjeffing og uling er uakseptabelt? Jeg hadde gått bort til buret og sagt høyt og tydelig hva jeg syntes. Hadde ikke det hjulpet ville jeg stått rolig bak buret, og med det samme bikkja begynte å bjeffe tatt den hardt i nakkeskinnet. Jeg er på ingen måte erfaren hundemann, men ut fra hva jeg har sett på min egen hund og lært av oppdretteren er som regel dette nok (så lenge ikke individet er av den svært strie typen). Først skal man altså lære valpen å stå å bjeffe i buret med å gi den oppmerksomhet, deretter når vi går lei, skal hunden få beskjed i klartekst. Hunden straffes for en forbrytelse den ikke skjønner, og i tillegg på den plassen som den har fått utpekt som sitt fristed. Hva om sjefen på arbeidsplassen din hadde gjort det samme med deg? Sjefen undergraver sin naturlige autoritet og sprer mistillit og usikkerhet. Det er stryk i arbeidsledelse og det er stryk i hundeoppdragelse. Dette dreier seg om å være en god sjef fra dag 1. Har man problemer med hundene sine så må man erkjenne at problemet ligger hos deg. En god leder er ydmyk, rettferdig og har respekt for sine medarbeidere. En god leder tilbyr trygghet, forutsigbarhet og positive utfordringer. Når man skjønner dette og evner å bruke det i praksis så er problemadferd en saga blott. Uro i buret, stjeling av mat på bordet, bjeffing på ringeklokka, tigging, roting i søppla og aggresivitet. Slike ting trenger ikke en harmonisk hund å drive med, fordi den har en GUD som ordner allt det praktiske og løser alle problemer. Dette dreier seg om ledelse, ikke forbrytelse og straff.

Det store spørsmålet er om Dere på ett eller annet tidspunkt i løpet av valpens oppvekst har fallt for fristelsen å ta valpen ut av buret når den står å bråker. For mange uerfarne valpeeiere er det veldig fristende å trøste og kose med en liten valp som mistrives i buret. Dersom Dere er skyldige i denne kardinalfeilen tror jeg det er lurt å gjøre om på rutinene så hunden ikke finner anledning til dette spetakkelet. Husk at hunden er helt uskyldig i dette tilfellet og avstraffelse av hunden vil være helt meningsløst. Dersom Kardinaltabben ikke er begått, men valpen har denne uvanen på tross av en konsekvent og trygg oppvekst kan det være at Dere har vært uheldige å fått et individ som har svak psyke. Det er et dårlig utgangspunkt for en jakthund.

Det blir helt feil å si at ærfuglen ikke er predator. De er særdeles effektive skjellsankere. Gourmeter og ærfugl har til felles en lidenskap for haneskjell. For en dykkende gourmet er drømmen å finne et felt med haneskjell, skrekken er om man må dele feltet med ærfugl for da blir det fullstendig rensket for godsakene.

Ranger skrev: Klarer ikke helt å se noen selvfølgeligheter her. Med litt innsats kan hunden gå fri ved foten, den kan kalles inn og den kan stoppes på avstand. Hunder har ingen problemer med å skille tur og jakt. Hva er galt med litt god gammeldags innkalling? Dette er da særdeles verdifull trening å kunne kontrollere hunden med sterke provokasjoner.

Forsker mener reinsdyra er så svake at de er ett lett bytte for rovdyra. http://www.nrk.no/video/rovdyrerstatning/682DCA17A5E701FB/emne/reindrift%20/

Langbeinte fuglehunder som brukes som støtende hunder på rådyr skal arbeide i kontakt med fører. Når hunden har satt fart på dyra skal den avbryte på eget initiativ eller på komando. Hunder som ikke lar seg stoppe er ubrukelige til denne jaktformen. For å ikke skape misforståelser så regner jeg ikke wachtel som støtende i denne sammenhengen.

Har du ikke lagt merke til at alle som er i et forhold med en kvinne som krever oral behandling alltid har myke og friske lepper. Det nestbeste er muligens noen preparater på apoteket.

Truger, gamasjer, liggeunderlag, fjellduk, god niste, varm drikke og godt humør.

Spesiell adferd på disse rådyra, har de røyka sokkene sine?

Hei Du har et individ som står på samme mentale stadiumet som en menneskebaby. Den trenger kjærlighet, trygghet og en tålmodig eier. NEI tar det 2 sekunder å lære en valp, men det kan ikke instrueres over nettet. Du kunne sikkert hatt stor nytte av å få litt hjelp av hundefolk der du bor.

Selv moderatorkorpset er rammet av white mans burden

Du har helt rett høggern. Jeg kan ikke slå i bordet med presise argumenter. Jeg er kun en borger som er jævla bekymret for det man av og til hører. Kan som en kuriositet nevne at jeg fulgte sametingsvalget i 2005 (eller deromkring). Det brast noen illusjoner der, et patetisk teater. Tror det er på tide at det kommer gode nyheter fra reindriften og forvaltningen. Sånn som ståa er nå graver man sin egen grav. Oponionen danner seg meninger etter overskrifter i VG. En dyktig medierådgiver kan sikkert legge reindriftsnæringen brakk med et par velrettede Dagsrevyinnslag. Angående Finnmarkseiendommen så må jeg få lov til å mene at det er et steg i feil retning. Jeg tror også oponionen lett tar dårlige nyheter til inntekt for en uheldig utvikling i forvaltningen. Sitat fra "Fakta om Finnmarkseiendommen" Ingen tvil om at en reineier har betydelig mer pondus hos Fefo enn en "søring". Til tross for at den skattebetalende søringen ønsker å legge igjen noen tusenlapper på sitt Finnmarksbesøk, mens reineieren skiter i eget rede.

