Guttapåskauen

Vestlandsjeger skrev: Finnes det forskning på dette med personlig økonomi og jaktpreferanser? Jeg er faktisk ikke sikker på om større økonomisk frihet gir større behov for tilrettelagt jakt. Jeg kan se for meg både Gjeldsten og Petter Stordalen nyte primitivt friluftsliv langt til fjells, mens barnehagetanter og taxisjåfører står safarikledde i innsjekkingskø på Gardemoen.

@Bjørn S Da skal du ha en liten panne med tykt gods. Lurer faktisk på om det er en jernpanne? Det er ikke håndtak på den, men det er et lite "rør" som du kan stikke inn en pinne som håndtak. Den leveres i et flott skinnetui. Den er helt suveren. Har verken link eller bilde av panna, det kan muligens noen andre ordne.

Det er et temmelig stort gap mellom hva vi jegere ønsker oss av jakten. Noen ønsker seg noen dager dager i fri natur, som f.eks rypejegeren som på vinterstid ferdes i uberørt fjellnatur langt fra preparerte skiløyper og bekvemme overnattingsmuligheter. Andre foretrekker å bli møtt på en fremmed flyplass av en jaktarrangør, - ethvert påfunn har en kolonne i prislisten. Det er sikkert mange Kammerater som har erfaring med både "økologisk" jakt og "business" jakt. Hvilke tanker gjør vi oss rundt de ulike typer jaktarrangementer. Kjøper vi ferdigpakker for å få en bedre jaktopplevelse, eller er det et substitutt i mangel av noe bedre? Har den "økologiske" jegeren en annen målsetting og forventning enn "business" jegeren. Hvordan opplever vi markedsføring av jaktopplevelser, gir det et riktig bilde av det vi søker? Muligens spørsmålstillingene er litt søkte, ikke heng Dere opp i dem. Kom gjerne med tanker og innspill rundt dettte.

Å kjøpe turstekepanne er jaggu ikke helt enkelt. Den skal helst være lett, den skal helst ta liten plass og man ønsker å bruke den til flesk, pannekaker og fisk - det er nytteløst. En superlett stekepanne som rommer fjellørret er så tynn i godset at den slår seg når den kommer over varme. En teflonbelagt panne til pannekaker tåler ikke røff behandling. En god fleskepanne blir for liten for stekefisk... Man bør definere sitt bruksområde, evt. holde seg med 3-4 ulike panner.

@Fossdal Vi er enige om at det er betenkelige sider ved nedbyggingen av forsvaret. Men nå er det slik at våre folkevalgte heller vil bruke pengene på veier, helse, skole osv. så får heller vi gjøre vår lille innsats med å gi ungdommen friluftsliv og våpenkultur. Som du skriver så er Norge et rikt land, det er en større forsikring mot ustabilitet enn allverdens kanoner og jagerfly. Sykepleiere, snekkere, ingeniører, journalister osv. som holder hjulene i gang i AS Norge er heltene som gir oss vann, strøm, infrastuktur, samferdsel, utdanning osv. Dette er fundamentet som vi alle nyter av og som gjør Norge til en sterk nasjon. Hvilke trusselbilder vi står ovenfor, og hvilke disposisjoner som gjøres for å sikre landet er en kontinuerlig prosess som foregår på mange plan. Den dagen det virkelig smeller er vi beredt. Det sørger Uncle Sam for, han synes det er greit å ha slagmarken langt unna sitt eget kontinet. Jeg kan ikke se at Norge ville blitt et bedre land å bo i dersom vi kunne handle automatvåpen på Rema 1000.

Jeg ville ikke engang med 5 i promille og 40 i feber funnet på å ta med bikkjene mine til en fremmed plass med masse unger. Ikke fordi jeg ikke stoler på dem, men jeg ville ikke utsatt hundene for slikt stress. Gi hunden et enklere liv og ikke utsett den for uforutsigbare situasjoner. Antageligvis har heller ikke du opptråd rolig og bestemt som en selvsikker leder, men mer som en stresspilot. Dette kan du rydde opp i med å bli en flinkere hundeeier. Det er ikke hundens feil.

Det er det ingen tvil om. Siden du nå har lest historie, kan du ikke fortelle oss hvordan det gjennom tidene har gått med svært rike nasjoner som bygger ned sitt forsvar og tar fra folket evne og vilje til selvforsvar? At endel mektige nasjoner har gått til grunne av ulike årsaker tror jeg vi kan enes om. Men jeg mener spørsmålet til Fossdal blir tendesiøst. Et mer presist spørsmål i denne sammenheng blir:

meis skrev: Eneste motforestilling jeg kan se er at det kan gå på bekostning av å skyte på bane. Skal man ha god effekt ut av simulatorskyting så mener jeg at man også bør ha noen økter på bane. Simulatoren er genial til å trene på ønskede situasjoner, men den gir ikke et fullgod trening for jaktskyting. Det hjelper ikke å skyte doubleer på simulatoren, hvis du ikke har trent med skarpt.

