Jump to content

Klekking 2015


Petter

Recommended Posts

Noen som har kommet over rype/storfuglreir? :)

 

Er vel ikke så lenge til nå før klekkinga og kyllingene popper ut, er spent på været, håper vi får en værendring snarest for her er det ikke optimalt for små kyllinger :|

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
  • Replies 114
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Jeg er ihvertfall superskeptisk til rypeklekkingen i området jeg kommer fra. Sunnmøre, indre strøk.. Her har det vært dritvær siste 4ukene, og mye snø i fjella. Og værmeldingen er ikke lovende... Skal ikke se bort ifra at dette kan bli triste greier.

Link to comment
Share on other sites

Krysser fingre for noenlunde vær.

Info

Svalbardrypa: Eggleggingen (9–11 egg i kullet) starter i første halvdel av juni, men den kan utsettes noe i år med sen snøsmelting.

Lirypa: Eggleggingen skjer i siste del av mai. Da kommer ett egg til dagen, 8-14 egg (21-24 dager). Eggene er hardføre – de tåler snø, frost og vann. Rypehøna kan også kommunisere med kyllingene slik at hun kan få alle til å komme ut samtidig.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Fuglenes parring og egglegging er hormonstyrt og påvirkes av

antall lystimer i døgnet.Det er derfor orrene får et lite kick av

kåtskap og spiller om høsten når dagen er like lang som om våren.

Ifølge Johan B.Steen legger rypene egg og klekker samtidig over

hele landet,helt uavhengig av hva vi måtte mene om snømengder og sen vår osv.

Fugl der ungene har lang reirtid, særlig rovfugl,starter rugingen

straks det første egget er lagt.Slik blir ungene født med langt

mellomrom og bare de tidligst fødte vil overleve hvis det ikke er

et år med spesiellt stor mattilgang.

Fugl som fx ryper og ender, må ha alle kyllingene med seg på

matleting fra første dag.

Disse starter derfor rugingen først når siste egg er lagt.Eggene

får da samme antall "døgngrader" og klekkes samtidig.

En rype kan ikke ruge og passe barn samtidig.

Hun tåler godt å snø ned så lenge hun ruger,men kaldt og vått

vær er livsfarlig for kyllingene den første uka.De tåler dårlig

å bli våte og er avhengige av insekter den første tiden.Dette er

helt avgjørende for om det blir et godt fugleår.

De såkalte pipkyllinger vi av og til ser i jakta er resultat av

omlegginger der første kull er tapt.Det har ingenting med sen

vår å gjøre.

De er imidlertid møre og fine og kan skytes med god samvittighet,da sjansen for å overleve vinteren er lik null-

mvh

Ptarmigan

Link to comment
Share on other sites

Den teorien stemmer nok generelt. Men det er påvist variasjon etter klima hos rypa også. Det er heller ingen tvil om at parringa på tiurleikene kan variere litt alt etter vinter/vår og breddegrad. Foreløpig i områder i midt Norge synes d at det er en del seine klekkinger på lirypa som vel kan være vanskelig å påstå om det er omlegging eller ikke.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har hatt viltkamera på 2 tiurleiker i samme terreng. Det er ca 300 høydemeter forskjell mellom leikene. Den nederste ligger i tillegg i solhellinga så snøen er borte lenge før den øverste. Der virker det som høneuka starter før den øverste. I fjor var det også høner på orrleikene mellom 15-20 april. i år var det ikke høner på leiken før 21 april som var siste gang jeg fikk hvert på leiken. Så jeg synses det virker som været har en del å si og.

Link to comment
Share on other sites

Har hørt at folk her i Indre Østfold traktene har funnet hele røyekull døde på et sted. Høres litt rart ut,men mulig at kyllingene har dødd under Røya av en kombinasjon av matmangel og kaldt vær.I helga var det også en som fant en død storfuglkylling på størrelse med ei kråke.Har godt noen turer her i grensetraktene øst for Ørje, men ikke sett en eneste fugl.Ser ikke bra ut,men av erfaring så er det vanskelig å si noe sikkert før man begynner å jakte.Har også hørt fra Malungstraktene i Sverige at det ser dårlig ut.

