Guttapåskauen

Jeg har full respekt for at Ranger ønsker å rive seg løs fra PC'n. Må også si at Kammeret trenger flere entusiaster av Rangers kaliber. Uansett interesser, kjepphester, kaliber og hunderase - det er entusiastene som leverer kvaliteten på Kammeret.

Jeg kan ikke påberope meg kompetanse på villsvin eller jakt i Polen. Men jeg har deltatt på drivjakt og jakt med støtende hunder. Drivjakten krever flinke folk og hele poenget er å ikke skremme dyrene, men kun sette dem i bevegelse på sine vante tråkk. Jakt med støtende hund gir ofte panisk flukt på dyrene og krever en helt annen postering enn det som vises på filmen. Min metode er å ha bjelle på hunden som gir meg informasjon nok til å avgi et hurtig skudd, dette er definitivt kortholdsjakt. Hunden kommer som et lyn når den hører skudd så ettersøkshunden er på plass umiddelbart. Hvor mye erfaring jeg måtte ha er betydningsløst når børsa er ladd - det er eksamen hver gang. Hadde jeg blitt tilbydt det vi tilsynelatende er vitne til i denne filmen hadde jeg gitt faen å satt meg på puben.

Denne tråden liker jeg, flott skrevet. Jeg er ingen erfaren rugdejeger men har rugde i terrenget fra tid til annen. Veldig facinerende fugl og fantastisk jaktobjekt. I mine terrenger finner jeg helst rugde når det er ruskevær. Jeg tror rugden trekker når det er fint vær og slår seg til ro når det er litt regn og vind. Rugdens flukt og flyegenskaper har gitt meg mange flotte opplevelser. Tidligere forvekslet jeg orrhøne og rugde, men lærte meg etterhvert forskjellen på et akrobatfly og et transportfly. (det er en viss størrelseforskjell, men det er ikke alltid like lett å bedømme under en rask oppflukt) Finnes det noe litteratur om rugde og rugdejakt?

Nå har vi hatt en kald værtype i hele landet siden denne tråden startet. Noen har kanskje gjort seg noen tanker og erfaringer. Jeg har hatt mellom 16-26 minus den siste tiden og fått testet litt. Hos meg har eldre erfarne hunder justert ned tempoet og tatt ansvar for sin egen helse. Mens 2-3 år gamle hunder gir full gass og tar lite hensyn til kulda, det er åpenbart at dette ikke er bra. Selv er jeg kledd for en polekspedisjon. I går tok jeg med hundene ut for en gåtur, men eldstehunden var tydeligvis ikke komfortabel med kulda. I dag gikk vi en lengre tur med varmedekken på. Vi gikk forbi en dobberman som var parkert utenfor en butikk, den slet åpenbart i kulda. Jeg kom i prat med en gutt som hadde planlagt en treningsøkt med langrennskia, han avbrøt skituren etter noen få meter...

Jeg tror forumet hadde tjent på å oppgradere statusen til matprat. Å vise at vi jegere faktisk er habile og begavede kokker, og at vi viser glede over våre flotte råvarer er noe som alle som klikker seg inn på Kammeret.no bør merke seg. Som jegere og fiskere er vi privilligerte som kan nyte av naturens spiskammers. Vi formidler tradisjoner og nytenking. Målet må være at flere flinke bidragsytere vil engasjere seg, og å vise at naturressursene som jegere forvalter er i de beste hender.

msyncron skrev: Jeg ville aldri blandet disse fuglene i et måltid jeg virkelig skulle lagt sjela mi i. For meg ville det bli altfor ambisiøst og komplisert å komponere en slik middag. Prosessen med ulike steketider krever endel og jeg mener at å servere 3 ulike fugler og yte det rettferdighet krever utrolig mye av kokken, servitøren og av gjestene. Jeg er helt sikker på at Dere får et flott måltid så la for all del ikke dette ta motivasjonen din. Jeg er kun en ydmyk hobbykokk som ser sine begrensninger. Jeg ville ikke hatt rødvin i sausen, det er min personlige mening og har full forståelse for at andre mener noe annet. OT: Skal man blande kjøtttyper har jeg veldig god erfaring med å blande rype og harekjøtt. Enkelt å tilberede og spennede smaker.

Jeg serverer orrhane på 1.3 kg på nyttårsaften. Vi blir 4 stykker til bords. Jeg velger å lage en 3-retter ut av dette. Det er ganske genialt å drøye dyrebare råvarer med flere retter. På den måten kan en tiur rekke til 8 personer. Min meny på nyttårsaften er: Forrett Røkelaks eller Rekekabaret Hovedrett Blyhaglskutt orrhane Dessert En mektig Tiramisu Det blir servert passende viner til alle rettene.

Jeg skjønner ikke tankegangen rundt denne kommentaren så det kunne vært fint med en utdyping. Hvordan støtter man hunden og hvordan vet man hvem som er dominant i et tispeslagsmål?

Bendelorm?

