Jump to content

Spetsjegere


Suomen Pystykorva

Recommended Posts

  • 1 month later...

Var en tur til skogs i helga med spetsen.

Gikk innover en gammel granskog da det blir los ca 150 meter foran meg. Venter i ca 5 min før jeg begynner å gå. Da jeg kommer på ca 50 meter så legger jeg meg på alle 4 og begynner å krabbe sakte fremover. Hunden loser mot ei gran. Bruker kikkert og studerer grana, men ser ingen fugl på min side. Hunden skifter litt på hvor den står mot grana. Krabber litt og litt mens jeg studerer buska. Kommer tilslutt helt inn til rota hvor jeg reiser meg opp. Kikker oppover stammen, men ingen fugl å se. Kommer meg rundt på andre siden. Forsatt ingen fugl å se. Tenker at det kanskje er blindlos, men syntes hunden har loset litt for lenge til det. Ca en halv time. Siger ut fra stammen på baksiden mens jeg ser etter vilt. Begynner å tenke mår. til slutt står jeg 5 meter fra buska. Da ser jeg bevegelse helt i toppen, men ser ikke hva det er. Nesten sikker på at det er mår. Var ett hode som lynraskt stakk frem blandt grenene og ble borte igjen. Ser igjennom kikkerten for å se om den dukker frem igjen.

Plutselig så tar "Måren" vingene fatt. Brålik en tiur der den flyr gitt.

Der og da så vurderte jeg å slutte med jakt, og begynne med bondesjakk på heltid.

Er gang nr 6 i år som jeg er på haglehold, men ikke finner fuglen i treet.

Får vel bare håpe på bedre lykke neste gang.

 

Var da litt moro au da :)

Link to comment
Share on other sites

Hehe, kjenner meg igjen i mye av dette ja! Ikke lett å finne de igjen i treet.. Men man må bare stå på så detter det fugl etter hvert :))

Har hatt mistanke om mår selv noen ganger i høst, men det har som regel vært ekorn.. Får prøve å slippe på ferske spor når snøen kommer, hun er meget hissig på disse små pelsdyrene :D Forhåpentligvis enklere å få avslutta losen på disse som ikke kan fly :mrgreen:

 

Ellers er det ikke så mye liv i denne tråden?

 

Er vel mange som har gode jakthistorier å komme med nå litt uti jakta? Og bilder er jo aldri feil! :D

Link to comment
Share on other sites

Fikk en mår forrige sesong. Det er ikke noe lettere å finne i buska enn fugl ihvertfall. :)

Drev lenge med kikkert før jeg til slutt fikk se rompa som hang ned fra ei grein. Egentlig bare flaks att jeg fikk se den. Trodde det var blindlos.

Ekorn har jeg egentlig ikke noe problem med. Hadde min første ekornlos i år. Hunden er nå 3 år. Men kan jo ha vært loser som jeg har tatt for blindlos som har vært ekorn.

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Er det utbredt her i Norge å gå elgprøve med spetsen? Er det en viktig del av avlsabeidet her?

Enn i Sverige og Finland?

Bakgrunnen for at jeg spør er hva jeg leser i boka "spisshunder" av Samuelsson. Der de en tid prøvde å dyrke frem spetsen som ren fuglehund, og droppet helt å meritere hundnene på storvilt. Dette gikk vist ikke så bra..

Link to comment
Share on other sites

Her er grunnen til spørmålet mitt: Referer fra boken Jaktspisshunder skrevet av Jahnsson og Samuelsson.

Dette er tilbake ca 40-45 år da svenskene organiserte de skjellende fuglehundene.

 

"Mange i spesialklubbens ledelse så med ublide øyne på elgprøvevirksomheten. Man ville så mye, og kunnskapen om den nordlige spisshunden var i jaktsammen heng små. Klubbens ledende teoretiker fikk en ukyndig medlemsmasse med seg. Elgen ble tabu for de mindre spisshundene, og elgprøvevirksomheten ble forbudt, i likhet med alle tidligere oppnådde elgprøveresultat. Man forstod ikke at erfaringene fra en menneskeskapt hunderase ikke uten videre kunne overføres på barskogbeltets genuine spisshunder".