Link to comment
Share on other sites

Hei.

 

Jeg var i øvre Telemark i forrige uke.

Hadde to dagsturer runder i terrenget Bitdalen og Falkeriset.

Gikk med hund i strikk/sele/belte og fikk opp 2 single stegger og 2 par uten kyllinger...

Så ingen levende mus eller lemen, kun en håndfull tomme skinn.

 

mvh Terje.

Link to comment
Share on other sites

Var ute å kikka etter bukkerevir på lørdagen. Hadde opp et jerpe kull på minst 5-6 stk. Gikk unna når de letta så det kan ha hvert flere. Prata med jaktkort selger der jeg jakter i Sverige. Det var observert flere kull(skogsfugl) og han mente det så bedre ut I år enn i fjor. Prata også med en som hadde sett 4 kull(skogsfugl) i terrenget jeg jakter i hjemme. Begynner å bli litt optimistisk ☺

Link to comment
Share on other sites

Kom over et orrfuglreir med 4 egg tidligere denne uka. Syns det var seint. Ca 800 moh, i Ringebu kommune.

 

Jeg tror at det for det meste vil være årsfugler fra omlagte kull i vårt område i år.

Tviler sterkt om det er stort som har overlevd av første runde med egglegging.

Både når det gjelder rype og skogsfugl.

 

Er redd for at det blir særdeles lite årsfugl å se når jakta setter i gang, men håper jeg tar feil.

Link to comment
Share on other sites

Jeg veit det er litt kontroversielt, men i og med at jeg har mitt eget skogsfuglterreng bestiller jeg taksering av meg selv etter 1. august. Således også i år. Så jeg slapp bikkja, som forøvrig aldri går ut av hånd og som jeg har god kontroll på, for første gang siden april i dag. 20 minutter gikk det så spikerstand. Og opp gikk det 10-15 fugl (sikkert flere kull som har slått seg sammen), store, flotte og spreke kyllinger. Roa ned noen minutter, tok opp et par gjenliggere, roa ned enda flere minutter og tok opp en enslig røy fem minutter seinere. Vi ga oss med det. Jeg ble mildt sagt veldig glad, og bikkja hadde definitivt fått årets ilddåp. Jeg tror kommende sesong kanskje kan bli bedre enn mange frykter. Har også blitt fortalt av flere at kull er observert tidligere i sommer.

Forresten; sentrale østlandet dette.

Link to comment
Share on other sites

Det er jo blitt en "motesak" å være negativ ift årets klekking å bestand på skogsfugl og ryper de senere årene... Svarene får man ikke før etter at jakta har startet, og når folket faktisk har vært ute i terrengene å lett etter fugl. For min egen del gjør jeg opp en status etter noen turer i kjente omgivelser, da først har jeg noen sikre indikasjoner å gå ut i fra! Fester liten tillit til det som foregår av taksering her omkring, det foregår alt for spredt, og er gjerne utført av folk med alt for stor egeninteresse av å ikke se så alt for mye fugl dessverre..

Link to comment
Share on other sites

Taksering av skogsfugl har jeg ikke tro på i det hele tatt. I fjor meldte de et veldig godt år der jeg jakter. Grunnlaget var ca 40 fugl sett. Det var det dårligste året jeg har opplevd på flere år. Kullene var bra men det var veldig langt i mellom dem. For 3 år sia var det veldig dårlig taksering og brun fugl ble freda. Det var et godt år og mye bedre enn i fjor etter min mening og alle andre jeg har pratet med. Det beste er vell å la kyllingene være i fred fram til jakta starter.