Jeg mener enhver diskusjon rundt Norsk våpenlovgiving blir fullstendig feil når man henviser til tilstandene i USA. Man kan fleipe med at Norge er en stat i USA, og at Nordmenn er mer Amerikanske enn 'kanerne selv. Men vi har også enorme ulikheter mellom våre samfunn. Norge har vært en "lillebror" i Europa i flere tusen år, og har således hatt en stabil samfunnsbygging. USA har en mye kortere historikk, og samfunnsbyggingen har foregått med bibel og revolver. De beste beitemarkene og beste fangstplassene har byttet eier mange ganger gjennom den Amerikanske historien. Det var alltid en kamp å holde på sitt og å få være i fred for andre. Allt er lov - så lenge du ikke blir tatt. Sjansen for å bli tatt reduseres proposjonalt med bankkontoen din. At livet er en kamp er en sannhet i USA. Det Amerikanske næringslivet er ekstremt brutalt og kynisk, det har mange merket etter at oljeeventyret startet i Norge. De privilligerte sammfunnssjikt i USA elsker ordet; anstendighet. Det betyr i klartekst: Jeg, meg og mine, - resten driter vi i. Skal vi diskutere lovgivning i Norge må vi forholde oss til virkeligheten. At Hollywoodfruer må ha piggtrågjerder og væpna vakter mot alle de millioner av stakkarer som lever på fattigdomsgrensa i USA er ikke et tema i Norge. Hva er frihet? Er det å føle seg trygg på gata, eller er frihet å sitte med ryggen mot veggen og kjenne på skytejernet i skulderhylstret?

Man kan undres hvorfor så mange ikke liker fisk. Svaret ligger antagelig et sted mellom dårlige kokker og dårlige råvarer. Fisk er en takknemlig råvare, samtidig som den er fryktelig krevende. Mange er blitt redde for fisk pga. bein, andre har skrekkhistorier fra f.eks. hvitting eller makrell som er meget lettbedervelig. Nyfisket hvitting er forøvrig helt fantastisk godt, og kalles "havets kylling". De riktig gode fiskemåltidene gir minner for livet. Uerfileter surret i rømme ved foten av Dønnamann kan aldri gjenskapes noe annet sted, nytrukket skrei med flattbrød og potet ombord i en sjark i Svolvær setter standard for hvordan torsk skal smake, bålstekt fjellørret i godt lag knyter bånd så sterke at du husker det på din dødsdag. Hvordan skal vi klare å få denne magien inn i en travel hverdag? Jeg vet ikke, men ha respekt for råvarene. Gode råvarer hos fiskehandler er relativt dyrt, men jeg nyter heller 1 godt måltid enn 3 dårlige. Reis på fisketurer og følg fisken fra dypet til den forlater tarmen din. Mine beste fiskeoppskrifter kan jeg ikke refere. Ikke av vrangvilje, men av utilstrekkelighet. Min mors "sylta makrell med pepperrot" er det kun min mor som behersker. Min bror og jeg har prøvd å kopiere denne et utall ganger med mors oppskrifter, men vi er aldri i nærheten av å gjenskape mors orginale. Min største lykke er gode råvarer, da kan man ikke mislykkes. Gjør det enkelt, ha fokus på de gode smaker. Gi faen i frysedisken på Rema.

Kom litt tilfeldig over en tilsvarende tråd på forumet til Gordonsetterklubben.http://www.gordonsetter.no/index.php?option=com_kunena&Itemid=4&func=view&catid=10&id=4296 Trådstarter har tilsynelatende linket til en hjemmeside for en slik useriøs oppdretter, men ble raskt moderert. Jeg tillater meg å tolke det dithen at det offisielle gordonsetter miljøet ønsker å beskytte søppelavl. Kan jeg i samme slengen komme med et spørsmål til moderator på Kammeret: Hvordan forholder vi oss til diskusjoner rundt salgsannonser. Har selgere krav på beskyttelse? Den aktuelle - eller tilsvarende annonse sees her:http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkode=19873427

Flere med gode momenter her men jeg quotet villreinjegeren fordi jeg synes det var en meget god oppsummering. Jeg fattet interesse for fluktskyting med rifle etter å ha fått mulighet til å jakte med støtende hunder. Jag hadde bakgrunn som hagleskytter og mange år i forsvaret med bl.a nærstridsskyting og stridsløyper. Til min store forbauselse så var ikke fluktskytingen noen hokus-pokus. For ordens skyld må jeg nevne at jeg er kompromissløs mot meg selv når det gjelder skudd mot levende vilt. Min selvrespekt og anseelse blandt mine medjegere tåler ikke tulleskyting. Flere nevner skyting på rullende bildekk, det skal testes ut. Jeg har skutt leirduer og flytende ballonger som er satt i bevegelse vha. fiskestang.

