Jump to content

Utsetting av villsvin i Norge?


Vereide

Recommended Posts

Er det noen som kan svare meg på hvorfor vi vil ha ulv i norge, mens villsvin er det fri jakt på?

 

Er ikke begge to arter som vi tidligere hadde i norge?

 

Ulven er gått fra å være et fryktet rovdyr til å bli et symbol på naturen-som-forsvant, et symbol på det moderne menneskets lengsel etter den fire natur. Ulvens hyl er selve symbolet på urørt natur.

 

Villsvinet, derimot, har ingen slik romantikk rundt seg, det er ikke et dyr man i uminnelige tider er blitt skremt med og som man derfor må ta inn i sin favn.

 

(PS: Dette IKKE er min personlige mening, men jeg tror dette ligger til grunn i hvordan myndighetene tenker når man velger flere ulv men villsvin er fritt vilt.)

 

edit: skriveleifopprettelse

Link to comment
Share on other sites

Villsvin er enkle å holde ute fra avlinger. I frankrike bruker de strømkgjerder bed tre ståltråder med 10-15 cm mellom. gjerdene libner ikke grisen, skeive og rustne 5mm armeringsjern som stolper, ståltråd og sprukne plastikkisolatorer type kror som ser ut som de stammer fra førte verdenskrig :? Men de funker tydligvis og kan ikke koste spesielt mye.

 

Hørtes pent ut også det. Hadde blitt fint å slipt hunder og andre dyr i også. Hjortevilt hadde sikkert satt stor pris på å dratt rundt på noen sånne gamle fine gjerder kjerva fast i gevir og klauer. Ligger nok gamle gjerder rundt å slenger.

Link to comment
Share on other sites

Den som tror at det å sette opp og vedlikeholde gjerder er billigt i Norge, bør begynne med ett firma som setter opp gjerder billigt for den som ønsker det (og da mener jeg innkludert materiell og vedlikeholdsavtale). I så fall er jeg intresert i ett prisoverslag på lovlige og egnede gjerder for små og storfe (kombi) El og ikke EL.

Pris ønskes oppgitt per meter.

 

Man burde i såfall ha en kjempemessig forretningside (not).

 

I tillegg må man tenke på at slike faste gjerder lett får konsekvenser for hjorteviltet om det ikke stelles (måtte stadigt fikse ståltrågjerdene for hjorteskader, og fikses de ikke, så risikerer man at de tar livet av Hjorten).

Link to comment
Share on other sites

De er ett fremmedelement i Norsk Fauna, ett utsatt/rømt fremedelement som sådan. Altså ett menneskeskapt fenomen, har vi ikke gjort nok slike eksprimenter med naturen? (hørte jeg noen nevne villminken?)

 

Resten av ditt inlegg er jeg igrunn ganske enig i, men den setningen her er helt feil.

Villsvinet er naturlig i Nordisk fauna på lik linje med elg rådyr hjort ulv bever og andre arter som har värt hardt tilbaketrengte og har fått lov å komme igen. Villsvinet er naturlig i europa det er ikke villminken eller mårhund.

 

Villsvinet som finnes i Sverige stammer fra utsettninger og rømninger av både renraset villsvin og krysninger. Svensk villsvin er således ikke en naturlig stamme, men en stamme som består av krysninger av ymse grad av renrasethet.

 

Hadde villsvinet spredt seg naturlig fra f.eks Baltikum over isen til Sverige og videre inn i Norge - dvs "renraset/ekte" villsvin, kunne neppe norske myndigheter sette ned foten.

 

En skal forøvrig huske at det ikke er alle steder i landet at naturlig forekommende vilt er velkomment heller - i mitt hjemdistrikt har vi en del streifhjort som passerer gjennom, og tildelingsområdet/storvaldet her har alltid tildelt frikvote på hjort (i bestandsplanen står det 3 pr år) fordi de ikke er ønsket. Så langt er det rapportert en felling - noen sinne.

 

Men da er det grunneierne som har gjort et vedtak på det, og ikke myndighetene.

Link to comment
Share on other sites

De er ett fremmedelement i Norsk Fauna, ett utsatt/rømt fremedelement som sådan. Altså ett menneskeskapt fenomen, har vi ikke gjort nok slike eksprimenter med naturen? (hørte jeg noen nevne villminken?)

 

Resten av ditt inlegg er jeg igrunn ganske enig i, men den setningen her er helt feil.

Villsvinet er naturlig i Nordisk fauna på lik linje med elg rådyr hjort ulv bever og andre arter som har värt hardt tilbaketrengte og har fått lov å komme igen. Villsvinet er naturlig i europa det er ikke villminken eller mårhund.

 

Villsvinet som finnes i Sverige stammer fra utsettninger og rømninger av både renraset villsvin og krysninger. Svensk villsvin er således ikke en naturlig stamme, men en stamme som består av krysninger av ymse grad av renrasethet.

 

Hadde villsvinet spredt seg naturlig fra f.eks Baltikum over isen til Sverige og videre inn i Norge - dvs "renraset/ekte" villsvin, kunne neppe norske myndigheter sette ned foten.

 

En skal forøvrig huske at det ikke er alle steder i landet at naturlig forekommende vilt er velkomment heller - i mitt hjemdistrikt har vi en del streifhjort som passerer gjennom, og tildelingsområdet/storvaldet her har alltid tildelt frikvote på hjort (i bestandsplanen står det 3 pr år) fordi de ikke er ønsket. Så langt er det rapportert en felling - noen sinne.

