Prosjekt gåserifle-oppgradering

De som fulgte med på nylig avdøde Sluttstykket har muligens fått med seg at jeg har en T3 Lite SS som brukes på ei og annen gås i ny og ne. Dette var en av de første T3'ene (med 1-12" snurr), kjøpt som pakke med en Kahles 3-9x42 og rustfrie Tikka ringmontasjer (de uten baser). Et sett Butler Creeks ble handlet samtidig med børsa.

Første "oppgradering" var en tofot, en Versa-Pod. Kort tid etter ble det handlet en Hauskendemper, og pipa ble kappet 6cm, til 51cm. Etter å ha bygget opp kolben en smule med liggeunderlag og isolasjonsteip og trukket over et sånn der "taktisk" Uncle Mike kolbetrekk med patronhemper så børsa slik ut:

Det var etter dempermonteringen at små-irritasjonene begynte. Jeg liker ikke å bruke 22-kaliber helmantel på så stor fugl som gås, og den eneste ammoen jeg fant som hadde moderat ekspansjon var 55gr Federal Trophy Bonded (som forøvrig er gått ut av sortimentet nå såvidt jeg vet). Den fungerte greit helt til jeg monterte demper og kappet pipa. Etter det spredde ammoen over hele skiva Etter mye frust og banning konkluderte jeg med at kula -- som forøvrig var ladd til nokså moderat hastighet til .223 å være -- ikke lenger ble stabilisert pga. hastighetstapet som kappingen medførte. Ny gåsemedisin ble til slutt funnet, men jeg måtte over på hjemmeladd: 50gr Rhino levert i drøye 950 m/s. Dette er ei kule som jeg var godt fornøyd med sånn reint terminalballistisk, men ytreballistikken sugde lut. Når kula først kom fram til gåsa, gjorde den en glimrende jobb med utgangshøl på 2x kulediameteren og ikkeno' spreng, men med en BC på 0.155 er dette ikke ei ideell kule til bruk ved kysten der det alltid blåser. Fyf... for en vindavdrift!

Etter å ha småplundret endel med å forlegge for vind med avstanden kors-tykk stolpe som målestokk begynte havesyken å melde seg: Mildot. Stor forstørrelse. Utvendige tårn. En pent brukt SuB 4-16x50 PMII med P4 Fine retikkel, solblender og Butler Creeks ble handlet inn, og etter litt fundering omkring montasjespørsmålet ble det kjøpt inn fosfaterte 34mm Optilockringer samt rustfrie Optilockbaser:

Det stanset ikke der. Lysten på 1-8" ble bare sterkere. Litt sofasnipervirksomhet med PCB avslørte at en 75gr A-Max i omkring 800 m/s hadde omtrent samme kulefall og tredjedelen så stor vindavdrift som Rhinokula. Når jeg så oppdaget at Swift nå har begynt å lage ei 75gr Sciroccokule i .224" var det gjort. Ei litt sånn hard konvensjonell kule i ca. 800 m/s burde være omtrent like skånsomt med maten som Rhinokula er. En gang jeg var innom den lokale pusheren ble loddet kastet: Jeg begynte å forhøre meg om priser på ompiping. Heldigvis for havesyken (og uheldigvis for lommeboka) hadde mannen liggende ei ubrukt original Tikkapipe med 1-8" etter et ombyggingsprosjekt. Denne gangen valgte jeg å ikke kappe ned pipa. "Kort og hendig" er ikke en høyt prioritert egenskap i det flate og åpne terrenget på Helgelandskysten, men de drøyt to tommene koster (ifølge QL) ca. 30 m/s. De sekundmeterne føles dyrebare når jeg ikke kan regne med å få skremt opp 75-grainerne i stort mer enn 800-knapt 850 m/s. Men hva så med balansen? Vel. Med såpass lett stokk som T3 Lite har, er børsa uansett lovlig framtung med 51cm pipe og Hausken frampå. På den annen side føles børsa litt vinglete uten demper. Verken fugl eller fisk, med andre ord. Men så rant det meg i hu et tips fra en Sluttstykkekompis: Han hadde lagt inn bly i stokken for å få bedre balanse. Et par klumper bly ble orget og ligger nå i påvente av litt kreativ virksomhet.

Akkurat nå er børsa til doktoren, mens jeg funderer på beste måte å tynge kolben for å få riktig balanse. En løsning som muligens skal prøves er å kjøpe inn noe herdende modell-leire og litt gips på en hobbybutikk. Tanken er å lage en "avstøpning" av innsiden bakerst i kolben med herdende modell-leire og bruke denne som mal for ei gipsform. I gipsforma tenker jeg så å støpe blyet slik at det passer akkurat inn i kolben innom kolbekappa. Så blir det bare et spørsmål om å fjerne akkurat passe mye av blyloddet slik at balansen blir riktig med demper. Hvis jeg ønsker å bruke børsa uten demper kan jeg da skru av kolbekappa og plukke ut blyloddet. I tillegg har jeg fremdeles Kahlesen liggende og kan skyte inn den uten demper på børsa. Jeg vet at hvis jeg er litt nøye med monteringen, er det ikke mer enn et par-tre knepp treffpunktendring ved å ta kikkerten av og på igjen. Seksskuddsmagasin er allerede handlet, så kanskje gåsebørsa skal få et ekstra liv som jaktfeltbørse på ettervinteren? Og med SuB'en oppå og fòret med 75gr A-Max (BC=0.435, V0=800-850 m/s) burde den holde følge med en god del av det som leveres i .308 hvis det skal gonges på 3-4-500 meter.