Fozzy357 skrev: Det er edelt å ønske fred for dyrene i jula for en stor grunneier som kjenner verdien av dyrene. De som levde fra hånd til munn på husmansplasser og småbruk hadde antageligvis et annet syn på saken. Heldigvis trenger ingen å sulte i dagens Norge. Men for meg står denne julefredningen som et symbol på undertrykking. En dæsj bibel, en dæsj business og en dæsj egoisme. Storbonden, lensmannen og presten var gitt all makt på himmel og jord. Utrolig nok har en etterlevning fra det føydale samfunn fått flertall på Stortinget.

Jeg tror spising og rulling i møkk og andre illeluktene greier er en del av flokkinstinktet. Hunden finner noe spennende og den vil formidle sitt funn til resten av flokken. I flokken har de et hilsningsrituale med snusing og slikking. På denne måten kan hundene raskt informere resten av flokken om spennede funn. Etterhvert som vi har avlet og kultivert hundene våres har denne adferden blitt "utvannet", men enkelte individer har fremdeles denne kvalme vanen. Med litt egeninnsats fra eier så vil de fleste hundene slutte med dette.

Wadcutter skrev: Jeg mener du tar feil her. Bevæpnede mannskaper er bevisste på hvilke signaler man sender med sin framtoning. Man vil gi et litt annet inntrykk stillt ovenfor barnehagebarn kontra demonstranter. Skytevåpen har også den spesielle evnen at ganske oversiktelige situasjoner kan eskalere til panikk og kaos på svært kort tid. Politi som rykker ut på litt rutinemessig nachspielbråk har ikke forståelse for at jaktvåpnet er stuet under senga i påvente av puss - plutselig ligger alle festdeltagere med trynet ned i teppet og stripsa håndledd. Noen av oss husker også kanskje dengang vi hadde stående militære styrker rundtomkring i landet, med våpenlagre som det til stadighet var innbrudd i. Våpen forsvant, ingen så dem - men de spredte frykt. En frykt som fikk vernepliktige til å pisse i buksa og tømme magasinet ut i nattemørket. At skytevåpen har en litt annen status enn kjøkkenredskaper er jaffal Indiana Jones og jeg enige om.

Helt feil! Du sparer viltet rundt når du forer slik.. det foreligger masse dokumentasjon på slike tiltak bla. på østlandet der de legger ut avfall for å trekke til seg rovvilt som ørn, hønsehauk osv. Storfugelbestanden økte betraktelig og prosjeketet anses som vellyket. Du kan lese om dette prosjektet i medlemsbladet "rovdyr", samme anbefaler jeg alle her inne til å melde seg inn i foreningen. Mer informasjon: http://www.rovdyr.org/ Jeg kan godt forstå at foring av predatorer kan gi en kortsiktig gevinst, men i det lange løp må det bli en ubalanse som småviltet kommer tapende ut av. Håper ikke folk begynner å fore predatorer i den tro at det blir mer jaktbart vilt. Foring for å dra rovviltet ut av småviltbiotoper kan ikke jamnføres med jegeren som legger igjen slakteavfall i jaktterrenget.

Meget godt skrevet av trådstarter. Alle som vet hvordan Oslos underverden fungerer skjønner logikken. Alle som fulgte sikkerhetstiltakene rundt Obama besøket fikk demonstrert maktbruken.

Jeg varierer mye, men 3 ting er alltid med: Sardiner på boks Red Bull Sjokolade Skulle noen påtreffe meg bærende på vann i Norsk natur så må dere vennligst geleide meg inn på psykriatisk. (unntak om vinteren).

høggern skrev: Jeg fikk faktisk denne problemstillingen i fanget tidligere i dag. Det gjalt ikke jakt, men avliving av en familiehund: Jeg fikk en forespørsel av en kollega i morges om jeg kunne skyte familiens 13 år gamle kosebikkje. Man sier selvsagt ja, takker for tilliten og sier at det er en tung men viktig jobb som jeg skal utføre til alles tilfredshet. Vi avtaler at jeg henter hunden etter arbeidstid. Ved lunchtider ringer en annen fyr som tydeligvis har snappet opp noen rykter. Han tilbyr seg å gjøre jobben fordi han "ikke hadde fått rotet seg på jakt de siste åra".