 

Men da er det grunneierne som har gjort et vedtak på det, og ikke myndighetene.

 

Merk at villsvin var såkalt "uønsket" av den svenske stat i en årrekke. Men de har snudd, og erklært villsvin som en naturlig art i deres fauna. For all del, vi snakker om samme land som tillater utsetting av bla regnbueørret i diverse vann og vassdrag. Og jeg gir de ikke enerett på hva som bør være lov og naturlig. Men det er i hvertfall verdt å merke seg at det ER mulg å ha et nyansert syn på saken. -Ulvesaken i Norge gjør det vel eller ikke lettere å hevde at vi ikke skal a villsvin i skauen...

Link to comment
Share on other sites

 

Merk at villsvin var såkalt "uønsket" av den svenske stat i en årrekke. Men de har snudd, og erklært villsvin som en naturlig art i deres fauna. For all del, vi snakker om samme land som tillater utsetting av bla regnbueørret i diverse vann og vassdrag. Og jeg gir de ikke enerett på hva som bør være lov og naturlig. Men det er i hvertfall verdt å merke seg at det ER mulg å ha et nyansert syn på saken. -Ulvesaken i Norge gjør det vel eller ikke lettere å hevde at vi ikke skal a villsvin i skauen...

 

Svenskene har vel bare innsett det norske myndigheter antakelig også må innse om en tid - villsvinet er kommet for å bli, uansett om en liker det eller ikke. Så kan en velge å ha en sterk beskatning (helårsjakt, med unntak av ungeførende sugge) uten kvoterestriksjoner - eller en forvaltning. Svenskene har vel valgt den første modellen såvidt jeg vet.

 

For min del kunne det bare ha kommet villsvin, fortrinnsvis den renrasede sorten. Tror neppe det hadde hatt så mye å si for min del - det meste av min eiendom er inngjerdet saubeite uansett...

Link to comment
Share on other sites

De er ett fremmedelement i Norsk Fauna, ett utsatt/rømt fremedelement som sådan. Altså ett menneskeskapt fenomen, har vi ikke gjort nok slike eksprimenter med naturen? (hørte jeg noen nevne villminken?)

 

Resten av ditt inlegg er jeg igrunn ganske enig i, men den setningen her er helt feil.

Villsvinet er naturlig i Nordisk fauna på lik linje med elg rådyr hjort ulv bever og andre arter som har värt hardt tilbaketrengte og har fått lov å komme igen. Villsvinet er naturlig i europa det er ikke villminken eller mårhund.

 

Villsvinet som finnes i Sverige stammer fra utsettninger og rømninger av både renraset villsvin og krysninger. Svensk villsvin er således ikke en naturlig stamme, men en stamme som består av krysninger av ymse grad av renrasethet.

 

Hadde villsvinet spredt seg naturlig fra f.eks Baltikum over isen til Sverige og videre inn i Norge - dvs "renraset/ekte" villsvin, kunne neppe norske myndigheter sette ned foten.

 

En skal forøvrig huske at det ikke er alle steder i landet at naturlig forekommende vilt er velkomment heller - i mitt hjemdistrikt har vi en del streifhjort som passerer gjennom, og tildelingsområdet/storvaldet her har alltid tildelt frikvote på hjort (i bestandsplanen står det 3 pr år) fordi de ikke er ønsket. Så langt er det rapportert en felling - noen sinne.

 

Men da er det grunneierne som har gjort et vedtak på det, og ikke myndighetene.

 

 

Jo jeg vet det. Hva skiller villsvinet fra ulven sa du :wink: Eller moskus :?:

Link to comment
Share on other sites

 

Svenskene har vel bare innsett det norske myndigheter antakelig også må innse om en tid - villsvinet er kommet for å bli, uansett om en liker det eller ikke. Så kan en velge å ha en sterk beskatning (helårsjakt, med unntak av ungeførende sugge) uten kvoterestriksjoner - eller en forvaltning. Svenskene har vel valgt den første modellen såvidt jeg vet.

 

 

Når Riksdagen i 1988 bestemte att villsvinet skulle gjeninnföres i faunan så fantes det c:a 100 dyr i vill tilstand på et par öyer sör for stockholm. Så det hadde ikke värt noe problem å utrydde igjen.

 

http://sv.wikipedia.org/wiki/Vildsvin

Link to comment
Share on other sites

Villsvinet som finnes i Sverige stammer fra utsettninger og rømninger av både renraset villsvin og krysninger. Svensk villsvin er således ikke en naturlig stamme, men en stamme som består av krysninger av ymse grad av renrasethet.

 

Hadde villsvinet spredt seg naturlig fra f.eks Baltikum over isen til Sverige og videre inn i Norge - dvs "renraset/ekte" villsvin, kunne neppe norske myndigheter sette ned foten.

 

Svensk villsvin består sannsynligvis av en blanding mellom opprinnelig villsvin og domestisert villsvin. Men det er i og for seg ikke et holdbart argument for å ønske den dit pepper'n gror. Med den påstanden forutsetter jeg at norsk forvaltning er konsekvent.

 

Fordi: De aller fleste villreinbesetningene består angivelig også av individer med innblandet genmateriale fra tamrein. Det skal være nesten bare villreinen på Ringebufjellet som er tilnærmet ren fjellrein. Stammen på Dovre er visst også ganske ren. Men ellers sies innblandingsgraden av tamrein å være betydelig.