To be continued...

keep on....

spennende prosjekt

John-A

Litt spennende med innfestinga av bly. Hvor tykk er kolbeveggen som du skal feste blyet i? Tenkte bare om det var mulig å kaldsmi blyet for så å feste med et eller annet i veggene. Dette for å slippe å støpe form.

Næ, du, veggene i den kolben er ikke mye tjukke. Halvannen mm, kanskje? *klør seg i hodet og prøver å huske hvor tjukt godset var da han skrudde av kolbekappa* Det er derfor jeg lurer veldig på noe som passer litt "akkurat" inni der, for å slippe at ting skramler rundt baki der. Det som tiltaler meg med et formstøpt lodd (hvis jeg får det til, da ), er at det blir "drop-in". Skru av kolbekappa, plukk ut den gitterplata som ligger løst i enden av kolben, slipp loddet nedi, sett inn bakplata, skru sammen. Lett å montere, lett å fjerne.

Men hvis det er noen som har andre gode idéer til hvordan dette kan løses, gjerne på en enklere måte, tas de imot med takk.

Sako30-06, kva med å brette til eit stykke med pipebly, slik at det ikkje rasler laust inni der ? Pipebly er jævla fint å bruke til mangt, og du kan forme det nesten som du vil...

Jeg har lagd en greie for å ha inni kolben på en T3. Jeg tok ganske enkelt en stk kondom og la den inn i kolben, så fyllte jeg kondomet med byggskum og knøt igjen åpningen. Etter det var herdet var den lett å dra den ut. Tenker hvis du gjør noe lingnende så kan du borre et hull i skummet å legge inn bly.

Grunnen til jeg ladge dette var for å få bort den hule lyden som høres når man banker borti noe med kolben.

Byggeskum i kondom, genialt! Må prøves

Så gjelder det bare at ØKH ikke misforstår hvis gubben begynner å leike med hyggegummi igjen...

Flott tråd. Spennende

Hvis hullene i kolbekappen på Tikka T3 er kompatible med hullene i Sauer 200 STR, kan du bruke ferdige mellomleggsplater med vekt. Landrø har disse i 120g og 240g. Problemet er selvfølgelig at kolben blir lengre og det er ikke sikkert at trådstarter ønsker det.

Selv er jeg relativt lang i armene og har stor nytte av disse platene for å regulere balansen akkurat dit jeg vil samtidig som kolben får riktig lengde.

Jeg har også fylt opp kolben på en Rem 700 med byggeskum for å få bort den hule plastlyden. Riktig nok uten bruk av gummi så her sitter byggeskummet fast i kolben. Lyden fra stokken blir ihvertfall dempet ganske bra. Muligheten for å borre opp og ha i enn rull med bly er også tilstede.

Ting begynner å flaske seg. Børsa er tilbake fra doktoren og ble ikke så framtung som jeg fryktet. SuB'en er grovmontert og tofoten påskrudd igjen. En håndfull billige femtigrainere med en sånn noenlunde moderat mengde N130 bak er gjort klar til innbrekkingen, og pussesakene ligger klare. I tillegg har jeg ladet opp etpar-tre 75gr A-Max og omtrent like mange 75gr Scirocco med svakt økende mengder N530 for å se hva slags hastigheter jeg kan få ut av pipa. Starter på 21gr N530, COL=58mm.Når det gjelder kolbeloddet er ting på gang, men det tar vi i et eget innlegg

Nå gjelder det bare å få noen timer fri fra husstell, kjerring og unger, koke seg en termos med kaffe, huske General og kronograf og pitle seg på banen. Kanskje jeg skal prøve å huske fotoapparatet også

Du er jo klar til 500m stevnet, på Nidarosbanen med den riggen din der Sako?

Du er jo klar til 500m stevnet, på Nidarosbanen med den riggen din der Sako?

Med litt flaks kan det hende børsa er klar til den tid. Mannen er definitivt ikke klar riktig ennå Dessuten skal der feires St.Hans i nabolaget den dagen

Men til noe lystigere: Det ble en tur på banen i kveld. Før jeg monterte kikkerten, lot jeg meg inspirere av denne artikkelen og bakte ringene i ovnen noen timer ved 100 grader, innsatt med hvit vaselin:

Etterpå ble kikkerten montert.