Prøv det med en voksen Canadagås.

Fisk er nydelig mat. Skal man lykkes med fisk er første bud å ha litt greie på kvalitet og råvarer. Fisk som har vært frossen er etter min mening NO GO. Det beste eksemplet jeg kan komme på når det gjelder kvalitet er sild. Sild i Norge smaker dritt, Sild i Danmark er himmelsk. Dette har med kultur og tradisjon å gjøre. Jeg er kunden fra helvete på min nærbutikk, jeg klager og forlanger pengene tilbake hver gang jeg er misfornøyd. Fisk som mat er et stort lerret å bleke så jeg skal i denne omgang ikke komme med noen oppskrifter. Men jeg har et tips som ikke kan mislykkes. Begynn å lage fiskesuppe. Den kan varieres i det uendelige samtidig som det smaker ekstremt godt. Det er hverdagsmat og festmat.

GS Terje skrev: Jeg regner med at en Tiur på 3.5 kg. er en kylling. Er den i tillegg velhengt (f.eks 60 dg) kan du få en nydelig stek med en kjernetemp. helt ned i 60 grader. Alder, henging og steking henger sammen og er en vitenskap. De som aldri har "ødelagt" en fuglemiddag har antageligvis ikke mange timene på kjøkkenet. Sako 30-06 skrev: En mulighet er å skjære av lårene og fryse de ned for seg selv. Når man har mange nok kan man ha et rent måltid med lår. På den måten kan man yte lårene mer rettferdighet, og ikke utsette dem for konkurranse med møre bryststykker og klissete saus.

Jeg har selv hatt flere retrivere og er utrolig glad i denne hundetypen. De har en arbeidsvilje og dresserbarhet som gjør dem til fantastiske apportører og et gemytt som passer til barnefamilier. Jeg synes "flaten" blir for vimsete, og golden er muligens avlet litt ukritisk. Min favoritt er labrador. Den har best pels og utvalget av gode hunder er størst. Men hvorfor velge en retriver som støtende fuglehund? Det blir som å stille i Formel-1 med Lada. Spaniels er avlet for dette i flere hundre år. De er mindre i størrelse noe som gjør at de går inn i det tetteste kratt, og de holder større hastighet. Dette gjør at du får jaktet over mer terreng og at hunden støter viltet mer presist. Retrivere er i særklasse de beste apportørene. De er ikke spesialisert for arbeid før skuddet og vil aldri kunne fylle skoene til støtende eller stående fuglehunder.

Oddgeir skrev: Med forbehold om regelendringer den siste tiden så kan du ta valpen inn i kabinen. Jeg har gjort det flere ganger og har da valpen i et kattebur på fanget. Flybur blir aldri "alround" etter min mening da de ikke kan legges sammen som en flat pakke.

Uenig, kaffekoking er hellig og høytidsstemt. Matlaging over ild har et estetisk potensiale som vi bør ta vare på.

Hopalong skrev: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=593190

Det kunne vært lærerikt å hatt en diskusjon rundt fluktskyting med rifle. Drivjakter nedover på kontinentet kan gi store utfordringer for skytteren med dyr i panisk flukt. Hvilke våpen og siktemidler er vanligst å bruke på slik krevende skyting og hvilket treningsgrunnlag og hvilke treningsmetoder bruker man får å opparbeide seg slike ferdigheter? Gjør man avstandsmålinger og fartsmålinger av viltet før man putter jaktammo i børsa eller skytes det på ryggmargsreflekser? Kan våre løpende elg på bane gi et godt treningsgrunnlag på f.eks panisk flyktende hjort? Jeg vet det finnes skyttere som er kapable til spektakulær fluktskyting. Finnes det noen her på Kammmeret så hadde jeg satt umåtelig pris på om Dere ville dele deres erfaringer. Hva krever du av situasjonen før du er villig til å slippe skuddet på uskadd vilt, og når holder du skuddet tilbake?

Det ble en liten selvmotsigelse der. For å kommentere kritiken av fuglejakt i Norge så får hver og en svare for seg selv. Utøves ikke jakten etter hva samfunnet krever av oss så er det bare et tidsspørsmål før småviltjakta får et strengere regelverk. Et påbud om ettersøkshund og skytterprøve kan være aktuelle virkemidler.

Var innom butikken tidligere i dag og bestillte meg 2 nye skipar. Bare temperaturen stiger etparogtjue grader nå så blir det flotte forhold.