 

Uansett er dette en naturlig utvikling, selv om den er hjulpet frem av mennesket. En vill villsvingalte er en mannsgris uansett, som mer enn gjerne bedekker et rømt tamsvin, bare purka ser sånn passe vill og sexy ut.

:mrgreen:

 

Griseprat til side - poenget mitt er at grensene for aksept åpenbart er flytende. Noen arter liker vi, andre liker vi ikke.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

ser at mange kritiserer gjerdeideen min så jeg får gå litt mere inn på den. Det jeg skrev var besert på det jeg har obervert i frankrike, i et område hvor det kryr av villsvin.

Disse gjerden er ikke mer enn en halv meter høye, ok selv kan jeg ikke se at de skulle være noe stort problem for norske jortedyr, de kan bare skritte rett åver. De er dessuten så enkle som man kan få et gjerde, enkle tråder med stor avstand mellom burde jo være det som gir minst fare for at dyr skal sette seg fast. De bruker 12 volt (kjennes vertfall sånn ut) og jeg kan ikke tenke meg at det skulle være farlig eller ødelegge for noen som helst dyr. Å sette opp og vedlikeholde disse burde jo ikke bli så himla dyrt, sammelignet med for eksempel et sauegjerde, som jeg sa er e bygget av armeringsjern, billige isolatorer av plast og ståltråd. Det er klart at det er en ekstrautgift og noe man i utgangspungtet ikke ønsker, men kommer villsvina så vil det bli nødvendig med tiltak og dette er ett som tydligvis funker andre steder så hvorfor ikke her også?

Link to comment
Share on other sites

Villsvinet som finnes i Sverige stammer fra utsettninger og rømninger av både renraset villsvin og krysninger. Svensk villsvin er således ikke en naturlig stamme, men en stamme som består av krysninger av ymse grad av renrasethet.

 

Hadde villsvinet spredt seg naturlig fra f.eks Baltikum over isen til Sverige og videre inn i Norge - dvs "renraset/ekte" villsvin, kunne neppe norske myndigheter sette ned foten.

 

Svensk villsvin består sannsynligvis av en blanding mellom opprinnelig villsvin og domestisert villsvin. Men det er i og for seg ikke et holdbart argument for å ønske den dit pepper'n gror. Med den påstanden forutsetter jeg at norsk forvaltning er konsekvent.

 

Fordi: De aller fleste villreinbesetningene består angivelig også av individer med innblandet genmateriale fra tamrein. Det skal være nesten bare villreinen på Ringebufjellet som er tilnærmet ren fjellrein. Stammen på Dovre er visst også ganske ren. Men ellers sies innblandingsgraden av tamrein å være betydelig.

 

Uansett er dette en naturlig utvikling, selv om den er hjulpet frem av mennesket. En vill villsvingalte er en mannsgris uansett, som mer enn gjerne bedekker et rømt tamsvin, bare purka ser sånn passe vill og sexy ut.

:mrgreen:

 

Griseprat til side - poenget mitt er at grensene for aksept åpenbart er flytende. Noen arter liker vi, andre liker vi ikke.

 

Moskusen på dovre er jo også utryddet en gang og derpå inplantert igjen.

Link to comment
Share on other sites

Ser man henviser til moskus og innblanding av tamrein i villreinen, som argumenter for at da må "alt" annet også kunne gå. Feil!

 

Om man har gjort en feil før, så skal man altså gjøre samme feilen igjen? Argument av denne type faller klart på sin egen urimlighet.

 

Jeg bruker en vanlig forenkling jeg har lært om dette, og den går slik:

 

"En ny feil gjør ikke en gammel feil rett".

 

Som man kan skjønne, så skal det i dag mye til av konsekvensanalyser og forskning, før man får sette ut levende dyr i naturen. Det er meget gode grunner for dette.

 

Jeg reagerer med forfærdelse på den lettvinte innstillengen man tydligvis har i forhold til lovbrudd som å spre en dyreart som t.d villsvinet med ulovlig uttsettelse (ikke rart Ulven fornyer sitt genmaterial og brer seg, om ulvetilhengerne har samme innstilling).

Dette spesielt siden vi i dette forumet har meget strenge føringer på å oppfordre til ulovlige handlinger.

 

 

 

 

 

P.s 12v i strømgjerde skremmer ingen. normalen er fra 5000v og opp (da i pulser), slike gjerder krever enda bedre vedlikehold for å fungere som tiltenkt. Tror så gjerne ett dårligt vedlikholdt "nedfallsgjerde" vill føles som 12v. Men da er altså noe veldigt galt. Kom å ta i våre gjerder, så skal vi se hvordan det føles. :wink:

 

Åja, slike elektriske "gjetere" som de heter, er heller ikke billige (for den som måtte tro det).

Link to comment
Share on other sites

 

Jo jeg vet det. Hva skiller villsvinet fra ulven sa du :wink: Eller moskus :?:

 

Ulven har, i allefall om en holder seg til den offisielle versjonen, vandret inn på egenhånd og stammer 100% (igjen, den offisielle versjonen) fra renraset, viltlevende ulv. Moskusen, den også en renraset vill moskus, er vedtatt innført i en periode med en litt mer slepphendt forvaltning, og har et veldig lavt spredningspotensiale. Sen reproduksjon, knyttet til høyfjellsområder - ingen problemer å fjerne moskusen fra norsk fauna i løpet av en måneds intensiv aksjon.