Ankomst på banen sånn passe etter middagshvilen. Her står børsa klar:

Det gikk med noen pussepropper:

Etter en del skyt-puss-puss-puss-puss-puss-skyt-puss-puss-puss-puss gikk jeg over til å kronografere noen ladninger. Kun ett skudd av hver ladevekt:

75gr Hornady A-Max, Vihtavuori N530, Win hylser, Federal hetter, COL 58.0mm:

21.0 gr: 780 m/s

21.5 gr: 798 m/s

22.0 gr: 817 m/s

22.5 gr: 840 m/s

75gr Swift Scirocco, Vihtavuori N530, Win hylser, Federal hetter, COL 58.0mm:

21.0 gr: 785 m/s

21.5 gr: 802 m/s

22.0 gr: 822 m/s

22.3 gr: 829 m/s

Ingen synlige trykktegn i mi børse. Det ser ut til at 850 kan være mulig...

Disclaimer: Disse ladedataene gjelder for mitt våpen. Det er ikke sikkert de er trygge i ditt. Begynn lavt og jobb deg oppover!

EDIT: Det ser ikke lovende ut for 850 likevel. Sterkt inspirert satte jeg sammen noen patroner i morges og smatt på banen med kronoen pånytt. Rundt 830-840 begynner hastigheten å flate ut for begge kulene, dog fremdeles uten trykktegn på hylsebunn, ekstraksjon eller hetter. Inntil jeg bestemmer meg for å grisemodde et magasin med inspirert frihåndsdremling for å kunne sette kulene lenger ut, har jeg bestemt meg for å stoppe på 22.5gr N530. Det gir rundt 830 sekundmeter, absolutt greit nok det også. Så får man følge med på hettelommene en fem-åtte omladinger for å se om man bør bakke en smule av.

Når det gjelder kolbeloddet er ting på gang, men det tar vi i et eget innlegg

En liten statusrapport:

Byggeskum-i-kondom-trikset funket ikke. Biltemas fugeskum herder ved avdamping av "noe", så innelukket i en kondom skjer det lite herding. Dermed går man den lange veien:

Kolben fòres innvendig med Gladpack som festes godt med maskeringsteip:

Etter å ha sjekka med ei mugge vann som tømmes oppi og ut igjen at ingenting lekker (litt kjedelig å fylle stokken med herdet gips), blandes gips kjøpt på hobbybutikk 2:1 med vann, tømmes oppi og får herde et døgns tid.

Så jekker man ut klumpen og befrir den for plast:

Som vi ser, er den litt rynkete siden jeg ikke fikk Gladpacken helt glatt inntil, så man sparkler litt med vanlig lettsparkel. Fjerner litt fra kortsidene så den blir noenlunde kompakt i formen uten utstikkende detaljer og tar av fra toppen så gitterplata i stokken får plass:

Av overskuddspapp lager man ei lita eske, legger modellen nedi, pakker godt med modell-leire rundt, glatter til og smører alt med vaselin:

En ny porsjon gips blandes og tømmes over. Når det er stivnet, tar man det hele ut og fjerner uregelmessigheter på utsiden:

Nå skal den ene halvparten av gipsforma få tørke skikkelig, så blir det produksjon av den andre halvparten. Så blir det spennende...

Du er jammen flink!

Bare lurer på hvorfor du ikke bare fyller heile kolba med skum? Enten kan du fjerne det som trengs etterpå eller du legger inn duppeditter med slippmiddel slik at du får hullrom der du trenger. Er det en spesiell grunn til at du går den "tunge" veien som du gjør?

Er det en spesiell grunn til at du går den "tunge" veien som du gjør?

Jeg ønsker et så kompakt lodd som mulig, så langt bak som mulig. Da trenger jeg minst vekt for å få den riktige balansen. I mitt hode betyr det at hele kolbetverrsnittet skal fylles med massivt bly, fra kolbekappa og så langt fram som nødvendig. Da tror jeg at et formstøpt lodd som passer akkurat inni vil være den beste løsningen. Hvordan jeg skal få det like kompakt med den fremgangsmåten du skisserer, skjønner ikke jeg, men det kan like gjerne være fordi jeg har tenkt meg inn i et hjørne og ikke er i stand til å se alternative løsninger.

Dessuten, hvis jeg ikke ødelegger forma, kan jeg lage og selge mange slike kolbelodd til kompiser for masse, masse penger (PS: Kødda!)