Link to comment
Share on other sites

Pøl og Berettagrouse; jeg skjønner deres betenkligheter. Men, og da i hvert fall i forhold til rypetaksering, så mener jeg det er meningsløst å vente til jakten er i gang med å få et inntrykk av bestanden. Hvordan skal man da kunne bestemme evt begrensinger i uttak, dagskvoter, fredning etc. En person kan ha maks "flaks" å gå opp det eneste kullet som er i terrenget, forfølge og skyte ned dette, være fornøyd og innbille seg at bestanden er god. Og i så fall gjøre betydelig større skade på bestanden enn en fuglebikkje som sprer noen kull i løpet av de første ukene i august.

Taksering er ingen fasit, men sannsynligvis den beste måten vi objektivt kan vurdere hvor stor bestanden er og hvorvidt det er greit å jakte på fugl i det hele tatt.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er vel enig med ween at takstering er et must i forhold til å kunne få en fornuftig forvaltning av fuglebestanden, og HINT sine erfaringer med Distance-metoden har vel vist at denne faktisk er ganske så nøyaktig. Man kan selvsagt aldri vite 100 % men det er bedre å vite med 70-80 % sikkerhet (har ikke belegg for om dette er tall som stemmer) enn å ikke ha peiling i det hele tatt hvordan forholdene er. Alle som har jaktet mye skogsfugl/rype vet at det kan variere ekstremt fra dag til dag hvor mye fugl man ser, så derfor vil en jegers oppfatning om hvor mye fugl det er i terrenget kunne variere ekstremt hvor heldig han er den dagen..

 

Forøvrig kommentar til han som har eget vald og slipper hund først på august - regner med de nasjonale båndtvangreglene gjelder der også?

Link to comment
Share on other sites

Hvis takseringen stemmer med det som faktisk er av fugl i terrenget er det jo et bra verktøy til forvaltning av fugl. men takseringen blir gjort til en satt dato uavhengig av forhold virker det som. takseringene i mitt område har vist økning hvert år de siste tre årene. Min erfaring og alle andre jeg har pratet med er nedgang de tre siste årene. De freda brunfugl for tre år siden når bestanden var god. hvis brunfugl skulle hvert freda et av de tre siste åra burde det hvert i fjor. Da blir det også feil i forhold til forvaltning. som du sier Petvett varierer det mye fra dag til dag hvor mye fugl man ser. Og da bør takseringen bli gjort når det er best mulige forhold. Selv om det sikkert ikke er så lett å få til. Når man går taksering i nesten 30+ grader og knusk tørr skog da blir det stort sett et skralt resultat.

Link to comment
Share on other sites

Taksering av fugl gir en veldig god pekepinn på hva som er av fugl i terrenget! Der jeg takserer går vi over en peride på 20 dager uavhengig av vær og vind... Da får vi ett snitt med brunfugl med og uten kyllinger,og snitt antall kyllinger pr brunfugl.... Det er det som er viktig i henhold til uttak,ikke om det er masse stamfugl.... hvis det nesten bare er stamfugl blir det tatt ut dobbelt så mye brunfugl som svartfugl! Derav ofte brunfuglfredning når det er dårlig produksjon....er for tidlig å si noe om bestand her enda,må gå mange turer til først.....

Mvh John Einar Hagen

Link to comment
Share on other sites

Der hvor vi har takstert har det også gått over flere helger/ukedager uavhengig av vær og vind, og det å si at en slik metode ikke fungerer er feilinformasjon, da handler det om måten det blir gjort på og man bør heller gå på de som gjennomfører taksteringen og få gjennomført denne på en god måte i stedenfor å droppe den pga at den er unøyaktig..

Link to comment
Share on other sites

Taksering er blitt et eget "fagfelt" med egne selvoppnevnte eksperter og

synsere.

Privatpersoner påtar seg oppdrag med å forvalte og ødelegge årets høydepunkt

for tusenvis av jegere.

Jeg har ikke sett et eneste dokumentert eksempel på at et såkalt moderne

forvaltet rypeområde har gitt beviselig mere fugl i terrenget.