 

Kanadagåsa kan vel også nevnes i samme slengen, opp mot moskusen. Den også ble innført, men der har myndighetene snudd og innsett at det var et feiltrinn. Likevel har man innsett at det er umulig å bli kvitt den, og derfor forvaltes den som andre gåsearter.

 

Villsvinet stammer som sagt fra utsettinger, er ikke den opprinnelige renrasede, ville varianten, og har et stort spredningspotensiale.

 

Og superglue - joda, når Riksdagen vedtok at villsvinet skulle få spre seg i Sverige fantes det nok ikke så mye villsvin, over så store områder. Mörkö var vel den første lokaliteten, jeg har vært der. (Skutt gris der også.) Men etter dette vedtaket ble det nok satt ut villsvin over en lav sko i mange deler av landet. Det er nok en god del svenske godseiere som, bokstavelig talt, har svin på skogen. Ryktene tilsier det, og ikke minst spredningshastigheten. Det tok litt for kort tid for svinet å nå fra Mörkö ned til sydspissen av Skåne...

Link to comment
Share on other sites

Ser man henviser til moskus og innblanding av tamrein i villreinen, som argumenter for at da må "alt" annet også kunne gå. Feil!

Om man har gjort en feil før, så skal man altså gjøre samme feilen igjen? Argument av denne type faller klart på sin egen urimlighet.

 

Som man kan skjønne, så skal det i dag mye til av konsekvensanalyser og forskning, før man får sette ut levende dyr i naturen. Det er meget gode grunner for dette.

Jeg reagerer med forfærdelse på den lettvinte innstillengen man tydligvis har i forhold til lovbrudd som å spre en dyreart som t.d villsvinet med ulovlig uttsettelser.

 

Du har selvsagt rett i at en gammel feil ikke legitrimerer en ny. Jeg er med deg på den.

Men dersom du forutsetter at villsvinets utbredelse skyldes utsetting alene, er vel ikke det bevist? Men det er kanksje ikke det du mener.

 

Mårhundens utbredelse vil ikke være resultat av utsetting, den sprer seg naturlig vestover, og er i dag svært vanlig i Finland.

Villsvinbestandene i Sverige er nok i stor grad resultat av utsettinger, men det er vel neppe tvil om at den også blander seg med artsfrender på egenhånd og at utbredelsen av arten i dag foregår naturlig.

Ulven er sannsynligvis her på grunn av naturlig utbredelse, selv om det spekuleres i at det i tillegg er satt ut individer.

 

Men kanadagåsa ble satt ut av Viggo Ree i regi av Oslo kommune.

Ørkyta ble visst satt ut for å være føde for ørreten, i stedet rapper den maten fra ørreten.

Harlekinmarihøna skal angivelig ha kommet med bananbåtene.

Mordersneglene er her, trolig takket være en tilsvarende grensepasseringsmetode som harlekinmarihøna.

Nevnte noen flått?

 

Utsetting av nye arter er i dag å betrakte som en kriminell handling. Godt er det, og de artene bør kanskje bekjempes med alle midler så lenge det er håp om å reversere utbredelsen. Men naturens gang kan vi neppe gjøre noe med. Arter som allerede har festet grepet, bør vel kanskje i moralens navn bli behandlet med samme etiske holdninger som tilsvarende arter?

 

Flått og snegler kverker man uten ettertanke. Men villsvin? Et storvilt. Hvorfor skal ikke villsvinet behandles med samme respekt som et rådyr? Klimaendringene fører til endringer i naturen, slik har det alltid vært. Forskjellen er at vår tids klimaendringer skjer veldig mye raskere enn det vi kjenner fra tidligere. Villsvinet er i dag såpass utbredt og tilpasset at det etter min mening ikke er holdbart å skulle forvalte det etter lavere etiske standarder enn f.eks. kanadagås, som man i dag forvalter etter normale regler etter at man har gitt opp å reversere utbredelsen - til tross for at kanadagås fortrenger grågåsa.

Link to comment
Share on other sites

Og superglue - joda, når Riksdagen vedtok at villsvinet skulle få spre seg i Sverige fantes det nok ikke så mye villsvin, over så store områder. Mörkö var vel den første lokaliteten, jeg har vært der. (Skutt gris der også.) Men etter dette vedtaket ble det nok satt ut villsvin over en lav sko i mange deler av landet. Det er nok en god del svenske godseiere som, bokstavelig talt, har svin på skogen. Ryktene tilsier det, og ikke minst spredningshastigheten. Det tok litt for kort tid for svinet å nå fra Mörkö ned til sydspissen av Skåne...

 

 

Ja jeg har også värt på mörkö, men ser ingen hensikt i å fortelle alt om meg selv i hvert inlegg :wink:

Jeg har tillogmed blitt tvunget til å flytte til sverige(pga kvinnfolk :roll::) ) og har jaktet en hel del villsvin.

Nok ot.

Selvsagt ble det i det öyeblikket villsvinet fikk status som vilt i faunan sluppet villsvin over store deler av sydsverige, noe jeg tror kommer til og skje også i Norge.