Da var støpeforma ferdig. Her er modellen lagt tilbake i den første halvparten av forma, en pappeske er bygget rundt med papp og pakketeip, og det hele er smurt godt med vaselin. I to av hjørnene har jeg boret hull helt gjennom og blendet av med vaselin, i de to andre hjørnene har jeg boret litt ned og smurt hullene innvendig. Tanken var at jeg skulle få to elegante styretapper i den ene halvparten med tilsvarende hull i den andre:

Gipsen er tørket, eska er demontert, sider og kanter har fått en runde på båndsliperen og påfyllingshull samt utløpshull for lufta inni forma er boret. Påfyllingshullet er grundig forsenket med bor og kniv. Hullene som var gjennomgående er boret videre gjennom den nye halvparten, og to gjengestenger er tredd gjennom med mutter på hver side for å holde det hele sammen. Jeg hadde ikke lange nok maskinskruer liggende, men de gjengestengene lå bare i garasjen uten å gjøre et slag fornuftig arbeid:

Som man ser, funket ikke ideen med styretapper. De brakk da jeg tok forma fra hverandre for første gang etter støping og pussing. Mulig det hadde funket bedre om hullene hadde vært mye grunnere (sånn etpar mm eller så). Men indre overflate på de to delene er såpass uregelmessig at styring ikke er noe problem:

Nå skal forma få ligge og tørke minst ei ukes tid. Jeg antar at smeltet bly kombinert med restfukt i forma ikke er verden beste kombinasjon, så jeg vil være 100% sikker på at gipsen har tørket fullstendig før jeg gir meg på å støpe bly.

Du har nok rett i at du får den beste passformen slik du gjør. Når du da i tillegg kan bli rik på det er dette en selvfølge

I kveld ga jeg meg til med propanbrenner, hermetikkboks som smeltedigel, vernebriller, lang trøye og arbeidshansker i gården ute. Gipsforma kjentes så tørr og fin ut, så utålmodigheten tok overhånd. Antakeligvis fikk jeg betale litt for det, for den gipsforma er ikke helt seg sjøl lenger... Første støp ble mislykket, det "putret" lovlig mye nedi der og det ble et hull i loddet. Til tross for at den ene delen av forma fikk en sprekk, klarte jeg å sette den greit sammen igjen og støpe loddet på nytt. Denne gangen ble det noenlunde vellykket, og med litt flaks kan det hende jeg får et par lodd til utav forma før den dør helt for meg. Hvis det skulle være nødvendig, da. Slik var loddet da det kom ut av forma, Generalboksen er der bare som målestokk:

Etter at loddet var kjølnet, måtte man selvsagt sjekke om vekta var sånn noenlunde der den skulle være, og det ble ikke så helt borti natta. Her er børsa balansert på en bit 36x73 på høykant, uten loddet:

Som vi ser, relativt framtung.

Så legger man bare loddet oppå kolben, omtrent der det havner når jeg putter det inni, og vi ser at børsa balanserer pent omtrent på rekylklakken:

Grader og utstikkende detaljer ble fjernet med en gammel Morakniv, og dermed var loddet 100% "drop-in" som jeg ønsket. Balansen kjennes ganske så OK ut, men hele riggen med SuB-kikkert, demper og tofotadapter veier nå 5.5kg på kjøkkenvekta. Relativt heftig til å være en T3 SS Lite

PS: Kamomønsteret på demperen er sånn der plast-kamoteip fra XXL. Den svarte "klumpen" gjør mye utav seg sånn visuelt, så jeg fikk lyst til å gjøre den litt mindre påtrengende.

Har en slik camotape liggende. Den tåler varmen fra demperen? I så fall kommer jeg også til å "pynte" litt på a-tec`n. Hater tanken på refleksjoner når jeg går i lia og skal være usynlig for hjorten....

Har en slik camotape liggende. Den tåler varmen fra demperen?

Har ikke peiling, så det får tiden vise

Ellers har jeg gitt opp 75-grainerne. Jeg har fikla med kruttvekter og settedybder og ikke eff om jeg får gruppene under 4-5 cm. F@£n! Det kan være en grunn til det, for ifølge en stabilitetskalkulator på nettet blir ikke kulene stabilisert i de hastighetene jeg tør å gi dem. Var oppe i godt over 850 under noe testing heromdagen (jeg skylder på en kombinasjon av unøyaktig innstilling av kruttmål pluss nydelig varmt solskinn ), og rekylen ble merkbar, og det var antydninger til tregt hevarmsløft. Fremdeles like dårlig presisjon I dag kom ei pakke 65gr GameKing i posten fra en trivelig kar på Notodden, så får vi se om de gjør seg noe bedre. Ifølge QL bør jeg komme opp rundt 900 og fremdeles være godt på riktig side av streken, men så spørs det om jeg vil så høyt pga. spreng. Hvis jeg får til en ladning som går godt, får jeg heller se om jeg får testa slikt på gåsa i august Vindegenskapene er ikke like gode som 75-grainerne (GK har BC på ca. 0.3), men fremdeles en god del bedre enn Rhinokula (0.155).

Hvis noen er interessert, har jeg ca. to tredjedels pakke 75gr A-Max og omtrent like mange 75gr Scirocco til salgs...

Ellers har jeg gitt opp 75-grainerne. Jeg har fikla med kruttvekter og settedybder og ikke eff om jeg får gruppene under 4-5 cm. F@£n! Det kan være en grunn til det, for ifølge en stabilitetskalkulator på nettet blir ikke kulene stabilisert i de hastighetene jeg tør å gi dem.

