Jump to content
Sign in to follow this  
Nero2

Grunneiers rettigheter

Recommended Posts

Eg lurer på hva lovverket sier om fordeling av hjorteløyver/kjøtt hva kan eg kreve? Er grunneier og jeger i eit vald med ca 30 dyr på kvoten. mitt bruk utgjer ca 40% av arealet/skylden så i utgangspunktet har eg rett på 40% av utbyttet.

 

Det har tidligere blitt delt likt mellom alle grunneiere noe eg er blitt lei av, da enkelte har helt ned til 2% av retten, dei bidrar med ingenting til felleskapet men krever lik fordeling av kjøtt mens alle utgifter til øvrige fellesplikter son veg vedlikehold gjerdehold o.l skal deles etter skyld.

Så hva kan eg kreve?

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Er jo din eiendom, om du ikke får det du vil ha (selv det som kan defineres som rettmessig ditt) er det jo bare å nekte jakt på din eiendom. Om dette valdet gir såpass mye som 30 dyr, burde du jo ha nok til å få 12-13 dyr eller noe på ditt alene.

 

Lokale forskrifter gir deg veiledning om kvotefordeling osv. I verste fall må du starte ditt eget "vald".

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tror ikke det er vanlig å blande inn vedlikehold av egne gjerder og vei i kjøttfordelingen etter jakta.

Vi deler etter deltakelse etter evne under jakta. 2 personer for å få en hel part. Kan du ikke gå så kan du sikkert vaske saga eller ordne pause bålet.

Men skjønner hva du føler når du sitter på 40% av tellende areal, hvor mange dyr hadde du fått hvis du trakk ut din eiendom?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Saken er att vi er 6 grunneiere der 3 bor i grenda og dei andre 3 ikke bur her. Vi som bor her har eit godt forhold å er stort sett enige men dei andre er etter mitt syn litt for redde for å skape noen som helst "uhygge" med dei små grunneierne som dukker opp når jakta starter å forventer att alt er klart til å sette seg på post.

Dei har gjerne med seg 3-4 svigerbarn og barnebarn som ogso forventer å få bli med på jakt...

Så det eg er ute etter er hva loven sier om mine retter.

Er mest ute etter å vite hva eg kan "true" dei med om ikkje dei vil bidra meir enn dei gjør.

(Er i utgangspunktet ikkje interessert i meir kjøtt da eg får 4-5dyr hvert år)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Du bestemmer selv over egen eiendom, om du ikke vil være en del av valdet kan du trekke ut din eiendom for å jakte selv. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Kjenner kun til en lik sak der en grunneier hadde som deg. Mener å huske at det eneste han kunne gjøre var å trekke seg ut av laget med de konsekvenser det gir for hans kvote og laget. Laget må selv lage så mye regler de bare vil innad i laget så det er andre muligheten du har. Selv ville jeg tatt det opp på årsmøtet og prøve å bli enige sånn.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Du har alle rettigheter på din eiendom. Du kan trekke ut din eiendom som et eget jaktfelt i valdet og administrere jakten der selv. Du kan da selge jakt eller løyver til eksterne jegere.

For å si det enkelt så har du balletak på de øvrige.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

I mine øyne er det mest ryddige at dere skiller mellom grunneierrollen og jegerrollen. Jaktfeltet leier ut jakta til jaktlaget, og jaktlaget betaler en fastsatt sum (pr felte dyr, pr felte kilo eller pr løyve - alt etter hva som passer best) til grunneierlaget. To adskilte kontoer. Da kan jaktlaget fortsette å dele kjøttutbytte som det passer etter jaktinnsats og antall jegere, mens jaktfeltet utbetaler utbytte til grunneierne etter areal. Om jaktfeltet ønsker å ha en "egen økonomi" og ha midler til å dekke utgifter osv. (f.eks gjerdehold som du nevner) vil også dette være utgifter som tas etter areal, ettersom alle grunneiere har rett på andel etter sitt areal. 

 

Du skal jo normalt sett bli beskatta for det antall dyr som felles på din jaktrett, så det er sånn sett rimelig naturlig at du også får utbytte for disse. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Et klassisk problem, men som Per-S skriver du har all rett på din eiendom. Om du vil jakte alene, så gjør du det. Vil du ut av Valdet eller opprette eget jaktfelt i valdet så kan du gjøre det. Ikke la vei og gjærer være noe som vedgår jakten. Skal dere dele kjøtt, så finn en fordeling med areal som grunnlag og legg til for innsats i forberedelse og deltagelse i jakten. 

Lag en kontrakt som dekker disse forholdene. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tolker det som om det er snakk om et felles areal som trådstarter eier 40% i ? 

Da er det vel ikke så enkel å opprette eget jaktfelt. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Dersom det er felles utmark så deles jakten slik at de respektive grunneiere får jakte et representativt antall dager i forhold til eierandel.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg ville nå sjekket grunnbøkene først for å sjekke hva eventuelle rettigheter nabogårder har.

Har grunneiere med 2% andel hatt like rettigheter kan det være en grunn for dette.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hær har vi ett grunneierlag som krever inn pr kg dyr. 

Overskuddet i grunneierlaget fordeles ut på grunneierne etter skyld.

Greit nok, kanskje det enkleste å løse.

 

Derimot, jaktlagene har sine egne regler.

Ikke barebare å si at man har jaktrett og dukker opp første jaktdag med hele slekta for å bli borte når siste og tyngste rest av kvoten skal taes.

Sikkert lurt om grunneierlaget legger føringer. 

Feks. avgift pr sessong eller pr dag.

Kanskje noe som at jaktretten har grunneier og forrige generasjon grunneier pluss en stk i neste generasjon. Altså maks 3 stk pr bruk.

Alle andre må betale avgift.

Skal man ha kjøtt så må man jakte.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
44 minutter siden, nof skrev:

Skal man ha kjøtt så må man jakte.

 

Helt enig. Men i mine øyne er det desidert mest ryddige at man skiller 100% mellom grunneier- og jegerrollen. Grunneierlaget leier ut jakta til et jaktlag. Grunneierlaget har regler om hvordan jakta skal leies ut, til hvilken pris, og hvordan oppgjøret skal gjøres mellom grunneierne. Jaktlaget leier jakta, betaler for denne, og har sine interne regler uavhengig av hvem som eier hva, en jeger er en jeger. Er du med i jaktlaget og bidrar har du rett på din andel av kjøttet uansett hvilket etternavn du har, men du må betale for kjøttet.

 

Er du da grunneier og har rett på en større andel av grunneierpotten enn hva du tar ut i kjøtt, vil du få igjen mer penger fra grunneierlaget, enn du betaler for kjøtt. F.eks hvis du eier 2% av jaktområdet og tar ut 10% av kjøttet, må du betale 5 ganger mer for kjøttet enn hva du får i oppgjør for jakta. 


Det største stridstemaet da er gjerne hvor høy prisen skal være... 

 

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg ville gått enda lengre, jakta leies ut, grunneier får sin del av overskuddet. Jaktlaget beholder kjøttet og gjør med det som de vill. Ferdig jobb og ingenting å krangle om i bygda (når systemet er innført).

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Sign in to follow this  

×
×
  • Create New...