Villsvin i etablerte stammer sprer seg ikke mer enn höyst 5 km om året. De norske svina kommer også til å bruke noen år på å krysse glomma. Så det kommer til å ta tid för Norge får noen villsvinexplosion om ikke det samme skjer som i sverige.

Link to comment
Share on other sites

Men er ulven like intressant å jakte på i den store sammenhengen ? At mange vil skyte den for at den ikkje skal verken true unger eller bikkjer, det er jo ganske sannsynlig. Men smaker den like godt som villsvin ? Er ulven plutselig blitt eit matvilt og attraktivt jakt objekt, for dei som vil høste overkskuddet av naturen ?

Syns diskusjonen går litt utav fokus og utover proposjonene for grunnlaget for diskusjonen.

 

Men for all del, stå på, er masse nyttig info, som kjem på banen her etterkvart, så diskusjonen har sine posistive sider. Men å sammenligne ulv med villsvin ??

 

Eg for min del, synst at å ta inn dyrearter som ikkje er her får før, kan ein godt la være. Villsvin jakt, kunne eg godt ha tenkt meg å tatt ein del i. Naturligvis, vil vel mest sannsynlig villsvin komme over her, frå Sverige. Det har det vel også gjort, hvis info stemmer. Men det vil vel bli lov å skyte den som skadedyr, for å forhindre den i å utarte seg.

 

Men skal ein ta inn fleire andre dyrearter, som kan overleve klimaet her, som me også kan jakte på ?

Er målet å forsøke og finne mest mulige arter ein kan jakte på, og importere desse her også ?

 

Kva med dei andre dyra som allerede er her, vil dei gå automatisk hånd i hånd med importerte arter ? Eller vil dette forstyrre den faunaen som me har, og risikere at plutselig vil balansen bli ein heilt annen ?

Ikkje veit eg, men eg må sei meg godt fornøyd med det som me har her i Norge. Og før ein veit med sikkerheit alle aspektene med å importere fleire arter inn til landet, så bør ein iallefall sørge for at det blir funne ut, kva negative sider ein kan forvente med dette. Og om folk vil akseptere dei negative aspektene med å importere andre arter.

Link to comment
Share on other sites

Ser man henviser til moskus og innblanding av tamrein i villreinen, som argumenter for at da må "alt" annet også kunne gå. Feil!

Om man har gjort en feil før, så skal man altså gjøre samme feilen igjen? Argument av denne type faller klart på sin egen urimlighet.

 

Som man kan skjønne, så skal det i dag mye til av konsekvensanalyser og forskning, før man får sette ut levende dyr i naturen. Det er meget gode grunner for dette.

Jeg reagerer med forfærdelse på den lettvinte innstillengen man tydligvis har i forhold til lovbrudd som å spre en dyreart som t.d villsvinet med ulovlig uttsettelser.

 

Du har selvsagt rett i at en gammel feil ikke legitrimerer en ny. Jeg er med deg på den.

Men dersom du forutsetter at villsvinets utbredelse skyldes utsetting alene, er vel ikke det bevist? Men det er kanksje ikke det du mener.

Så vidt jeg har kunnet bringe på det rene (slik jeg har lest det), så fantes det overhode ikke frittlevdende villsvin i Norge og sverige på det tidspunkt svenske oppdrettere hadde noen rømninger. Som senere ble supplert med utsettelse (spredningsraten var/er i sverige slik jeg har forstått det av en slik art at den ikke kunne være i nærheten av naturens egen, altså utsetting rundt om i det ganske land). Så jeg mener at Svenskenes importerte svin, på ingen måte er noe bedre enn harleiken marihøna og mordersnegler.

Hva svenskene valgte å gjøre, er på ingen måte bindene for oss. Men de har gitt oss ett problem med svina, så dagens løsning med fri skadedyrsjakt er bra. Senere når presset og mengden svin stiger. Må man nok gå over til samme forvaltning som svenskene (med sugge fredning). Men jeg ser ærligtalt ikke noe større problem i om noen grisunger sulter ihjel/blir spist av andre svin/rovdyr (mat til mikkel) om man skyter flatt det som måtte dukke opp. Enn om minkeunger skulle stryke med p.g.a jakt (man lager som kjent ikke omelett uten å knuse noen egg, og ingen er verre til å knuse egg enn naturen selv).

 

Mere inntresang begrunnelse for suggefredning, er det som har kommet frem med tanke på at det gir mindre spredning av svin ved å frede stor suggene i deler av året.

Men frem til man faktisk har flokker der dette er intresangt i forhold til å begrense spredningen, er det uintresangt med storsuggefredning, og spesielt med tanke på å fjerne eventuelle resultater av utsetting. Er det viktigt at alt legges flatt, da man må anta at store sugger vil være det første som vil bli utsatt.

 

Man må anta at utsettelse vil forekomme i Norge også, da det nå så klart er flagget at visse grupper ikke ser på dette som kriminelt (alt for å få noe mere å jakte på :roll: ).

 

Så langt har man vel vært forskånet for det værste, men aksept for å ha svin vil øke problemet med utsettelse (ser man fra sverige). Så når man skyter flatt alt man oppdager av svin, så er det med på å fjerne utsetternes muligheter til å høste de "fordelene" de ønsker seg ved ulovlige utsettelser. Og slik være med på å redusere det problemet en klart ser lett ville kunne komme.