Uten å spore av prosjekt tråden din kunne være interessant å høre om andre har fått slike lange/tunge kuler til å fungere greit i .223. - Antar en må over på 1:7 stigning -

Vet ikke hvordan disse kulene ville oppført seg i ei gås - her står riflestigning anbefalt (men dem sier ikke noe om hva slags fart dem må ha)

http://www.bergerbullets.com/PRODUCTS_long_range.htm

Syns det er rart at du ikke får A-maxen til å gå bedre. Har bare testet et par serier med nevnte kule i en Tikka T3 og de gikk utrolig godt. Ladet med Norma 202. Husker hverken ladning eller hastigheten jeg fikk. Hvilket krutt brukte du?

Hvilket krutt brukte du?

Vihtavuori N530, som forøvrig gir lovende resultater i 6x45. Får kanskje se om jeg kan få tak i noen grain 202 for en siste sjekk før jeg gir helt opp.

EDIT: På grunn av godt kam(m)eratskap (takk, Kjell Olav!) ligger det nå ihvertfall an til et lite forsøk med N540 bak A-Max'en før jeg gir helt opp. Time vill sjåvv hvordan dette går.

Kan ikke hjelpe deg med 202.

Men har du lyst til å prøve en dæsj N540 så si i fra

1:8 snurr skal fungere utmerket med 80grs A-max i dette løpet. 1:8 stigning i Tikka/Sako løp stabiliserer 80grs meget bra Hvorfor du ikke får presisjon med 75grs synes jeg er litt rart. Men prøv litt annen type krutt. N540 gir i allefall sykt god presisjon i mitt våpen.

Kan sikkert avse en dose 202 hvis det er ønske om det.

Oppdatering:

Mens jeg venter på N540, har jeg montert ekstra reimfester, "Mauser style". Som kjent har T3 Supervarmint ekstra reimfester på siden av stokken, men av en eller annen grunn som jeg ikke forstår, har de montert disse på høyre side av stokken. Altså på samme side som hevarmen er Derimot, hvis man ser på gamle, gode M98k, er reima festet på venstre side av stokken slik at hevarmen vender vekk fra ryggen istedenfor å stikke deg i ryggtavla og skrubbe opp og ned med fare for at man åpner mekanismen hvis man avsikrer ved et uhell. Derfor, etter å ha kjøpt to pakker slike (bare festene, ikke rembøylene):

boret jeg ett hull forskjeftet og ett i kolben, på venstre side og monterte maskinskrue-eksemplaret fra hver pakke med ei litt solid skive på innsiden av stokken. Nå har jeg to reimbøylefester med treskruer til overs.

Ved en kjapp prøve var børsa merkbart behageligere å slenge over ryggen enn da reimbøylene var festet i originalfestene. Særlig når tofoten var montert Den hang også stødigere. Skyte-/bærereima måtte justeres litt lengre i den enden som fester i kolben for at jeg skulle kunne bruke den som skytereim, for når reima ble festet 5cm høyere opp ble den også noe strammere.

Kydex ble forøvrig bestilt i dag, og jeg går svanger med en løsning som gjør at jeg slipper å bruke gjennomgående bolter i kolben for å feste kolbeforhøyeren som er planlagt. Detaljer kommer når jeg har fått det til...

Du har fått kruttet nå Sako 30-06, eller......? Sendte det på onsdag så det burde ha kommet frem til Bartebyen nå.

Joa kruttet er kommet og skuddene skutt. Uten bedre resultat. I 800 gikk det direkte ræva, mens i 825-850 gikk det middelmådig. Lyspunktet var at jeg ikke ble like skeptisk til ladningene som ga 850 med N540 enn de som ga 850 med N530.

Noen som har en skvett 202 å avse for testing? Siste forsøket blir med dét kruttet og kanskje magnumhetter for jevnere tenning.

Ellers går jeg og trør og lurer på om Kydexen kommer fram før jeg drar på ferie...

Det var synd å høre Sako.

Får håpe noen kan hjelpe deg med litt Norma 202, kanskje det er medisin.

Sånn reint mekanisk har det ikke skjedd så mye på dette prosjektet, men det har blitt jobbet litt ved ladepressa. En god del frustrasjon har blitt avløst av noe som ser ut som lys i enden av tunnelen. Først må jeg takke Kjell Olav og Gunnar for at de spanderte litt krutt på meg så jeg slapp å kjøpe hele bokser! Det var til stor hjelp.