 

"Finnene blir klar over problemet"

"Også i Finland hadde hunder med elginteresse fortløpende blitt miskredittert av spesialklubben. Likevel var det et hell for den finske spetsen at man til slutt innså hvilke gale veier man var inne på. Man oppdaget at de genetisk spesialiserte fuglehundene ikke lenger hadde den mentaliteten som var målsettingen for rasen. Veikheten og overfølsomheten innen rasen voldte besvær, og en stor del av individenes jaktinteresse var altfor svak. Å gjøre genetisk rendyrkede fuglehunder av finsk spets og norrbottenspets kan føre til katastrofe for rasene. Man satset på linjer der hannhundene har vært så veike, eller så dårlig jaktlyst, at de rett og slett ikke våget å skjelle på elg. Dette fikk også sikrere utslag i avlen. Hundene ble stadig veikere og mer overfølsomme. Stadig flere hunder begynte å drive fugl med los. Egenskapen har i dag fått skikkelig fotfeste hos begge rasene. Finnene begynte å bli oppmerksomme på problemet allerede for for et par tiår siden, og innser nå at den største bjørnetjenesten de noen gang har gjort rasen var da de avsto fra elgprøver og derved diskrediterte hundelinjene som hadde evnen til å stille elg. Man fant ut at hunder fra de elgstillende linjene var sunnere og mer balanserte. Oppfatningen om den genetiske rendyrkede fuglehunden begynte å vike til fordel for den elgstillende hunden. Da elgprøvene igjen ble åpnet for finsk spets, viste det seg at mange hunder kunne oppnå 1. premie selv om prøvereglementet var skreddersydd for de større elghundene. Den første finske spetsen som ble elgprøvechampion, var hannhunden Arttu i 1981. Hunden var allerede champion på fugl. Denne hunden viste at det var fullt mulig for en fremstående fuglehund å være en god elgstiller også".

 

"Morgendagens elghund"

"Tesen om at enhver fullgod nordisk spisshannhund som unghund også skal kunne stille elg, er i dag akseptert av de fleste finske, og andre kjennere av nordisk jaktspisshund"

Link to comment
Share on other sites

Finnene har elgprøver for finsk spets og norrbottenspets, en del av disse hundene gjør det meget bra og det snakkes om egne "elglinjer" eller "kombihunder" Det avles også spesielt på slike "linjer" hos enkelte finske oppdrettere.

 

Jeg har selv en nervøs finsk spets og har lest noen teorier omkring dette, blant annet denne fra Samuelsson. Temaet er interessant, og jeg synes argumentene til Samuelsson er fornuftige nok til at jeg kommer til å lete etter valp fra en av disse "kombihundene" i Finland ved neste korsvei.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal ikke si for eller mot teorien, men min mening er at finnspetsen (og de andre små spetsene) er meget allsidige hunder og bør brukes deretter. Jeg har da følgelig gjort det og skutt mange forskjellige arter for mine. Elg har jeg ikke skutt, da jeg ikke har hatt lov. Smøget på mange ståloser dog...

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Detta är tråden för mig ser jag. Jag har två rödskinn som gör sitt bästa för att decimera fågelstammen.

Tyvärr så har det varit uselt med fågel på mina marker detta år. Jag har nog aldrig upplevt sämre.

 

Jag kan i alla fall bjuda på en bild på loppsäckarna. Den lille, Jäger, är numera lika stor som den äldre, Morriz. 8)

morriz+jager.jpg

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Heisann!

 

Jeg er en 23 år gammel gutt som planlegger å skaffe jakthund om 2-3 år. Jeg har erfaring med fuglehund, men har virkelig fått sansen for finsk spets. For tiden sitter jeg og leser 'Skogsfugljakt med skjellende hund' av Øyvind Ravna. Han skriver at en skjellende hund trenger den samme grunndressuren som en fuglehund. Hva tenker spetsfolket her inne om dette? Jeg skjønner at innkalling er viktig, og at 'fot' og 'sitt'også kan være svært nyttig for hunden å kunne. Men er det slik at en spets må gjennomdresseres på samme måte som en stående/støtende fuglehund for å kunne fungere til jakt? Grunnen til at jeg synes at spetsen virker som en spennende hund, er at man kan tilbringe mye tid ute i skogen og ikke på en fotballbane der man gjennomfører ulike dressurmomenter i det uendelige.