Jeg kan ta feil men jeg har inntrykk av at det antallet rein som nå er på Finnmarksvidda og skal ta seg gjennom vinteren er på historisk høyt nivå. Utviklingen med bruk av ATV, scootere og helikoptere har vel muligens også nådd nye høyder. Det hadde selvsagt vært gledelig om jeg tar feil og rypekrakket har andre årsaker. Uansett mener jeg reindriftsnæringen har mye å svare for. For meg er det logisk at en slik overbestand og vinterdødlighet får dramatiske konsekvenser i økologien og bestandsdynamikken. Politikken oppi dette kan sikkert diskuteres. Nordmenn med stemmerett og et perifert forhold til reindrift har sikkert lite sympati for subsidierte dyretragedier.

Jeg er helt enig i at jeg drar enkle konklusjoner. Hvor mange ravner og kråker kan overvintre med hjelp av 62 000 reinkadavere, med påfølgende vellykket yngling. Fuglene har jo vinger så de kan vel lett finne nye jaktmarker?

Jeg ser den høggern. Men jeg tror mange stiller seg spørsmålet om dette er en konsekvens av opprettelsen av Finnmarkseiendommen, og om vi kan ha tillit til det som skjer i den administrasjonen. Når vi nå har hatt flere sesonger med historisk dårlige rypebestander så er det lett å legge sammen 2+2. Tror ikke mange Nordmenn har interesse av å subsidiere en næring som ikke har tillit og troverdighet. Reindriftsnæringen kan faktisk bli et trumfkort for Frp. Isåfall er det hasta la vista.

Kan jeg legge ansvar på tollvesenet dersom jeg lykkes med å smugle narkotika inn i landet? Eller frasi meg ansvaret for fyllekjøring fordi UP ikke hadde kontroll der jeg kjører?

Det er nesten dobbelt så mange rein på Finnmarksvidda i forhold til Stortingets vedtak og 62 000 rein døde på beite i fjor. Ikke rart Finnmarksvidda er et økologisk katastrofeområde. Predatorene lever fett og rensker fjellet for småvilt utover sommeren. Hvert enkelt reinsdyr som sulter er en tragedie i seg selv. Hvor har det sviktet? Er det sentrale politikere eller reindriftsnæringen som er den store synderen? http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7408280 Kanskje på tide å ta tilbake Finnmarksvidda...

Det gikk en tråd under kuldeperioden i forrige vinter som muligens er av interesse. http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=7&t=30439&hilit=hund+kulde

Kartlegg tråkkene når du har sporsnø så skal du se at lykken snur.

Nå var ikke pizza eksemplet ment som noen vitenskapelig utgreiing om vitring. Det var kun en illustrasjon på hvorfor Ranger hadde rett. I vår nærmeste omgangskrets har vi all den ekspertisen vi ønsker på vitring, og det er våre jakthunder. Med litt innblikk i hvordan hunder jobber og masse tid i felten vil man etterhvert få forståelsen for hvilke utfordringer hundene har. Vi har hunder som kan spore flere døgn gamle spor og vi har hunder som i full galopp kan nøste opp en tiurfot. Det er intet mindre enn utrolige prestasjoner. Samtidig vet vi at selv den beste hund er bortimot sjanseløs ved f.eks tørke eller streng kulde. Litt sigarettrøyk eller en klype med talkum forteller alt om vitringsforholdene. Problemet er at forholdene vil endre seg med topografi, vegetasjon, markbunnen osv. Forholdene kan være optimale akkurat der du står, mens 100 m unna i plantefeltet eller dalbunnen kan det være håpløst. De viktigste faktorene som påvirker vitringen er: Luftfuktighet Markfuktighet Lufttemp. Marktemp. Vind Sol Nedbør Markforhold (myr,skogbunn,grusvei,bart fjell,snø osv.) Prinsippet med god vitring er at bakken er varmere enn lufta slik at luftmolekylene stiger opp fra bakken og blir fanget av vinden. For å få til en god vitring må også bakken inneholde fuktighet som fordamper (nystekt pizza). Snø kan være både himmel og helvete. Med løs snø og jordvarme kan vi få enestående god vitring. Dersom det ikke er tele vil luktmolekylene transporteres opp fra snøen. Når marka da samtidig er dekt med et snølag som fjerner all lukt av vegetasjon vil en rype i dokk eller litt harepiss være som en fyrlykt på en rutinert hundenese. Skareføre er også både og. Etter en kald natt kan selv synlige blodspor i skaren være vanskelig for en hund, men så fort solen begynner å varme vil disse sporene avgi vitring. Jeg håper på å få en god forklaring på hvilen effekt det barometriske trykket har på vitringen. I boka mi skulle høytrykk borge for en god dag i skogen, ikke pga. anntall millibar men fordi det ofte er klarvær og sol.

Man trenger vel ikke strengt tatt lese tunge forskningsrapporter for å skjønne at umodne barnesinn kan påvirkes negativt av sterke inntrykk (f.eks. film). -Jeg kjenner voksne folk som er hysterisk mørkredde etter å ha sett skrekkfilmer i barndommen. -En kompis dro ut i skauen og kappa seg opp og sydde igjen med nål og tråd etter å ha sett Rambo( ) -For ikke å snakke om diverse påfunn etter å ha sniktittet på tysk porno på super8 fremviser