Jeg har lagt Sciroccoen på hylla til jeg ihvertfall har fått ei annen 75gr kule til å gå bra. Det er nok med en ting å klø seg i huet over. Jeg har derfor konsentrert meg om A-Max'en i det siste, og den har vist seg å være kronisk vrang i børsa mi. Jeg har prøvd N530, ulike settedybder, N540 og nå til sist Norma 202. Med finsk krutt får jeg ikke krympa gruppene under ca. 5cm/100m Jeg har forresten begynt å bruke magnumhetter. Det var noen som påsto at de hadde fått gode resultater med å bruke magnumhetter til 75-grainere, og slik som ting er nå er jeg villig til å prøve det meste. Inklusive orming. Hylsene blir rimelig "stappa" når jeg er nødt til å sette kula til 58mm COL på grunn av magasinet, så det kan være greit å være sikker på å få jevn tenning av kruttet. Klønete med ei låskasse lang nok til å ta 30-06, og så blender de av magasinet slik at man ikke får lengre patroner enn 58mm nedi. I tillegg har T3'en ikke materampe helt fram til kammeret, så den må mate fra magasin for at patrona skal entre kammeret. Enkeltskudd matet fra toppen av kassa er mildt sagt en innviklet affære...

Det ble lite 202 på slutten, så etter å ha jobba fram en grei sammenheng mellom ladevekt og hastighet, ble det ikke mer enn 3+3+1 patron i noenlunde riktig hastighet. Starta litt lavt, sjø', så det gikk med litt i meste laget for å finne rett hastighet. Selv om treskuddserier ikke er særlig pålitelige for å vurdere presisjon, ble det ihvertfall ikke et direkte slag i trynet da jeg så denne skiva:

Det er altså en liten mulighet for at A-Max'en er litt rasistisk i børsa mi og kun liker Normakrutt. Derfor ble det handlet en boks med N-11 i dag, så blir det vel å bruke helga på å gruble fram en passende stige for å finne rett ladevekt. Nå har jeg 202-dataene å gå ut fra, så om jeg starter omkring halvannet grain under ladningen overfor og jobber meg rolig oppover, skal det vel bli en råd.

I irritasjon og frustrasjon over den forb... AMax-kula lada jeg også opp litt 75gr Partizan (takk til US M1 og Gunnar for donasjon der!). Først en stige med 202. Det viste seg at Partizankula ga akkurat samme hastigheter som A-Max, så da jeg var tom for 202 ble det ladet opp et knippe treskuddsbunker med N540 ut fra data jeg hadde på A-Max. Jeg hadde to klikk, så to av gruppene ble bare toskuddsgrupper. Pokkers CCI-hetter!

Dette ga mersmak! Dessverre tok den trivelige karen på Notodden ikke telefonen da jeg ringte seint en fredags ettermiddag, så det må vente til manda'n før jeg får bestilt en pakke av de kulene der. Man får bare håpe at han ikke har tatt tidlig sommerferie Får jeg ikke Sciroccoen til å gå før gåsejakta begynner, lurer jeg på å prøve Partizan på gåsa. Kråka til Kjell Olav så ihvertfall ut til å være sånn passelig kvestet Blir det for mye søl av den kula, kan man alltids ha noen Rhino i bakhånda på turen

Kydexplatene som jeg skal bruke til kinnstøtte skal være sendt fra Junaiten, men om de kommer før jeg reiser på ferie er et annet spørsmål. I mellomtida har man vel nok med å jobbe fram ei fornuftig ladning med N-11 Eneste problemet nå er at eska med A-Max begynner å bli rimelig tom, så det blir spennede å se om jeg kommer helt fram til å få testet presisjon. Men siden jeg har prikk lik hastighet med Partizan, med både N540 og 202, bør man kunne bruke Partizan til å forske fram en grei hastighet og så gå over til A-Max for presisjonstesting.

Slike tråder liker vi, Sako 30-06! Denne følger jeg med argusøyne, selv om jeg ikke har kaliberet selv.

Flott post Sako.

Det minner meg på at jeg har en testjobb å gjøre med div .224 kuler, det kommer.

Meget bra og informativ post dette her 30-06! Jeg bøyer meg i støvet, for her står det mye jeg får bruk for når jeg skal lade noen kuler (223) til gåsejakta.

Bra tråd det her. Sitt med samme rifla sjøl. og fikk også 75 grs. Partizan til å gå godt med 22 grs. N-135. men fikk ikke den farta du håpa på (827 m/s). Col va 57,2 mm. Gleder meg til å se hvilken løsning du har tenkt ut med Kydex plata, da jeg selv er i tenkeboksen for å få til en kolbeforhøying av noe slag. Ellers inretsangt å se hva som må til for å få kulene til å samle. 223èn er etter min erfaring killen på ladninger. Det skiller ofte bare 1 grs. mellom himmel og helvete på de kulene og ladningene jeg til nå har testet.

Sitter med en T3 SV i samme kaliber, først kan vi ta misforståelsen med de sidemonterte remfestene på SV og Tacticalen. De kan monteres på begge sider (mine står selvfølglig på venstre side, og med Nighlo dobbelt reim er den tunge sv'n helt grei å drasse på (selv med demper og tofot på montert).

Er en fryd å følge med i denne tråden, du gjør jo hele jobben for oss. Og ja, handmate fra toppen er håpløst på T3 i 223rem. Enda verre er det lange magasinet med next to nothing lengde for patronene. (det fortjener vel en)

Lurer på om ikke en rå omgang med div verktøy kan øke magasinlengda en smule, men er det noen som vet hva max fornuftig COL er på 223rem?