 

Ellers lurer jeg på om det finnes noe annen litteratur om jakt og trening av finsk spets som er å anbefalle?

 

På forhånd takk!

Link to comment
Share on other sites

Du får ikke lært spetsen noen ting av det den gjør i skogen under jakt,los på vilt,søk, etc det den gjør går på innstinkt, det du får lært den er som du sier innkalling, å ellers har dem ikke vondt ta vanlig dressur heller, du får det mye bedre hjemme å utenfor jaktsesongen, så det å tillbringe mange timer i skogen der det fins fugl er med på å utvikle hunden sitt potensiale. Å er du heldig å få skutt fugl tidlig så kan det hjelpe deg å få en som blir fort prega på fugl, for en ung spets med mye jaktlyst så kan det bli los på litt av vært i skogen, Å kontakt avløsrådet i Spetsklubben nsfn.no så får du henvisninger om godkjente kull. Lykke til :)

Link to comment
Share on other sites

Enig med forrige taler. Det er mye instinkter ute og går i disse krabatene, og noe av det kan forsterkes fra de er små. Få tak i noen fjær/vinger fra skogsfugl og lag en liten "jaktsituasjon" med å henge den opp. Til å begynne med kan du holde i den sjøl også.

 

Da det gjelder grunndressur så bør man tenke på at det også er en hund som skal være inne med familien. Så da er det dressur som en hvilken som helst annen hund som gjelder, men de timelange øktenene på fotballbanen for å simulere jakt er ikke noe poeng. Tilbring så mye tid som mulig i skogen. Til å begynne med vil de lose på alt som har (og ikke har) vinger (og 4 bein), men dette bedres etterhvert.

 

Innkalling (i tillegg til sitt, ligg osv) er nok det viktigste jeg ville ha trent på utenom det selve "jaktlige" . Om man velger å prøve apport og slikt, får være opp til den enkelte. Er det forresten noen som har prøvd og fått det til?

Link to comment
Share on other sites

Om man velger å prøve apport og slikt, får være opp til den enkelte. Er det forresten noen som har prøvd og fått det til?

 

Når mine hunder har vært valper har jeg bestandig sagt nei når de har bitt i sokker,sko,tøfler osv.og på den måten lært de betydningen av nei og med det resultat at de ikke har brydd seg om ting som har ligget rundt omkring i huset.

Den spetsen jeg har nå Buster, har jeg oppdratt helt motsatt på dette området. Helt fra han var valp har jeg rost og lokket han til meg når han har plukket opp ting fra gulvet eller ute. Resultatet har blitt en hund som i en alder av 6 år synes det er veldig morsomt å overraske matfar med div gjenstander han finner både inne og ute. Ute på lokale lufteturer er han en typisk "kvist-hund",og gir seg ikke før han finner kastet kvist.

Jeg har aldri brydd meg om å prøve å få han til å apportere storfugl,men det kunne kanskje gått,jeg vet ikke:). Når Buster finner skutt fugl handler det som regel om for meg å komme så raskt som mulig til åstedet før tiurn har fått en total "make over" :stortsmil:

Link to comment
Share on other sites

Apport har jeg egentlig alldri tenkt over, for som regel så skal det "drepes" litt ekstra først :P å da er det om å gjøra å komme frem før det er sikkelig drept,,,, men opplevde no artig med gammer'n for noen år sia,,,, hadde vært på fest nedi bygda her, så dagen derpå da formen var såpass til å begynne å gå for å hente bilen så tok jeg jo med bikkja,,,, godt en stubb å veien går langsmed en stor bekk,,,,, å kaster ett blikk på bikkja,,,,,, å jeg skvetter som F,,, ( les,,,fyllenærver) bikkja går å bære på en diger pels dott! det var da en påkjørt mink som han hadde plukka med seg uten att jeg fikk det med meg,,,gikk der jo å hva små svimete sjøl om det var langt på dag :P så tja,,,, noe apport kan dem vel bedrive ;)

Link to comment
Share on other sites

He, he.

Kjenner igjen Jussi i mye av det du skriver Bustergutten. Jussi er nå inne i sitt 11. år, men synes fortsatt at sokker og votter er det artigste i verden. Da det kommer til skutt vilt har jeg vel også kun vært borti de du må raskt fram til hvis du vil ha noe med deg hjem...