Nok en generasjon finner opp kruttet og later til å tro at 100 ryper spart gir

100 ryper fler til neste år.

Slik er det ikke ,det har vært kjent i hundre år.

Men fjellstyrene består av amatører og politikere som tror på disse "ekspertene"

som ingen kjenner motivene til.

Millioner av mål fredes "for å bevare mangfoldet",fordi en person med en udokumentert

fuglehund har trasket noen kilometer ,kanskje på en dag helt uten vitring.

Dette går sterkt utover det lokale næringsliv og gir null uttelling for neste års

fuglebestand.

Det er keiserens nye klær og en stor skam.

mvh

Ptarmigan

Link to comment
Share on other sites

For det første takserer vi skogsfugl ikke rype.. Rype kan jeg minimalt om... Men vi har data fra 1984 til i dag på skogsfugl og takseringene har vært tråd med fellingsrapportene...skal sies at det drives med aktivt med revejakt og mårfangst på området!

Hva som gjøres i ditt område ptarmigan veit jeg ikke... Men tviler på at du veit noe om hundene og måten vi gjør det på her! men at taksering har noe å si er helt klart... Er ikke kvoter her,men fredning av brunfugl forekommer fra oktober hvis det er dårlig produksjon og lav avskyting av kyllinger...

Link to comment
Share on other sites

:D Igjen er hele prosessen basert på den banale formodning at 100 fugl

spart gir 100 fugl ekstra til neste år.

Det gir sikkert en god følelse for den som tror på dette og hensikten

får vi velge å tro er den beste.

Men det hjelper ingenting!Det er og blir keiserens nye klær.

Snart risikerer vi å ikke få jakte fugl noe sted hvis området ikke

er taksert.

Vi har bare sett starten på dette.Det er nok av antijegere i direktoratet

som bruker ethvert vikarierende motiv for å vaskeliggjøre jakten.Og NJFF

er de første til å hive seg på.Det så vi og ser vi i blysaken.

NJFF er helt avhengig av a fylle opp det overdimensjonerte kurssenteret

sitt og har derfor hatt den ene reportasjen etter den andre om takseing

og kurs om dette.

Tragedien er her at det gjøres totalt uten vitenskaplig grunnlag.

Svenskene fredet et år millioner på millioner av mål. I ettertid har de konkludert

med at det eneste de er sikre på er at fredning ikke virker.

Jeg vil oppfordre alle som vil lære noe om dette å lese Yngvar Hagens

"Rovfuglene og viltpleien."

Der vil en se at det som gjalt på 50 tallet også gjelder i dag.

Etter Hagen har intet praktisk brukbart kommet fra forskningen.

Sikkert trivelig å skrive avhandlinger og ringmerke storfugl på Varaldskogen.

Alle kunne vi tenke oss å ligge på skauen og "forske" i et behagelig lønnstrinn.

Men nå har de vel ligget der i 50 år og jeg kan ikke huske å ha sett en eneste

konklusjon som har ført til praktiske tiltak eller økt fuglebestand noe sted.

Vilttrygdavgift har jeg betalt siden 1975 uten at det har gitt noe som helst

tilbake,i motsetning til fiskekort som har gitt kalking av elver o.a.

Hønsefuglenes primæroppgave her i livet er å være mat for rovvilt.

I Sverige har de forstått dette.De starter jakten mens kyllingene

er samlet og før det store rovfugltrekket sjoger forbi og tar de fleste

kyllingene på veien.

I norge skyter vi stamfugl etter at hauken har tatt sitt.Dette er hovedgrunnen

til at skogsfugljakten er bedre i Sverige en hos oss.

Skogen der borte er vel så skamfert som vår,så det har ingenting med gammelskog

og flatehogst å gjøre slik de samme forskerne har fortalt oss i en mannsalder.