Er det slik den Gordiske knute ser ut. http://www.google.com/search?q=den+gordiske+knute&rls=com.microsoft:no:IE-SearchBox&ie=UTF-8&oe=UTF-8&sourceid=ie7&rlz=1I7ADBF_no

For meg er det egentlig ikke veldig interessant å finne grensen for hva bikkja tåler av kulde fordi jeg har en annen begrensende faktor som er viktigere. På vinterføre er det potene som bestemmer aktiviten. Jeg velger derfor å bruke bikkjene når forholdene for en fin tur er tilstede og lar hundene få hvile når det er veldig kaldt. Vi går nærmest i dvale fra jul og litt ut i februar. Januar byr stort sett på kulde, mørke og jævlige snøforhold. Jeg mener hundene har veldig godt av dette både fysisk og psykisk. Det blir restitusjon etter en lang høst og oppladning til vintersesongen som starter litt ut i februar og varer til slutten av mars. Når båndtvangen inntrer er oftest potene så nedslitte at hundene har fått all den slipptiden dem trenger uansett. Når vi kommer litt ut i februar har vi ofte sprengkulde på natta og så blir det mildere utover dagen. Oftes så rekker man en laaaang frokost og litt til før man synes temperaturen er forsvarlig. Jeg ønsker og forventer at bikkjene mine gir bånn gass når de slippes, og jeg risikerer at dem slakker av dersom det er for kaldt. Skal hundene gi max på jakt og i trekksela så må det være en positiv opplevelse. Men det er helt klart at hunder er frykelig hardføre med tanke på kulde. Bikkjene mine nøler ikke et sekund med å svømme i isvann. Som jeg har nevnt tidligere i tråden så må man være forsiktig med unghunder.

Takk for gode svar Roe.

@SakoBigGame For støkkjegeren betyr det ofte at man ikke ser fugl. Unntaket er lommekjente jegere som vet hvor fuglen befinner seg. Jegeren må utnytte at fuglens sanser er svekket pga. støyen som vinden skaper. Fuglen finner ly i tett vegetasjon, rotvelter,skjørtegraner. Ofte vil behovet for ly være større enn behovet for gode beiteplasser. For hundejegeren kan dette bli sirkus og tivoli, spesiellt dersom det har vært regn. Fuglen er nesten villig til å risikere livet før den vil legge ut på en energikrevende vingeflukt. Skal man få inn et skudd på flyktene fugl i sterk vind må strategien være å skyte fuglen før den får fart, dvs. den må skytes i oppflukten. Eventuellt kan en hund eller medhjelper reise fuglen mot vinden, da har man kjøpt seg 1 sekund ekstra. Ingen regel uten unntak.

Münsterjeger skrev: Jeg har brukt et stoff som minner om det Dere beskriver. Jeg husker ikke navnet så det kan være en liten mulighet for misforståelse her. Stoffet brukes på poter med sår og kutt. Litt større skader i potene leges relativt sent. Dette stoffet smøres på poten for å etse vekk dødt og skadd vev. Man får da et friskere sår som forhåpentligvis vil gro med større tempo. Dette må selvfølgelig gjøres i samråd med erfarne folk. Under slik behandling må hundens poter være bandasjerte og hunden må evt. ha "lampeskjerm". Hunden må være i ro i flere uker.

Kan man si noe generellt om dresserbarheten på disse 3 rasene? Hvilke er mest formbare?

Posen i halsen som barnålene ligger i heter kroa

vingemuttern skrev: Jeg tror alle seriøse jakthundeiere som jakter i terrenger med sau er veldig opptatt av at hunden er dokumentert saueren. Man får et dokument som forteller at hunden er saueren og den er underskrevet av en autorisert instruktør. For egen del bruker jeg instruktører som kjenner meg og mine hunder så inngående at de kan vitne i en eventuell rettsak - deres 100% ærlige vitnemål ville støttet meg. Samtidig vil jeg også ha mange andre vitnemål på at hunden er saueren. Det skal bli interessant å se om instruktøren som utstedte beviset blir innkallt som vitne, og evt. hvordan dennes vitnemål har betydning i saken. Jeg er av den oppfatning at friske, voksne jakthunder har en mer stabil psyke enn det vi mennesker noengang kommer til å få. Bikkjer har rettogslett ikke fantasi til å endre adferd totalt. Merk at jeg uttaler meg om voksne, friske hunder med erfarne eiere.

Det kan være litt upresist å ha en fast grense for hvor mye kulde man kan utsette en hund for. -20 i Indre Troms kan fortone seg som sommer sammenlignet med -20 i kyststrøkene rundt Oslofjorden. Dette har med luftfuktighet å gjøre. Vind og evt. nedbør er også faktorer som må taes hensyn til. Man skal også huske på at temperaturen kan variere mye i terrenget. Om man leser av gradestokken på hytta til -15, kan det være -25 i dalsøkket der losen går. De fleste som har overnattet utendørs en vinternatt vet betydningen av å finne en lun leirplass. Å presse bikkjene i kulda er udiskutabelt en påkjenning som går på helsa løs. Forfrysninger kan være akutte konsekvenser, astma og gikt kan komme snikende å stjele 3-5 gode sesonger. I tillegg kan fysisk slit og kulde gi hunden en psykisk knekk som ødelegger den som jakthund. Unghunder må aldri presses i kulde, her skal alt være lystbetont. Uvettig bruk av unghund kan ødelegge jaktegenskapene resten av livet. Ranger skrev: Helt enig. Det er selvsagt hyggelig å være snill med sine medarbeidere. Men ut i fra et rent egoistisk ståsted så er dette også en god regel. Hunder som har et godt liv lever lenger og fungerer i flere sesonger.