 

Min forrige kom forresten "apporterende" med en mink hun hadde tatt etter endt jaktdag :-)

 

Jeg mener at det beste man kan gjøre er å jobbe for å få en så god "hus-hund" som mulig, og så tilbringe all ledig tid i skogen. Det hjelper selvfølgelig hvis det er bra med fugl den første tida.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Hei igjen,

 

Jeg postet et innlegg for litt siden angående litteratur om jakt med spets og litt om hva en slik hund trenger av dressur. Har nå skaffet kompendiet om injagning av skjellende fuglehunder, og føler jeg har fått et godt inntrykk av hvordan denne jaktformen fungerer. En ting har jeg lurt litt på. Til dere her inne som jakter med finsk spets. Hvor i landet er dere bosatt, og hvor foregår jakt og trening? Grunnen til at jeg lurer er fordi jeg har tenkt på det at det kanskje ikke er helt ideelt med en finsk spets dersom en er bosatt i området rundt Oslo. Er oppvokst i Østfold, og siden familie og venner bor her, blir det litt mye å skulle flytte til en plass i Østerdalen bare pga. fritidsinteresser. En bør vel ha trenings- og jaktmuligheter innenfor en ikke alt for lang avstand, og da er muligens ikke denne delen av landet en ideel plass for å eie en finsk spets. Tenker da på ulven. Hva er deres tanker om dette? Drømmen er å bo slik jeg har terrenget like utenfor døra, men det blir nok bare med drømmen :smile:

Link to comment
Share on other sites

Ulv er et problem med skjellende hunder. Min har vært i gapet på en og det var ikke mye stas. Allikevel er nok treskjellerene litt mindre utsatt enn andre langdrivende og halsende hunder

 

Det er meget viktig å knytte kontakter i nærmiljøet der man jakter slik at man får varsling hvis noe er observert. Det er nok det beste rådet jeg kan gi, forutsatt at man velger å ta sjansen og jakte allikevel.

 

Forøvrig er dette en fantastisk jaktform og jeg liker din tilnærming med å søke info først. Det er krevende hunder, men duverden hva man får tilbake.

Link to comment
Share on other sites

  • 4 months later...

Hei der!

 

Hvordan er det å ha en Finsk Spets dersom man bor i leilighet i et forholdsvis tettbebygd strøk?

Ser ut som jeg kanskje får meg en leilighet i løpet av 1-2 år og da kommer jeg til å gå til anskaffelse av jakthund.

Studerer på NMBU(tidligere UMB) på Ås og regner med at det blir leilighet en eller annen plass i nærheten av Ås, men det er ikke snakk om å bo midt i sentrum. Blir nok en litt avsides plass i et mindre område.

Jeg har funnet ut at det ikke er noe mer krevende å finne trenings- og jaktterreng for en finsk spets enn det vil være om jeg skaffer meg en Breton eller strihåret Vorsteh, og når det er båndtvang er det jo uansett ikke så mye jaktrelatert man kan drive med.

 

Jeg er veldig opptatt av ro og passivitetstrening når det kommer til hund, kanskje litt ekstrem vil mange mene, og jeg tror(og vet) at man vil kunne få en ganske rolig og avslappet hund uavhengig av rase. Veldig mye avhenger av hvordan man er som leder og hvor stor vekt man legger på disse tingene. Men, iom. at spetsen nærmest skal oppmuntres til å bjeffe, tenker jeg at det nok vil kunne by på større utfordringer enn om jeg skaffer en stående fuglehund. Så derfor lurer jeg på hvilke erfaringer dere har med rasen når det kommer til bjeffing og hva dere mener om det å ha en slik rase når man bor i de omgivelsene jeg beskriver?

Skulle det være helt umulig får jeg heller skaffe meg en stående fuglehund og vente med spetsen til jeg får meg hus og jobb :)

Link to comment
Share on other sites

Hei.

Vi bodde mer eller mindre i sentrum av Oslo i leilighet det første halve året med Jussi. Det var ikke ideelt, og særlig ikke i valpetida med begge i full jobb. Det skal også sies at vi tok over Jussi etter noen som ikke klarte å ha ham, så det var en del ekstra trening som skulle til. Min forrige var mye lettere ha i hus, men jeg er uansett glad jeg har hundegård til neste hund.