 

Jeg ønsker meg enda strengere lover, der komunen kan vedta tvangsavskyting av villsvin, der grunneier ikke vil tillate nedskytingsjakt. Dette som ett ekstra virkemiddel på å redusere spredningshastigheten i åra som kommer. Samt hindre enkelt grunneiere i å drive sin egen fredningpolitikk på villsvin.

Link to comment
Share on other sites

De norske svina kommer også til å bruke noen år på å krysse glomma.

 

Snakker du om firbeinte eller tobeinte svin nå?

 

De har da vitterlig felt et svin i Ullensaker, og såvidt jeg vet så er dette på "andre siden" av Glomma?

 

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article3925001.ece

 

En gris gir ingen stamme. Du må ha purker for å få en stamme. Den grisen fra ullensaker tror jeg enten har römt fra oppdrett eller er utsatt.

Det er veldig vanlig at utbredelsen stopper opp noen år ved vassdrag og lignende. Om vi tar aremark som exempel så finns grisen i aremark mellom stora lee og haldenvassdraget og spredningen er i nord sör retning ikke öst vest vilket ville bety over vassdragene.

Nere ved göta älv er det samme visa, öst for göta älv er det mye gris overalt. På vestsiden bare utsatt gris.

Jeg har også värt på et sted og jaktet der de hadde mye gris på den ene siden jernbanen, men ingen på den andre siden.

Link to comment
Share on other sites

Så vi kan trygt konkludere med at villsvin hverken kan svømme eller krysse et jernbanespor, ut i fra dine observasjoner??? :shock:

 

Vi kan konkludere med at du leser mine inlegg som f-n leser bibeln :twisted:

Selvsagt kan villsvin både svömme og krysse jernbanespor, men villsvin sprer seg ikke med så stor hastighet som noen her på forumet tror. Det kommer til å ta mange år för Norge får noen "villsvinexplosjon" om ikke folk begynner å sette ut gris i samme takt som har skjedd i Sverige.

Link to comment
Share on other sites

Må si at de svenske grisebøndene har en imponerende produktivitet.

Om hele den svenske stammen sprer seg pga utsetting så må de ha noen imponerende villsvin gårder..

80 000,- gris(anslått pr 2006 når det også ble skutt offisielt 25 000 og av landbrukarnes riksforbund). Sverige er ca 450 000 km^2, og har ca 410 000km^2 land areal. Om man skal stole på de forskerne som sier de første svenske grisene (enkelte påstår at de først etablerte seg skikkelig på 80-tallet) rømte fra oppdrettere på 70 tallet.

Om man skal godta deres naturlige spredning er 5 km pr år ville deres spredning blitt 190 km i en retning siden 1970. Om vi leker litt med tallene og sier at svinene har bredt seg ut over er tredjedel av Sverige, dvs 150 000km^2. Påstår man at spredningen er 190 km^2(altså det dobbelte av det enkelte debattanter hevder) ville det kreves ca 790 velykkede utsettinger som alle ble gjennomført i 1970. Om de har skjedd i årene siden må jo dette tallet reduseres(og dette er det dobbelte av anslått spredningstakt).. Og med tanke på at svenskene forventer en dobbling iløpet av 3-4 år så øker nok all utsettingen forholdsvis radikalt. Med den effektiviteten svenske oppdrettere legger for dagen burde villsvin kjøtt vært gratis.

Men nei, en henger med 10 gris koster 30 000,-.. Selv om den svenske krone er lav så må det finnes noen meget beholdne svenske grisebønder..........

Kan ikke annet enn å anbefale norske bønder å ta en studietur..

Link to comment
Share on other sites

Hvis de sprer seg 190 km i en retning på 38 år som du hevder Tomabu, vil ikke det si at det blir 190 km^2. Tviler på at svina beveger seg i en rett linje med spredingsbredde på 1 kilometer. Hvis de sprer seg i en sirkelformet sak, 190km hver vei, blir det et ganske så mye større tall enn det du regner med.

Link to comment
Share on other sites

Nei, det er ikke det. For en km^2 krever at man beveger seg en km i en retning og 1 km normalt (for å få nøyaktig km^2) på denne retningen. Altså en km ganger en km blir km^2. Dermed har man ett areal. Går man i en tredje retning normalt på dette arealet får man ett volum og altså km^3. Men det er umulig i dette tilfellet, og veldig ot her.

Det jeg derimot mener er at den spredningshastigheten enkelte her hevder er 5 km i en retning blir litt søkt. Selvsagt er det skjedd utsettinger i Sverige, men i den målestokken enkelte hevder er bare tull. Griser kan forflytte seg over store avstander og søker selvsagt etter bedre biotoper bl.a. Dessuten hevdes det at hard jakting på gris med hund (ref villsvinjakt og hundar del2) fører til at grisene forflytter seg over store områder, og kan bruke uker på å vende tilbake. Antar at enkelte ikke gjør det også, uten å være skutt. La oss ikke beskylde både broderfolket og andre jegere for utsetting. Man bør ha rimelig gode bevis før man kaster ut slike bastante påstander. Hvor det meste av argumentasjonen er udokumentert og av folk som, sannsynligvis, aldri engang har sett ett villsvin. Og for å sette det på spissen. Er det noen som med hånden på hjertet kan si eksakt hvor raskt en elgbestand kan spre seg i km? Eller om det var vanskelig, spissmus? Eller en lett en, hjortelusflua?

 

Uansett mener jeg, at man kan like eller ikke like grisen. Uansett:den kommer, spørsmålet er bare når. Både med og uten hjelp.