Edit skriveleif.

først kan vi ta misforståelsen med de sidemonterte remfestene på SV og Tacticalen. De kan monteres på begge sider

Ah. Da er det bare fotografen for Tikkabrosjyrene og websidene som er talentløs mhp. skyting, da

Lurer på om ikke en rå omgang med div verktøy kan øke magasinlengda en smule

Du veit hva dem sier: "Det finnes ikke det problem som ikke en mann og hans Dremel kan gjøre større" Litt mer seriøst, jeg har fundert litt på det der i ledige stunder. Men jeg er skeptisk til å dremle fra oversiden, man riskerer fort å ødelegge leppene på magasinet på den måten. Hvis du ser på enden av magasinet, er det satt sammen av tre biter plastikk. På bildet har jeg pekt ut sammenføyningene:

Ser man litt nøye på magasinet fra siden, ser det ut til at det er "kneppet" sammen:

Hvis man klarte å klemme inn de tappene som ser ut til å holde bunndelen sammen med resten, kunne det være at man kunne komme til fra nedsiden. Og da kan man dremle av hjertets lyst Eventuelt kunne man skjære toppen av et .223-magasin og bygge det sammen med noe større, kanskje et .308-magasin?

men er det noen som vet hva max fornuftig COL er på 223rem?

Det beror jo helt på kula og kammeret, det. Med Partizankula har jeg null friflukt ved COL=59.5mm, så der er det ikke mye å hente på å sette kula lenger ut. Med Scirocco har jeg 59.8, så der kan jeg kanskje knipe en liten mm. Med A-Max ville det vært mulig å sette kula en del lenger ut, jeg har null friflukt ved COL=63.4mm. Så der kunne jeg glatt ha satt kula til 62-62.5mm.

I dag, etter at jeg hadde fått sendt ØKH og unger avgårde på tur, sjekka jeg postkassa. Og gjett hva? Kydexen var kommet Da blir det kolbeforhøyer i Kydex, basert på Kjell Olavs tråd. Jeg kommer antakeligvis til å gjøre et par endringer på den patenten han har brukt.

Siden det gikk mer i frakt enn i produktkostnader, bestilte jeg like godt et assortert utvalg av plater så jeg kunne ha litt å leike med til andre prosjekter også. 5-8$ for ei plate og 30$ for frakt, det ble bare for meningsløst å kjøpe bare ei plate. Jeg trur nok at .125" skal kunne tåle innfesting bare på den ene siden, men .093" virket for myk. Fram med papp og tapetkniv! Jeg fant ut at sånn tynn bølgepapp var perfekt, for den har en "retning" slik at den holdt kurven over kolberyggen godt og forskjøv seg ikke så lett. Når pappmalen var ferdigfundert, var det bare å finne fram tapetkniven. La malen oppå Kydexplata og risset lett langs kantene med tapetkniven:

Etter en stund jobbing med kniven var plata utskåret. Her er den sammen med resten av "ingrediensene":

Den observante leser vil legge merke til at jeg har rattbolter istedenfor rattmuttere. Tanken her er at jeg slaglodder to rustfrie M6-muttere fast på en bit rustfri stålplate, og fester dette inni kolben med en kombinasjon av karosserimasse fra Biltema og to små skruer som dere ser ligger oppå stålplatebiten. Skruene var nesten det jeg har lett etter, de fant jeg i garasjen oppi en eske med diverse skruer og annet småtteri fra syklene Jeg har ikke peiling på hvor de skruene egentlig skal sitte, men siden jeg ikke vet det kan de jo få et nytt liv på børsa mi De bør også være rustfrie, for det er lite ikke-rustfritt stål å finne i skruer m.m. som skal sitte på en terrengsykkel.

Godt å høre nytt krutt og kuler ga deg nytt håp. Finnes ikke noe mer irriterende enn børser som ikke vil gå. Lykke til!

Da ble kolbeforhøyeren ferdig eller ihvertfall bruksferdig... Som nevnt, slagloddet jeg to M6-muttere fast på en bit rustfritt stål. Etter å ha renset opp gjengene og gjenget hullet i plata med en tapp, smurte jeg inn rattboltene med vaselin (slippmiddel) og skrudde dem passe langt inn. En bit epoksykitt fra Biltema ble gjort klart og lagt på på muttersiden av plata, slik at det dekket boltene. Ingen hull inn i kolben der vann ville renne inn hvis det blir drittvær. Festeplate pluss rattbolter veide inn til nokså nøyaktig 100g på kjøkkenvekta, så T3'en kan være "Lite" ennå hvis jeg vil det.