 

Det virker som at du er bevisst på hundehold, og vet hva du går til med den rasen. Det er veldig viktig! De er individer disse også som alle andre hunder og jeg har sett spetser som er "lapdogs" og også de som næermer seg Cujo i mentalitet. Eieren er nøkkelen her og slik som du beskriver det så tror jeg at du vil få det til å funke.

Link to comment
Share on other sites

Spetsen har jo lav terskel for los, men er noen settere rundt her å dem står ikke i vegen for å lage litt lyd,,,, så som jeg skjønner på deg så vil du få bukt med dette,,,,, individ forskjell på spetsen som alle andre raser, noen er lette å få til andre går det tvert i gjennom å litt til, så det kreves litt mere innsats,,,,men man må løse "koden" for sin hund,,,, Å Miljøtrening så ofte du kan, desto mere du har den med deg ut desto bedre hund får du,,,,mitt inntrykk det, å delvis erfaring med siste som jeg gjorde det med, Første spetsen min gjorde jeg ikke det med, å fikk svi,,,,, å du burde kanskje gå for ei tispe da dem Generelt er lettere å ha med å gjøre,,, hannene kan være litt tøffere i skallen,,,,,,

 

Å bo i tettbebygd området er heller ikke no problem så lenge du ha snille naboer :mrgreen: hehe neida,,,,men vet om flere som bor på oslokanten å det går det å,,,

 

Å sist men ikke minst,,,,,,, En sliten hund bråker ikke mye,,,,, Det meste går, spørs bare på innsatsen Uansett Rase :)

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...
  • 1 year later...

Hei, håper det er i orden med et spørsmål.

Jeg venter er finskspets valp i oktober og tenkte å forberede meg med å kjøpe

En garmin alpha 100 og t5 bandet, men ser det kommer i mini utgave og.

Bør jeg velge det til finskspetsen min?

 

T 5 Mini er utviklet med tanke på mindre hunderaser, som dachs, beagle og terrier, med halsomkrets mellom 24 og 35,5 cm og en vekt på 7 til 15 kg. Formålet med designen til T 5 Mini var å opprettholde maksimal bevegelighet for hunden ved å redusere størrelsen på hundeenheten med omtrent 30 % og redusere vekten med omtrent 25 %, ned til 198 g. Vi har også redusert bredden på halsbåndet til 1,9 cm (0,75 tommer) for at det skal passe perfekt i krevende jaktomgivelser. T 5 Mini kan oppnå en batteritid på 16–30 timer.

T 5 leveres med en 2,5 cm (1 tomme) bred gul halsbåndrem. T 5 Mini leveres med en 1,9 cm (0,75 tommer) bred oransje halsbåndrem. Reserveremmer er tilgjengelige i flere farger (selges separat).

 

http://www.wingevapen.no/index.php?do=product&id=5306" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank

Link to comment
Share on other sites

Har begynt å kikke litt på spisshunder , kunne tenkt meg å prøve en i fremtiden. Først og fremst tenker jeg minkjakt men kunne også tenkt meg å prøve den på orrfugl også , vil det kunne fungere ? Muligens også reise litt for å jakte mår og storfugl.

 

Vi har mye sau her jeg bor på høsten , er det noen forskjell på de forskellige rasene ang sauerenhet ?

 

Jeg har først og fremst kikket på Finsk spets og Norrbotten spets , hva er forskjellen på de 2 rasene , for meg synes rasebeskrivelsene å være ganske like ?

 

Da jeg alltid har flere hunder i stallen er det greit at de kan gå sammen , hvordan er det med de 2 foranmente rasene ? Jeg har bare tisper og tenker fortsette med det , gidder ikke blande hanner og tisper med løpetid og greier , been there done that.

 

Har også fått forståelsen at valpetilgangen er liten så må vel uansett tenke litt langt perspektiv regner jeg med.

Link to comment
Share on other sites

Blir vel et kull til på Finsk Spets tispa mi. Oppfyller alle kriterier du stiller :) Går veldig bra overens med Fox terrier og Foxhound.

Jager ikke sau. Bra på mink og skogsfugl,jager rev sammen med støveren. Samt må hentes ut av reve hi innimellom !

Ellers et fantastisk lynne. Du får ta turen til trøndelag igjen og bli med på jakt med spetsen.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
  • 8 years later...
  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...