Og i motsetning til ulv, mårhund, mink, iberia snegle, hjortelusflue og f..n vet hva, så er det også endel goder med villsvinet. Og jeg skjems heller ikke av å inrømme det.

Og at grisen raserer alt annet er vel også å gå litt langt? Er vel fortsatt både bønder og store mengder (annet) vilt i eksempelvis Polen og Skåne?

 

Det store spørsmålet for meg er om våre kjære venner, dyrevernere, ønsker å slakte de for fote for å verne om dyrene vi allerede har, eller om de vil verne på linje med ulve bestanden.. Og ser for meg at de kommer til å ha ett severdig årsmøte med både bambi og griseunger, og til slutt, en ufattelig vettug resolusjon...

Link to comment
Share on other sites

Det jeg derimot mener er at den spredningshastigheten enkelte her hevder er 5 km i en retning blir litt søkt. Selvsagt er det skjedd utsettinger i Sverige, men i den målestokken enkelte hevder er bare tull.

 

Javel, hvorfor er det da slik at det er de store godsene rundt omkring i Sverige som har fått etablert villsvinstammer først?

 

http://www.skanskan.se/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080508/NYHETER/60103411/1057

"Vildsvinsstammen ökar i en rasande takt. Men det verkar som att de får hjälp på traven med spridningen norröver. Det konstaterar vildsvinsforskaren Henrik Thurfjell. "

 

Griser kan forflytte seg over store avstander og søker selvsagt etter bedre biotoper bl.a. Dessuten hevdes det at hard jakting på gris med hund (ref villsvinjakt og hundar del2) fører til at grisene forflytter seg over store områder, og kan bruke uker på å vende tilbake. Antar at enkelte ikke gjør det også, uten å være skutt. La oss ikke beskylde både broderfolket og andre jegere for utsetting. Man bør ha rimelig gode bevis før man kaster ut slike bastante påstander. Hvor det meste av argumentasjonen er udokumentert og av folk som, sannsynligvis, aldri engang har sett ett villsvin. Og for å sette det på spissen. Er det noen som med hånden på hjertet kan si eksakt hvor raskt en elgbestand kan spre seg i km? Eller om det var vanskelig, spissmus? Eller en lett en, hjortelusflua?

 

http://www.viltfakta.se/vildsvin.html

"I den sörmländska studien etablerade sig hanarna som vuxna i medeltal på ett avstånd av 16 km från centrum av det hemområde där de var födda, medan honorna etablerade sig på ett avstånd av 3,6 km från födelseområdets centrum. Inga honor återfanns längre än 20 km från märkningsplatsen medan fyra hanar återfanns mellan 60 och 104 km från resp. märkningsplats."

 

I praksis betyr dette at villsvinstammen (ikke enkeltindivider) har en spredningskapasitet på rundt 2 mil pr. generasjon - under de forhold som råder i Sörmland. Altså, hvis ei sugge avvennes etablerer den seg maks 2 mil fra fødselsområdets sentrum. Hennes avkom kan igjen etablere seg 2 mil fra sitt fødselsområdes sentrum.

 

Uansett mener jeg, at man kan like eller ikke like grisen. Uansett:den kommer, spørsmålet er bare når. Både med og uten hjelp.

 

Jeg liker grisen jeg, veldig godt - men det er ingen grunn til å underslå at spredningshastigheten i Sverige mest trolig (garantert, vil jeg påstå) skyldes utsettinger, og ikke villsvinets eget spredningspotensiale. Det er vel forsåvidt ingen grunn til å tro at ikke villsvinet skal få like mye hjelp i Norge som i Sverige - men fordelen svenskene har i så måte er de store godseierne som er godt bemidlet og har store jaktområder de selv kontrollerer. Det blir mindre fart i sakene hvis en norsk grunneier med 1000 mål skau setter ut ti purker og to galter midt i et utmarkslag...

Link to comment
Share on other sites

Det blir mindre fart i sakene hvis en norsk grunneier med 1000 mål skau setter ut ti purker og to galter midt i et utmarkslag...

Spesielt siden de dyra vil traske over til naboen, som skal ha svinesteik med myndighetenes velsignelse. :lol:

 

Begrunnelsen min for å gi kommunene tvangsmiddler i forbindelse med jakt på svin, på grunn som ikke blir jaktet, er nettopp med tanke på å ta bort fordelene man kan få ved ulovlig utsetting av svin. Altså i seg selv ett prevantivt middel mot utsetting. Kjipt å sette ut dyr, for så å se naboen klage til kommunen, og så få svine lisens på den grunn på dine utsatte svin. :twisted:

Slike muligheter har kommunene i dag ved jakt på hjortevilt.

 

Svin skal behandles som mårhund, skytes når de påtreffes, og slik må det være til myndighetene eventuelt bytter mening.

Det er en plikt å skyte svin, på samme måte som det er en plikt å skyte mårhund og mink. Treffer man sugge med unger, får en heller skyte unger til en er rimlig sikker på at ungene er skutt, før en skyter sugga. Så har man moral og etikk i orden også. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Svin skal behandles som mårhund, skytes når de påtreffes, og slik må det være til myndighetene eventuelt bytter mening. Det er en plikt å skyte svin, på samme måte som det er en plikt å skyte mårhund og mink.