Så boret jeg tre små hull i plata, gjenget dem med en M4-tapp, boret to store og tre små hull i kolben og skrudde fast denne festeplata inni kolben med forsenkete maskinskruer. Forsenkingen ble ikke 100%, siden jeg ikke kunne finne forsenkeren min. Det blir fikset når jeg tar finpussen. Da skal jeg også legge et lag epoksy mellom plata og godset i kolben, slik at det blir helt tett. Bilde av kolbeforhøyeren:

Forhøyeren står i veien for bolten hvis jeg vil ta ut sluttstykket, men da er det bare å senke den litt ned. Det er lett å justere seg inn igjen, for når den står helt i topp er den passe høy for meg med SuB-kikkerten montert. Høyre side:

Senket helt ned:

Høyre side av kolben, uten forhøyeren:

Fullt rigget med kikkert, demper og tofotadapter balanserer børsa omtrent på rekylklakken (observante lesere vil se en bit 36x48 på høykant under børsa):

Et klikkbart helfigurbilde (porno ):

I tillegg til at børsa nå har god balanse og kolberyggen har akkurat passe høyde for SuB-kikkerten, er den også veldig god å bære over skuldra eller på ryggen på grunn av at reimfestene sitter på sida av stokken istedenfor på undersiden. Den ser lovlig harry ut på grunn av kamoteipen, men jeg har syntes at den store demperen frampå tuppen blir veldig framtredende når den er svart. Det samme tenkte jeg om det lange sylindriske partiet (inkl. solblenderen) foran på kikkerten. Taim vill sjåvv om jeg lar teipen sitte på. Jeg lover å poste bilder av den etter at den er rigget om til et litt mer sivilisert utseende uten tofot og demper, og med en mer normal kikkert, for jaktfeltstevnene i vinter. Men det blir en annen gang. Nå gjelder det å finne gromladninga, og å se om jeg får tatt finpussen på de siste detaljene på innfestingen av kolbeforhøyeren.

Flott stykke arbeid det der Sako. Så no gjeld det å finne god ladninga og vente til jakta begynner...

no gjeld det å finne god ladninga og vente til jakta begynner...

Det begynner å nærme seg der også nå Etter resultatene med den dæsjen med 202 som Gunnar sendte meg ble det som tidligere nevnt handlet inn en boks N-11. Dette var av "gjeldende" lot, mao. lotnr. 75056. Det viste seg for det første at denne loten i .223Rem og med 75gr kuler ser ut til å være ørlite langsommere enn 202. Jamt over trengtes det ca. 0.5gr mer N-11 for å få samme hastighet som med 202. For det andre fikk jeg akkurat samme sammenhengen mellom hastighet og kruttvekt, uansett om jeg putta kruttet bakom 75gr Partizan, 75gr A-Max eller 75gr Scirocco. Til tross for at Sciroccokula er lang som et vondt år og modellerer til høyere hastighet og trykk enn andre 75-grainere i QL. A-Max-kula var umedgjørlig nå også, men jeg fikk lovende resultater med Sciroccokula. Jeg jobbet meg forsiktig (i trinn på 0.2gr) oppover sammen med kronografen og stoppet på 830 m/s for Scirocco og på 840 m/s for Partizan. Da har jeg ytreballistikk nesten som for ei 168gr Sierra MK i grei .30-06-hastighet. Ifølge PCB får jeg samme kulefall og bare ett til to knepp mer på 5 m/s sidevind/300m med .223'en sammenlignet med .30-06'en. Sammenlignet med 50gr Rhino i frisk fart sparer jeg halvparten av kneppene for vind og omtrent tredjeparten av kneppene for avstand. Juhu!

Pussig nok virker det som om Sciroccokula likte N-11 noenlunde godt, mens Partizankula foretrakk VVH N540. Hva A-Max'en liker er pinadø ikke godt å si, for den gikk ræva med N-11 også

Du har ikkje testa ut .223 ladninger med N-140 vel ? Har ein boks med krutt stående, som eg håpte kunne brukast til lette kuler i 6.5x55 og .223

Får kanskje tak i litt .223 kuler til testing denne veka, så eg får snuse litt rundt. Men den rifla mi har 1 :12 i snurr, så den er litt kritisk på kuler trur eg.

But time will show, and bullits will flow... Berre håper at dei vil gå i samme retning.. Testa engelsk militær ammo i den rifla mi og den gjekk over heile skiva og ikkje alle kulene traff skiva ein gong...

Men du har fått deg ei flott rifle der Sako.. Leiter etter ei Sako vixen eller ei Brno/Cz i .222 / .223. Men eg og visakortet mitt, blir ikkje einige med prioriteringene....

Jeg lover å poste bilder av den etter at den er rigget om til et litt mer sivilisert utseende uten tofot og demper, og med en mer normal kikkert, for jaktfeltstevnene i vinter.

Nå har jeg rigget om børsa for jaktfeltskyting på ettervinteren, så som lovt:

Sukk... jeg sitter her og ser på alle mine 10 (muligens tolv) tommeltotter og er stum av beundring.

Svært flott og lærerik tråd !

Etter og ha lest hele tråden i ren misunnelse: ble det en god ende på sagaen om A-max i rifla di?