Pust,det var mye som måtte ut på en gang. :)

mvh

Ptarmigan

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Når takseringen blir gjort som du sier J.E.Hagen blir det sikkert ganske riktig, men hvor ofte har resultatet blitt fredning av brunfugl fra jaktstart? Jeg vil tro det er en del kyllinger som dør pga. Taksering. Noen havner i hundekjeften, noen finner kanskje ikke tilbake til kullet og noen blir tatt av rovvilt som følger med. stort sett ender det vell ikke med fredning av brunfugl før jakt start? Og takseringen har gjort at det er færre kyllinger til jakta.

Link to comment
Share on other sites

Ser skrøpeleg ut på nordvestlandet. Sett 0 kyllingar hittil, og ekstremt sein vår/sommar kombinert med konstant kjølig dritveir sidan mai er dårleg utgangspukt. For å toppe det heile ser det ut som smågnagarbestanden også er fordufta.

 

Ellers hadde det vore flott om diskusjonen om taksering var lagt til ein eigen tråd. Denne tråden var vel meint å vere om klekkinga, og kva kammerfolket har observert av fugl rundt om i landet.

Link to comment
Share on other sites

Ellers hadde det vore flott om diskusjonen om taksering var lagt til ein eigen tråd. Denne tråden var vel meint å vere om klekkinga, og kva kammerfolket har observert av fugl rundt om i landet.

Joda. Bortsett fra at taksering er den beste måten å si noe om hvordan klekkingen i 2015 har vært :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Takseringsresultat er sjølvsagt heilt topp i tråden :wink: , men eg tenkte på sjølve diskusjonen om taksering, metodikk, veir og gode - dårlege hunder osv. Dette kunne vore kjekt å hatt i eigen tråd, sikkert mykje erfaringar her på forum rundt taksering som kunne vore interessant å lese om.

Link to comment
Share on other sites

Faktisk mange som mener at fredning av brunfugl er bare tull. De som ikke ser poenget med å frede røya, mener den er langt mer tilpasningsdyktig enn tiuren, og har langt mer og variert skog å boltre seg i. Tiuren presses stadig ut av det som engang var bra tiurskog. Dette skjer i min alfateig hvert jævla år. Nye raserte åsrygger med spor etter hogstmaskiner og kvisthauger der krokete fruer har stått...

Link to comment
Share on other sites

Det som er rart er at her hjemme i Indre Østfold hvor det fortsatt er mye gammel skog er det lite tiur.I Malung Sverige der jeg jakter er skogene rasert/ødelagte av Stora Enso/Bergvik skog, der er det mye mere Tiur....Er enig i mye det Ptarmigan skriver.Mye av forskningen er statsfinansert hobby.Vi ser ingen praktiske resultater av det...bare mindre fugl..og de forsker og forsker.Tror de hadde hatt mere igjen for å forske på smårovilt og biologiske mekanismer i naturen, feks insekter,planteliv. Tror vi hadde fått mere matnyttig informasjon da.Rødrev forskningen er innterresang.

Ellers så er det mere Storfugl enn Orrfugl her nede.Har inntrykk av at Orrfuglen har gått tilbake mere enn Storfuglen de senere år,og det på hele Østlandet.

Link to comment
Share on other sites

Har vært noen små sporadiske turer til fjells for å se meg litt rundt, og så langt så har jeg vel ikke sett noe unormalt hverken til eller i fra. Enkelt fugl hist og pist, noen par, og noen høner med kyllinger.

 

Når det gjelder taksering av skogsfugl og rype, så slutter jeg meg til skeptikerne her rundt det. Har vel ytret meg om det før også, men slik som den i stor grad blir praktisert rundt om i det ganske land i dag, så blir det tendensiøst å alt for spredt. Noen har et seriøst opplegg rundt det, men det er etter min mening for få som har det. Alt for mange som driver med "organisert taksering" i dag, bruker dette som et rent påskudd for å få slippe hundene sine på trening i fra tidlig august. Det burde kanskje ikke vært lov under noen slags omstendigheter å slippe hunder på skogsfugl og rype for tidligst 15 august??