 

Nåh, ingen av oss får nok oppleve dagen da norske myndigheter har såpass sterk innvirkning på tankegodset til undertegnede at jeg lar meg diktere på den måten... :wink:

Link to comment
Share on other sites

Svin skal behandles som mårhund, skytes når de påtreffes, og slik må det være til myndighetene eventuelt bytter mening.

Det er en plikt å skyte svin, på samme måte som det er en plikt å skyte mårhund og mink. Treffer man sugge med unger, får en heller skyte unger til en er rimlig sikker på at ungene er skutt, før en skyter sugga. Så har man moral og etikk i orden også. :wink:

(Min utheving)

Plikt? Tuller du? Det er jakttid på mink og mårhund hele året. Som jaktrettighetshaver har man altså anledning til å skyte mink og mårhund. Men ikke plikt.

Link to comment
Share on other sites

Det jeg derimot mener er at den spredningshastigheten enkelte her hevder er 5 km i en retning blir litt søkt. Selvsagt er det skjedd utsettinger i Sverige, men i den målestokken enkelte hevder er bare tull.

 

Javel, hvorfor er det da slik at det er de store godsene rundt omkring i Sverige som har fått etablert villsvinstammer først?

 

Kanskje de har satt ut. Det vet verken du eller jeg. Men det kan jo også hende at de har foringsplasser. Alle de plassene jeg har jaktet gris på har dette. Og det er disse de trekker til. Ikke gleden av å bo hos en adelsmann, og om du leser det di siterer så står det følgende:

hemområdets storlek beror av födoillgången. I områden med intensiv utfodring är de mindre än där vildsvinen är hänvisad till naturlig föda.

• i det senare fallet kan vildsvinen bli mer eller mindre nomadiska, vilket gör det svårt att definiera ett egentligt hemområde. Man har dock mätt upp områden på 10.000 ha.

 

http://www.skanskan.se/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080508/NYHETER/60103411/1057

"Vildsvinsstammen ökar i en rasande takt. Men det verkar som att de får hjälp på traven med spridningen norröver. Det konstaterar vildsvinsforskaren Henrik Thurfjell. "

Videre siterer jeg din kilde:

• vildsvinens snabba spridning över Sydsverige beror på deras vandringskapacitet. I Finland ökade vildsvinens utbredningsområde med 50 km rakt västerut per år

 

Griser kan forflytte seg over store avstander og søker selvsagt etter bedre biotoper bl.a. Dessuten hevdes det at hard jakting på gris med hund (ref villsvinjakt og hundar del2) fører til at grisene forflytter seg over store områder, og kan bruke uker på å vende tilbake. Antar at enkelte ikke gjør det også, uten å være skutt. La oss ikke beskylde både broderfolket og andre jegere for utsetting. Man bør ha rimelig gode bevis før man kaster ut slike bastante påstander. Hvor det meste av argumentasjonen er udokumentert og av folk som, sannsynligvis, aldri engang har sett ett villsvin. Og for å sette det på spissen. Er det noen som med hånden på hjertet kan si eksakt hvor raskt en elgbestand kan spre seg i km? Eller om det var vanskelig, spissmus? Eller en lett en, hjortelusflua?

 

http://www.viltfakta.se/vildsvin.html

"I den sörmländska studien etablerade sig hanarna som vuxna i medeltal på ett avstånd av 16 km från centrum av det hemområde där de var födda, medan honorna etablerade sig på ett avstånd av 3,6 km från födelseområdets centrum. Inga honor återfanns längre än 20 km från märkningsplatsen medan fyra hanar återfanns mellan 60 och 104 km från resp. märkningsplats."

 

I praksis betyr dette at villsvinstammen (ikke enkeltindivider) har en spredningskapasitet på rundt 2 mil pr. generasjon - under de forhold som råder i Sörmland. Altså, hvis ei sugge avvennes etablerer den seg maks 2 mil fra fødselsområdets sentrum. Hennes avkom kan igjen etablere seg 2 mil fra sitt fødselsområdes sentrum.

 

Jeg vet ikke hva denne kilden mener med det for, som du ser, kan jeg også sitere samme side der han hevder spredning på 5 mil pr år tidligere i stykket. Men det var jo i Finland. Mens du siterer den sörmlanske studien. Kanskje du skal lese hele stykket? Og selv konkluderer jeg med at intet er garantert og at det finnes veldig store variasjoner i disse studiene. Og det er stor forskjell på studier og eksakt vitenskap. Dessuten tror jeg grisene gir blaffen i slike studier :lol:

 

Uansett mener jeg, at man kan like eller ikke like grisen. Uansett:den kommer, spørsmålet er bare når. Både med og uten hjelp.

 

Jeg liker grisen jeg, veldig godt - men det er ingen grunn til å underslå at spredningshastigheten i Sverige mest trolig (garantert, vil jeg påstå) skyldes utsettinger, og ikke villsvinets eget spredningspotensiale. Det er vel forsåvidt ingen grunn til å tro at ikke villsvinet skal få like mye hjelp i Norge som i Sverige - men fordelen svenskene har i så måte er de store godseierne som er godt bemidlet og har store jaktområder de selv kontrollerer. Det blir mindre fart i sakene hvis en norsk grunneier med 1000 mål skau setter ut ti purker og to galter midt i et utmarkslag...

 

Bare for å sitere kilden din:

vildsvinens snabba spridning över Sydsverige beror på deras vandringskapacitet.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...