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes det er litt merkelig at det skal være ok å slippe hund på rype/skogsfugl i begynnelsen av august. Det er en del kyllinger som knapt er flyvedyktige, spesielt i år. Dette må være med på å redusere bestanden en del. Hadde vært normalt om taksering og båndtvang opphørte tidligst 15 august.--

Link to comment
Share on other sites

Jeg har hatt viltkamera på 2 tiurleiker i samme terreng. Det er ca 300 høydemeter forskjell mellom leikene. Den nederste ligger i tillegg i solhellinga så snøen er borte lenge før den øverste. Der virker det som høneuka starter før den øverste. I fjor var det også høner på orrleikene mellom 15-20 april. i år var det ikke høner på leiken før 21 april som var siste gang jeg fikk hvert på leiken. Så jeg synses det virker som været har en del å si og.

 

i hvilken landsdel er dette?

bare nysgjerrig på datoene for høneuka.

 

jeg var ute ca 20. juli og fant en rype som trolig hadde lagt om, da hun fortsatt lå på reiret som huset 5-6 egg.

samme tur tok jeg opp et lirypekull med akurat flyvedyktige kyllinger inne i tetta, har ikke noe konkret tall på kyllinger, men det var i det minste 4-5. trolig noen fler.

Link to comment
Share on other sites

Ja, det er kanskje en godt skjult kultur dette med underrapportering? Underrapportering av rypebestander må være å sage av sin egen gren. 10 år med nedgang i Norge og Sverige har ført rypa mot den mer merkelige greie, den norske rødlista. Det dramatiseres kanskje mot sin hensikt og på et håpløst tynt grunnlag. Svenske rypeforskere har avfeid dette med mer naturlige sykluser, men det er trender som viser ett eller annet mot nedgang. Teorien fikk seg en foreløpig knekk. Fjoråret har vært et meget godt år over mye eller det meste av landet. Også på Svalbard har det aldri vært så bra år siden dette med tellinger begynte. Vi trenger vel ikke krisemaksimere lokale rypebestander som bare vil gå til næring til eksentriske motstandsgrupper som ikke godtar at vi tobeinte pirker i naturens næringskjede med våre jakttradisjoner.

 

I år kan det bli litt spesielt, tror jeg da, så langt. Kanskje slik, en salig blanding av mye: Bra med stamfugl, hekking utenfor tradisjonelle takstlinjer(lavere/sør-/nord vendt/ mange stegger å se uten høner, men hønene er ett eller annet sted), store og veldig små kyllinger og kull, også egglegging i juli/august. Er det slik, så blir vel selve jakta den beste taksten dette året, i slutten av september.

Link to comment
Share on other sites

Fikk en link i fra en kjenning her nå i dag: http://www.adressa.no/nyheter/sortronde ... ng=AddThis

 

Dette beskriver noe av problematikken veldig godt, og jeg håper at disse blir anmeldt for det de her gjorde! Når det er sagt, så er ikke det disse to karene gjorde noe værre for fuglene enn hvilken som helst annen "organisert" taksering på denne tiden av året! Resultatet er akkurat det samme for kull/kyllinger som blir utsatt for tidlig tjuvtrening, som de som blir utsatt for tidlig taksering.

 

Kompis avtaler med grunneiere om taksering i områder hundeeiere selv leier, har forøvrig ingenting med annen organisert taksering for bestanden å gjøre what so ever, men er i dag etter mitt skjønn den mest utbredte formen for taksering, og er ene og alene et rent påskudd for å få trent hunder i fra 1 august. Dette burde vært stoppet, og taksering burde kun vært utført i organiserte former via jeger og fiskeforeninger, eller i fra statlig hold. Datoen for å slippe hunder burde også vært tidligst 15 august, men kanskje aller helst noe senere enn det også.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...